Påske

Alltid bare litt for sent ute til festen

/ Hjertejubel / 3 kommentarer

Sist uke brukte jeg hvert ledige minutt på å sitte på verandaen og slikke sol, kaffe og kunnskap (og fjas) fra favorittpodcastene mine. Ett øyeblikk der ble det faktisk så lummert og toasty at jeg flerret av meg ullteppet midt i ett aldri så lite svettebrøt. Samme natten som jeg postet innlegget hvor jeg skreiv at våren mente alvor på alvor denne gangen, så begynte det å dale hvite langefinger-knyttnever fra himmelen, som malte Ålesund askehvit. Igjen. Et siste lille hves av et krampetrekk og et SCREW YOU fra Kong Vinter der, altså.

Påske_ferie
Secondhand_vintage_retro_outfit_03
Påskeeggjakt

Jeg kom egentlig ikke innom for å skrive om hverken været eller påsken, men jeg har et mediegalleri fylt til randen av påskeegg og sukkerrusa kids som jeg bare må få pushet ut før det toget har forlatt både stasjonen og denne tidssonen i samme slengen. Alltid bare litt for sent ute til festen, men.. ja. Påske!

Påskeeggjakt_Thea-Eddine_06
Påskeeggjakt_candid
Påskeeggjakt_Mikal
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_07

Fra det ene til noe fullstendig annet (tankene mine er SKIKKELIG all over the place for tiden…), men midtveis i skrivingen av denne posten innså jeg plutselig hvor mye jeg savner å fotografere analogt! Jeg har ikke fremkalt en eneste filmrull siden jeg fullførte fotoprosjektet i oktober i fjor, og jeg skjønner jo godt nå at ett eller annet kreativt bein i kroppen min forsøker å få meg til å plukke opp NikonBaby igjen når 100% av bildene jeg har tatt den siste måneden(e?) er redigert i skikkelig filmstil. 

Påskeeggjakt_Thea
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_03
Påskeeggjakt_Cally
Påskeeggjakt_Thea-Eddine

I tillegg savner jeg helt enormt den overraskelsesfaktoren det er å se bildene jeg tok for lenge siden, for første gang! Og ikke minst alle de fantastiske «feilene» som skjer når man skyter analogt. Det er jo faktisk nesten det beste, og mange av favorittbildene mine har såkalte feil. Orbs, lens flares, kornete bilder, under- eller overeksponert… eller fokusbommerter, slik som på det siste bildet av Thea her ↑. Det er kanskje litt vanskelig å se om du ser bildet på en liten skjerm, men her har jeg fullstendig bommet på Theagullet, men istedenfor traff jeg altså den BITTE LILLE gullpåskeharen i bakgrunnen midt på bildet, haha! I ekte påskespirit ♥

Påskeeggjakt_Nelis_2
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_05

Så, før jeg dro på jobb i går passet jeg på å pakke med meg både kameraet og en ekstra filmrull (Kodak Portra 400, sleeev), klar til å ta fatt i hverdagsfotograferingen på analogt vis igjen ♥

EN LITEN PÅSKEPOTPURRI

/ Hjertejubel / 2 kommentarer

påske2

Tørre og crispy men fortsatt fine tulipaner hinter om at påsken er over. Den har vært kort men innholdsrik. Det har vært venner og familie og rødvinbuzz, og alenetid og sammentid i skjønn forening. Andre påskedag gøtset vi og brukte denne oppskriften på hellige lammelårrester. Vi var alle enige om at det var en god idé. Lysten til å forevige hverdagsøyeblikkene er tilbake og Canonlove har funnet veien inn igjen til hjertekammeret og fingerspissene mine etter at vi begge har følt oss litt deflaterte etter Romaturen.

Hjertejubel studio stjerne refleksjon

I påsken ble blant annet Hjertejubelstudioet kjærlig vekket fra den lange mørketidspowernapen sin. Siden sent i fjor høst har den lagt i dvale på grunn av et østvendt vindu og en sjenert sol på vinterhalvåret, og hver gang jeg har hatt kunder på besøk i mellomtiden så har jeg måttet ommøblere spisestuen, demontere lysekronen og sette opp et provisorisk studio der. Gledelig, men halleluja så tungvint.

hjertejubelstudio1

Jubelen ble riktig så pen etter hun fikk stelt seg litt, og vi bestemte oss for å innvie henne med en eneste gang med en supersøt cakesmash med BabyNelia som nettopp har fylt hele to (fem fingrer) år.

Nelia Cakesmash preview2

Jeg har pyntet meg i en hvit blondekjole, lebestift og hatt, og jeg har tasset halve dagen i pysjamas og tjukkesokker. Den gylne middelvei, der fant jeg deg!

Studioprepp

Tid til en lang tur i skogen fant jeg også, og som vanlig mistet jeg stien min og gikk meg vill slik som jeg så ofte gjør når jeg drar på tur alene. Men ved å gå seg vill så blir en tur på magisk vis forvandlet til et eventyr. Og apropos magi..

Solsikker

… i påsken blomstret beleilig nok solsikkene som Sara og Roy tok med hjem fra Amsterdam i januar, og til min store forfjamselse så begynte det å vokse bittesmå miniatyragurker på tomatplanten min..

agurkplante

Hva som kommer til å vokse på tomatplanten er det enda ingen som vet.