Å dele det som ikke er så lett delbart

img_2901

«Dette innlegget blir et som jeg aldri kommer til å dele», tenkte jeg, i det jeg åpnet browseren og klikket med inn i det evigdype arkivet i Hjertejubelen. Midt på natten, selvsagt.

Under en tilsynelatende avbalansert og put together overflate så syder det igjen. Min muntlige formuleringsevne verdisettes til en trassig E på karakterkortet, men til gjengjeld så har fingertuppene mine ved flere anledninger reddet både meg og karaktersnittet mitt og de har også vist seg å være en hjelpende finger hånd hva det gjelder å slippe fri følelser, både fine og mindre fine, ut av hjerterommene og… vel, egentlig bare ut. Nøyaktig hvor ordene mine til slutt havner er av langt mindre viktighet, og det er vel derfor at internettet (les: avgrunnen) føles som et helt perfekt sted å bedrive litt emosjonell dumping.

Kanskje er det årstiden som rører litt ekstra rundt inni der. Vi lever jo akkurat nå i den tiden hvor vi skal kose oss aller mest og ha det aller finest og lunest, og jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke er en av dem som føler meg alene og som synes at julen er vanskelig og tung. Faktisk så har jeg utelukkende gode minner og følelser knyttet til denne tiden, selv om noen av de er så triste at jeg kan fysisk kjenne sorgen klore og skrape fra innsiden av brystkassen. Hvordan kan det gi mening? Sorgfulle og lykkelige fin-triste minner? Det er som at tomme stoler rundt spisebordet blir ekstra merkbare på denne tiden, og slik er det kanskje med tomrommene inni oss også.

Ventesorg. Jeg skulle ønske jeg visste at det eksisterte et ord som beskrev det trykkende og uhånterbare vakumet vi (opp)levde i alle de atten årene, men til og med nå i ettertid – når ventesorg har gått over til å være «bare» sorg – så har det hjulpet meg på vei med en slags forsoning med det som skjedde med mamma og med livene våres. En trygghet i å vite at jeg evner å mobilisere noe som er verdt å ta med videre fra et forferdelig sted, og at det etterhvert kan bli til noe verdifult. Kanskje et karaktertrekk. Eller en mestringsevne. Livserfaring, i det aller minste.

Selv om sorgen har krevd sin plass i rommet hver eneste dag, så er jeg så velsignet at kjærligheten har gjort det samme. Hvordan kan jeg ellers forklare den første juleaftenen på sykehuset som et fint juleminne? Den med julegaveåpning og dukdekket bord på pasientrommet. Julekaker, julebrus og klementiner. Jeg hadde rød kjole med hvit krage på. Pappa, storesøster og onkel var alle der, og selvfølgelig bittelille lillesøster, og mamma – som var der, men egentlig ikke. Og pappa, mannen som aldri i livet kan få nok  anerkjennelse og ros for hva han har navigert seg gjennom i livet (!!), har alltid, A L L T I D, sørget for varme, trygge og stemningsfylte høytider for oss jentene. Det er jeg han evig takknemlig for, og han er ene og alene grunnen til at jeg fremdeles blir som et (veldig lykkelig) barn når julen er her ♥

img_2897

«Dette innlegget kommer jeg til å måtte dele», konkluderte jeg med når tårene hadde tørket og knappe seks hundre ord i en bloggpost på internett fikk hjertet mitt til å føles tusen ganger lettere. Til slutt en oppfordring til å dele. Ikke bare det som er lett, for desto mer verdifult er det kanskje å dele det som ikke er så lett delbart. Ingen av oss har det helt bra hele tiden, og det kan det kanskje være lurt av oss å huske på.

Ta vare på hverandre og dere selv ♥

Og selvfølgelig – en riktig magisk og god jul til dere!

En barndoms jul

Julestemning

Jeg elsker hvordan lyset treffer stuen vår på denne tiden av året. Akkurat i det solen er på tur ned og både husrom og hjerterom blir varme. I år føles julen ekstra spesiell, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.

Julestemnin_04

I år tar vi jula tilbake til barndommen her hjemme. Jeg har vokst opp med et lite juletre stående på et lite bord som på julemorgenen var omgitt av pakker i alle farger og fasonger. Faktisk, så er det nettopp dette bordet som årets juletre står på jeg snakker om, noe som gjør det ekstra fint og spesielt.

Julestemnin_07

Natten før juleaften passet søstrene mine og jeg å sette frem et glass melk og kjeks til julenissen, også selvfølgelig noen gulrøtter til Rudolf og Co. Vi var alltid ekstatiske og ville når alt som lå igjen var mystiske og magiske kjekssmuler.

Julestemnin_06

Også da hadde vi katt, men den passet vi på å bare lure med oss innendørs når pappa ikke visste om det ♥ I dag er han langt mer liberal hva det gjelder husdyr, og spesielt huspusen Wilma har satt av en spesiell plass til pappa i hjertet hennes, og nøler ikke med å hoppe opp i fanget hans når han er på besøk. Hun får bare bli der ett sekund, men dog fremgang.

Julestemnin_05

Jeg liker godt å lete frem julepynten litt etter litt, som en gradvis oppbygging mot høydepunktet. Jeg koser meg med utallige turer opp på loftet hvor jeg full i undring pakker opp avispapirdekket julepynt.

Julestemnin_02

På treet vårt henger det mye rart! Noen år har vi gått for bestemte farger på treet men vi finner det mer personlig slik som nå. Jo nermere man ser, jo mer finner man.

Julestemnin_08

I år som i fjor og året før, så sagde vi en skive av juletrefoten og lagde pynt av den. Det har blitt vår tradisjon her hjemme, og på den måten tar vi en liten del av alle julene vi har sammen her i huset i skauen med oss til den neste. Når vi blir gamle har vi kanskje nok til å pynte hele juletreet med trestammene fra alle trærne vi har hatt ♥

Julestemnin_03

Hvordan var deres barnejul? Fortell meg gjerne om deres tradisjoner ♥ 

Adventspakke og langtidsstekt hemmelighet

1.jpg4.jpgjulelys2desemberroseknopp
hjertejubel-skilt
hjertejubel-skilt3krans2

Det er første dag i desember og den vil bli husket sånn sirka slik:

♥ Jeg avsluttet årets babyfotografering i dag med søtsøte ti dager gamle baby K, og tenkte at dette var en fantastisk måte å avslutte babyåret på. Hjerteknuser.

♥ Martinus og jeg hang opp adventsgaven som virkelig tok hele kaka og kakefatet òg, og når Hjertejubelskiltet hang der på veggen vår i all sin pomp og prakt så ba jeg han ta et bilde av meg sammen med den, og slikt GJØR jeg jo bare aldri. Chandler i Friends, det er alt jeg har å si. Men litt kry må man få lov å være. Neida. DRITKRY er jeg.

♥ Foreldrene våre kommer straks på middagsbesøk og vi gleder oss slik til å smake Martinus sin langtidsstekte hemmelighet og min Crême Brulé.

♥ Vinter/julekransen jeg og M lagde på familiejuleverksted for en liten uke siden har kommet opp, og jeg er litt kry over den og.

♥ I dag er starten på en hjemmeeksamensuke og siste innspurt på skolegangen min for denne gang. Men aller først – alt annet.

Hva med dere? Hvordan har starten på desember vært?