SIDEN SIST, STATUS OG JUBELBURSDAG

Hei og hallo ♥

roma- refleksjon i brille, selfie

Hjemme igjen og vél så det, og hesebleset som jeg forlot til fordel for etterlengtede feriedager i Roma (åh, (mye) mer om henne kommer ❤) har stått på pause mens jeg var borte. Fast forward en bitteliten uke og her kommer vi dundrende inn for landing, vaiende i stormen og turbulensen over Ålesund flyplass, og play-knappen skvises ned ved ett uhell og DER var hverdagen i gang igjen for full pupp. Som om mysing mot solen, byvandring på ujevne brosteinsbelagte gater, hurtigspising av smeltende gelato og verdens – VERDENS – beste cappuccino aldri har skjedd.

sitdown

Vi landet egentlig hjemme sist onsdag, men det skulle en hel frimandag etter arbeidshelg, møte med ressursgruppa for demens, en konsert med Odd Nordstogga, en middag/vin/vennekveld, en rekeaften og en lang lang gåtur og kanskje et bad før jeg fant det som minner om en hvilepuls. Jeg elsker alle tingene jeg har gjort og gjør, men jeg liker virkelig ikke å ha det så travelt med å gjøre dem alle. Akkurat nå føles musklene anspente og brystet litt for stramt, som om at jeg har lagt igjen litt for mange biter av meg selv her og der den siste tiden, og at jeg nå må koste dem sammen igjen – samle MEG sammen – og ikke ha så innmari hastverk.

refleksjon- bygninghattefavoritt

Forresten, på fredagen som var ble Hjertejubel plutselig 1 år ♥ Foretaket mitt, fotospiren min, greia mi som jeg er så glad i og stolt av. Ett år! Og med min nye hverdag med mye mer tid i seg er rett rundt hjørnet, så tillater jeg meg selv å drømme om hvilken blomster den kanskje kan vokse seg til. Den syttende neste måned står der som en lysende målstrek, og akkurat nå kommer jeg kortpustet og rødsprengt på oppløpssiden. Datoen holder hodet mitt fattet og tungen beint i munnen. Jeg er så uendelig dritspent på det som er på den andre siden. Den nye hverdagen. Om den og jeg blir slik som jeg har sett for meg det som må nærme seg tusen ganger nå. Forandringen som snart kommer er så hjertens velkommen, og så nær at jeg knapt klarer å tenke på annet. Men, et skritt av gangen. Nå har jeg landet. Neste gang forteller jeg dere litt om Roma! ♥

ON THE ROAD AGAIN

bustetroll
Ny fridag – nytt eventyr!

SOL SOL SOL så langt langtidsvarselet kan spå. DET er uvant kost for en D-vitaminsdeprivert sunnmøring/halvafrikaner/semiskotte, det. Jeg har en liten nattbordsdemon som alltid hveser «sov, bare sooooov for faen!» så snart alarmen min går av. Men jeg klarte å smadre han med hodeputen min på fredag da vi dro til Øye, og jammen klarte jeg å kverke den lille dritten i dag også, så i dag peker den røde kartnålen på Runde fyr, wee.

Dette er en type solskinnsfridag som både må og skal nytes. I skrivende stund sitter jeg småbustete og litt morgentrøtt mens jeg venter jeg på at kaffevannet skal koke. Kaffe er lykke. Sol gjør meg lykkelig. Bilturer gjør meg også lykkelig. Fjellturer gjør meg overlykkelig. Å forevige de tre førstnevnte med Canonlove og Nikonbaby gjør meg enda lykkeligere.

Dette blir en bra dag.