REISEBREV, DAG 5, 6 og 7. VERDENS FINESTE STREKNING OG NATURPORNO

 

Roadtrip_jpegs_09

Morgenen etter Liseberg og Tivoli var av det våtere slaget, så vi bestemte oss for å dra videre på vei- turnéen vår. Etter latter og skrål og et nummer av loppisar følte vi at vi ikke hadde noe mer uoppgjort med Sverige, så ferden vendte nord-vest mot mer kjente trakter. Stenungsöns camping må forresten anbefales på det varmeste! Ikke bare er selve området (Stenungsund) utrolig idyllisk og fint ved hav og svaberg, men selve campingplassen har virkelig alt en kan komme på å trenge. Überkoslig bålplass, kjøkken med utstyr, gratis varmevann og dusj (se og lær, Norge. Se og LÆR!), sandvolleyballbane, restaurant, kafé og til og med et eget kapell og bryllupslokale hvor vi kunne høre feststemte gjester danse til nittitalshits med blå, gule, røde og grønne blinkende lys ut i nattetimene mens vi stekte biff med bernaise for andre, eller var det tredje, gang. For en fest!

Roadtrip_jpegs_05

Vi forlot landet med gullende god samvittighet etter at jeg gjorde opp for tyveriet mitt på Cirkel K.  Vi smaug oss over ver landegrensa og Svinesund i en fei, med et par andebryst, jalapenos og diverse krydder i baggasjen, før vi fulgte den strakaste vei mot Lillehammer  og Furuodden camping. Grilling, fisking, Yatzi – dere skjønner tegninga. På veien dit såg vi forresten minst ti-tusen skilt om stor fare for elg, og dere kan tro jubelen sto i taket da undertegnede faktisk spottet en EKTE elg stående på et jorde.

…..er ikke det…… JOVISST ER DET EN ELG!!!

Prikk over I´en, right there.

Roadtrip_jpegs_04

Neste leg på turen var fra Lillehammer til Geiranger, og denne hadde jeg gledet meg veldig til. Tidligere i år kjørte vi gamle Strynefjellsvegen, og jeg husket å tenke at om vi kom tilbake hit på høsten så kom sikkert naturen til å være helt spinnvilt vakker. Egentlig var hele strekningen den dagen bare helt slående… ja, vakker. Jeg satt basically og måpte hele veien.

Roadtrip_jpegs_10Roadtrip_jpegs_14Roadtrip_jpegs_11Roadtrip_jpegs_13Roadtrip_jpegs_15

Videre kjørte vi i alle fall til kjente og kjære Geiranger, ikke helt uten baktanker. Helt på tampen av dag seks rakk vi å smette inn en liten fjelltur til Storsæterfossen som jeg delte glimt av i dette innlegget.

På morgenen på den syvende dagen våknet vi lett som bare det, for dag nummer syv betydde nemlig SPA på Union Hotel. Å himmelske alpakka så godt det gjorde. Mens Martinus brukte gavekortet han fikk med meg til jul på Hamam og en real knøvling på overkroppen, slappet jeg av i Japansk varmebad og badstu og iskald bøttedusj og hjelpemeg, det var balsam for sjela. Hele dagen, brukte vi på å bare nyte, slappe av og drikke te, og jeg leter allerede etter en grunn til å dra tilbake asap. AH.

Roadtrip_jpegs_12
Roadtrip_jpegs_16

Den siste dagen vår på tur, godt avslappet og maroder etter forrige dagens latskap og avslapping, bestemte vi for å bruke på en siste fjelltur til Grindalen, en siste kaffe til femten kroner på Joker, en siste fergetur over til Valldalen hvor vi hadde en siste liten fisketur i elven, før vi omsider vendte panseret hjemover. Vi var begge enige om, at selv om det merkes godt i hoftene, så kunne vi begge gjerne tenkt oss å fortsatt ferien. Og selv om man sier at borte er bra, men hjemme er best, så er livet UTE uten tvil det aller, aller beste. Hjemme er vi, og hverdagen rulles sakte men sikkert i gang med fotooppdrag og til og med sykepleierhjertet våkner til liv igjen neste uke etter en måned i dvale. Men en ting er sikkert, og det er at denne ♥ h ø s t e n ♥  skal jeg fortsette å nyte selv om ferien på en måte går mot slutten.

Ut å nyt, folkens!

FORTSETTELSE PÅ REISEBREV, DAG 3. SOMMERRAST, TEXAS PÅ SVINESUND OG CAMPINGPÆRLE

Udusja forlot vi Utne camping i retning mot söta bror. Det var så mange krefter som gikk i mot oss og vårt forsøk på å dusje den morgenen at vi tilslutt valgte å se på det hele som et tegn. Campingsjappa hadde ikke kun Hello Kitty sjampo og såpe i ett (altså flass på flaske), og da vi skulle betale var det jammen ikke mulig å ta ut penger til dusjenautomaten. HVEM har vel kontanter lenger?! Fortsatt dusjesugne og med intens teltsveis dro vi til nærmeste bensinstasjon som viste seg å bare ha Lano – men ingen sjampo – og da jeg ble enig med meg selv om å bruke Lano i håret bare denne ene gangen, så hadde ikke de penger i kassa. SKITT LA GÅ, bokstavelig talt, så pakket vi bilen og dro straka vegen til Svinesund for et syn jeg sent vil glemme. Skyvedøren gikk opp, og kjevene våre gikk i bakken. Vi befant oss i stormens øye. Tre busslass verdt av somalere som kollektivt gjorde årshandelen. Vi ble begge stående lammslåtte mens vi bivånet kaoset som utspant seg rundt oss. Pappkasser ble flerret opp og hang i løse luften mens trillevogn etter trillevogn etter trillevogn ble fylt til kollapsens rand. Folk hadde samtaler med hverandre fra hver sine ender av salen. Vi svelgte tørt mens vi forsiktig smaug oss forbi massene mens M strammet grepet rundt hånden min, så ikke jeg ikke skulle forsvinne i dragsuget.

Rimelig kjapt var vi på vei videre. Mens jeg er mester i å finne gode steder å campe så er Martinus rasteplassmesteren, og dagens måltid fra piknikkurven til svigers ble spist ved Dynekilen utsiktspunkt under fortsatt stekende høstsol og den lyden som gresshopper og øyenstikkere lager. Vi tok omvei etter omvei for å unngå E6 mot campingspoten jeg hadde sett oss ut, hvor vi fant loppiser i fleng (YAY!!), snirklete veier i skogen, og spennende lys og skydannelser. I gårsdagens post var en liten smakebit på hvordan det såg ut da vi kom på plass i Sverige. På en dritsøt og fin campingplass med eikeallé i grønt, gult og vintrødt. Med skogbunn dekt i eikenøtter og massemasse sopp og løv. Og med gratis varmevann og dusj!

REISEBREV, DAG 1. KATT OG MUS, OG VERDENS DYRESTE KOPP KAFFE

Martinus og jeg er i skrivende stund to opplyste og særdeles lykkelige hoder i ellers så bekmørke omgivelser. Rundt oss er det svart, og jeg mener SVART, og vi kan såvidt skimte konturene av de høye fjellene som omgir oss, og det kun på grunn av kontrastene svart-svart og dvart med stjerner på. Vi har nettopp slått opp teltet for aller første gang og stekt oss kveldsmat på gassprimusen – baconbratwurster og atomasjampinjong, hva ellers – så glade og Mette og fornøyde med en fantastisk første dag på vei-turnéen vår. Vi har lekt katt og mus med regnet. Regnskyene var katten som vi kalte Tom og vi var den utspekulerte Jerry som alltid lå ett lite museskritt fremom. Kom dråpene så kjørte vi bare dit de ikke kunne nå tak i oss, ædabæda.

Jeg har drukket den dyreste koppen med svart kaffi EVER (!) men det lot jeg glatt gå fordi #1 – jeg var hinsides kaffetørst, og #2 – veggene som omkranse både oss og kaffikoppene var så altoppslukende spennende med sin historie, arkitektur og innredning. Vi var her for første gang allerede i februar i år, men møtte da et vinterstengte Hotell Union Øye. For Konger, dronninger, eventyrere og deg. Dette stedet er virkelig helt magisk og fortryllende, med en atmosfære som gjorde meg mo i knærne (og veldig i julestemning?!). Og kaffien, den ble både kald og glemt i det vi tittet og kikket oss rundt omkring.

Vi har tilbragt en torsdag som føltes som søndag på veien, og da vi kom til en av de ytterste kantene av Sogndal så byttet vi drikkevannet vårt med iskalde dråper fra Bøyabreen, før vi kjørte et siste stykke til og altså tilslutt havnet her. På en bekmørk mark  under en stjerneklar himmel en halvtime fra Lærdal. Og nettopp Lærdal er langt ifra et vilkårlig og tilfeldig stopp på veien, men det tar vi når dét kommer. God natt fra to åmer i tomannsteltet!