Autumn from where I stand

Her er litt av høsten fra mitt ståsted..

Høst_natur1

Varme gryter og snufsende neser rundt middagsbordet.

Høst_natur4

Etterlengtet sennepsfarget rutaskjerf i posten.

Høst_natur7

Tente lys og klossmajor på mørke kvelder.

Høst_natur3

Uendelig mange kaffekopper med pisket krem, hjemmelaget pumpkin spice og et lett dryss med kajennepepper bare for å kjenne at en lever litt.

Høst_natur2

Turer ut, hver dag, om så bare for å trekke høstluften godt ned i lungene et par ganger før jeg hustler og tusker videre med mitt.

Høst_natur8

Det merkelige behovet etter å prøve ut nye ting som å drikke cognac, strikke grytekluter, lage hjemmelaget leverpostei for første gang og var det ikke også slik at jeg har en gitar liggendes?

Høst_natur6

Bøker fylt med pressede høstblader som kanskje-kanskje ikke blir å pryde veggen vår som har vært tom i TRE ÅR. Herrefred, nå må jeg snart committe til noe kunst på den stueveggen, altså.

Høst_natur10

Blåkul på rompa første gang jeg prøvde å ta dette bildet. Viser seg slik at trestammer, og spesielt de avhogde som ligger der som noen luringer uten bark på, er supersleipe når det er vått ute. HVEM KUNNE VISST. For å spare kameraet mitt så lot jeg ræva og hofta ta støyten og dermed var all good. Viss en Nadia tryner i skauen og ingen er der for å se det, har hun da egentlig falt? Heh.

Høst_natur9

Fine shoots med fine familier ute i dritfin natur. Neste oktober skal jeg sørge for å ta ut litt sykepleierferie for å så peise på med flere fotograferinger ute. SÅ NYDELIG at hjelp.

Høst_natur5

Skjørt, ullragger, strømpebukser, kjoler og loppisfunn. Secondhand saturday spalten min får snart påfyll!

Høst_natur11

Det var litt av mitt. Hvordan oppfører høsten seg mot dere? ♥


Warm stews and runny noses. 

Finally receiving my mustard plaid scarf in the mail.

Light candles and Djenga on gloomy evenings.

Countless amounts of cups of coffee with whipped cream, pumpkin spice and a dash of cayenne pepper just to be a little crazy.

Being outside every day. Even if only for a few breaths of fresh air before hustling on.

The weird need to try new stuff like drinking cognac, knitting, making liver paté from scratch and didn’t I have a guitar laying around somewhere?

Books filled with pressed and dried flowers and leaves that may or may not become art on our living room wall that has been empty for THREE YEARS. I really have commitment issues. 

Wool stockings, skirts, leggings and secondhand finds. My column secondhand Saturday is about to be refreshed!

Lots of lovely outdoor photo shoots with lovely families. LOVE AUTUMN. 

How is autumn treating you? 

 

REISEBREV, DAG 5, 6 og 7. VERDENS FINESTE STREKNING OG NATURPORNO

 

Roadtrip_jpegs_09

Morgenen etter Liseberg og Tivoli var av det våtere slaget, så vi bestemte oss for å dra videre på vei- turnéen vår. Etter latter og skrål og et nummer av loppisar følte vi at vi ikke hadde noe mer uoppgjort med Sverige, så ferden vendte nord-vest mot mer kjente trakter. Stenungsöns camping må forresten anbefales på det varmeste! Ikke bare er selve området (Stenungsund) utrolig idyllisk og fint ved hav og svaberg, men selve campingplassen har virkelig alt en kan komme på å trenge. Überkoslig bålplass, kjøkken med utstyr, gratis varmevann og dusj (se og lær, Norge. Se og LÆR!), sandvolleyballbane, restaurant, kafé og til og med et eget kapell og bryllupslokale hvor vi kunne høre feststemte gjester danse til nittitalshits med blå, gule, røde og grønne blinkende lys ut i nattetimene mens vi stekte biff med bernaise for andre, eller var det tredje, gang. For en fest!

Roadtrip_jpegs_05

Vi forlot landet med gullende god samvittighet etter at jeg gjorde opp for tyveriet mitt på Cirkel K.  Vi smaug oss over ver landegrensa og Svinesund i en fei, med et par andebryst, jalapenos og diverse krydder i baggasjen, før vi fulgte den strakaste vei mot Lillehammer  og Furuodden camping. Grilling, fisking, Yatzi – dere skjønner tegninga. På veien dit såg vi forresten minst ti-tusen skilt om stor fare for elg, og dere kan tro jubelen sto i taket da undertegnede faktisk spottet en EKTE elg stående på et jorde.

…..er ikke det…… JOVISST ER DET EN ELG!!!

Prikk over I´en, right there.

Roadtrip_jpegs_04

Neste leg på turen var fra Lillehammer til Geiranger, og denne hadde jeg gledet meg veldig til. Tidligere i år kjørte vi gamle Strynefjellsvegen, og jeg husket å tenke at om vi kom tilbake hit på høsten så kom sikkert naturen til å være helt spinnvilt vakker. Egentlig var hele strekningen den dagen bare helt slående… ja, vakker. Jeg satt basically og måpte hele veien.

Roadtrip_jpegs_10Roadtrip_jpegs_14Roadtrip_jpegs_11Roadtrip_jpegs_13Roadtrip_jpegs_15

Videre kjørte vi i alle fall til kjente og kjære Geiranger, ikke helt uten baktanker. Helt på tampen av dag seks rakk vi å smette inn en liten fjelltur til Storsæterfossen som jeg delte glimt av i dette innlegget.

På morgenen på den syvende dagen våknet vi lett som bare det, for dag nummer syv betydde nemlig SPA på Union Hotel. Å himmelske alpakka så godt det gjorde. Mens Martinus brukte gavekortet han fikk med meg til jul på Hamam og en real knøvling på overkroppen, slappet jeg av i Japansk varmebad og badstu og iskald bøttedusj og hjelpemeg, det var balsam for sjela. Hele dagen, brukte vi på å bare nyte, slappe av og drikke te, og jeg leter allerede etter en grunn til å dra tilbake asap. AH.

Roadtrip_jpegs_12
Roadtrip_jpegs_16

Den siste dagen vår på tur, godt avslappet og maroder etter forrige dagens latskap og avslapping, bestemte vi for å bruke på en siste fjelltur til Grindalen, en siste kaffe til femten kroner på Joker, en siste fergetur over til Valldalen hvor vi hadde en siste liten fisketur i elven, før vi omsider vendte panseret hjemover. Vi var begge enige om, at selv om det merkes godt i hoftene, så kunne vi begge gjerne tenkt oss å fortsatt ferien. Og selv om man sier at borte er bra, men hjemme er best, så er livet UTE uten tvil det aller, aller beste. Hjemme er vi, og hverdagen rulles sakte men sikkert i gang med fotooppdrag og til og med sykepleierhjertet våkner til liv igjen neste uke etter en måned i dvale. Men en ting er sikkert, og det er at denne ♥ h ø s t e n ♥  skal jeg fortsette å nyte selv om ferien på en måte går mot slutten.

Ut å nyt, folkens!

SLARKETE KNÆR OG STØLE LEGGER

Våkna i dag med slark i knærne og støle legger. For meg to klassiske tegn på at dagen før var dritfin. Og det var den! Vi var på tur, og tur er jo aldri feil. Vi gikk på Mannen i Romsdalen, alle seks av oss for første gang. Hurra for første ganger!

Kreta_24

Turen var av den koselige og stort sett vandrende sorten. Selv om den er gradert som en rød tur på morotur.no, så var størsteparten av ruten forholdsvis slakk innover en SÅ FIN dal som i skrivende stund er kledd i sin flotteste høstdrakt. Illrød og irrgrønn blåbærlyng. Blåklokker og fuksia røsslyng. Gull, sølv og bronse alt i ett, liksom. Vi fikk både sol og regn og vind og tåke og blå himmel, og vi fikk også et himla sug i magen når vi kom på toppen og tenkte over det faktum at vi sto trettenhundreognoen meter over havet på en porøs fjelltopp som i rykk og napp truer skikkelig med å rase sønder og sammen. I fjor (eller var det året før?) var det livestreaming av Mannen som skulle falle ned, liksom. HEH. På slike dager lurer jeg alltid på hvorfor ikke jeg rydder plass til flere av samme sort.

Denne uken runder jeg av noen siste «må-gjører«, som blant annet et kurs hos skatte-etaten og bildebehandling. Voksenpoeng til meg! Gulroten er at straks etter det er vi KLAR for vårt lenge etterlengtede eventyr for å gjøre det vi vil, når vi vil og sånn vi vil.

Roadtrip, her kommer vi ♥

NÅ GJENSTÅR DET BARE Å VENTE

entrance9-kaffikopp

entrance3

entrance8-snoklokke

entrance6

«FOR EN MANN!» – var de eksakte ordene jeg tenkte da det viste seg at Martinus hadde snublet over nyskjerrige sneklokker og påskeliljer, og husket på det jeg hadde sagt om at jeg så veldig gjerne ville friske opp kommoden ved inngangspartiet vårt med litt vårblomster en dag.

Jeg sier at markblomster levert i en balje med røtter og jord og det hele slår røde roser på Valentinsdag når. som. helst ♥



«WHAT A MAN!» – was exactly what I thought when it turned out that Martinus had come
 across some daffodils and snowdrops, and remembered that thing I said about wanting to freshen up our entrance at home with some beautiful spring flowers.

Wildflowers in a basin with roots and dirt beats red roses on Valentines day ANY TIME ♥

STOPP HER TAKK

misty8

misty6misty2
misty10

Fredag var vi på vift. Jeg hadde langhelg og sårt etterlengta fri, så etter en nokså tidlig men likevel sein så sein morgen dro vi til byen for å kjøpe skikkelig tzatziki, antikklys og det største lammelåret vi overhode kunne finne. Jeg ba han kjøre litt sakte fordi lyset var så spesielt og annerledes, og jeg nistirret på det hele bilturen med et supermistenksomt blikk, og ventet utålmodig på at det skulle gjøre noe sprøtt. Det var veldig flaks for meg og for alle innen en mils omkrets at jeg hadde husket å pakke med meg kamerautstyret, for omsider kom vi hit og jeg tråkket foten i dørken på passasjersiden da jeg beordret han om å stoppe.

I dag koser jeg meg med innendørsgreier som å lage blåbær-panna cotta, dekke bord og fylle heliumsballonger. Med mørkefallet kommer det gjester, og sammen skal vi gi liv til en tradisjon og til det ellers så stille nabolaget vårt. I dag er det tredje året at vi har bursdagsfest for pappa hjemme hos oss i huset i skauen, og dermed må det også forbli slik i alle bursdagene hans som kommer, også. Slik er reglene og ferdig med det.

 

IKKE SÅ MYE MER Å SI

pusisolnedgangpusisolnedgang3pusisolnedgang1pusisolnedgang2

….. oi ♥

Så dere det som nettopp skjedde oppå der?


Minner forresten om spørsmålsrunden min, som jeg kommer til å begynne å svare på nå i helgen ♥ Tusen takk til dere som har lagt igjen spennende, kreative og litt vanskelige spørsmål. Dere er gull!

EN LØRDAG SKAPT FOR SAKTE LEVING

brusdal6
brusdal4
brusdal
brusdal3
brusdal5brusdal8

Elendige avgjørelser ble tatt tidligere i dag, da jeg etter mye betraktning avgjorde at det sikkert var best å la både Canon- og Nikonbaby være hjemme alene da Martinus og jeg dro ut for å gjøre noen få lørdagsærender. «Fort gjort» skulle det være, og noen passende anledning for litt kameraknipsing kom det uansett sikkert ikke til å bli. Men i bilen på vei hjem gispet jeg et gisp som nesten gav Martinus et hjerteinnfarkt, og selv om jeg hater når folk gisper i bilen fordi man automatisk tenker NÅ DØR JEG så kunne jeg ikke noe for det denne gangen heller fordi på andre siden av bilvinduet drev naturen å bare ↑↑↑.

I kveld lever jeg sakte så sakte. Jeg har rammet inn et av akvarellene mine og marinert scampiene vi skal spise om ikke så brått. Putene i sofavinkelen prøver å spise meg levende og beina mine ligger slakt i kryss. Kaffikoppen er akkurat innenfor rekkevidde om jeg strekker meg bittelitt lenger enn det jeg egentlig er. Jeg er på oppdagelsesferd dypt dypt inne i godt gjemte spillelister på Spotify. Genren for kvelden er akustisk, melankolsk og skikkelig langt laidback. Jeg virkelig elsker slike kvelder og jeg håper den varer l e e n g e. Helt til i morgen, da skal jeg ut på tur i skogen. Med babyene mine, denne gangen.

Fra hvor jeg står

    Fra hvor jeg står ser det slik ut i dag. Akkurat nå tenker mye på døden, og på hvor finurlig det er at noe som er så dødt som fallent og visnet løv i grøftekanten kan være så fortryllende pent. 

    Fra hvor jeg står kan jeg kjenne lukten av peis. Det er en av de aller beste høstluktene, spør du meg.

    Fra hvor jeg står er jeg bare fem minutter unna skjønne T som jeg prikket på vinduet til tidligere, klemte en sann der skikkelig kos med faste armer og som har fylt tankene mine siden. 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg roen senke seg etter en lang uke. De dævve bladene har en magisk effekt på stressa følelser! 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg kulden nibler meg i fingertuppene, selv om jeg har røde og hvite selbuvotter på. Kong vinter ruller ut sin røde løper og jeg venter han egentlig når som helst nå, og jeg tenker på at jeg er glad jeg ikke er tenåring lenger og synes det er ukult med varme klær, mens jeg krymper meg så langt innover i meg selv at bare en rødfrossen nesespiss vises mellom skjerfet og hodebandet jeg har på.