Mitt bidrag; en matredder som spiser opp maten sin

Velkommen til min nyeste hobby!

matredder

Jeg er av den typen som bruker sansene mine til å bedømme om en matvare er spiselig eller ikke. Datostempling er noe jeg tar med en seriøs klype salt. If it quacks like a duck og hele den regla der, sier nå jeg. Om maten/drikken ser fin ut, lukter greit og smaker bra… så er den bra! Easy peasy. Jeg har spist yoghurter som er ukesvis og månedsvis utgått på dato og kjøtt som vi grillet syv- åtte dager siden. Null oppkast, null diaré, null problem.

matredder4

Siden jeg har bodd for meg selv har jeg virkelig kjent på den dårlige samvittigheten av å kaste mat i søpla. Ikke bare over mitt personlige overforbruk, men i samfunnet og verden generelt. Jeg las en plass at 1/4 av maten vi KASTER er nok til å mate den delen av verdens befolkning som sulter. Altså, hvor elendig kvalmt er ikke det..

Jeg føler derfor en helt spesiell type tilfredshet når jeg lager restemiddager, og når jeg bruker reddede råvarer. Over det siste året spesielt har det nesten blitt en sport for meg å sjekke ut 50% frysedisken i dagligvarebutikkene for å trøske til meg noen billige godbiter som allerede har en stakkars fot i søpla. Der er så mye BRA MAT til en billig penge! Grønnsakene i denne posten, for eksempel. De lå i en kasse som var litt bortgjemt i butikken sammen med andre varer som enten ikke var friske nok til å selges til fullpris lenger, eller som nærmet seg best-før eller utgangsdato. Jeg har skjært bort de små områdene som var skadet/myke, og ellers er de helt fine.

matredder2

Vi kan alle bidra litt til å skåne miljøet vårt, på en eller annen måte. Dette er min. Jeg er en matredder og jeg spiser opp maten min! Og jeg vil bli bedre til det. Lære mer om en bærekraftig livsstil, inspirere meg selv til å etterlate et mindre fotavtrykk på denne kloden. Gjøre mitt.

Jeg kommer aldri til å bli hverken vegeterianer, pesceterianer eller vegetarianer (keto for life ♥ ). Men på en annen side så kommer jeg heller aldri til å forsøple i moder natur, eller la en mulighet til å redde hennes frukter fra en utgangsdato gå meg forbi.

Jeg sparer penger. Jeg sparer miljøet. Jeg skåner samvittigheten min. Vinn, vinn, vinn!

Sjekk ut #matredder, #matredderne og #spisoppmaten på Instagram for masse fin inspirasjon ♥

5 PLACES TO GO SECONDHAND & VINTAGE SHOPPING IN ROME

shanna-camilleri-190745 (1)

Når jeg har vært på eventyr på et nytt sted så har jeg alltid ansett shopping som bortkastet tid. Hvorfor tilbringe tid i de samme folksomme butikkene med masseproduserte varer som jeg har tilgang til her hjemme eller på internett – sant?

Secondhand- og vintageshopping er en av mine guilty pleasures, og før vi reiste til Roma brukte jeg en hel del tid på å lage en liste over navn og adresser på de butikkene jeg ville besøke når vi var på reise.


artificial-photography-119298

Så, Martinus og jeg valgte en dag og dedikerte hele den til å dra på skattejakt. Overraskende nok så var vi begge mettet etter å ha besøkt «bare» fem av butikkene fra listen min. Grunnen til dette er at både utvalg og variasjon var så mye større, og ikke minst bedre (!) enn det jeg er vandt til fra bruktbutikkene her hjemme i mine trakter – vi var rett og slett helt fornøyd med det vi hadde sett og kjøpt.

clem-onojeghuo-179397.jpg

Om dere verdsetter gjenbruk og er glad i secondhand og vintage, så anbefaler jeg dere å stikke innom disse fem stedene når dere først er på tur i vakre Rome. Mine egne funn fra skattejakten kommer jeg til å dele med dere litt peu om peu i Secondhand Saturday spalten min ♥

Cinzia Vestiti Usati
Adresse; Via del Governo Vecchio, 45.
Jeg syntes Lonely Planet beskreiv innholdet i butikken så fint.

Humana Vintage & Second hand
Adresse; Via Cavour, 102.
Sjekk ut facebooksiden deres for bilder og videosnutter fra butikken.

Twice Vintage Shop
Adresse; Via di S. Francesco a Ripa, 7.
Se bildene fra dette innlegget for å få en idé av innholdet i butikken.

Pifeibo Vintage Shop
Adresse; Via dei Serpenti, 141.
Favorittbutikken min, selv om jeg ikke kjøpte noe der! Se disse bildene for å se hvorfor.

King Size Vintage
Adresse; Via del Boschetto, 94.
Se på disse bildene fra butikken. Elskbart.



Hey guys!

When traveling to a new destination, I´ve always considered shopping a waste of precious time. Why spend time in the same crowded stores with mass produced items that I can access at home or from the internet – right?

Secondhand and vintage shopping  on the other hand is one of my serious guilty pleasures, and before traveling to Rome I spent a whole deal of time preparing a list of names and adresses of the stores I was hoping to visit during our stay.

So, Martinus and I picked a day and dedicated it to go thrifting. We got up early, drank our morning espresso, cappuccino and juice of the day by the Pantheon and got going, but surprisingly enough, after visiting «only» five of the adresses on my list, we agreed on calling it a day. The reason for this is that the variation and quality of items in each store was so huge that after visiting these five we felt content and happy about both the experience and the (awesome) items we had purchased.

If you enjoy secondhand and vintage shopping, and you just happen to be in Rome or are planning an adventure there, then you must visit the five stores I´ve listed above! Press the links to see pictures from inside and to read what others think about them to.

 

Oh and by the way! I will be sharing my finds with you  in my Secondhand Saturday column ♥

bloglovin

SECONDHAND SATURDAY #5; THRIFTSHOPPING IN ROME

secondhand saturday; slangeskins vans3secondhand saturday; slangeskins vanssecondhand saturday; slangeskins vans2

Om jeg eier universets kuleste slangeskinssneakers? Ja. Ja det gjør jeg.

En favoritt fra da jeg gikk thriftshopping i Romas gater. Disse fant jeg på Humana Vintage på Via Cavour, og i mine øyner er de en helt perfekt blanding av superharry, særegen, kul og.. harry. Elsker de av hele mitt hjerte, muah! ♥

Se resten av bruktskattene mine ♥ SS#1,  SS#2SS#3 og SS#4.



Do I own the coolest pair of snakeskin sneakers in the universe? Yes. Yes I do.

These shoes are my favorite haul from when I went thrift shopping in the narrow streets of Rome. I found these at Humana Vintage at Via Cavour, and they are the perfect mix of weird, cool, awesome and… well, weird. I love them with all my heart, muah! ♥

bloglovin

Å SLUTTE MED EMOSJONELL HAMSTRING

cabinet-system-gloomy

Prosjekt minimaliser fortsetter og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over alle sekkene med ting som forsvinner ut gjennom døren om dagen..

Som nevnt før, så er det å skulle kvitte meg med eiendeler noen ganger vanskeligere enn jeg hadde forventet det skulle være. Jeg har latt tankene mine spinne litt videre om akkurat det, og jeg vil dele noen av de med dere.

Jeg liker å samle på ting. Jeg samler på mynter, flasketopper og flaskekorker. Jeg har samlet på frimerker og servietter, og når jeg var kid samlet jeg til og med på brunsnegler. Men det jeg samler mest iherdig på er minner i en fysisk og håndfast form. Ting som direktekobler minnearkivet i hjernen min til en bestemt person, et bestemt sted eller hendelse, eller en bestemt tid. Jeg ser på det som emosjonell hamstring. Med årene har jeg blitt ganske så obsessive på dette, og grunnen til det er enkelt og (u)greit at jeg har funnet ut at jeg glemmer utrolig mye. Fortiden min, for eksempel, både fjern og nær. Og det er skummelt! Som den grublende og selvgranskende personen jeg er, så tror jeg ganske bestemt at dette begynte som et strakstiltak av hjernen min for å beskytte meg mot det traumet det er å miste mammaen sin på den måten jeg gjorde. Jeg var fire år da alt skjedde, og jeg har så godt som ingen minner fra den tiden og lang tid etter. Og det burde jeg jo ha, sant? Så har det vel bare ballet på seg og nå vil ikke alltid hjernen min huske det som var fint engang. Noe som suger men det får kanskje være en sak for damen i den svarte skinnstolen.

cabinet-system

Men poenget mitt, da, er at i denne minimalisering- og declutteringsprosessen (mangler fremdeles et godt ord på det der) så konfronteres jeg stadig av det dilemmaet og ubehaget av å skulle kvitte meg med ting og dermed tilknytning til minnene mine. Og samtidig som det er nettopp tingene som har vært så viktige for meg, så er det nå de samme tingene som gir meg den klaustrofobiske følelsen jeg må bli kvitt. Hvordan slutter man med emosjonell hamstring?

cabinet-system-close-up

JEG HAR LAGET EN LISTE!

• Vær pro-active og ikke dra med deg tingene inn i huset eller videre i livet i utgangspunktet. DET er det enkleste og mest smertefrie å gjøre. Vær smart. Gjør det.

• Declutter/rensk når du er opplagt og i et fint og passende sinnelag til det. Unngå å prøve å rive opp røtter den dagen du føler deg nostalgisk og melankolsk.

• Vær nådeløs!…

• … og når det ikke fungerer så kan du prøve å renske i flere omganger. Declutter en skuffe, et rom eller en etasje, også gjentar du prosessen etter en stund. Å slutte med emosjonell hamstring er en modningsprosess, og det er helt okei om du ikke klarer å kvitte deg med alt samtidig.

• Still deg selv spørsmålene; Er denne nyttig på noen som helst måte? Har den blitt brukt de siste 3-6-12 månedene?  Trenger jeg den i livet mitt?

• Når du har svart nei, nei og nei på spørsmålene over men det fremdeles er supervanskelig – legg det i en karantenekasse og sett den bort, gjerne i garasjen om du har det.  Etter en stund vil det føles enklere å kvitte seg med, trust me.

• Skriv ned de minnene du er redd for å miste i en bok!

Jeg har funnet ut at decluttering er veldig likt det med trening; det kan være vanskelig og drittungt å komme seg over dørstokkmila og å komme seg i gang, men man angrer jo faktisk aldri på det etterpå. Å renske opp er et tiltak, litt kjipt og kanskje vanskelig der og da, men det føles fantastisk bra å få det ut av huset og livet.

bloglovin



Okay so I´m really not sure if any of you foreign readers that show on my statistics actually read my blogposts or if you just kind of stumbled in and are passing by, so I won´t be spending the time or effort it takes in translating all my blogposts or all the text in them unless you want me to, of course! If that´s the case, please let me know. Meanwhile I´ll only be translating the essential bits.

Recently I´ve been introduced to minimalism, slow living and leading a sustainable lifestyle, and I am so happy about finally finding a community that I can relate to with all these weird feelings I´ve been having trouble to explain for such a long time now.

All my life I have been an emotional hoarder, which means I have been hoarding stuff I feel an emotional connection to. I´m talking bottle caps, tickets, twigs, receipts and all you can imagine of trinkets and «treasures». Fast forward I really need to stop, so I made a list on how to do so!

• Be pro-active and don´t drag all that stuff into your home or life in the first place. This is the easiest and less painful thing to do. Be smart, do that.

• Declutter when you are in a good mood and feel up for ut. If you are feeling nostalgic and melancholic it´s probably not the best time to start tearing up deep roots..

• Be ruthless!…

• … and when that doesn´t work you could try decluttering in stages. Start with a drawer, a room or a floor. Do your best and then you declutter that same drawer, room or floor maybe a week later. Quitting emotional hoarding is a hard thing to do, and it is totally okay if you need time to do so.

• Ask yourself these questions; is this useful in any way? Has it ben used the last 3-6-12 months? Do I really need it in my life?

• When you have answered no, no and NO to the questions above and you STILL find it hard to let go – put your stuff in a quarantine box and put it somewhere out of sight. Life will go on just fine, and you will probably find it easier to chuck it out after a while.

• Lastly, my best tip for fighting the anxiety of loosing treasured memories connected to the stuff  – write them down as detailed as you can in a book for your eyes only.

I`ve found that decluttering is much like working out! Some times it is r e a l l y hard to get out of the couch and go exercise, but you really never regret it afterwards. Decluttering can be really tough, but in the end it just feels so fantastic getting rid of all that stuff. 

EN STOR FORANDRING OG EN GOD NYHET

Beste nyheten på lenge!

atlanterhavsvegen10

Jeg slutter i jobben min. I hvert fall jobben min slik jeg kjenner den i dag. Sykepleierhjertet mitt får enn så lenge banke videre, men det skal pulsere på et annet sted, i en annen stilling og til en helt annen tid på døgnet. Vi reiser ikke så veldig langt – faktisk ikke lenger enn opp en trapp, men boy oh boy for en forskjell bare en trapp på tjue trappetrinn kan utgjøre. Vi går ned i stillingsprosent og blir nattevakter! ENDELIG  blir C-menneskepersonligheten min faktisk godt for noe.

atlanterhavsvegen9

I fjor var på mange måter et år hvor jeg forberedte meg på forandringer. Jeg har lenge vært malplassert i en hverdag som det egentlig ikke er NOE galt med, men for meg fungerer det bare ikke. Her er en ubalanse mellom jobb og rekreasjon som er helt umulig å ignorere lenger, og stressmonsteret og jeg har stiftet et tidvis så ulykkelig bekjentskap med hverandre.

atlanterhavsvegen5

Jeg har ikke visst hva forandringen min skulle være. Det eneste jeg har visst er at jeg ikke trives i en 100% turnushverdag hvor det er all work and no time to play, og at jeg elsker Hjertejubelen min og vil jobbe så mye mye mer med foto. At jeg går langt i fra nok stille vandreturer i skogen, og at jeg har familie og altfor mange venner som jeg ser skammelig lite. Impulsen som reiv gjennom meg når jeg hørte om jobbåpningen var den siste lille bekreftelsen jeg trengte på at  – nå Nadia er tiden du skal satse.

atlanterhavsvegen2

Så nå skjer det. Nå kommer den forandringen som jeg brukte hele tjueseksten på å mane forsiktig frem. Dette jobb-byttet kommer med en hel haug magisk tid til alt annet, og det slår meg at penger kan ikke kjøpe lykke, men herregud tid kan. Det er veldig rart å se tilbake på hvor umulig tanken på å jobbe natt føltes for bare rundt seks måneder siden. Jeg var så veldig stuck i hverdagen, og såg ingen andre gode alternativer eller løsninger. Så snublet jeg tilfeldigvis over et blogginnlegg skrevet av en utrolig inspirerende jente (jeg deler henne med dere snart, lover!) og plutselig hadde noen andre satt ord på mange av følelsene jeg brant inne med. Om dette med slow living og sustainability. Og jeg bare….

atlanterhavsvegen6

…endelig.


 
I have great news! 

I´m quitting my current job and starting in a new one. I will be working less, paid less, I´ll have to spend less, but I am going to live much much more ♥

bloglovin´.jpg