I STILL SHOOT FILM #2. (THE LAST SNOW AND FIRST SUN)

En filmrull fra den tiden på året når man aldri vet om man våkner til spirende prestekrager på plenen eller ti centimeter med hvitt på verandaen.

000508800024000508800023000508800026000508800021000508800022000508800025000508800027000508800020000508800019000508800028

Alltid bare litt for sent ute til festen

Sist uke brukte jeg hvert ledige minutt på å sitte på verandaen og slikke sol, kaffe og kunnskap (og fjas) fra favorittpodcastene mine. Ett øyeblikk der ble det faktisk så lummert og toasty at jeg flerret av meg ullteppet midt i ett aldri så lite svettebrøt. Samme natten som jeg postet innlegget hvor jeg skreiv at våren mente alvor på alvor denne gangen, så begynte det å dale hvite langefinger-knyttnever fra himmelen, som malte Ålesund askehvit. Igjen. Et siste lille hves av et krampetrekk og et SCREW YOU fra Kong Vinter der, altså.

Påske_ferie
Secondhand_vintage_retro_outfit_03
Påskeeggjakt

Jeg kom egentlig ikke innom for å skrive om hverken været eller påsken, men jeg har et mediegalleri fylt til randen av påskeegg og sukkerrusa kids som jeg bare må få pushet ut før det toget har forlatt både stasjonen og denne tidssonen i samme slengen. Alltid bare litt for sent ute til festen, men.. ja. Påske!

Påskeeggjakt_Thea-Eddine_06
Påskeeggjakt_candid
Påskeeggjakt_Mikal
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_07

Fra det ene til noe fullstendig annet (tankene mine er SKIKKELIG all over the place for tiden…), men midtveis i skrivingen av denne posten innså jeg plutselig hvor mye jeg savner å fotografere analogt! Jeg har ikke fremkalt en eneste filmrull siden jeg fullførte fotoprosjektet i oktober i fjor, og jeg skjønner jo godt nå at ett eller annet kreativt bein i kroppen min forsøker å få meg til å plukke opp NikonBaby igjen når 100% av bildene jeg har tatt den siste måneden(e?) er redigert i skikkelig filmstil. 

Påskeeggjakt_Thea
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_03
Påskeeggjakt_Cally
Påskeeggjakt_Thea-Eddine

I tillegg savner jeg helt enormt den overraskelsesfaktoren det er å se bildene jeg tok for lenge siden, for første gang! Og ikke minst alle de fantastiske «feilene» som skjer når man skyter analogt. Det er jo faktisk nesten det beste, og mange av favorittbildene mine har såkalte feil. Orbs, lens flares, kornete bilder, under- eller overeksponert… eller fokusbommerter, slik som på det siste bildet av Thea her ↑. Det er kanskje litt vanskelig å se om du ser bildet på en liten skjerm, men her har jeg fullstendig bommet på Theagullet, men istedenfor traff jeg altså den BITTE LILLE gullpåskeharen i bakgrunnen midt på bildet, haha! I ekte påskespirit ♥

Påskeeggjakt_Nelis_2
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_05

Så, før jeg dro på jobb i går passet jeg på å pakke med meg både kameraet og en ekstra filmrull (Kodak Portra 400, sleeev), klar til å ta fatt i hverdagsfotograferingen på analogt vis igjen ♥

UKEN MED DET RARE I OG VERDENS FINESTE HJEMMELAGDE PRESANG

Hei på dere, for første gang som tjueåtteåring!

Den andre dagen i mars er fødselsdagen min, og så lenge som jeg kan huske så har nøyaktig den dagen stått der som et opplyst fyrtårn i enden av lange mørke og tunge vintrer. Selv om denne vinteren har vært lett (mistenksomt lett, faktisk) så stoppet ikke det meg fra å high-five meg selv, vinke overivrig ADJØ til Kong Vinter og hviske et stille I made it, slik som jeg alltid gjør nå jeg blir en vinter klokere.

cakesmash-setup

Bursdager er på topplisten min over greier jeg digger mest, og da Martinus ba meg om å fint dra på leiteaksjon rundt om i huset for å finne gaven han hadde LAGET til meg så ble jeg mildest sagt ekstatisk.

«JAMMEN.. LETER JEG I FULG- FISK ELLER KRABBEHØYDE, DA?!»

«Midt-på-låret-høyde», sa han, også fór jeg som en meget frenetisk og hodeløs kylling med Martinus hakk i hæl helt til det ble varmere varmere og tilslutt glohett da jeg åpnet døren til badet….

beste-bursdagsgava-ever2beste-bursdagsgava-ever4beste-bursdagsgava-ever3

«Du sa at jeg ikke fikk KJØPE deg en bursdagsgave. Du sa ikke at jeg ikke fikk LAGE noe».
… han er også på topplisten min over greier jeg digger mest ♥

Et bryllup, to nyfødtfotograferinger, fulle dager med bankeplikt for sykepleierhjertet, en pølsefest og to bursdagsfeiringer, en cakesmash-session og en Staut-konsert senere, så var det med en bestemt penn at jeg satte et enda mer bestemt punktum for uke nummer ni med alt det fine og rare i.

cakesmash-setup2cakesmash-sneakpeak

Nå skal jeg ta frem kaffe-serviset vårt, det fineste som jeg alltid leiter frem når vi har gjester, også skal jeg virkelig nyte årets første verandakaffe med solen steikende i ansiktet. Kanskje er jeg heldig og får et par fregner, også. Det hadde vært prikken over i´en på en helt fabelaktig uke ♥

THE EVOLUTION OF AN AFTERNOON COFFE

 

coffemarble3

Plutselig midtukes. Happy hump day!

Uke ni i almanakken min er ett kunstverk av pennestreker og neonmarkeringer i grønn, rosa og gult. En nokså hektisk en med andre ord, men guri så produktiv og jøjjemeg så fin. Med tunga beint i munnen navigerer jeg meg lett som på pusepoter i gjennom det hele. Over helga reiser vi nemlig til altfor vakre Roma og bare tanken på våren som er der nå, all gelatoen jeg skal spise, ristede macademianøtter ved Trevi og den iskalde Peronien jeg skal drikke ved fontenen utenfor Pantheon gjør det åh så easy peasy å bare power through denne picassoen av en sjudagers.

I skrivende stund har jeg nettopp fullført det tredje fotooppdraget mitt for denne uken. Det hele gikk så bra både på mandag og i går og i dag, og jeg er så lykkelig , så O V E R L Y K K E L I G over at jeg nå endelig har gøtsa og rydder plass i livet mitt for noe som absolutt trenger å være der ♥ Stolt, ydmyk og takknemlig – det er meg, det!

Nå skal jeg ta meg ett lite øyeblikk og puste på en stund, mens jeg skal gjøre ingenting annet enn å drikke en fløtebeige kaffe og kjenne litt ekstra godt på solen som varmer så godt gjennom vindusruten på denne første ekte vårdagen i håpefulle mars.


Happy hump day!

This week is an insanely hectic one, but my oh my how productive. Next week I am travelling to gorgeous Rome, and just thinking about the lovely spring they are having there now, all the gelato I´m planning on eating, the roasted chestnuts in front of the Trevi fountain and the ice cold Peroni I´ll be sipping by the Pantheon makes it easy peasy to keep going and to power through this crazy week.

I´ve just finished my third photo session for the week, and I am so HAPPY about finally doing something about my work hours and making time and space to do stuff like this that makes me feel so… well, happy! Proud, humble and so so grateful – that´s me ♥

Right now I am taking a moment just «take it all in» while I´m enjoying my coffee with lots and lots of cream. Oh an also – spring has arrived! 

bloglovin

EN STOR FORANDRING OG EN GOD NYHET

Beste nyheten på lenge!

atlanterhavsvegen10

Jeg slutter i jobben min. I hvert fall jobben min slik jeg kjenner den i dag. Sykepleierhjertet mitt får enn så lenge banke videre, men det skal pulsere på et annet sted, i en annen stilling og til en helt annen tid på døgnet. Vi reiser ikke så veldig langt – faktisk ikke lenger enn opp en trapp, men boy oh boy for en forskjell bare en trapp på tjue trappetrinn kan utgjøre. Vi går ned i stillingsprosent og blir nattevakter! ENDELIG  blir C-menneskepersonligheten min faktisk godt for noe.

atlanterhavsvegen9

I fjor var på mange måter et år hvor jeg forberedte meg på forandringer. Jeg har lenge vært malplassert i en hverdag som det egentlig ikke er NOE galt med, men for meg fungerer det bare ikke. Her er en ubalanse mellom jobb og rekreasjon som er helt umulig å ignorere lenger, og stressmonsteret og jeg har stiftet et tidvis så ulykkelig bekjentskap med hverandre.

atlanterhavsvegen5

Jeg har ikke visst hva forandringen min skulle være. Det eneste jeg har visst er at jeg ikke trives i en 100% turnushverdag hvor det er all work and no time to play, og at jeg elsker Hjertejubelen min og vil jobbe så mye mye mer med foto. At jeg går langt i fra nok stille vandreturer i skogen, og at jeg har familie og altfor mange venner som jeg ser skammelig lite. Impulsen som reiv gjennom meg når jeg hørte om jobbåpningen var den siste lille bekreftelsen jeg trengte på at  – nå Nadia er tiden du skal satse.

atlanterhavsvegen2

Så nå skjer det. Nå kommer den forandringen som jeg brukte hele tjueseksten på å mane forsiktig frem. Dette jobb-byttet kommer med en hel haug magisk tid til alt annet, og det slår meg at penger kan ikke kjøpe lykke, men herregud tid kan. Det er veldig rart å se tilbake på hvor umulig tanken på å jobbe natt føltes for bare rundt seks måneder siden. Jeg var så veldig stuck i hverdagen, og såg ingen andre gode alternativer eller løsninger. Så snublet jeg tilfeldigvis over et blogginnlegg skrevet av en utrolig inspirerende jente (jeg deler henne med dere snart, lover!) og plutselig hadde noen andre satt ord på mange av følelsene jeg brant inne med. Om dette med slow living og sustainability. Og jeg bare….

atlanterhavsvegen6

…endelig.


 
I have great news! 

I´m quitting my current job and starting in a new one. I will be working less, paid less, I´ll have to spend less, but I am going to live much much more ♥

bloglovin´.jpg

En filmrull i måneden // oktober, del 1.

stående, thea på do.jpg
sta%cc%8aende-fu
000401010018
000401010007
sta%cc%8aende-tonton-trollstigen
000401010013
sta%cc%8aende-flytebrygge
000401010027

Shot with // Nikon F, Kodak Portra 400


HERREGUD MIN FØRSTE FILMRULL!!

Smilet mitt truer med å gå hele veien rundt og dele hodet mitt i to her jeg holder konvolutten som inneholder de fremkalte bildene fra min første fotomåned med et analogt speilreflekskamera. Det er så nostalgisk at jeg nesten svimer av og deiser i gulvet, og det å fysisk holde alle disse trettiseks nydelige minnene som for bare under en bitteliten måned siden var opplevelser jeg ikke ville glemme av – det ER faktisk ubetalelig. Så jeg fanget øyeblikkene med et klikk laget av min høyre pekefinger og siden da ble de gjemt og noen glemt – helt til i dag når jeg sto der med de i begge hendene mine og fikk oppleve dem alle helt på nytt. Jeg ELSKER dette prosjektet.

E L S K E R!


These are my first photos from my new analogue project – a roll a month. I AM SO STOKED about this project, and I am really pleased about how they turned out, considering this is my very first time shooting film. 

The analogue project; a roll of film a month

This blog post is translated ↓

nikon2

Det var bare tre små timer og ti minutter igjen av september, og jeg sto overlykkelig i min egen stue med en oppflerret pappeske spredd utover hele kjøkkenbenken og mitt første analoge speilreflekskamera i hendene mine.

nikon4

Over de siste månedene har interessen for analog fotografering grodd som en løvetann inne i meg, uten at jeg egentlig helt har forstått hvorfor. Men etter ukesvis med research og leting fant jeg et kamera som bikket meg over fra nyskjerrig til dritivrig. Jeg fikk tilsendt noen bilder som var tatt med kameraet, og jeg svarte jeg tar det, jeg. Nikon F eye level prism, er hun ikke DEILIG? Etter bare noen få turer sammen merker jeg at vi skal få det veldig veldig fint i lag, vi to.

nikon3

Etter den første nesten seremonielle eksponeringen hvor jeg av gammel vane trakk kameraet fra ansiktet og ville se bildet jeg nettopp hadde tatt på en skjerm som ikke var der, kjente jeg at de-digitaliseringen gav meg en en slags zen-aktig følelse, og at jeg nesten teleportere tilbake til en gammel tid hvor rett og slett tiden ikke hadde det så innmari travelt, og som nå – i retroperspektivets ånd – huskes som en mye tryggere og laid-back tid. En tid da fotografering ikke bare skjedde ved et knips (og deretter ett til x 100 av det samme motivet), og hvor man måtte legge litt mer omtanke og skills for hver gang man trykket på avløseren. Jeg kan nesten ikke vente med å få fremkalle min første rull med film fra Nikon-baby, og inspirert av andre bloggere som skyter old school style så vil jeg igang med et fotoprosjekt.

nikon5

Prosjektet er enkelt og greit! En filmrull i måneden i ett år. Oktober 2016 til oktober 2017. Mine favoritter fra hver måned vil bli publisert her på Jubel´n, og jeg gleder meg vilt til å både fange, fremkalle, holde og se de mer rå og ekte øyeblikkene fra ett år i ett helt vanlig ekstraordinært liv ♥



It was three hours and ten minutes until October, and I was standing rejoiceful in my kitchen with a torn up cardboard box all over the kitchen benchtop and with my very first analogue SLR camera in my hands.

Over the last few months my interest in analogue photography has been growing like the weeds in my garden, and I don´t really know why. After weeks and weeks of doing research og searching online I finally found the camera that tipped me over from being curious to downright eager. The Nikon F eye level prism – and isn´t she a beaut! After only a few photowalks together I can already tell we are going to go along super nicely, her and I.

After that first exposure when I (out of old habit) drew the camera away from my nose and was wanting to view my photo on a screen that clearly wasn´t there, I immediately felt that wonderful feeling of de-digitalization ant the notion of teleporting back to a time when time went by at a much easier pace. To a time where photography didn´t happen as quick and when you needed to put more thought and skills into every shot. I can barely wait to develop my first roll of film from my Nikon-baby, and inspired by some bloggers who shoot analogue I have decided to start a photo project of my own.

It is actually quite simple. A roll of film a month for a year. October 2016 to October 2017. My favorite pics will be posted here on my blog, and I am extremely anxious to both capture and view some of the more raw and genuine moments from a whole year in a completely normal extraordinary life ♥

 

 

 

Flare (no not the jeans)

This blog post is translated ↓

roadtrip_8okt_02roadtrip_8okt_04roadtrip_8okt_08roadtrip_8okt_07oyeredroadtrip_8okt_06roadtrip_8okt_05

I helga har vi hatt besøk av onkel Tahar fra Boston, og han er sinnsykt flink til å velge datoer å besøke Norge og Sunnmøre på. Nå i helga har det vært så deilig og fint og picturesque her atte hjælp!

I det solen var på vei ned bak en fjelltopp i Geiranger kastet hun et siste varmt og magisk lys over oss, og spesielt fint var det på min kule fine grungy nevø Nicolai, som jeg har utnevnt som min nye fotomodell. Han er bare så himla kul! Jeg elsker effekten den lave og dalende ettermiddagssolen lagde på disse bildene av Nikko, og selv om man kan redigere og «filtre» seg frem til lignende resultater så er det noe helt spesielt å vite at akkurat dette – dette skjedde faktisk ♥


My uncle Tahar visited from Boston this weekend, and he really couldn´t have picked a better date to visit Norway and Sunnmøre. The last couple of days have really just been picture perfect (literally).

As the evening sun was setting behind one of the mountain tops in Geiranger, it shone a warm and truly magical light over us, and I thought it was especially beautiful surrounding my cool and grungy nephew Nicolai, who was sort of just hanging on a fence in his own thoughts. He really is so cool! I love the flare effect the sunlight created in these photos, and even though you can manipulate and add filters to create somewhat of the same effect, it is kind of special for me to know that this is real, and that this actually happened ♥

More photos to come!

Fra bryllupet i august

Da er jeg omsider klar for å begynne å dele litt av bildene fra den magiske bryllupsdagen tilbake i august da Cornelia og Ole Petter gav hverandre sine ja ♥ Jeg var flue på veggen helt fra sminking og stæsjing til første dans som mann og kone. Å ha hele dagen på oss på den måten der genererer så utrolig mange fine øyeblikksbilder. Smånervøse fingrer og kjærlige blikk. Stemning. Bilder som ofte blir mine personlige favoritter. Jeg vil gjerne dele noen av disse øyeblikkene med dere.

c__op_35