Noe som ingen andre kan

Dette er mitt «jeg-er-stressa-og-utslitt» ansikt. Dette er kroppen min når den ble presset til å måtte si ifra. Dette er mitt fysiske uttrykk via mitt største organ, et klask i trynet med beskjeden

HELLÅÅ dette funker bare ikke lenger, åkei?

Dette var sist vinter. På dette tidspunktet hadde jeg allerede lenge lekt med tanken om at jeg kanskje hadde havnet i et spor som ikke var bærekraftig for meg. I mitt sjette år som sykepleier og bare litt over halvveis i tyveårene mine så følte jeg meg mye mer sliten enn hva de tallene burde tilsi. Men hvorfor skulle ikke jeg, slik som alle andre, klare å jobbe i full stilling som sykepleier? Jeg ser jo nesten daglig på insta at de klarer det. Ikke bare KLARER de det – men de er på fjellturer, kafébesøk, treningssenteret og sitter glisende og blankpolerte i hjørnesofaen med sine sytten venninner, også. Hvorfor klarer ikke jeg å ha tid til overs til det jeg vil? Hvorfor avlyser jeg avtale etter avtale fordi bare tanken på å være sosial tapper meg for det lille jeg har?

Hvorfor klarer ikke jeg, når alle andre kan?

Når jeg ser på disse bildene får jeg innmari vondt av meg selv. Ikke på grunn av eksemet, de mørke ringene eller de blodskutte øynene mine.. jeg bare husker så altfor godt hvordan det føles å være i en skikkelig ubalanse, og å lenge jobbe imot kroppens og psykens signaler. Å føle at jeg burde presse meg selv inn i en mal hverken jeg eller personligheten min ikke passet inn i. Å alltid være den som ikke kunne, ikke ville, ikke orket og som ikke hadde tid.

Det var ubehagelig å endelig måtte lytte til det kroppen min desperat prøvde å fortelle meg. Du har valgt feil, dette klarer ikke du. Jeg ble lett syk, var ofte nedstemt og utslitt og så til slutt kom også de ytre tegnene. Det var da bestemte jeg meg for å gjøre noe med situasjonen min. På gode dager var jeg overlykkelig over å ha bestemt meg for å gjøre en endring. På dårlige dager følte jeg meg mislykket, som en skuffelse, lat.

Hvorfor klarer ikke jeg, når alle andre kan?

Det sies at man ikke skal sammenligne sine svakheter mot andres styrker. Jeg er ikke sann superfan av «inspirational quotes» men akkurat denne resonnerte veldig hos meg. Vi er forskjellige. Vi har alle styrker og svakheter. Vi har alle noe vi er god på. Vi har alle noe vi ikke er god på i det hele tatt. Jeg har noe ingen andre har, andre har noe jeg aldri kommer til å få. Egentlig en himla grei tanke å tenke.

Jeg var heldig, som jeg så ofte er. Jeg måtte bare flytte opp en trapp og til andre siden av døgnet for å få en hverdag som passer meg MYE bedre, men det føltes veldig skummelt først. Å frivillig forlate en 100% fast stilling som sykepleier – ERRU GÆRN?! Men det var så riktig, SÅ riktig, ikke bare for sykepleiehjertet men også bare for meg.

Jeg har tatt tilbake tiden. Hverdagen, slik jeg vil ha den. Overskuddet og muligheten til å dyrke hobbyer og interesser. Minnet meg selv på at den hundreprosenten er det ingen andre enn jeg som forventer at jeg skal tviholde på. Det er jeg som setter forventninger og krav til meg selv, og det er jeg som kan endre på det. I dag er kroppen min så glad så glad, og det er hodet og.

Vi trenger nok alle en påminnelse en gang i blant om at det er ok å ikke passe inn der du tror du «må» passe inn. At om du ikke ender opp med å være akkurat slik som andre (eller du selv!) forventer av deg – hva så? Vær noe(n) an(dre)net! At det er helt innafor å være en annen farge enn dus pastell. Og at det er helt greit å velge feil noen ganger.

 

Jeg klarer, jeg også. Noe som ingen andre kan.

I høst skal jeg

norangsdal-islenderen

Bytte ut litt i garderoben min. Jeg skal straks i byttekveld i gjenn (elsk!), og skal gi videre en del plagg og samtidig rydde plass til nytt ♥

rosetryne3

Jeg skal finne balansen mellom å være produktiv og å la kalenderen få være helt skinnende blank.

fridagstur-tosse4

Jeg skal være mye ute, lytte på podcaster og gå lange turer.

fridagstur-tus-i-skogen

Noen av dem skal jeg gå alene…

fridagstur-tosse3

.. men de fleste går jeg sammen med han her 

norangsdal-roadie2

Jeg skal runde av prosjekt-analog! Herregud, neste måned har jeg faktisk fullført ett års langt prosjekt. Og jeg som sjeldent fullfører noe, haha. Nå skal jeg bestemme meg for hvordan jeg skal avslutte og oppsummere det, og hva som blir planen videre. Forslag eller ønsker til morsomme/spennende/interessante utfordringer eller prosjekter mottaes med takk.

img_2645

Jeg skal fotografere de vakre detaljene som skjer ute just nu, så jeg har noe fint å se tilbake på når vinteren kommer.

maletidgloomy

Jeg skal lete frem akvarell-settet mitt igjen…

diykaffimaling-tre2

og jeg skal fortsette å eksperimentere med å male med….

diykaffimaling-kopp

… kaffe!

wilmaandi

Jeg skal kose mye med Wilmis.

17-10_14

Sa jeg at jeg skal være mye ute?

hjertejubelprodukt

Jeg skal girlbosse on. 

nikon4

Jeg skal velge ut mine favorittbilder fra prosjektet, og lage et album.

roadtrip_8okt_16

Jeg skal på biltur til Geiranger.

hårklipp

Jeg skal kanskje eksperimentere med hårfargen min.

roadtrip_8okt_13

Jeg skal tilbringe tid sammen med vennene, familien og kjæresten min, og lage fine minner.

DIY-Hempvase

Jeg skal lage en DIY og/eller starte med ett lite strikkeprosjekt.

Hva skal dere? ♥

KVALMT IDYLLISK

Klovset16
Klovset7
Martinus3 (blogg).jpg
Klovset8
Klovset5
Klovset
Klovset13

Som dere sikkert ser, så har sommerferien ikke akkurat fått den dårligste starten. Vi nyter dagene i Valldalen, virkelig. Martinus utnytter de siste timene av laksesesongen mens jeg har gått på en ny og etterlengtet fjelltur, kravlet på alle fire i skogen og sanket kantareller og blåbær som vi spiste til middag og dessert i kveld. Å sanke sopp var usannsynlig kjekt. Ikke visste jeg at å jakte etter skogens gull kunne være så engasjerende! Så nå er planen å gå til anskaffelse av soppbok og riktig utstyr, for dette gav mersmak. Bokstavelig talt, yum.

Trynet er usminket, håret er skittent og står til alle kanter og livet er generelt veldig fint. Vi spiser av pappfat og med engangsbestikk. Om dagen er det varmt og godt og på kvelden tasser jeg rundt i tjukkeragger og med digge ullklær. Campinglivet ass ♥

18 TING Å TENKE PÅ. ELLER IKKE

ting å tenke på.jpg

Jeg har vært mye hjemme den siste uken, og også mye alene de siste dagene. Da bobler tankene, vet dere. Så…

Kan egentlig blåmuggost gå ut på dato?

Hvorfor har døgnåpne butikker lås på dørene?

Sand. Fordi det er mellom s(jø) og (l)and, right?

Hvorfor heter det boksering når den er firekantet?

Hvordan limer ikke lim seg fast på innsiden av limtuben?

Hvorfor er det så vondt når et bein som har sovnet «våkner» igjen?

Hvorfor er det ikke fallskjermer istedenfor redningsvester ombord i fly?

Hvorfor skrur jeg ned lyden på radioen i bilen når jeg leter etter en adresse?

Hvorfor er det så sykt behagelig å ha ørepropper i ørene, spesielt uten lyd på?

Hvorfor klager ikke flere på ting som at innholdet i en pakke med pølser og i en pose med pølsebrød ikke matcher?!

Hvorfor heter det soloppgang når det faktisk er jorden som kretser rundt sola? Derfor er det vel teknisk sett en jordnedgang når solen «står opp», og en jordoppgang når solen «går ned»?

Hvordan var den personen som først såg ei ku, bestemte seg for å dra repeatedly i jura på den og smake på det som kom ut?

Hvordan kan det være at vi HELT BOKSTAVELIG TALT driter i vann, når andre tørster andre steder i verden?

Er det virkelig nødvendig av meg å sortere disse punktene etter breddestørrelse?

Hva tenkte han som oppdaget at urinen til (diabetes)pasienter smaker søtt?

Får jeg OCD-anfall om noen av disse setningene ved et uhell er sidestilte?

Er en eggekoker faktisk verdens mest overflødige oppfinnelse?

Trenger vi mer tid til fritid, eller med fritid i tiden vi har?

Er breddestørrelse egentlig ett ord?

Spiser eller drikker man isbiter?

Det var egentlig det. 

CLARITY, HIGH-FIVES OG STRESSDRØMMER

I går fikk jeg høre at jeg lykkes i å gjøre noen komfortable fremfor kameraet mitt. Akkurat DET setter jeg sykt pris på. Jeg gir meg selv en juicy high-five hver gang jeg hører det, for hver gang kameralinsen vendes mot meg selv så skjer automatisk det her ↓

dagenderpåbryllup slitenfotograg
Stahp it plz

Den siste uken har jeg stressdrømt meg gjennom nettene og bråvåknet om morgenen uten å vite hvem jeg er, hvor jeg skal, hva jeg har forsovet meg til eller hvilken planet jeg bor på. I almanakken min begynner det nå å bli mindre og mindre okkuperte og neonmarkerte dager samtidig som den mentale to-do listen min blir kortere og kortere, og veldig snart tar jeg fire fabelaktige uker ferie fra sykepleierhjertet mens Hjertejubelen får fortsette å banke. Med litt lavere puls enn det hun gjort hittil i sommer, men fortsatt. Bank bank ♥

Jeg tror at vi har landet på at vi vil på en Norgesferie sammen i år, og jeg kan nesten ikke vente til vi endelig får brukt teltet som vi kjøpte for noe som kjennes ut som en evighet siden! Rundt meg kveiler det nemlig en halv million ledninger, tekniske duppeditter og bare altfor mange TING, og jeg kjenner at noen dager og netter med hodet godt plantet i mosen og manglende tilgang til støpsel og wifi kommer til å gjøre godt for kropp og sjel og nattesøvn, ah.

Jeg er forresten veldig glad for de tilbakemeldingene jeg har fått her og der på innlegget jeg skreiv i går om et ketogent kosthold. Det er tydelig at temaet er noe som både engasjerer, provoserer og interesserer dere, og jeg kommer nok til å fortsette med å dele små ketodrypp med dere etterhvert som jeg blir mer stødig og trygg på kunnskapen jeg tilegner meg underveis. Akkurat nå føler jeg meg veldig eksperimentell og utforskende på kroppen min, og er i skrivende stund på vei ut døren for en fastende joggetur for å kjenne hvordan det føles. På øret har jeg bestselgeren «Keto Clarity» med Jimmy Moore –  nesten ti timer med info right there!

EN LISTE OM I DET SISTE

selvportrett mai2

• Jeg har reist! La familia dro på hurratur til Gdansk, og mye analogkjærlighet kommer derifra så snart jeg har råd til å fremkalle alle filmrullene, hehe. #Shootfilmstaybroke

• Jeg har løpt, og begynt å virkelig like det.

• Jeg har fordypet meg litt i fakta om sukkerindustrien, fordelene ved et LCHF-kosthold og intermitterende fasting. Skremmende, interessant og veldig lærerikt!

• Jeg har sett mye på serier. Call the Midwives (♥), The Keepers, OTNB, Fargo, True Detective, 13 Reasons why

• Jeg har opprettet en YouTube-kanal og har planer om å Vlogge litt for dere. Etterhvert. Halp.

tulipan

• Jeg har tatt tusenvis på tusenvis av bilder – mildt sagt. Bokprosjektet nærmer seg deadline, og målstreken er i sikte. Gleder meg helt vilt til  å se det ferdige resultatet!

• Jeg har drukket Oreo Khalua Milkshake for første gang og HEEEEELLO ♥♥♥

• Jeg har hørt på podkaster. MANGE podcaster. Spesielt the Joe Rogan Experience. #JoeRoganforpresident

• Jeg har gått i crop top offentlig for første gang i mitt liv.

• Jeg har hatt min første budoir-fotoshoot, og jeg håper det blir langt i fra den siste!

selvportrett mai6

• Jeg jaktet på et brudepar som vil la meg leke meg med analogbaby (NikonF) i bryllupet deres med «>denne etterlysningen på facebook, som spredde seg som en vind og det ble et riktig så vilt taggeparty i kommentarfeltet der. Noe som førte til nærmere tretti invitasjoner til bryllup over hele landet. H-E-L-E  L-A-N-D-E-T! Haha, elsk.

• Jeg har begynt å følge prinsippene for et LCHF-kosthold etter å ha lest mange artikler og forskning om den gode effekten det har på PCOS. P.(co)s (HEHE) – om noen vil lese mer om den diagnosen her på blogga, gi meg et lite hint! Jeg sleit nemlig litt med å finne blogger, nettsteder med personlige opplevelser og forumer om temaet – noe som er rart siden sykdommen rammer 15% av oss kvinner i fertil alder..

• Vi har kjøpt oss tremannstelt og har dermed sikret oss alt vi trenger av utstyr for trekking og overnatting i fjellene. Kan ikke vente!

Hit me med tre ord om hva dere har gjort på i det siste?

SKREVET I LYKKE- OG KAFFIRUS

Oi, hei.
Plutselig var det blitt litt lenge siden sist. Dere skjønner – internettet forsvant fra alle husets kriker og kroker bortsett fra i en kabel, og hver gang jeg satt der på gulvet med macen tilkoblet til en grå ledning som gikk rett i veggen så følte jeg liksom litt som om jeg var koblet til selve huset via en navlestreng og det hele ble akkurat bare litt for weird for meg. Men nå, WIFI! Siden sist har jeg gjort alt annet enn å ligge på latsiden.

img_3485

Hele sist friperiode vaset jeg rundt med Canonlove i hendene og et stort glis plantet midt i trynet. Jeg er hylkry over Hjertejubelen min som har gjort det SÅ bra denne måneden, og ikke minst er jeg overbegeistret over å få være pixelansvarlig i et spennende prosjekt sammen med crazydyktige MaritParit, SMIL! Og med det så har mitt ulmende kreativitetsbål fått slengt både brensel, oksygen og en splæsj bensin oppå seg, så det brenner mildt sagt godt og varmt oppi der. Toppet med litt mye prestasjonsangst, selvfølgelig, men hvem faen er vel Nadia uten en god dose engstelse og nerver.

Mai_02

hvordan står det til med dere?


En drøy uke borte fra internettet og jeg føler jeg har gått glipp av en hel haug av vesentlige greier. Driver vi fortsatt med sykt irriterende clickbaits? Har pilotfruen blitt gravid? Har paradisebloggerne forsvunnet fra topplistene? Hva konkluderte vi på flaggdebatten i år og HVOR sinte of irriterte har vi rukket å bli på SK2017 per dags dato? Same same, nuvel.

img_3461

Ellers da dere, så har jeg et KJEMPEproblem. Jeg liker å være på den sikre siden. Det høres kanskje ut som en fin side å være på, men i akkurat dette tilfellet så har min forkjærlighet for sikkerhet landet meg et lille stykke amazonas i min egen stue. «Noen få frø» ble til noen-få-frø-ganger10, dere vet – bare for å være h e l t  s i k k e r på at vi i det minste fikk noen planter å vise til etter det sneglesakte prosjektet mitt. Er dere i det hele tatt KLAR over hvor mye vann agurkplanter trenger?! DET VAR IKKE JEG. Og nå reiser vi bort om noen få dager og jeg ser forsvinnende små muligheter for at agurk-, tomat-, paprika-, chilli-, og jordbærplanten og det lille mangotrèet skal overleve fraværet vårt. Supergod hjemmedyrket agurk til den som melder seg til å passe min lille jungelflekk. Anyone?

ET UREDIGERT UTDRAG FRA EN SØNDAGSMIDDAG

Mai_04

Thea elsker å spise olivener. Det har hun alltid gjort. Hun burde egentlig hete Olivia, for det hadde vært sjukt full klaff. Hun mener at jeg også i dag burde gå inn på besten sitt bad for å se meg i speilet. Hun er nemlig ikke helt fornøyd med den nye frisyren til tante Nadia a.k.a tante Augustav.

Mai_03

Foruten tante/onkels nye hårfrisyre så er hun også for tiden veldig opptatt av dukketeater – eller det vil si fingerteater. Hjemme hos besten er det lov å leke med maten. En liten stund, i alle fall.

Mai_05

Nelia er som oftest travelt opptatt med å marsjere til takten fra sin egen tromme

Mai_06

.. og er ofte helt vilt fornøyd med dét.

Mai_07

Hun målbinder oss ganske ofte med de tingene hun gjør, ordene hun sier og blikkene hun gir. Slik som dette som hun gav besten, med en spesiell knurre/hveselyd til. Det var akkurat så finurlig som det ser ut som. Vi tolket det bare som at maten var ok+.

Mai_09

Så er det plutselig tid for frukt, dessert, kaffe og sjokolade, og Thea e l s k e r å få hjelpe til med å rydde av og dekke på bordet med alle søtsakene.
«NO SKAL OSS KOSE OSS!»

Mai_08

Desserten er forøvrig is. Alltid, alltid is. Og isen er ikke skikkelig før den har blitt saus. På dette bildet oppdaget jeg at Thea har identiske tomler som mamma-Sara.

Mai_10

Etter OSS HE KOSA OSS (!!) er det tid for det obligatoriske hoppeshowet i besten sin seng. At ikke det oppstår flere skader under disse seansene er for meg et mirakel.

Mai_11

Post-KOSE OSS-sukkerkicket melder seg til tjeneste, og gledeshylene skjærer gjennom luften

Mai_12

Og tante/onkel Augustav sniker seg stille men langt i fra usett tilbake til stuen, for nok en kaffi og veldig straks en hadekos eller to ¶♥

EN LITEN PÅSKEPOTPURRI

påske2

Tørre og crispy men fortsatt fine tulipaner hinter om at påsken er over. Den har vært kort men innholdsrik. Det har vært venner og familie og rødvinbuzz, og alenetid og sammentid i skjønn forening. Andre påskedag gøtset vi og brukte denne oppskriften på hellige lammelårrester. Vi var alle enige om at det var en god idé. Lysten til å forevige hverdagsøyeblikkene er tilbake og Canonlove har funnet veien inn igjen til hjertekammeret og fingerspissene mine etter at vi begge har følt oss litt deflaterte etter Romaturen.

Hjertejubel studio stjerne refleksjon

I påsken ble blant annet Hjertejubelstudioet kjærlig vekket fra den lange mørketidspowernapen sin. Siden sent i fjor høst har den lagt i dvale på grunn av et østvendt vindu og en sjenert sol på vinterhalvåret, og hver gang jeg har hatt kunder på besøk i mellomtiden så har jeg måttet ommøblere spisestuen, demontere lysekronen og sette opp et provisorisk studio der. Gledelig, men halleluja så tungvint.

hjertejubelstudio1

Jubelen ble riktig så pen etter hun fikk stelt seg litt, og vi bestemte oss for å innvie henne med en eneste gang med en supersøt cakesmash med BabyNelia som nettopp har fylt hele to (fem fingrer) år.

Nelia Cakesmash preview2

Jeg har pyntet meg i en hvit blondekjole, lebestift og hatt, og jeg har tasset halve dagen i pysjamas og tjukkesokker. Den gylne middelvei, der fant jeg deg!

Studioprepp

Tid til en lang tur i skogen fant jeg også, og som vanlig mistet jeg stien min og gikk meg vill slik som jeg så ofte gjør når jeg drar på tur alene. Men ved å gå seg vill så blir en tur på magisk vis forvandlet til et eventyr. Og apropos magi..

Solsikker

… i påsken blomstret beleilig nok solsikkene som Sara og Roy tok med hjem fra Amsterdam i januar, og til min store forfjamselse så begynte det å vokse bittesmå miniatyragurker på tomatplanten min..

agurkplante

Hva som kommer til å vokse på tomatplanten er det enda ingen som vet.

SIDEN SIST, STATUS OG JUBELBURSDAG

Hei og hallo ♥

roma- refleksjon i brille, selfie

Hjemme igjen og vél så det, og hesebleset som jeg forlot til fordel for etterlengtede feriedager i Roma (åh, (mye) mer om henne kommer ❤) har stått på pause mens jeg var borte. Fast forward en bitteliten uke og her kommer vi dundrende inn for landing, vaiende i stormen og turbulensen over Ålesund flyplass, og play-knappen skvises ned ved ett uhell og DER var hverdagen i gang igjen for full pupp. Som om mysing mot solen, byvandring på ujevne brosteinsbelagte gater, hurtigspising av smeltende gelato og verdens – VERDENS – beste cappuccino aldri har skjedd.

sitdown

Vi landet egentlig hjemme sist onsdag, men det skulle en hel frimandag etter arbeidshelg, møte med ressursgruppa for demens, en konsert med Odd Nordstogga, en middag/vin/vennekveld, en rekeaften og en lang lang gåtur og kanskje et bad før jeg fant det som minner om en hvilepuls. Jeg elsker alle tingene jeg har gjort og gjør, men jeg liker virkelig ikke å ha det så travelt med å gjøre dem alle. Akkurat nå føles musklene anspente og brystet litt for stramt, som om at jeg har lagt igjen litt for mange biter av meg selv her og der den siste tiden, og at jeg nå må koste dem sammen igjen – samle MEG sammen – og ikke ha så innmari hastverk.

refleksjon- bygninghattefavoritt

Forresten, på fredagen som var ble Hjertejubel plutselig 1 år ♥ Foretaket mitt, fotospiren min, greia mi som jeg er så glad i og stolt av. Ett år! Og med min nye hverdag med mye mer tid i seg er rett rundt hjørnet, så tillater jeg meg selv å drømme om hvilken blomster den kanskje kan vokse seg til. Den syttende neste måned står der som en lysende målstrek, og akkurat nå kommer jeg kortpustet og rødsprengt på oppløpssiden. Datoen holder hodet mitt fattet og tungen beint i munnen. Jeg er så uendelig dritspent på det som er på den andre siden. Den nye hverdagen. Om den og jeg blir slik som jeg har sett for meg det som må nærme seg tusen ganger nå. Forandringen som snart kommer er så hjertens velkommen, og så nær at jeg knapt klarer å tenke på annet. Men, et skritt av gangen. Nå har jeg landet. Neste gang forteller jeg dere litt om Roma! ♥