PCOS-awareness og min første forlenget faste

Portrett, september,_

Hei! I går var jeg aktiv som bare juling (for meg å være) på snappen til Lowcarbliving/lavkarbohjørnet, og nå bobler egentlig litt over med inspirasjon etter å ha kommunisert med likesinnede hele dagen. September er PCOS awareness month og jeg har lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet mot de fire bokstavene som hele 15% av oss kvinner i fertil alder må deale med HVER ENESTE DAG på så mange forskjellige måter. Visste dere at vi med PCOS har dobbel sannsynlighet for å utvikle åreforkalkning, og er dermed mer utsatt for koronarsykdom og slag? Eller at vi er i risikosonen for infertilitet, overvekt, depresjoner og angst, brystkreft, diabetes og mye mye mer?

Jeg skal ikke gå i detalj om hverken syndromet, symptomene eller behandlingen – det er det mange gode og pålitelige kilder som allerede har gjort. Men jeg kommer til å vise til disse i rykk og napp, litt her og der, samt skrive litt om mine egne erfaringer. Det er så viktig å spre kunnskapen! Jeg for min del har kavet med symptomer på PCOS i form av blant annet vektproblematikk, hirsutisme, smerter, kraftige humørsvingninger, cyster og uregelmessig/uteblitt menstruasjon siden starten av tenårene mine, men jeg fikk det først diagnostisert i fjor! Jeg hadde rett og slett ikke kunnskapen eller informasjonen til å kunne koble hva som feilet kroppen min. Det er heller ikke mange årene siden jeg i det hele tatt hørte om tilstanden, og man kan jo spørre seg om hvorfor når det er en så vanlig greie.


Over de siste tre månedene har jeg utviklet meg mot å bli litt av en helsenerd. Jeg får ikke nok av informasjon og suger alt til meg som en knusktørr svamp. Jeg fører matlogg (men jeg teller til det daglige hverken gram eller makroer), måler blodsukkeret mitt regelmessig og keton-nivået i pusten daglig, og går virkelig all inn for å gjøre både kropp, sinn og sjel happy as a clam og for å komme i homeostase. Jeg eksperimenterer for tiden med intermitterende (periodisk) faste, og opplever at det å faste 16-18 timer for å så ha et spisevindu på 6-8 timer er et mønster som passer meg og min rytme veldig godt. Fasting har i senere tid fått søkelyset rettet mot seg også av «gud og hvermann», og har egentlig blitt en slags trend i sosiale medier – med de fordeler og ulemper det medbringer.  Forskning viser i midlertid til mange gode helsegevinster ved fasting, med interessante funn hos personer med blant annet Alzheimers, Parkinsons og epilepsi, for å nevne noen. Spennende, herregud JA! TENK bare om så graverende og alvorlige sykdommer kan utsettes, lindres, settes i remisjon og tørr vi i det hele tatt drømme om å kureres gjennom kosten alene? Tenk om!

Jeg liker godt å eksperimentere, og med et krystallklartmål i sikte (hormonell balanse og fertilitet) går jeg som sagt all inn når jeg først gjør det. I går avsluttet jeg min første lengre faste på 45 timer. Det hele var overraskende enkelt og greit, og jeg følge meg merkelig fin under hele fasten. Jeg drakk vann, svart kaffe og te, og passet på å få i meg salt ved å spise 1/4 ts hver 3-4 time. Målet mitt var først og fremst å faste i 24 timer, men da 24 timer hadde gått og jeg hadde null tegn til hverken sult, ubehag, slapphet eller hva som helst av negativ art, så ble jeg nysgjerrig på hvordan en dag til ville gå. Den gode energien, produktiviteten og friheten etter 40+ timer gjorde meg bare MER nysgjerrig, og jeg leker med tanken om et nytt eksperiment på en forlenget faste, etterhvert.

Har noen av dere leserne mine erfaring med fasting – enter intermitterende eller forlenget? Fortell meg gjerne, jeg er veldig interessert i å høre om deres opplevelser 🙂

PLUTSELIG KETO

000468710014

PLUTSELIG KETO

Siden mai i fjor har jeg vært så godt som sukkerfri i den forstand at godterier, junkmat og tomme karbohydrater har ikke vært en vanlig del av kosten min. Likevel har jeg foret kroppen min med mye skjult sukker som i vert fall jeg ikke tenkte over kunne utgør SÅ mye, som for eksempel fra de 2-3 «sukkerfrie» Go´morgen yoghurtene jeg spiste daglig, diverse halvfabrikata, sauser, store mengder frukt osv.

På rundt samme tid fikk jeg endelig en bekreftelse på det jeg hadde mistenkt veldig lenge. Noe var galt og i ubalanse på innsiden, og det hadde det nok vært i veldig mange år. Yrkesskadet som jeg er så begynte jeg med en grundig datasamling om diagnosen PCOS, og det var da at jeg ramlet over mye litteratur og forskning om kostholdets virkning på helsen vår. Om sukker, karbohydrater og fett, og om den helsefremmende effekten av et ketogent kosthold.

Tre måneder siden bestemte jeg meg for å gire opp og gå «all inn» og full pupp med sukkerstopp, med forhåpninger om å på sikt kunne helbrede kroppen, hormonubalansen og å viske bort bokstavene p, c, o og s en etter en. Jeg begynte å spise ketogent samtidig som jeg fortsatte (og fortsatt fortsetter, hehe) å fore meg selv med informasjon – både den som lovpriser, men også den som er kritisk, og jeg har helt ærlig ikke sett meg tilbake siden.

000468730009

INGEN DIETT

«Keto» er ingen diett. Langt i fra, både i mine og mange andres øyner. Selv synes jeg det er en veldig enkel og behagelig livsstil som gir meg en frihet jeg aldri før har opplevd. Når jeg først satte meg grundig inn i både sukkerindustrien og sukkerets FORFERDELIGE inflammatoriske effekt på kroppene og helsen vår, og hvor mye skade det faktisk forårsaker (!), så har jeg en helt annen motivasjon til å «holde meg på rett kjøl» nå enn for eksempel den gangen for syv-åtte år siden da jeg halvhjertet prøvde lchf for første gang med utelukkende vektnedgang som mål. Nå er det helsen min og helbreding som er målet – ikke mitt fysiske ytre. Det føles hinsides bra.

000468730035

IKKE LAVKARBO

I praksis innebar endringene fra et «normalt» og forholdsvis sunt kosthold til et ketogent levesett for meg relativt få men viktige endringer. Først og fremst gjorde jeg meg selv veldig bevisst på hva maten jeg spiste faktisk inneholdt av karbohydrater, og kuttet alt av raffinert sukker og også det som naturlig inneholder et høyt innhold av sukker som enkelte grønnsaker, frukt og bær. Det høres tricky ut, jeg vet. Men det hele gikk overraskende lett. Ikke en eneste gang har jeg hverken cravet eller savnet søtt. Det gjelder kanskje å tenke på alt man kan istedenfor det man ikke kan?

Også var det fettet da. Jeg unngår å si at jeg spiser lavkarbo. Jeg gjør jo egentlig det, men et veldig viktig poeng faller bort i den betegnelsen alene. Jeg spiser LCHF. Low Carb HIGH FAT! Faktisk så kommer 70-80% av energibehovet mitt fra sunne fettkilder, 20% fra protein og 5% fra karbohydrater. Dette er skikkelig bakvendt fra det vi alltid har blitt fortalt og lært om kosthold og det er i tillegg stikk i strid med mange av Helsedirektoratets kostråd. Så hva skal man si? Kanskje må vi la råd få være råd, og heller våge å støtte oss litt mer på hva evidensen faktisk viser til? Det er så viktig med nok, riktig og sunt fett.  Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli en sånn som starter dagen min med en bulletproof kaffe, men her er jeg altså tre måneder uti mitt ketogene liv og spiser sunn, næringsrik og GOD mat, og jeg føler meg bedre enn noen gang.

000444050006

FORDELER, ULEMPER OG UTFORDRINGER

Som sagt så startet jeg keto for ca tre måneder siden, og for drøyt tre uker siden bestemte Martinusen seg for å prøve seg – selv om han vanskelig kunne se for seg et liv uten melk (han ELSKER melk) og brød. Under har jeg listet opp både fordeler og ulemper/utfordringer som vi begge har opplevd hittil.

FORDELER:
• Bunnsolid blodsukker! Ingen sukker og karbs betyr liten innvirkning på blodsukkeret. For meg betyr det ingen flere humørsvingninger og ekstrem HANGER (!) og for Martinus betyr det slutten på å gå på eggeskall rundt meg når det er 2+ timer siden jeg sist spiste. Heh. Ilu♥

• Vektkontroll og vektnedgang. Jeg har som sagt ikke et ønske om å gå mer ned i vekt og har holdt meg bevisst konstant siden jeg startet. Martinus derimot har allerede gått ned 10 kg!

• Lang metthetsfølelse. Siden vi spiser så mye fett og næringsrik mat så holder vi oss mette mye lenger! Siden jeg ha små måltider spiser jeg vanligvis 2-3 ganger + en fettkaffe daglig, mens Martinus er et naturlig ketomonster og spiser 1-2 måltider og holder seg gående på det HELE dagen.

• GOD MAT! Vi snakker egg, bacon, fløte, grønnsaker, bær, oster, oliven, avokado, kokosolje/kokoskrem, mørk sjokolade, baconcrisp, sauser og dressinger, alt av kjøtt, fugl og fisk, knekkebrød, majones… Ekte mat, rett og slett.

• Matfrihet. Jeg har tidligere brukt SÅ mye tid og energi på å tenke på mat. Hva skal jeg spise, hva BURDE jeg spise, når….. På keto opplever vi begge to en frihet fra den evinnelige planleggingen. Maten holder oss gående lenge, og vi er ikke redde for å bli lave på energi eller for å få ett skikkelig blodsukkerfall. Sweet relief.

• Bedre hud. Både jeg og Martinus merker at huden vår er freshere, yay!


ULEMPER/UTFORDRINGER:

• Om man er vandt til å spise mye karbohydrater og sukker så kan overgangen til keto være ganske tøff. Det anbefales å gradvis gli over til først moderat- til lavkarbo og deretter til ketogent, dette for å redusere ubehagelige bivirkninger – eller rettere sagt abstinenser – i form av slapphet, hodepine, fordøyelsesbesvær, «brain fog» og fatigue. Dette er forbigående, og skyldes en prosess hvor kroppen går fra å benytte glukose som brennstoff til å bruke fettet. Google «Keto flu» om du vil lære mer.

• Å drikke nok væske! Jeg har aldri vært flink til å få i meg nok væske. Nå derimot merker jeg at jeg må være det, ellers så kommer hodepinen og slappheten og kramper i leggene.

• Å gi slipp på fett- og saltfrykten. For det har vi jo alltid lært – salt og fett er ikke bra for oss blablabla. Det krever en omstilling i hodet når man går fra å være superrestriktiv til å skulle være supergenerøs, i vert fall når det gjelder fettet.

• Sosiale settinger med kan være en utfordring, men med litt planlegging så går det meste!

secondhand-outfit-chers

Haha, wow. Dette startet som bare noen få ord om vår nye livsstil men jeg ser at jeg ble litt revet med. Jeg vil ikke være, og kommer heller aldri til å bli, en «preacher» – men når jeg opplever og erfarer noe bra så er det vel naturlig å ville dele det med andre, right?