Hver gang jeg står med klissete fingre og hisser ved kjøkkenbenken som er full av smuler og mjøl over alt så husker jeg… jeg hater jo egentlig skikkelig sterkt å bake!!!
Jeg har aldri vært flink til det. Noen gang. Ever. Jeg var en vits i hjemmkunnskapstimene på skolen npr det var bakst på timeplanen. Det er rett og slett bare så langt i fra min greie som over hode mulig. Og prestasjonsangsten skyter i taket når jeg blir spurt om (eller i et sinnsykt øyeblikk tilbyr meg selv) å lage noe til et selskap eller nor sånt.
Når jeg «baker boller» ender jeg bare opp med å lage potensielle drapsvåpen, og om noe skal koke så koker det ALLTID over og ellers blir alt alltid bare litt for godt stekt eller bare pittelitt rått. Selv om jeg følger oppskriften TIL PUNKT OG PRIKKE så går det altså så altfor ofte skeis, og jeg ender alltid med å banne og steike med aggresjon opp til ørene over det elendige resultatet. «Det var godt.» sier bakstsugne og overhøflige familiemedlemer. «…takk» (les: KJØSS MEG), svarer jeg. Og dette var før vi ble ketogene her i hus, og baking har ikke akkurat blitt mindre utfordrende etter det. Det er ikke akkurat sjeldent at bakst, desserter og diverse andre uspenstige kreasjoner tar superekspressen fra ovnen og nedi søppelbøtta foråsidetpådenmåten.
Men noen ganger klaffer det i vert fall litt bedre enn andre, slik som med denne sjukt dekadente sjokoladekaka fra Headbangers Kitchen. Den ble godkjent av både tantebarn og av M, så det regner jeg som en kraftig seier for mitt vedkommende. Neste gang vil jeg lage den samme dagen den skal spises, bare. Den var nemlig i det minste litt småfluffy før den tilbragte et lite døgn i kjøleskapet, men når vi spiste den var den blitt kompakt (nesten som brownie konsistens) og m e k t i g. Jeg delte kaken i to på langs og smørte på med sjokoladeganache i midten og oppå, før den ble toppet med pisket krem og enda mer sjokolade. Puh, og det var det for årets kakebakekvote!
