Et nytt kunnskapsdykk og ut av ketojungelen!

Nå tenkte jeg det var på tide med en ny kostholdspost. Det vet jeg jo at dere liker! Jeg begynner å nærme meg to-års milepælen med denne livsstilen, og i flere måneder har jeg unngått å lytte til keto/lchf-relaterte podcaster, lese artikler og forskning, og å dele mine personlige opplevelser og erfaringer på SoMe. Grunnen er enkel! Jeg er som mange ganger nevnt en «alt-eller-ingenting» type menneske, og dette gjenspeiler seg i mange aspekter av livet mitt – også med kunnskapsdykkene mine og behovet mitt for å dele/formidle. Jeg sluker til meg all informasjonen helt til det begynner å bli repeterende, før jeg blir overstappmett og trenger en lenger pause for å fordøye det hele. Den siste uken har jeg tatt opp tråden med å tilegne meg kunnskap igjen, og jeg føler meg på nytt supermotivert til å lære mer.

Etterhvert som populariteten til keto øker, så oppstår det stadig nye begreper, forgreininger, og klassifiseringer av måten å spise på. Dere har sikkert allerede hørt om begrepene strikt/keto, moderat lchf, lavkarbo, smartkarbo, og i tillegg har man nå altså lazy keto og dirty keto ++. For ikke å snakke om utallet av aktører som selvfølgelig og ikke uventet vil kommersialisere kosten vår, og utvikler en shitload med produkter, planer og tilskudd som vi «bare må ha» for å lykkes.

Personlig så er jeg ikke akkurat kjempefan av alle disse boksene vi ofte insisterer å putte alt mulig i, og hver gang noen vil tjene penger på livsstilen min blir jeg på prinsipielt grunnlag ekstremt skeptisk. I mine øyner er det med på å komplisere noe som i utgangspunktet er banalt enkelt;

Spis hovedsakelig ekte/rein og uprosessert mat. Mat som stammer fra et dyr eller fra jorden.

Enkelt og sykt greit.

Høyt oppe på topp ti listen min over ting jeg eeelsker med keto, finner dere garantert hvor enkelt det er å spise slik! Som sagt så nærmer jeg meg to år med denne livsstilen og snart hele tre år som sukkerfri, og dere kan være sikker på at jeg har utviklet meg underveis!

Det første året følte jeg meg helt avhengig av å mikrostyre hele prosessen, og brukte mye tid og energi på å loggføre maten min, telle makroer og jevnlig måling av både blodsukker og ketoner i først urinen, deretter pusten og tilslutt i blodet (pro-tip; gå rett til blodmåling, alt annet er tommel NED). Selv om jeg ikke vil promotere eller anbefale å gjøre dette i det lange løp, så anbefaler jeg mer enn gjerne å gjøre det på denne måten i en avgrenset periode! Jeg lærte så hinsides mye om innholdet i maten og hvordan det påvirket kroppen min, noe som i dag har gitt meg verktøyene jeg trengte for å kunne ha en langt mer intuitiv tilnærming til keto. Noe som bringer meg tilbake til hvor enkelt dette faktisk kan være.

Hæ, intuitiv spising?

Kort fortalt, så vil jeg beskrive intuitiv spising som den rake motsetning av å være på en diett. Trust me, jeg vet hvordan det er. Strenge og konkrete matplaner, kaloritelling, mange små måltider til faste tidspunkt og overdreven trening har «alltid» tatt altfor stor plass i livet mitt. Ketolivsstilen har hjulpet meg enormt med å spise intuitivt. Det vil si at jeg spiser når jeg er sulten, og stopper når jeg er passelig mett. Det virker kanskje veldig enkelt, men å lære å skille SULT fra emosjoner, kjedsomhet og gamle vaner og tankemønstre er langt mer utfordrende enn en først skulle tro. Jeg må være bevisst på det hele tiden, og etterhvert som tiden går føles det mer og mer som second nature for meg. 

Og nettop hit har jeg kommet meg på grunn av kunnskapen jeg har sugd til meg over de siste årene. Uten å bruke apper så vet hvilken type mat som gjør meg godt, og det er også maten jeg craver. Mat som ingefær, sjømat, lever og rødbeter er gjengangerne mine – hvor sykt er ikke det? Jeg kjenner det virkelig fysisk (og også psykisk) når jeg spiser mat som ikke gagner meg (med andre ord sukker og hvete/stivelse).

Med keto så spiller jeg endelig på lag med både kroppen og psyken min!

For første gang, ever.

Nå har jeg egentlig mye mer på hjertet, men jeg tenker at jeg stopper her for denne gang. Det kommer nok flere lignende poster i fremtiden, men om dere har spesielle ønsker om tema jeg skal skrive om, eller erfaringer dere vil jeg skal dele, så blir jeg utrolig glad om dere gir meg et lite innspill om det! Til neste gang tenker jeg å poste en liste over mine topp 10 favoritter med keto, og kanskje noen ulemper også?

Til neste gang,
Smask og dask ❤


Fasting, autofagi og følelsen av lunka rumpetrollegg i kjeften

Så nå er jeg inne i en periode hvor jeg er «hun der». Hun der som sitter oppe midt på natten og drikker varmt vann med chiafrø og en splæsj sitronsaft oppi. Ikke fordi det smaker godt, for det gjør det så saktens ikke. I all ærlighet så smaker det egentlig ikke noe annet enn sitrus, men konsistensen minner om hvordan jeg innbiller meg at lunka rumpetroll-egg hadde kjentes ut i kjeften min. Desverre er det ikke akkurat så veldig visuelt ulikt, heller, men jeg sier som mitt kloke krus;

secondhand-kopp-onda-med-det-goda

Nå er det nå slik at jeg har en alt-eller-ingenting type personlighet, noe som til tider  kan være en skikkelig pain in the but, men som også (slik som nå) kan inspirere meg til å ta et skikkelig superdypdykk inn i min egen kropp og helse. Og til å drikke litt slimvann mens jeg gjør det…

Etterhvert som jeg ble såkalt fett-adaptert (dvs. at metabolismen min skifter til å drives av primært fett og ikke karbohydrater) ble intermitterende fasting en naturlig del av mitt spisemønster. Jeg har aldri vært noe særlig til frokostmenneske, og nå – etter jeg gikk keto – så spiser jeg vanligvis ikke dagens første måltid før en plass mellom klokken 14 – 16, alt etter hvor tidlig dagen min starter. Det var først en veldig finurlig oppdagelse at kroppen min ikke reagerte med slapphet og manglende energi når jeg dro på fjellturer og løpeturer på fastende mage. Tvert i mot, så føltes kroppen ofte lettere og med en mye jevnere energifordeling. Ingen hanger. Bedre tålmodighet og tankeklarhet. Og det skal vel egentlig ikke gi mening?! I vert fall ikke om man holder fast ved gamle «sannheter» om at frokost er dagens viktigste måltid, eller at man skal spise 6 mindre måltider gjennom dagen for å holde blodsukkeret stabilt og energinivået oppe. Men, etter måneder inn og måneder ut hvor jeg har undervist meg selv om blodsukker og hormoner, fett, og ikke minst karbohydrater i form av sukker og stivelse, så synes jeg ikke det er merkelig lenger. Faktisk så gir det perfekt mening i mine ører.

000468720021

Den siste retningen dette kunnskapssuget har ført meg på er altså mot temaet autofagi. Autohva? Direkte oversatt så betyr det selvspising. Sexy, ikke sant? Det er en naturlig prosess hvor cellene våre demonterer komponentene sine, og enten resirkulerer de eller kaster de i søpla. Husrengjøring, rett og slett. Og denne tilstanden oppnås når vi går lenger perioder uten å spise, altså forlenget f a s t e. Ikke ta mitt ord på det – dykk inn med hodet først i fagstoffet og interessante artikler om det selv. Dere kan for eksempel starte med disse; Selvspising forlenger livet (Tidsskrift for Den norske legeforening), Autophagy – the science-backed way to cleanse your body eller 7 benefits of fasting (+ the best types of fasting).

Dette var egentlig bare en veldig langpustet måte for meg å si at jeg har følt meg veldig inspirert til å implementere regelmessig utvidet faste i min livsstil. I følge forskningen jeg har lest så er der dokumentert effekt og helsegevinster som forlenget liv, redusert risiko for kreft, alzheimers, parkinsons og andre nevrodegenerative sykdommer (hos dyr, vel å merke) helt ned i bare ett fastende døgn i måneden! Det må vel kunne gå ann å få til? Akkurat hva som er den beste måten for meg rent praktisk har jeg ikke helt kommet frem til enda, men jeg tror jeg blir nødt til å sikte meg inn på noe så overkommelig som 1 – 2 x 24 – 48 timer faste i måneden, og rett og slett bare kjøre på og gjennomføre det de dagene hvor det føles naturlig, riktig og behagelig for både kropp og psyke. P.s – hittil har jeg lært at det absolutt vanskeligste med å faste er det psykiske aspektet! Det er først når jeg ikke spiser at det går opp for meg hvor mye tid og energi som går med i løpet av en dag på å tenke på mat, handle mat, lage mat, spise mat, rydde opp etter mat… I tillegg til å være bra for meg, så blir jeg sykt produktiv når jeg faster, haha! Elsker å vinne og så vinne litt til.

000468720020

Jeg er stor på intuitiv spising (å spise etter faktisk sult i motsetning til bestemte klokkeslett, følelser eller sosiale settinger), og er derfor superobsobsobs på at dette ikke skal være eller bli en restriksjon for meg eller noe jeg MÅ gjøre fordi det er onsdag eller whatever. Siden midten av april har jeg hatt hele fire forlengede faster på henholdsvis 90, 26, 33 og den siste på 43 timer som jeg endte senest i går kveld. Og jeg lærer så sykt mye om kroppen og psyken min for hver gang!

Er det noen av dere som har erfaring med fasting – intermitterende eller utvidet? Del gjerne deres erfaringer. Hilsen LÆRESUGEN OG NYSKJERRIG. 

Q&A – ett år som sukkerfri, keto/lchf og forlenget faste!?

Klovset14

I ny og né spør dere etter flere keto-oppdateringer her inne. Det liker jeg! I begynnelsen tenkte jeg å holde meg til men større oppdateringer på temaet, slik som jeg gjorde etter tre månederseks måneder og etter ni måneder. Men, helt ærlig, så opplever jeg det som for mye å gape over og rett og slett litt demotiverende å «måtte» sette meg ned for å skrive et slikt type omfattende innlegg. Over det siste drøye året har jeg virkelig gått inn for å lære mer om min egen kropp og helse, med en sukkerfri livsstil, ketogent kosthold og både intermitterende og lengre vannfasting som noen av mine verktøy for å oppnå balansegangen som fungerer best for meg. Jeg vil mer enn gjerne dele av min kunnskap og erfaringer, og ikke minst så vil jeg lære mye mye mer! Jeg er heller aldri lukket for en saklig diskusjon med fakta og forskning i bunn, hverken på sosiale medier eller in real life. Men jeg vil heller ikke være hun som preiker hull i hodet på andre mot deres vilje og interesse, så jeg prøver (i den grad jeg klarer å beherske meg selv) å ikke alltid være den som tar opp temaet. Likevel, siden forholdsvis mange av dere som titter innom her virker å være interessert, så tenker jeg nå å skrive litt oftere om mine egne erfaringer med keto/lchf/fasting – men altså ikke så omstendig som postene jeg linket til tidligere. Kanskje litt mer oppskrifter, det «daglige livet med keto, egeneksperimentering og oppfølging av blodprøver og den slags? Dere som er nyskjerrige – kom gjerne med tilbakemeldinger på hva dere vil se/lese mer av 🙂

Høst_natur3

Denne måneden runder jeg mitt første år med et ketogent kosthold! For dere som ikke aner hva jeg snakker om, så vil det veldig kort (og generelt) si at maskineriet meg drives og næres av hovedsaklig fett. Kosten min består av minst ca 75% fett, 20% protein og bare 5% karbohydrater. Til sammenligning anbefaler helsedirektoratet vårt at energien vår burde komme fra 25-40% fett, 10-20% protein og hele 50% fra karbohydrater. Det har vært et lærerikt og matmessig et helt fantastisk år, og jeg ser virkelig frem til å fortsette å «keto on» og til å se effekten det har på kroppen min i det lengre løp. En ting er i vert fall sikkert, og det er at menneskekroppen slutter aldri å forbløffe meg! Slik som i april, da jeg spontant hadde min hittil lengste vannfaste på hele 90 timer, og hadde det ikke vært for det lille måltidet jeg følte på at jeg «måtte» spise da en venninne hadde laget deilig middag til oss, så hadde den totale fastetiden min vært vesentlig lenger, nemlig fra mandag – lørdag. Og vet dere hva, jeg dødde ikke. Au contraire, jeg følte meg så bra, og jeg lærte SÅ mye om mine egne vaner, følelser, faktisk og innbilt sultfølelse og mye mye mer bare i løpet av den lille uken. To be continued sier jeg, da dette gav mersmak. Pun not intended.

Høst_natur8

Siden jeg synes ett helt år med keto er for mye å dekke i en og samme bloggpost, så vil jeg gjerne invitere dere til å grave og spørr om det dere måtte lure på i kommentarfeltet på denne posten. Da kan jeg heller bruke erfaringene mine på svare på det som faktisk er interessant for dere, og ikke bare ramse opp alt JEG finner superpennende, haha! 

 

På en helt vanlig tirsdag

tirsdag1
tirsdag4tirsdag2
tirsdag5tirsdag3tirsdag6tirsdag8tirsdag11tirsdag9tirsdag10

På en helt vanlig tirsdag har jeg gjort noen litt uvanlige ting. Jeg har kjøpt meg nytt kamera, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre av meg. Men egentlig så har jeg jo ikke det, for kameraet er fra seksti eller syttitallet det, og dermed er det mye mye gamlere enn meg. Men det er nytt i mine hender, og jeg ELSKER DET allerede selv om jeg ikke fysisk har mottatt det enda. Det er analogt, og bare det å skulle ta bilder igjen på den måten gjør meg så nostalgisk det nesten sprenges en tåre ut av øyekroken min. Det krever liksom litt mer – omtanke? Ett bilde av et øyeblikk, også må jeg vente til filmrullen er fremkalt før jeg får se det igjen. Åh, dån ♥ Jeg gleder meg slik. Og som prikken over i´en, så fant jeg en gammel retro kamerareim i brunt skinn til tjueni kroner på Fretex på vei hjem fra jobb i dag. Skjebnen, jeg vet.

Jeg har klippet ned myntebusken som sang så mykt og fint på et av sine siste vers i bakgården vår, og nå har den gått fra å være en sliten tørr og trist utegreie, til å være mye mye tørrere og pulverisert til mynte-te i teskapet mitt. Hele huset lukter tyggis og ovnen er full av innskrumpede eple- og sitronskiver som minner meg så deilig om jul men det snakker vi ikke mer om nå i rein protest mot at DER ER JULEMENN, JULEBRUS OG PEPPERKAKER I BUTIKKENE ALLEREDE FOR LENGE SIDEN. Jeg har skickat slengkyss til en Theresa gjennom en vindusrute, og jeg fikk gjengjeldt tre smil fra tre fremmede da jeg spaserte i hjertet av byen, dødssalig og lykkelig av den perfekte cappuchinoen jeg supet på fra Chocolatte. Avtaleboken min har blitt beriket med to nye fotooppdrag den kommende uken, og jeg smelter i kjærlighetens navn av Martinus som har vært superomtenksom igjen, og fikset meg et skilt til Hjertejubelstudioet. Med logoen min på. ET SKILT! Klimaet har gått fra å være en indian summer i går, til å være tilløp til en skikkelig kald og ekkel sunnmørsk høststorm i kveld, og jeg tenker det er en fantastisk fin anledning til å komme meg en tur for det er sanne greier jeg foretrekker å gjøre når det stormer ute.

Alt det her, på en helt vanlig tirsdag.

Siste helga i september

oo16

I helga har jeg spist vitaminbjørner og også fått en vitamininsprøytning direkte inn i sjela. Det har gjort så uendelig godt å drikke vin, danse til rompa touchet bakken til twist and shout, synge høyt og surt, leke med gamle kontorstoler med defekte hjul på ujevnt betonggulv og trekke luft under en iskald stjernehimmel som ikke kjentes kald ut i det hele tatt på grunn av rødvinskinn og en varme som trakk seg helt inn i hjerterota og litt lenger. Jeg har jobbet med min lille hjertejubel og hatt to babyer og en liten kinaputt på besøk, og jeg har spist blåmuggost og brie på kjeks sammen med pappa og der var sekstitallsmusikk i bakgrunnen. Jeg har lagt som en dronning i nyvaskede sengeklær og jeg har drukket morgenkaffien med to hender og med en ruskete tutt på hodet og søvnen fremdeles i øynene.

Hver dag den siste uken har jeg tenkt at i dag må da sikkert være den siste sommerdagen, men det virker som at sommeren og høsten har blitt enige om å gi oss en supermyk overgang i år og varme solstråler og en klemmemyk lun bris nytes ute i modne farger og med knasende løv på bakken. Jeg har spist får-i-kål på terrassen hjemme hos pappa, og jeg har knipset en hel dag i bilder til min nye kategori, ordløse onsdager, som får sitt jomfruinnlegg kommende humpday.

Hva har dere gjort i helgen?