Tanker om julen, kjøpepress og giverglede

Det var oktober og indian summer. Martinus stupte inn i en makrellstim fra den lille flytebryggen ikke langt fra nudiststranden like ved her vi bor og jeg løp svette joggeturer i skogen med bare t-skjorte og shorts. Det var den fineste, deiligste og varmeste oktobermåneden jeg noen ganger kan huske å levd.

Paralelt med dette ble sesongens første pepperkaker, julemenn kamuflerte som «kakemenn» og julebrus trillet inn i dagligvarebutikkene. Julepynten begynte så smått men signalrødt og veldig synlig å poppe frem i butikkhyllene, og julereklamen ble pushet over en lav sko i alles postkasser. Det var over tre måneder til jul og jeg begynte allerede å kjenne på stresset etter å komme i gang. Være tidlig ute. Bli ferdig og klar til jul.

juletre-2016

I år har vi bestemt oss for å prøve noe nytt i min familie. Som et lite motsvar til fråtsingen og «bruke-bonanzaen» som har tatt fullstendig over, så gjør vi nå et tappert forsøk på å ta tilbake julen og stemningen. For allerede en god stund siden bestemte i vert fall jeg meg for at i år skal jeg ikke spørre hva noen ønsker seg. Desto mer jeg tenker over det, desto merkeligere synes jeg nemlig at det er. Hva VIL DU HA av meg i år, da? Hva skal jeg pakke inn og stappe under treet ditt? Er det ingen som synes det er hinsides at åtteåringer ønsker (krever) Iphone7 i julegave, og at kids blir kjempeskuffa når de ikke får alt på listene sine?

Derfor er jeg stille som en østers. Jeg er faktisk godt i gang med å lage flere av årets julegaver, og det er sånn sirka bare det koseligste jeg har gjort ever. Jeg legger tid og effort i de. Jeg ler litt fordi noen er så interne og bra og jeg kan ikke vente med å gi de bort fordi jeg selv hadde blitt så takknemlig og glad. Og resten av gavene kommer til å være noe jeg tror den som åpner vil sette pris på – og ikke noe som bokstavelig talt allerede HAR blitt satt en pris på – på en ønskeliste.

julebordet.jpg

For tenk, ordet «gave» kommer faktisk i utgangspunktet fra preteritumet av «to give». Altså så er fokuset på giveren. Ikke mottakeren. For er ikke det nettopp det å gi det hele burde dreie seg om? Det er jo så mye mer givende å gi enn å få (see what I did there..?). Å gi en gave som betyr noe til noen man er glad i? Jeg såg denne og tenkte på deg ♥ Smelt.

Tygg litt på dette, nå som vi nærmer oss første søndag i advent (♥) og førjulstiden virkelig starter på ekte. Ikke la materialismen ta for stor plass der hvor hvor familien, nærheten, kosen og gavmildheten burde få fylle hver en kubikkcentimeter i rommet. Husk at der var en tid der en kasse med mandariner og jule-epler var høydepunktet i julen, og man kan kanskje undre på om gleden de kjente da de hadde mye mye mindre, var mye mye større enn gleden mange av oss har i dag.

Ønsker dere alle en god og fredfylt helg ❤