18 TING Å TENKE PÅ. ELLER IKKE

ting å tenke på.jpg

Jeg har vært mye hjemme den siste uken, og også mye alene de siste dagene. Da bobler tankene, vet dere. Så…

Kan egentlig blåmuggost gå ut på dato?

Hvorfor har døgnåpne butikker lås på dørene?

Sand. Fordi det er mellom s(jø) og (l)and, right?

Hvorfor heter det boksering når den er firekantet?

Hvordan limer ikke lim seg fast på innsiden av limtuben?

Hvorfor er det så vondt når et bein som har sovnet «våkner» igjen?

Hvorfor er det ikke fallskjermer istedenfor redningsvester ombord i fly?

Hvorfor skrur jeg ned lyden på radioen i bilen når jeg leter etter en adresse?

Hvorfor er det så sykt behagelig å ha ørepropper i ørene, spesielt uten lyd på?

Hvorfor klager ikke flere på ting som at innholdet i en pakke med pølser og i en pose med pølsebrød ikke matcher?!

Hvorfor heter det soloppgang når det faktisk er jorden som kretser rundt sola? Derfor er det vel teknisk sett en jordnedgang når solen «står opp», og en jordoppgang når solen «går ned»?

Hvordan var den personen som først såg ei ku, bestemte seg for å dra repeatedly i jura på den og smake på det som kom ut?

Hvordan kan det være at vi HELT BOKSTAVELIG TALT driter i vann, når andre tørster andre steder i verden?

Er det virkelig nødvendig av meg å sortere disse punktene etter breddestørrelse?

Hva tenkte han som oppdaget at urinen til (diabetes)pasienter smaker søtt?

Får jeg OCD-anfall om noen av disse setningene ved et uhell er sidestilte?

Er en eggekoker faktisk verdens mest overflødige oppfinnelse?

Trenger vi mer tid til fritid, eller med fritid i tiden vi har?

Er breddestørrelse egentlig ett ord?

Spiser eller drikker man isbiter?

Det var egentlig det. 

Ting å gjøre før tjuesytten

ting-a%cc%8a-gjore-for-2017
Foto//privat.


Jeg virkelig forguder nye starter og blanke ark. Det er nesten som en besettelse for meg. Nye skrivebøker, helt ferske krysselister på jobb, et blankt dokument, en ny uke – ett helt flunkende nytt år.

Når et år blir gammelt og sniker seg sakte men sjukt brått mot slutten og en ny start, så liker jeg å plukke opp alle løse tråder, surre surre og surre de sammen i et pent lite fluffy garnnøste og knytte det godt og stramt før jeg putter de pent vekk. Da slipper jeg å ta med meg et flokete virrvarr i sekken når jeg står der under raketthimmelen og ønsker tjuesytten så hjertens inderlig velkommen.

Dette er noen av nøstene mine:

♥ Tømme kamerarullen på telefonen for bilder og videoer. Der må være plass til mange nye minner fra det kommende året!

♥ Rydde og organisere i skuffer og skap hjemme. På engelsk er der et ord og det ordet er declutter. Jeg finner dessverre ingen passende oversettelse av det til norsk, men det er mitt favorittord på denne jord, og betyr noe slikt som (fritt oversatt) å u-rote. Å sortere, kaste og organisere småtjafs som ligger og slenger her og der gir meg en indre ro som ingenting annet. Hæsjtægg støv-/rotpåhjerna.

♥ Organisere desktopen på Mac´en, og føre over de tusenvis av bildene mine til en ekstern harddisk. Nytt bakgrunnsbilde er også et must! Og et Tjuesytten-album med undermappen Januar. 

♥ Pimpe en ringperm med fine skilleark og fancy overskrifter og dermed er noe så kjedelig som en regnskapsperm litt mindre kjedelig og good to go.

♥ Skrive ned noen tanker og refleksjoner over hvordan året har vært versus hvordan jeg trodde og forventet det skulle bli. Husk å lagre det for alltid! Noen tanker og drømmer om det kommende er også dritkoslig å se tilbake på. I fjor skrev jeg et slikt innlegg, det vil jeg dele på nytt med dere veldig snart.

♥ Finne den PERFEKTE 2017 almanakken, så klart! Fungerer dere uten? Det gjør IKKE jeg.

Nå, og hva sier dere? Har dere noen småfloker dere vil nøste opp før året er omme? 

«Hvem er jeg» – listen

Det skorter ikke på inspirasjonen. Så lengst derifra, faktisk. Jeg føler meg veldig inspirert og smekkfull av kreativitet og skaperglede – men akkurat nå er det den hersens tiden som har det så innmari travelt, og den haster og tikker seg av gårde i slik en svimlende fart at jeg befinner meg alltid et heseblesende lite men altfor stort tikk bak. Men jeg fant en liste, dere vet, for å prokrastinere bare bittelitt. For DET har man jo alltids tid til. Bare litt. HALP, heter det prokastinere, eller prokRastinere?! Internettet er delt – hva gjør man når google ikke har svaret? Googler/prok(r)astinerer enda hardere. 


 

nabbihjerte

… på restauranter
… er jeg som regel den som sist klarer å bestemme meg for hva jeg vil bestille. Det er det samme evige dilemmaet hver bidige gang. Skal jeg bestille noe nytt og spennende, eller noe safe og garantert godt?

… på nattklubber
… er jeg hun som henger over pianobaren med et kaffefilter eller en serviett med en ønskelåt skrevet med en stjålen penn og sangen er 9/10 tilfeller twist and shout. Dér, eller på dansegulvet midt i en swing eller fistpump.

…i klesbutikker
… er jeg hun som alltid sier «neida, jeg bare titter litt, jeg» når jeg blir tilbudt hjelp, og gud forby om noen av de som jobber i butikken kommer bak på prøverommet for å spør om greierne passet for DA blir jeg hun som klikker innvendig og får svetteperler på overleppa og panna på prøverommet og tenker GÅ FOR FAEN VEKK men sier, «joda, passet fint» med buksen kilt fast rundt lårene.

pigtails

… på flyet
… er jeg hun som vil gjøre mye ulovlig for å få vindussetet! Jeg ELSKER å sitte innerst og kan glane ut vinduet i timesvis. Jeg er også hun som typ aldri må reise meg fordi AWESOME BLÆRE og jeg er også hun som kan sove meg gjennom hele greia og må bli vekket når vi skal gå av flyet.

… hjemme en chilledag
… er jeg i mitt ess! Dette er en drømmedag og på drømmedager er jeg hun som sover lenge, aldri sminker seg, har håret i tutt og sløser vekk hele dagen med netflix og sosiale medier. Når kvelden og natten kommer derimot er jeg så effektiv og kreativ atte hjælp, og det er ikke sjeldent at jeg sitter oppe klokken tre og fire på natten med prosjekter som skriving og rydding, eller midtveis i et Yoga-opplegg.

… på café
… er jeg relativt sjeldent, men når jeg er det så er jeg hun som tenker at SHIT kaffi er godt og café er kos og at jeg skal bli en slik jente som går oftere på café, og en som går på café alene, for det har jeg alltid tenkt må være så deilig men det har jeg altså aldri gjort, enda. Synes forresten jeg må skrive café en gang til. Café.

kaffikopp3

… på skolen
… er jeg IKKE hun som rekker opp hånden, IKKE hun som er frempå med meninger og synsinger, og jeg er IKKE hun som synes det er digg å bli spurt «hva tenker du om det». Hater hater hater det. Came to learn, not to talk. Jeg er hun som unngår øyekontakt med lærerne i frykt/irritasjon for å måtte snakke, og hun som skriver notater til krampa tar meg selv om vi får utlevert utskrifter av forelesningsnotatene fordi det er min studieteknikk vel og notatbøkene mine er alltid selvlysende av markeringstusj. Og hun som himler med øya når vi skal bruke to minutter på å diskutere med sidemannen, og hun som får brekninger av gruppearbeid. Yeah, superstudent.

… i matbutikken
… har jeg ofte lavt blodsukker og kommer aldri hva jeg vil ha til middag. Jeg drar på butikken på de tidspunktene jeg regner som minst vanlig for gud og hvermann – det vil gjerne si sent sent sent på kveld og gjerne ikke på lokalbutikken fordi småsnakk med folk jeg egentlig ikke kjenner så godt men der kutymen likevel krever at jeg sier noe meningsløst og random mens jeg prøver å finne skyr med kaffesmak synes jeg er mer en pest og en plage enn hva mensen er.

… om morgenen
… er jeg hun som alltid slumrer litt for lenge i det jeg for hver alarm vurderer hvilke steg i morgenstellet jeg strengt tatt ikke må gjøre, slik at jeg kan sove noen minutter lenger. Jeg har aldri god tid men er likevel sjeldent sein. Og jeg har null tid til overs for uforutsette minuttslukere som det å måtte skrape høstens første morgenfrost av frontruten på bilen.

confetti

… om kvelden
… er jeg hun som aldri klarer å legge seg tidsnok. Skal. Bare. Gjøre. Alt. Mulig. Først.

… på bussen
… er jeg aldri. Har faktisk ikke tatt buss på…. syv år? Men da jeg tok buss, var jeg hun som satte med tre-fire rader fra bakerst, inntil vinduet, med musikk på øret og kronisk saudestirr utover.

… på jobb
… er jeg sjeldent sein men aldri tidlig ute. Og dessuten Sveits. På jobb er jeg Sveits.

Hvem er dere? Velg to!