Nysnø og rosekinn

Etter en usedvanlig grå og sur helg, hvor den eneste turen ut ble en angerfylt joggetur i sludd, regn og vind med numne lår og følelsesløse tær, så ble dagens fjelltur i vinterens første snø en skikkelig stemningsfylt opplevelse.

Han kikket ut vinduet mens jeg gnikket søvnen utav øynene idet jeg traktet dagens aller første kaffekopp, og spurte om ikke vi skulle dra ut i dag. På fjellet, kanskje? JA!

Kaffetermos, fløte til min tilvendende kaffedrikker ( ❤ ) og to reinsdyrskinn i sekken og vi var klar. En nydelig dag ute med roser i kinnene og snufsende neser.

På denne tiden i fjor

På denne tiden i fjor følte jeg et kreativt overskudd på tross av at jeg egentlig var sliten så sliten. Jeg hadde langt hår som som oftest var samlet i en rufsete tutt og jeg prøvde meg på akvarellmaling for første gang.

Det gikk sann tålelig greitt – litt mye vann og litt lite maling kanskje men morsomst var det uansett å male med kaffe i forskjellige styrker. Det var her jeg skjønte for at jeg for alvor var i ferd med å bli en såkalt kaffekjærring.

Jeg brukte en hellig fridag før arbeidshelg på å dra på biltur over Ørskogfjellet helt alene, og på ferden møtte jeg på vinterens første frost.

Som det som regel gjør på denne tiden på året så kriblet det også da i fingrene mine etter å skape. Jeg lagde hjemmelagede julegaver, sørget for maks kos i omgivelsene og styrte med andre småprosjekter som egentlig var del av ett mye større prosjekt som het «hold-mørketidsdepresjonen-på-kjepps-avstand». Det gikk!

Jeg var ute så mye jeg klarte og jeg fant endelig et bruksområde for sanden jeg tok med hjem i en Colaflaske fra Saharaørkenen waay tilbake i totusenogni. Og dere, sukkulentene lever fortsatt! (Hjemme hos pappa, vel å merke, men de lever).

Jeg tok bilder. Masse bilder. Både analogt og digitalt, og jeg husker enda at jeg skulle så veldig gjerne ønske at jeg hadde mer tid til å gjøre de tingene som gav meg energi i hverdagen men såg ikke helt hvordan jeg skulle få det til.

Jeg kjøpte masse kaffe med forskjellige smaker på nett som jeg venter på skal komme i posten den dag i dag. Heldigvis kom yummy-teen jeg bestilte fra Iherb som et ok+ plaster på såret.

Sist min ikke minst så viste naturen meg fingern og jeg tok familiebildet med kattekreket Wilma.

God helg, alle i hop ♥

En innedag i punkter

friday-morning
Coffetime.jpg
DIY_jul_03-3
ventlittda
tirsdag8
DIY_jul_01

I dag går ordene fullstendig i stå. Flaks at jeg er en listeperson.

♥ Sleeping in

♥ En «må ingenting» type dag

♥ Intens julestemning etter gårsdagens juleverksted

♥ Smaking av de nye kaffekaplene fra Nespresso. Lakris, sjokolade og appelsin, kokos, vanilje og karamell, mm

♥ Harry Potter maraton, for første gang i mitt liv. Nei, tuller dessverre ikke

♥ Prosjekt «få-M-til-å-bli-en-kaffeperson» skrider fremover. Mannen sitter i skrivende stund i sofaen med skjelvinger

♥ Blitt invitert på julemiddag. Hjertet mitt hoppet over ett slag

♥ Kjølige føtter men snart fyr i peisen

Nadia Enten Eller Bouhafs

Pitch_sonia&harald_04

Foto: privat. Tatt i forbindelse med bokprosjektet «MaritParit – hekling for alle».

Hei på dere, og god mandag ♥

Merkelig nok så er det når jeg er superhektisk og har dårlig med tid at jeg kommer på gode og interessante temaer og ting og tang som jeg kunne ha blogget om, mens når almanakken har lettet en hel god del – slik som den har nå – så går inspirasjonen litt i stå. Tips og ønsker fra dere mottas derfor helt åpenlyst med stor takk!

De siste ti dagene har forsvunnet i en malstrøm av halloweenfeiring (jeg var heks), krabbefesten til svigers, utkledningstrettiårslag (jeg var enhjørning), lange netter med intens bilderedigering og til og med en liten hyttetur til Molde for å støtte superNikko som deltok i NM for Taekwon-do i helgen som var. Imponert tante right here!

Jeg har alltid vært, og kommer fortsatt til å være, et skippertaksmenneske. Det manifesterte seg i ekstrem prestasjonsangst, lockdown og x-antall mentale sammenbrudd før eksamener, innleveringer og ikke minst (!) før fremføringer da jeg var student, og i dag gjenspeiles det i ukeplaner som enten er SMEKKfulle eller luftige og tomme og man kan nesten høre ekko. Det finnes ingen mellomting i livet til en skippertaksperson. Jeg har det jævlig travelt når jeg har det travelt. Heldigvis fungerer det på nøyaktig samme måte når jeg har god tid. Resten av høsten og vinteren skal med andre ord nytes til det fulle med tilstedeværelse og kreativitet. Jeg har jobbet hardt og nå er tiden inne for å leke litt, også. Og med leke mener jeg å nesten løse kryssord og strikke grytekluter.

Ja. Jeg er der. 

Noe som ingen andre kan

Dette er mitt «jeg-er-stressa-og-utslitt» ansikt. Dette er kroppen min når den ble presset til å måtte si ifra. Dette er mitt fysiske uttrykk via mitt største organ, et klask i trynet med beskjeden

HELLÅÅ dette funker bare ikke lenger, åkei?

Dette var sist vinter. På dette tidspunktet hadde jeg allerede lenge lekt med tanken om at jeg kanskje hadde havnet i et spor som ikke var bærekraftig for meg. I mitt sjette år som sykepleier og bare litt over halvveis i tyveårene mine så følte jeg meg mye mer sliten enn hva de tallene burde tilsi. Men hvorfor skulle ikke jeg, slik som alle andre, klare å jobbe i full stilling som sykepleier? Jeg ser jo nesten daglig på insta at de klarer det. Ikke bare KLARER de det – men de er på fjellturer, kafébesøk, treningssenteret og sitter glisende og blankpolerte i hjørnesofaen med sine sytten venninner, også. Hvorfor klarer ikke jeg å ha tid til overs til det jeg vil? Hvorfor avlyser jeg avtale etter avtale fordi bare tanken på å være sosial tapper meg for det lille jeg har?

Hvorfor klarer ikke jeg, når alle andre kan?

Når jeg ser på disse bildene får jeg innmari vondt av meg selv. Ikke på grunn av eksemet, de mørke ringene eller de blodskutte øynene mine.. jeg bare husker så altfor godt hvordan det føles å være i en skikkelig ubalanse, og å lenge jobbe imot kroppens og psykens signaler. Å føle at jeg burde presse meg selv inn i en mal hverken jeg eller personligheten min ikke passet inn i. Å alltid være den som ikke kunne, ikke ville, ikke orket og som ikke hadde tid.

Det var ubehagelig å endelig måtte lytte til det kroppen min desperat prøvde å fortelle meg. Du har valgt feil, dette klarer ikke du. Jeg ble lett syk, var ofte nedstemt og utslitt og så til slutt kom også de ytre tegnene. Det var da bestemte jeg meg for å gjøre noe med situasjonen min. På gode dager var jeg overlykkelig over å ha bestemt meg for å gjøre en endring. På dårlige dager følte jeg meg mislykket, som en skuffelse, lat.

Hvorfor klarer ikke jeg, når alle andre kan?

Det sies at man ikke skal sammenligne sine svakheter mot andres styrker. Jeg er ikke sann superfan av «inspirational quotes» men akkurat denne resonnerte veldig hos meg. Vi er forskjellige. Vi har alle styrker og svakheter. Vi har alle noe vi er god på. Vi har alle noe vi ikke er god på i det hele tatt. Jeg har noe ingen andre har, andre har noe jeg aldri kommer til å få. Egentlig en himla grei tanke å tenke.

Jeg var heldig, som jeg så ofte er. Jeg måtte bare flytte opp en trapp og til andre siden av døgnet for å få en hverdag som passer meg MYE bedre, men det føltes veldig skummelt først. Å frivillig forlate en 100% fast stilling som sykepleier – ERRU GÆRN?! Men det var så riktig, SÅ riktig, ikke bare for sykepleiehjertet men også bare for meg.

Jeg har tatt tilbake tiden. Hverdagen, slik jeg vil ha den. Overskuddet og muligheten til å dyrke hobbyer og interesser. Minnet meg selv på at den hundreprosenten er det ingen andre enn jeg som forventer at jeg skal tviholde på. Det er jeg som setter forventninger og krav til meg selv, og det er jeg som kan endre på det. I dag er kroppen min så glad så glad, og det er hodet og.

Vi trenger nok alle en påminnelse en gang i blant om at det er ok å ikke passe inn der du tror du «må» passe inn. At om du ikke ender opp med å være akkurat slik som andre (eller du selv!) forventer av deg – hva så? Vær noe(n) an(dre)net! At det er helt innafor å være en annen farge enn dus pastell. Og at det er helt greit å velge feil noen ganger.

 

Jeg klarer, jeg også. Noe som ingen andre kan.

I høst skal jeg

norangsdal-islenderen

Bytte ut litt i garderoben min. Jeg skal straks i byttekveld i gjenn (elsk!), og skal gi videre en del plagg og samtidig rydde plass til nytt ♥

rosetryne3

Jeg skal finne balansen mellom å være produktiv og å la kalenderen få være helt skinnende blank.

fridagstur-tosse4

Jeg skal være mye ute, lytte på podcaster og gå lange turer.

fridagstur-tus-i-skogen

Noen av dem skal jeg gå alene…

fridagstur-tosse3

.. men de fleste går jeg sammen med han her 

norangsdal-roadie2

Jeg skal runde av prosjekt-analog! Herregud, neste måned har jeg faktisk fullført ett års langt prosjekt. Og jeg som sjeldent fullfører noe, haha. Nå skal jeg bestemme meg for hvordan jeg skal avslutte og oppsummere det, og hva som blir planen videre. Forslag eller ønsker til morsomme/spennende/interessante utfordringer eller prosjekter mottaes med takk.

img_2645

Jeg skal fotografere de vakre detaljene som skjer ute just nu, så jeg har noe fint å se tilbake på når vinteren kommer.

maletidgloomy

Jeg skal lete frem akvarell-settet mitt igjen…

diykaffimaling-tre2

og jeg skal fortsette å eksperimentere med å male med….

diykaffimaling-kopp

… kaffe!

wilmaandi

Jeg skal kose mye med Wilmis.

17-10_14

Sa jeg at jeg skal være mye ute?

hjertejubelprodukt

Jeg skal girlbosse on. 

nikon4

Jeg skal velge ut mine favorittbilder fra prosjektet, og lage et album.

roadtrip_8okt_16

Jeg skal på biltur til Geiranger.

hårklipp

Jeg skal kanskje eksperimentere med hårfargen min.

roadtrip_8okt_13

Jeg skal tilbringe tid sammen med vennene, familien og kjæresten min, og lage fine minner.

DIY-Hempvase

Jeg skal lage en DIY og/eller starte med ett lite strikkeprosjekt.

Hva skal dere? ♥

KVALMT IDYLLISK

Klovset16
Klovset7
Martinus3 (blogg).jpg
Klovset8
Klovset5
Klovset
Klovset13

Som dere sikkert ser, så har sommerferien ikke akkurat fått den dårligste starten. Vi nyter dagene i Valldalen, virkelig. Martinus utnytter de siste timene av laksesesongen mens jeg har gått på en ny og etterlengtet fjelltur, kravlet på alle fire i skogen og sanket kantareller og blåbær som vi spiste til middag og dessert i kveld. Å sanke sopp var usannsynlig kjekt. Ikke visste jeg at å jakte etter skogens gull kunne være så engasjerende! Så nå er planen å gå til anskaffelse av soppbok og riktig utstyr, for dette gav mersmak. Bokstavelig talt, yum.

Trynet er usminket, håret er skittent og står til alle kanter og livet er generelt veldig fint. Vi spiser av pappfat og med engangsbestikk. Om dagen er det varmt og godt og på kvelden tasser jeg rundt i tjukkeragger og med digge ullklær. Campinglivet ass ♥

18 TING Å TENKE PÅ. ELLER IKKE

ting å tenke på.jpg

Jeg har vært mye hjemme den siste uken, og også mye alene de siste dagene. Da bobler tankene, vet dere. Så…

Kan egentlig blåmuggost gå ut på dato?

Hvorfor har døgnåpne butikker lås på dørene?

Sand. Fordi det er mellom s(jø) og (l)and, right?

Hvorfor heter det boksering når den er firekantet?

Hvordan limer ikke lim seg fast på innsiden av limtuben?

Hvorfor er det så vondt når et bein som har sovnet «våkner» igjen?

Hvorfor er det ikke fallskjermer istedenfor redningsvester ombord i fly?

Hvorfor skrur jeg ned lyden på radioen i bilen når jeg leter etter en adresse?

Hvorfor er det så sykt behagelig å ha ørepropper i ørene, spesielt uten lyd på?

Hvorfor klager ikke flere på ting som at innholdet i en pakke med pølser og i en pose med pølsebrød ikke matcher?!

Hvorfor heter det soloppgang når det faktisk er jorden som kretser rundt sola? Derfor er det vel teknisk sett en jordnedgang når solen «står opp», og en jordoppgang når solen «går ned»?

Hvordan var den personen som først såg ei ku, bestemte seg for å dra repeatedly i jura på den og smake på det som kom ut?

Hvordan kan det være at vi HELT BOKSTAVELIG TALT driter i vann, når andre tørster andre steder i verden?

Er det virkelig nødvendig av meg å sortere disse punktene etter breddestørrelse?

Hva tenkte han som oppdaget at urinen til (diabetes)pasienter smaker søtt?

Får jeg OCD-anfall om noen av disse setningene ved et uhell er sidestilte?

Er en eggekoker faktisk verdens mest overflødige oppfinnelse?

Trenger vi mer tid til fritid, eller med fritid i tiden vi har?

Er breddestørrelse egentlig ett ord?

Spiser eller drikker man isbiter?

Det var egentlig det. 

CLARITY, HIGH-FIVES OG STRESSDRØMMER

I går fikk jeg høre at jeg lykkes i å gjøre noen komfortable fremfor kameraet mitt. Akkurat DET setter jeg sykt pris på. Jeg gir meg selv en juicy high-five hver gang jeg hører det, for hver gang kameralinsen vendes mot meg selv så skjer automatisk det her ↓

dagenderpåbryllup slitenfotograg
Stahp it plz

Den siste uken har jeg stressdrømt meg gjennom nettene og bråvåknet om morgenen uten å vite hvem jeg er, hvor jeg skal, hva jeg har forsovet meg til eller hvilken planet jeg bor på. I almanakken min begynner det nå å bli mindre og mindre okkuperte og neonmarkerte dager samtidig som den mentale to-do listen min blir kortere og kortere, og veldig snart tar jeg fire fabelaktige uker ferie fra sykepleierhjertet mens Hjertejubelen får fortsette å banke. Med litt lavere puls enn det hun gjort hittil i sommer, men fortsatt. Bank bank ♥

Jeg tror at vi har landet på at vi vil på en Norgesferie sammen i år, og jeg kan nesten ikke vente til vi endelig får brukt teltet som vi kjøpte for noe som kjennes ut som en evighet siden! Rundt meg kveiler det nemlig en halv million ledninger, tekniske duppeditter og bare altfor mange TING, og jeg kjenner at noen dager og netter med hodet godt plantet i mosen og manglende tilgang til støpsel og wifi kommer til å gjøre godt for kropp og sjel og nattesøvn, ah.

Jeg er forresten veldig glad for de tilbakemeldingene jeg har fått her og der på innlegget jeg skreiv i går om et ketogent kosthold. Det er tydelig at temaet er noe som både engasjerer, provoserer og interesserer dere, og jeg kommer nok til å fortsette med å dele små ketodrypp med dere etterhvert som jeg blir mer stødig og trygg på kunnskapen jeg tilegner meg underveis. Akkurat nå føler jeg meg veldig eksperimentell og utforskende på kroppen min, og er i skrivende stund på vei ut døren for en fastende joggetur for å kjenne hvordan det føles. På øret har jeg bestselgeren «Keto Clarity» med Jimmy Moore –  nesten ti timer med info right there!

EN LISTE OM I DET SISTE

selvportrett mai2

• Jeg har reist! La familia dro på hurratur til Gdansk, og mye analogkjærlighet kommer derifra så snart jeg har råd til å fremkalle alle filmrullene, hehe. #Shootfilmstaybroke

• Jeg har løpt, og begynt å virkelig like det.

• Jeg har fordypet meg litt i fakta om sukkerindustrien, fordelene ved et LCHF-kosthold og intermitterende fasting. Skremmende, interessant og veldig lærerikt!

• Jeg har sett mye på serier. Call the Midwives (♥), The Keepers, OTNB, Fargo, True Detective, 13 Reasons why

• Jeg har opprettet en YouTube-kanal og har planer om å Vlogge litt for dere. Etterhvert. Halp.

tulipan

• Jeg har tatt tusenvis på tusenvis av bilder – mildt sagt. Bokprosjektet nærmer seg deadline, og målstreken er i sikte. Gleder meg helt vilt til  å se det ferdige resultatet!

• Jeg har drukket Oreo Khalua Milkshake for første gang og HEEEEELLO ♥♥♥

• Jeg har hørt på podkaster. MANGE podcaster. Spesielt the Joe Rogan Experience. #JoeRoganforpresident

• Jeg har gått i crop top offentlig for første gang i mitt liv.

• Jeg har hatt min første budoir-fotoshoot, og jeg håper det blir langt i fra den siste!

selvportrett mai6

• Jeg jaktet på et brudepar som vil la meg leke meg med analogbaby (NikonF) i bryllupet deres med «>denne etterlysningen på facebook, som spredde seg som en vind og det ble et riktig så vilt taggeparty i kommentarfeltet der. Noe som førte til nærmere tretti invitasjoner til bryllup over hele landet. H-E-L-E  L-A-N-D-E-T! Haha, elsk.

• Jeg har begynt å følge prinsippene for et LCHF-kosthold etter å ha lest mange artikler og forskning om den gode effekten det har på PCOS. P.(co)s (HEHE) – om noen vil lese mer om den diagnosen her på blogga, gi meg et lite hint! Jeg sleit nemlig litt med å finne blogger, nettsteder med personlige opplevelser og forumer om temaet – noe som er rart siden sykdommen rammer 15% av oss kvinner i fertil alder..

• Vi har kjøpt oss tremannstelt og har dermed sikret oss alt vi trenger av utstyr for trekking og overnatting i fjellene. Kan ikke vente!

Hit me med tre ord om hva dere har gjort på i det siste?