Q&A – ett år som sukkerfri, keto/lchf og forlenget faste!?

Klovset14

I ny og né spør dere etter flere keto-oppdateringer her inne. Det liker jeg! I begynnelsen tenkte jeg å holde meg til men større oppdateringer på temaet, slik som jeg gjorde etter tre månederseks måneder og etter ni måneder. Men, helt ærlig, så opplever jeg det som for mye å gape over og rett og slett litt demotiverende å «måtte» sette meg ned for å skrive et slikt type omfattende innlegg. Over det siste drøye året har jeg virkelig gått inn for å lære mer om min egen kropp og helse, med en sukkerfri livsstil, ketogent kosthold og både intermitterende og lengre vannfasting som noen av mine verktøy for å oppnå balansegangen som fungerer best for meg. Jeg vil mer enn gjerne dele av min kunnskap og erfaringer, og ikke minst så vil jeg lære mye mye mer! Jeg er heller aldri lukket for en saklig diskusjon med fakta og forskning i bunn, hverken på sosiale medier eller in real life. Men jeg vil heller ikke være hun som preiker hull i hodet på andre mot deres vilje og interesse, så jeg prøver (i den grad jeg klarer å beherske meg selv) å ikke alltid være den som tar opp temaet. Likevel, siden forholdsvis mange av dere som titter innom her virker å være interessert, så tenker jeg nå å skrive litt oftere om mine egne erfaringer med keto/lchf/fasting – men altså ikke så omstendig som postene jeg linket til tidligere. Kanskje litt mer oppskrifter, det «daglige livet med keto, egeneksperimentering og oppfølging av blodprøver og den slags? Dere som er nyskjerrige – kom gjerne med tilbakemeldinger på hva dere vil se/lese mer av 🙂

Høst_natur3

Denne måneden runder jeg mitt første år med et ketogent kosthold! For dere som ikke aner hva jeg snakker om, så vil det veldig kort (og generelt) si at maskineriet meg drives og næres av hovedsaklig fett. Kosten min består av minst ca 75% fett, 20% protein og bare 5% karbohydrater. Til sammenligning anbefaler helsedirektoratet vårt at energien vår burde komme fra 25-40% fett, 10-20% protein og hele 50% fra karbohydrater. Det har vært et lærerikt og matmessig et helt fantastisk år, og jeg ser virkelig frem til å fortsette å «keto on» og til å se effekten det har på kroppen min i det lengre løp. En ting er i vert fall sikkert, og det er at menneskekroppen slutter aldri å forbløffe meg! Slik som i april, da jeg spontant hadde min hittil lengste vannfaste på hele 90 timer, og hadde det ikke vært for det lille måltidet jeg følte på at jeg «måtte» spise da en venninne hadde laget deilig middag til oss, så hadde den totale fastetiden min vært vesentlig lenger, nemlig fra mandag – lørdag. Og vet dere hva, jeg dødde ikke. Au contraire, jeg følte meg så bra, og jeg lærte SÅ mye om mine egne vaner, følelser, faktisk og innbilt sultfølelse og mye mye mer bare i løpet av den lille uken. To be continued sier jeg, da dette gav mersmak. Pun not intended.

Høst_natur8

Siden jeg synes ett helt år med keto er for mye å dekke i en og samme bloggpost, så vil jeg gjerne invitere dere til å grave og spørr om det dere måtte lure på i kommentarfeltet på denne posten. Da kan jeg heller bruke erfaringene mine på svare på det som faktisk er interessant for dere, og ikke bare ramse opp alt JEG finner superpennende, haha! 

 

Sunn hjemmelaget is (og 5 tips til hvordan du unngår krystallisering)

christiann-koepke-386017
Foto: Christiann Koepke


Når jeg vokste opp var iskremboksen selvskreven på lørdagene da vi alltid hadde «kosikveld» hjemme hos oss ♥ Vennene mine elsket lørdagskvelder hjemme hos oss, for er det en ting pappa alltid tar fullstendig av på, så er det bugnende og fristende mat og godis. 

Jeg har alltid vært svak for is, og når lillesøs og jeg var hjemme alene dro vi av og til på butikken for å kjøpe en hel boks som vi spiste fra med hver sin middagsskje. Sjokoladesaus, peanøtter, sprinkles (grovt jordbørstrø eller O´boy, jammiii) – u name it!

En gang tidligere har jeg forsøkt å lage hjemmelaget og sunn (keto) iskrem, men den ble så krystallisert at til og med jeg måtte fint innse at resultatet ble uspiselig. Derfor ble jeg så hæppi da jeg fant en ny oppskrift med flere tips til hvordan iskremen blir myk, krystallfri og… vel, kremete, selv etter lang tid i fryseren. Denne oppskriften skal jeg teste ut i kveld!



SUKKERFRI OG KETOGEN ISKREM

 4 store egg. Skill eggeplommen fra hviten
 1/4 ts kremortartari eller eplecidereddik
 3 dl kremfløte
 40 g søtning (jeg skal prøve med 20g sukrinmelis og 20g tegatesse)
 1 ts vaniljepulver

Trykk her for å lese og se fremgangsmåten, samt for å lese næringsinnholdet – om du er interessert i det.

 




FEM TIPS FOR Å UNNGÅ KRYSTALLISERING 

• VODKA! Ca 60 ml i oppskriften skal visstnok holde isen myk og god, selv etter lengre tid i fryseren. Well okaythen!

• Det samme med 60 ml MCT-olje.

• Frys ned isen i mindre porsjoner for å unngå tining og nedfrysing igjen, og den ikke-så-digge is-snerken.

• To fluger i en smekk: legg bakepapir over selve iskremen før du har på lokket, OG legg boksen i en brødpose som du fyller med litt luft før du knyter igjen og legger den i frysren. Tanken er at posen og luften isolerer litt og at isen dermed kjøles ned litt saktere som skal forhindre krystallisering.

Mon tro om det blir iskrem på meg i løpet av de neste dagene? Del gjerne deres beste tips for å få vellykket (og krystallfri) hjemmelaget iskrem ♥


 

PREIKA LITT LIKEVEL

Så har jeg vært ute og preika litt likkavææl da, wopsie. De to siste gangene jeg har vært på en aldri så liten snurr kan jeg være den første til å innrømme at det skulle ikke så mye til før jeg velvillig stupte med hodet først inn i diskusjoner om hvorfor en kalori ikke er en kalori, om hvorfor ketose ikke er farlig og kommer heller ikke til å drepe meg (fordi det IKKE e det samme som ketoacidose), om hvorfor kostrådene fra helsedirektoratet suger og bittelitt om hvorfor årene mine faktisk ikke kommer til å bli forkalka. Til mitt forsvar så preiker jeg som regel bare når jeg blir preika til. Så det så.

Livingroom-bubbles2

Jeg hadde faktisk veldig lyst til å skrive en ny liten oppdatering om min ketogene livsstil. Litt fordi jeg vet flere av dere er interesserte i temaet, men mest fordi jeg er så uendelig gira selv, haha. De to siste helgene har jeg vært gjest i et bryllup og feiret at M ble tretti, og jeg har faktisk for første gang siden jeg gikk keto i begynnelsen av juni drukket mer enn bare 1-2 glass rødvin og med det «planlagt» falt ut av ketose. Med det så har jeg noen erfaringer jeg gjerne vil dele!

Jeg har for det første blitt syk. Sånn skikkelig æssjesyk med halsbetennelse og kraftig hoste, feber og hele pakka. Det er kanskje tilfeldig at jeg blir syk akkurat nå, men på en annen side – kanskje ikke.

De to følgende dagene etter festen var jeg fysen på noe søtt typ HELE tiden. Vin, to kopper kaffe med baileys (eller omvendt, heh) og en muffins var altså nok til å gi meg såpass med blodsukkerstigning at jeg kræsja skikkelig hardt etterpå, og hadde så mye cravings dagene derpå at lord have mercy.

Jeg holdt meg likevel til ketogen kos(t) fra dagen etter festen, og søtsuget var igjen borte og blodsukkeret føltes stabilt innen dag tre.

Jeg har slutta å bruke Ketostix som et mål på om jeg er i ketose eller ei. Grunnen til dette er at de har i senere tid ikke vist utslag selv når jeg VET jeg har vært i ketose, og at det er kjent at Ketostix ikke er en pålitelig målemetode i lengden. Her kan dere lese mer om hvorfor. Jeg er i skrivende stund ikke i ketose men gjør det jeg kan for oppnå det raskest mulig. For meg innebærer det periodisk faste (16/8), myye sunt fett (♥) og fysisk aktivitet så snart jeg føler meg frisk nok til det.

Vi har derimot kjøpt oss Ketonixen som måler acetonnivået i pusten, og dette gjør meg overraskende glad og tilfreds. Det blir en del egeneksperimentering så snart den lander i postkassen, som jeg gleder meg veldig til. Det er veldig spennende å bli bedre kjent med hvordan kroppen responderer på maten jeg spiser!

… I tillegg til Ketonixen har vi også gått til anskaffelse av et blodsukkerapparat og teststrimler. Altså, nevnte jeg i den forrige keto-posten at jeg går all inn eller?

Full blown geek-out yes.

 

 

CLARITY, HIGH-FIVES OG STRESSDRØMMER

I går fikk jeg høre at jeg lykkes i å gjøre noen komfortable fremfor kameraet mitt. Akkurat DET setter jeg sykt pris på. Jeg gir meg selv en juicy high-five hver gang jeg hører det, for hver gang kameralinsen vendes mot meg selv så skjer automatisk det her ↓

dagenderpåbryllup slitenfotograg
Stahp it plz

Den siste uken har jeg stressdrømt meg gjennom nettene og bråvåknet om morgenen uten å vite hvem jeg er, hvor jeg skal, hva jeg har forsovet meg til eller hvilken planet jeg bor på. I almanakken min begynner det nå å bli mindre og mindre okkuperte og neonmarkerte dager samtidig som den mentale to-do listen min blir kortere og kortere, og veldig snart tar jeg fire fabelaktige uker ferie fra sykepleierhjertet mens Hjertejubelen får fortsette å banke. Med litt lavere puls enn det hun gjort hittil i sommer, men fortsatt. Bank bank ♥

Jeg tror at vi har landet på at vi vil på en Norgesferie sammen i år, og jeg kan nesten ikke vente til vi endelig får brukt teltet som vi kjøpte for noe som kjennes ut som en evighet siden! Rundt meg kveiler det nemlig en halv million ledninger, tekniske duppeditter og bare altfor mange TING, og jeg kjenner at noen dager og netter med hodet godt plantet i mosen og manglende tilgang til støpsel og wifi kommer til å gjøre godt for kropp og sjel og nattesøvn, ah.

Jeg er forresten veldig glad for de tilbakemeldingene jeg har fått her og der på innlegget jeg skreiv i går om et ketogent kosthold. Det er tydelig at temaet er noe som både engasjerer, provoserer og interesserer dere, og jeg kommer nok til å fortsette med å dele små ketodrypp med dere etterhvert som jeg blir mer stødig og trygg på kunnskapen jeg tilegner meg underveis. Akkurat nå føler jeg meg veldig eksperimentell og utforskende på kroppen min, og er i skrivende stund på vei ut døren for en fastende joggetur for å kjenne hvordan det føles. På øret har jeg bestselgeren «Keto Clarity» med Jimmy Moore –  nesten ti timer med info right there!