REISEBREV, DAG 5, 6 og 7. VERDENS FINESTE STREKNING OG NATURPORNO

 

Roadtrip_jpegs_09

Morgenen etter Liseberg og Tivoli var av det våtere slaget, så vi bestemte oss for å dra videre på vei- turnéen vår. Etter latter og skrål og et nummer av loppisar følte vi at vi ikke hadde noe mer uoppgjort med Sverige, så ferden vendte nord-vest mot mer kjente trakter. Stenungsöns camping må forresten anbefales på det varmeste! Ikke bare er selve området (Stenungsund) utrolig idyllisk og fint ved hav og svaberg, men selve campingplassen har virkelig alt en kan komme på å trenge. Überkoslig bålplass, kjøkken med utstyr, gratis varmevann og dusj (se og lær, Norge. Se og LÆR!), sandvolleyballbane, restaurant, kafé og til og med et eget kapell og bryllupslokale hvor vi kunne høre feststemte gjester danse til nittitalshits med blå, gule, røde og grønne blinkende lys ut i nattetimene mens vi stekte biff med bernaise for andre, eller var det tredje, gang. For en fest!

Roadtrip_jpegs_05

Vi forlot landet med gullende god samvittighet etter at jeg gjorde opp for tyveriet mitt på Cirkel K.  Vi smaug oss over ver landegrensa og Svinesund i en fei, med et par andebryst, jalapenos og diverse krydder i baggasjen, før vi fulgte den strakaste vei mot Lillehammer  og Furuodden camping. Grilling, fisking, Yatzi – dere skjønner tegninga. På veien dit såg vi forresten minst ti-tusen skilt om stor fare for elg, og dere kan tro jubelen sto i taket da undertegnede faktisk spottet en EKTE elg stående på et jorde.

…..er ikke det…… JOVISST ER DET EN ELG!!!

Prikk over I´en, right there.

Roadtrip_jpegs_04

Neste leg på turen var fra Lillehammer til Geiranger, og denne hadde jeg gledet meg veldig til. Tidligere i år kjørte vi gamle Strynefjellsvegen, og jeg husket å tenke at om vi kom tilbake hit på høsten så kom sikkert naturen til å være helt spinnvilt vakker. Egentlig var hele strekningen den dagen bare helt slående… ja, vakker. Jeg satt basically og måpte hele veien.

Roadtrip_jpegs_10Roadtrip_jpegs_14Roadtrip_jpegs_11Roadtrip_jpegs_13Roadtrip_jpegs_15

Videre kjørte vi i alle fall til kjente og kjære Geiranger, ikke helt uten baktanker. Helt på tampen av dag seks rakk vi å smette inn en liten fjelltur til Storsæterfossen som jeg delte glimt av i dette innlegget.

På morgenen på den syvende dagen våknet vi lett som bare det, for dag nummer syv betydde nemlig SPA på Union Hotel. Å himmelske alpakka så godt det gjorde. Mens Martinus brukte gavekortet han fikk med meg til jul på Hamam og en real knøvling på overkroppen, slappet jeg av i Japansk varmebad og badstu og iskald bøttedusj og hjelpemeg, det var balsam for sjela. Hele dagen, brukte vi på å bare nyte, slappe av og drikke te, og jeg leter allerede etter en grunn til å dra tilbake asap. AH.

Roadtrip_jpegs_12
Roadtrip_jpegs_16

Den siste dagen vår på tur, godt avslappet og maroder etter forrige dagens latskap og avslapping, bestemte vi for å bruke på en siste fjelltur til Grindalen, en siste kaffe til femten kroner på Joker, en siste fergetur over til Valldalen hvor vi hadde en siste liten fisketur i elven, før vi omsider vendte panseret hjemover. Vi var begge enige om, at selv om det merkes godt i hoftene, så kunne vi begge gjerne tenkt oss å fortsatt ferien. Og selv om man sier at borte er bra, men hjemme er best, så er livet UTE uten tvil det aller, aller beste. Hjemme er vi, og hverdagen rulles sakte men sikkert i gang med fotooppdrag og til og med sykepleierhjertet våkner til liv igjen neste uke etter en måned i dvale. Men en ting er sikkert, og det er at denne ♥ h ø s t e n ♥  skal jeg fortsette å nyte selv om ferien på en måte går mot slutten.

Ut å nyt, folkens!

REISEBREV, DAG 4. TYVERI, TILGIVELSE FOR MINE SYNDER OG FORVOKSTE BARN

Ett beskrivende bilde av gårsdagen;

Tjänare!

Gårsdagen startet jeg nonchalant med et bitte lite tyveri. HVA MENER du med at Cirkel K ikke har kaffeavtale i Sverige!? Det var bare synd at jeg ikke visste det før jeg selvsikker (og som eneste kunde) spradet inn i butikken, trykket på sort-gull-knappen og marsjerte rett ut igjen. Og så enkelt er det altså å stjele en sårt tiltrengt morgenkaffe. Men hverken samvittigheten eller karmaen min tåler slike skurkerier spesielt godt, så når vi dro videre på reisen i morges var vi innom den samme stasjonen så jeg fikk kjøpe en ny stor kaffe samt innrømme mine synder.

I går var vi som forvokste barn hele dagen på Liseberg Tivoli. Jeg e l s k e r tivoli, og dette var faktisk min første gang her i Sverige. Elsket det. Elsket det elsket det elsket det, og det hele toppa seg da vi kjørte Helixen for tredje og siste gang, vi satt fremst (igjen) og himmelen åpnet seg kombinert med solnedgangen som vi såg opp-ned ett lite øyeblikk der og nå vet jeg hvordan det føles å bli skutt med hagle i trynet. Noen finfine (tror jeg) bilder fra parken kommer etterhvert, de må bare fremkalles først!

I dag er vi på veien igjen, så det blir spennende å se hva vi møter på. Kompasset peker nord-vestover!

REISEBREV, DAG 2. FREDAG PÅ EN FREDAG, METEORITTER, SOPP OG UTNE

Som dere sikkert har skjønt, oppegående som dere et, så feiga jeg ut i absolutt siste minutt før avreise og drog med meg en av speilrefleksene mine på tur, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å senke fotoskuldrene og kun skyte analogt. VEL, tatt med er tatt med, så da kan likesågodt Jubelen min nyte godt av bilder av den FANTASTISKE NATUREN vår. Hjelpes så fint det er på andre siden av dørstokken nå, jeg får ikke sagt det nok.

Vi tilbragte vår første natt i tomannsteltet vårt ett mørkt og rått sted ett stykke forbi bygda Lærdal, og det for én grunn alene. Jeg hadde så veldig lyst til å sette mine bein i Marielle sin nye butikk, Fredag, som er en uke gammel i dag og som ligger i gamle lærdalsøyri. Både butikken og jenta var akkurat så fine og jorda som jeg hadde forestilt meg, og dermed var plutselig årets julehandel litt i gang.

Så kjørte vi videre på Hemsedalsvegen over fjellet og glanet på moder natur som er så sexy og hun vet det, før vi plutselig befant oss på Gardnos meteorittpark. Noe så deilig random som en sesongstengt meteorittpark, men gløm krateret – i skogen der fant jeg flere sopparter på ti minutter enn det jeg tidligere har sett i hele mitt liv. Jeg visste ikke at sopp gjorde meg så begeistra, men begeistra blei ho.

Så ja, no sitter vi i en god og lun gapahuk og kokkelerer kvelds og du kan si vi er to happy campers.