GIVEAWAY (og årets julegavetips!)

Annonse

Det er fortsatt litt uvirkelig men veldig deilig å holde boken til maritparit i hendene. Som dere som har fulgt med her inne en liten stund sikkert vet, så er jo dette boken jeg brukte våren og sommeren på å ta bilder til. En fantastisk opplevelse og ikke minst en morsom erfaring å ta med videre! Også så himla stolte vi er av resultatet, da ♥ Årets julegavetips til deg selv eller noen du er glad i 🙂

Maritparit Heklingforalle
Maritparit heklingforalle


G I V E A W A Y   T I M E 


Maritparit HeklingforalleMaritparit Heklingforalle

Nå har jeg fem eksemplarer av  maritparits hekling for alle som jeg vil gi bort til fem av følgerne/leserne mine! Alt dere trenger å gjøre for å delta på giveawayen min er å legge igjen en kommentar her i dette innlegget eller på facebooksiden min. Vinnerene trekkes lørdag 2 desember! (Mottaker betaler porto dersom boken må sendes i posten).

BOBLEFEST, KOMFORTSONE OG VLOG

Cakesmask_Nelia_jpegs_20Cakesmask_Nelia_jpegs_24Cakesmask_Nelia_jpegs_23

Cakesmask_Nelia_jpegs_18

Cakesmask_Nelia_jpegs_21
There ain´t nothing a little bubbles can´t fix

Bare et superraskt lite bildedryss fra Nelias cakesmash når tålmodigheten hennes såvidt begynte å forvitre og vi ville strekke ut tiden bare biiiiiittelitt lenger. SÅPEBOBLER! ♥ Så søt – bare.. for søt.

Selv om jeg arbeider mindre så jobber jeg mye mer og hardere enn før, og dagene raser liksom i fra meg selv jeg egentlig har så mange av dem «til overs» nå. Og jeg e-l-s-k-e-r det! Akkurat nå er jeg klask i midten av den mest hektiske perioden med bryllupsfotograferinger så og si hver helg (♥ s t a s ♥) babyboom og søte nyfødtfotograferinger, og ikke minst knipsing i vildens sky av bilder til bokprosjektet. Samtidig, i min lille tidsnød, så føler jeg meg så innmari inspirert av flere bloggere og leker litt med tanken på å opprette en Youtube-kanal og utfordre meg selv IN A MAJOR WAY og starte med litt videoblogging. Eller vlogging, som proffene kaller det. Litt hverdagssnutter, behind the scenes litt galskap.

Vad tycks?

 

EN LITEN PÅSKEPOTPURRI

påske2

Tørre og crispy men fortsatt fine tulipaner hinter om at påsken er over. Den har vært kort men innholdsrik. Det har vært venner og familie og rødvinbuzz, og alenetid og sammentid i skjønn forening. Andre påskedag gøtset vi og brukte denne oppskriften på hellige lammelårrester. Vi var alle enige om at det var en god idé. Lysten til å forevige hverdagsøyeblikkene er tilbake og Canonlove har funnet veien inn igjen til hjertekammeret og fingerspissene mine etter at vi begge har følt oss litt deflaterte etter Romaturen.

Hjertejubel studio stjerne refleksjon

I påsken ble blant annet Hjertejubelstudioet kjærlig vekket fra den lange mørketidspowernapen sin. Siden sent i fjor høst har den lagt i dvale på grunn av et østvendt vindu og en sjenert sol på vinterhalvåret, og hver gang jeg har hatt kunder på besøk i mellomtiden så har jeg måttet ommøblere spisestuen, demontere lysekronen og sette opp et provisorisk studio der. Gledelig, men halleluja så tungvint.

hjertejubelstudio1

Jubelen ble riktig så pen etter hun fikk stelt seg litt, og vi bestemte oss for å innvie henne med en eneste gang med en supersøt cakesmash med BabyNelia som nettopp har fylt hele to (fem fingrer) år.

Nelia Cakesmash preview2

Jeg har pyntet meg i en hvit blondekjole, lebestift og hatt, og jeg har tasset halve dagen i pysjamas og tjukkesokker. Den gylne middelvei, der fant jeg deg!

Studioprepp

Tid til en lang tur i skogen fant jeg også, og som vanlig mistet jeg stien min og gikk meg vill slik som jeg så ofte gjør når jeg drar på tur alene. Men ved å gå seg vill så blir en tur på magisk vis forvandlet til et eventyr. Og apropos magi..

Solsikker

… i påsken blomstret beleilig nok solsikkene som Sara og Roy tok med hjem fra Amsterdam i januar, og til min store forfjamselse så begynte det å vokse bittesmå miniatyragurker på tomatplanten min..

agurkplante

Hva som kommer til å vokse på tomatplanten er det enda ingen som vet.

THE EVOLUTION OF AN AFTERNOON COFFE

 

coffemarble3

Plutselig midtukes. Happy hump day!

Uke ni i almanakken min er ett kunstverk av pennestreker og neonmarkeringer i grønn, rosa og gult. En nokså hektisk en med andre ord, men guri så produktiv og jøjjemeg så fin. Med tunga beint i munnen navigerer jeg meg lett som på pusepoter i gjennom det hele. Over helga reiser vi nemlig til altfor vakre Roma og bare tanken på våren som er der nå, all gelatoen jeg skal spise, ristede macademianøtter ved Trevi og den iskalde Peronien jeg skal drikke ved fontenen utenfor Pantheon gjør det åh så easy peasy å bare power through denne picassoen av en sjudagers.

I skrivende stund har jeg nettopp fullført det tredje fotooppdraget mitt for denne uken. Det hele gikk så bra både på mandag og i går og i dag, og jeg er så lykkelig , så O V E R L Y K K E L I G over at jeg nå endelig har gøtsa og rydder plass i livet mitt for noe som absolutt trenger å være der ♥ Stolt, ydmyk og takknemlig – det er meg, det!

Nå skal jeg ta meg ett lite øyeblikk og puste på en stund, mens jeg skal gjøre ingenting annet enn å drikke en fløtebeige kaffe og kjenne litt ekstra godt på solen som varmer så godt gjennom vindusruten på denne første ekte vårdagen i håpefulle mars.


Happy hump day!

This week is an insanely hectic one, but my oh my how productive. Next week I am travelling to gorgeous Rome, and just thinking about the lovely spring they are having there now, all the gelato I´m planning on eating, the roasted chestnuts in front of the Trevi fountain and the ice cold Peroni I´ll be sipping by the Pantheon makes it easy peasy to keep going and to power through this crazy week.

I´ve just finished my third photo session for the week, and I am so HAPPY about finally doing something about my work hours and making time and space to do stuff like this that makes me feel so… well, happy! Proud, humble and so so grateful – that´s me ♥

Right now I am taking a moment just «take it all in» while I´m enjoying my coffee with lots and lots of cream. Oh an also – spring has arrived! 

bloglovin

Magic sharpies on a magical morning

tegnestundtegnestund2tegnestund3tegnestund4tegnestund5

«De kidsa til søstra di – de må være verdens mest fotograferte barn!»

Ja, kanskje er de det.

Jeg har mye å takke både lillesøster Sara og kidsa for. Det var jo jentene som jeg først begynte å fotografere, sann skikkelig. Prøve og feile. Øve øve øve. Og det var søstern som alltid roste og roste litt til og oppfordret meg til å begynne å ta på meg fotooppdrag. Etter flere runder i ringen med janteloven og selvkritiske spørsmål som «men er dette godt nok? Er jeg god nok?» så tenkte jeg hvorfor i heflete ikke, og det er jeg så sinnsykt glad for. Til gjengeld har Sara og Roy altså verdens mest fotograferte barn, og jeg mistenker at Thea og Nelia synes noe mangler i trynet mitt når ikke der er et kamera klistret fast i det.

På nyttårsaftenen merket jeg en entusiasme hos Thea som gjorde meg… vel, entusiastisk. Ansiktet hennes sprudlet som nyttårschampagnen når jeg spurte om hun ville låne kameraet mitt, og det varmet langt inn i skrotten. Canonen ble for tung og vanskelig for de fire år gamle hendene å manøvrere, men med analogbaby-Nikon gikk det straks bedre. Så nå gleder jeg meg ekstra mye til å fremkalle desemberrullen i fotoprosjektet mitt ♥

God helg til dere!


«Your sisters´ kids have to be the most photographed kids in the world!»

Yes. Yes they are.

I have a lot to thank my little sister Sara and her kids for. After all, it was the girls I first started practicing my photography on. Tried and failed. Practiced some more. Which I still do, by the way. It was Sara who always told me how good she thought I was getting, and that I should consider offering paid photo sessions. After a few rounds in the ring with the Law of Jante (it´s this screwed up Scandinavian thing that you HAVE TO Wikipedia if you have no idea what I´m rambling about) I decided why the fuark not! And I am crazy happy that I did. In return, Sara and Roy have the worlds most photographed kids, and to be honest I suspect that both Thea and Nelia feel like something is off on my face whenever there isn´t a camera attached to it. My sweet, sweet girls ♥

On new years eve, I asked Thea if she would like to try my camera. Her face went all bubbly and delightful, just like the champagne we had just popped. This made me surprisingly happy! The Canon was too heavy and difficult for her four year old hands to handle, but with the analogue Nikon baby she soon got the hang of it. Now I am really looking forward to developing the desember film from my a-roll-a-month project ♥