DEN DAGEN MED FIRLØVERET I MAI

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_37Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_27

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_23

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_30Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_36

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_20

Den dagen i mai når solen tittet frem etter flere regnfylte dager, og det virket som at hele verdenen der ute gikk fra vårgrønn til irrgrønn over natten. Den dagen jeg fikk en ørliten forsmak på den søte sommeren, om man er så heldig å finne en lun krok fra den kalde vinden som kniver til med jevne mellomrom og minner meg på at «snart, men ikke helt enda». Den dagen det er litt for varmt for genser men også litt for kaldt for bare t-skjorte, men jeg går likevel for det siste og forteller meg selv at det går sikkert fint selv om jeg er en skikkelig frostpist. Alt for å kjenne de terapeutiske og vennlige solstrålene lande på mest mulig hud og helbrede en bortgjemt og gusten vinterkropp. Akkurat den dagen i mai var jeg ute og foreviget denne fine firkløveren mens jeg tenkte at om det her skal kokes ned til en jobb, så skal den LETT ordene «verdens beste» med seg på kjøpet ♥

SKREVET I LYKKE- OG KAFFIRUS

Oi, hei.
Plutselig var det blitt litt lenge siden sist. Dere skjønner – internettet forsvant fra alle husets kriker og kroker bortsett fra i en kabel, og hver gang jeg satt der på gulvet med macen tilkoblet til en grå ledning som gikk rett i veggen så følte jeg liksom litt som om jeg var koblet til selve huset via en navlestreng og det hele ble akkurat bare litt for weird for meg. Men nå, WIFI! Siden sist har jeg gjort alt annet enn å ligge på latsiden.

img_3485

Hele sist friperiode vaset jeg rundt med Canonlove i hendene og et stort glis plantet midt i trynet. Jeg er hylkry over Hjertejubelen min som har gjort det SÅ bra denne måneden, og ikke minst er jeg overbegeistret over å få være pixelansvarlig i et spennende prosjekt sammen med crazydyktige MaritParit, SMIL! Og med det så har mitt ulmende kreativitetsbål fått slengt både brensel, oksygen og en splæsj bensin oppå seg, så det brenner mildt sagt godt og varmt oppi der. Toppet med litt mye prestasjonsangst, selvfølgelig, men hvem faen er vel Nadia uten en god dose engstelse og nerver.

Mai_02

hvordan står det til med dere?


En drøy uke borte fra internettet og jeg føler jeg har gått glipp av en hel haug av vesentlige greier. Driver vi fortsatt med sykt irriterende clickbaits? Har pilotfruen blitt gravid? Har paradisebloggerne forsvunnet fra topplistene? Hva konkluderte vi på flaggdebatten i år og HVOR sinte of irriterte har vi rukket å bli på SK2017 per dags dato? Same same, nuvel.

img_3461

Ellers da dere, så har jeg et KJEMPEproblem. Jeg liker å være på den sikre siden. Det høres kanskje ut som en fin side å være på, men i akkurat dette tilfellet så har min forkjærlighet for sikkerhet landet meg et lille stykke amazonas i min egen stue. «Noen få frø» ble til noen-få-frø-ganger10, dere vet – bare for å være h e l t  s i k k e r på at vi i det minste fikk noen planter å vise til etter det sneglesakte prosjektet mitt. Er dere i det hele tatt KLAR over hvor mye vann agurkplanter trenger?! DET VAR IKKE JEG. Og nå reiser vi bort om noen få dager og jeg ser forsvinnende små muligheter for at agurk-, tomat-, paprika-, chilli-, og jordbærplanten og det lille mangotrèet skal overleve fraværet vårt. Supergod hjemmedyrket agurk til den som melder seg til å passe min lille jungelflekk. Anyone?

ET UREDIGERT UTDRAG FRA EN SØNDAGSMIDDAG

Mai_04

Thea elsker å spise olivener. Det har hun alltid gjort. Hun burde egentlig hete Olivia, for det hadde vært sjukt full klaff. Hun mener at jeg også i dag burde gå inn på besten sitt bad for å se meg i speilet. Hun er nemlig ikke helt fornøyd med den nye frisyren til tante Nadia a.k.a tante Augustav.

Mai_03

Foruten tante/onkels nye hårfrisyre så er hun også for tiden veldig opptatt av dukketeater – eller det vil si fingerteater. Hjemme hos besten er det lov å leke med maten. En liten stund, i alle fall.

Mai_05

Nelia er som oftest travelt opptatt med å marsjere til takten fra sin egen tromme

Mai_06

.. og er ofte helt vilt fornøyd med dét.

Mai_07

Hun målbinder oss ganske ofte med de tingene hun gjør, ordene hun sier og blikkene hun gir. Slik som dette som hun gav besten, med en spesiell knurre/hveselyd til. Det var akkurat så finurlig som det ser ut som. Vi tolket det bare som at maten var ok+.

Mai_09

Så er det plutselig tid for frukt, dessert, kaffe og sjokolade, og Thea e l s k e r å få hjelpe til med å rydde av og dekke på bordet med alle søtsakene.
«NO SKAL OSS KOSE OSS!»

Mai_08

Desserten er forøvrig is. Alltid, alltid is. Og isen er ikke skikkelig før den har blitt saus. På dette bildet oppdaget jeg at Thea har identiske tomler som mamma-Sara.

Mai_10

Etter OSS HE KOSA OSS (!!) er det tid for det obligatoriske hoppeshowet i besten sin seng. At ikke det oppstår flere skader under disse seansene er for meg et mirakel.

Mai_11

Post-KOSE OSS-sukkerkicket melder seg til tjeneste, og gledeshylene skjærer gjennom luften

Mai_12

Og tante/onkel Augustav sniker seg stille men langt i fra usett tilbake til stuen, for nok en kaffi og veldig straks en hadekos eller to ¶♥

EN SØNDAG PÅ EN LISTE


img_3421-1

Denne søndagen i punkter, fordi det er ages siden jeg lagde en liste.

• Sov mye lenger enn fornuftig

• Kaffi med en fløteskvett i, og 13 reasons why i husuniformen

• Verdens beste lasagne til frokost

• Årets første dag med skjørt og bare legger

• Perfekt og sjukt juicy vannmelon til dessert

• Nok en kaffi – denne gangen med gullbrød til, og høyfrekvente gledeshyl fra tantebarn på toppen av et sukkerkick hjemme hos besten

• Fotoglede og jakten på hærlige hverdagsøyeblikk. Fant dem!

• Karamell-espresso før en kveldsjoggetur sammen med SuperM. Så himla tungt før, så lett etterpå

• Mer 13 reasons why og nedkjøling i sofakroken. I dag knekker jeg den, og med bare en episode igjen så må jeg bare spørre – hvorfor så mye hat mot denne serien?

• Pusling og vanning av agurkplantene som jeg tror noen forer med steroider når jeg sover, og intens heiing på alle de andre. KOM IGJEN tomater, chillier, paprikaer og mangospiren. YOU GOT THIS!

• Gitarklimpring med tre døde fingertupper på venstrehanda siden sist gang jeg øvde

Deres?

NOEN FÅ ØYEBLIKK FRA INN I MELLOM

img_3384

Bare noen få hverdagsøyeblikk og en panneluggskrøll, fanget på iPhonen min midt i mellom to nattevakter



Sist uke gikk jeg på et naturfotoseminar, hvor fotografen inspirerte oss – vel, meg i alle fall – til å være mindre forutinntatt om blant annet fotoutstyret vi velger å bruke til å forevige alt mulig med. Om iphonebilder er gode nok for han, så er de gode nok for meg også, tenker jeg.

Timene mellom nattevaktene mine prøver jeg å holde så low key som mulig. Jeg ble tipset om å ikke legge så mange planer i en jobbeperiode, men heller bruke tiden på å være rutinert og streng med søvnmønsteret, til å hvile og til å passe på at jeg føler meg opplagt før vakt. I disse hellige inneklemte timene har jeg funnet en helt spesiell ro som jeg alltid har hatt vanskelig for å omfavne ellers, og når jeg har gjort det så har det gjerne vært med en bismak og dårlig samvittighet over å ha «»kastet bort«» en dag. Skjønner dere følelsen?

De siste dagene har jeg gitt kjærlighet til plantene i vinduskarmen, og om jeg setter meg ned sammen med de en liten stund så tror jeg at jeg faktisk kan SE agurkbabyene mine vokse. Mangotreet har fått mer boltreplass til røttene sine og jeg har sluppet ut årets første kveps som hadde surret seg inn da verandadøren sto åpen og jeg luftet dynen vår i usannsynlig fin mai sol. Jeg har blitt omdøpt til tante augustus og tante Fiffi av lille skjønne Thea, som lurte på hvordan i all verden jeg kunne bruke øredobber, nå som at jeg har ødelagt håret mitt og fått guttesveis. HAHA ♥

LITT SPONTANITET, EN SKATT JEG FANT OG LIVSNYTELSE

Haircut

Heii dere ♥ God… vent nå litt…. LØRDAG! God lørdag.

Okei så, jeg gjorde det. Det er godt over tre år siden sist – at jeg ba frisøren la barbermaskinen ligge og heller hjelpe meg å spare ut håret, mener jeg. Og siden da har jeg spinket og spart, og tenkt at når jeg en dag skal gifte meg så jeg ha de lange lokkene på plass. Onsdag kveld tenkte jeg EHRMAHGERD SÅ LEI og torsdags morgen tryglet jeg flinkeste Melissa på Hair&There om å ta det bort, fort fort fort. Og for hver en lokk som forsvant, og desto kortere det ble desto større ble gliset mitt – og endelig var hun der igjen. Nadiaen slik som hun trives aller best ♥ Og jeg tror forresten at jeg kommer til å få lov til å gifte meg likevel.


Denne uken har vært så annerledes og energifylt, og jeg har gjort så mye samtidig som jeg har brukt en hel del tid på å gjøre så lite som mulig. Den merkeligste oppdagelsen er hvor vanskelig det faktisk er å IKKE automatisk legge planer for en fridag. Å bare la en tom dag i avtaleboken få lov til å være skinnende blank, men vi (les; jeg) er vel så forhåndsinnstilte på å ha det travelt og på å ha mye å gjøre at det nesten skjer automatisk. Har det å være opptatt blitt ett nytt mål på effektivitet og suksess?
Hm..

Haircut3.jpg

Tidligere denne uken dro jeg til fotobutikken for å fremkalle mine fire siste filmruller. Jeg henger litt bakpå analogprosjektet mittmen nå blir det endelig snart publisert mer analogkjærlighet her. Påskeaften endte jeg opp med å rydde/snoke i pappas bildeskap, hvor han har tusenvis på tusenvis med albumer og bilder – til og med lysbilder, HVOR RETRO! Jeg virkelige e l s k e r å fordype meg inni der. Litt som med det skapet i Drømmen om Narnia (.. jeg skrev SÅ drømmen om Nadia først, heh) vet dere, jeg åpner det og går inni og plutselig er jeg i en helt annen verden. Vel, i den verdenen fant jeg en liten men dyrebar skatt. Et skikkelig blast from the past. Et gammelt, og jeg mener GAMMELT engangskamera som jeg fikk i gave av onkel (tror jeg) når jeg var tinyliten. I februar i fjor skreiv jeg dette i en bloggpost på gamlebloggen;

«Jeg husker da jeg var liten, kanskje rundt 8-10 år, da jeg løp rundt med et blått og svart kamera med en filmrull inni og hadde en kortvarig drøm om å bli fotograf. Jeg husker egentlig lite fra barndommen min, men noen situasjoner og hendelser sitter som brent i minnet, og jeg glemmer aldri svaret jeg fikk da jeg ba pappa se inn i mitt lille kamera og smile til meg. Han sa at det måtte jeg ikke spørre han om, for de aller beste bildene blir tatt når man ikke vet man blir tatt bilde av».

DETTE KAMERAET FANT JEG I SKAPET TIL PAPPA!…

Haircut2

.. og nå er det selvfølgelig fremkalt. Der er bilder av meg også der, jeg kan ikke ha vært mer enn 7-8 år. Fantastisk! Så hinsides koselig å se tilbake på mine første bilder akkurat nå – over tyve år senere (what the actual fuark), og jeg endelig har våget å rydde mer plass i livet mitt til blant annet fotografi. Tilfeldigheter som ikke kan være tilfeldigheter. Jeg deler noen av bildene med dere i analogprosjektet mitt, en helt superspesiell edition, hihi ♥



Ellers da? 
Jeg prøver å ikke være kvalmende overoptimistisk nå, men livet smiler skikkelig skikkelig bredt. Usjenert med hele tanngarden. Tannkjøtt og alt. Og jeg gliser tilbake! Jeg suger det hele til meg som en knusktørr svamp, for er det en ting vi alle vet så er det at dette livet er fantastisk uforutsigbart med sine opp- og nedturer, og jeg nyter solen i fleisen, brisen i luggen og utsikten så lenge jeg måtte befinne meg her oppe ♥

FORANDRINGER SOM AVLER FLERE FORANDRINGER

Choosehappiness--star
FEELING SPONTANIOUS TODAY


HEY HEY HELLÅ.


Sent i går kveld kræsjlandet jeg endelig på en greie som jeg har vinglet frem og tilbake på i evigheter nå. Skal skal ikke, skal skal ikke. «SKAL!» – avgjorde jeg plutselig og veldig spontant, og fortet meg å gjøre en avtale ut av det hele så ikke jeg skulle ombestemme meg. Fordi jeg kjenner meg selv. Jeg er en luring med en forkjærlighet for fluktruter.

I skrivende stund er jeg altså på vei på en liten bli ny runde, og det føles veldig riktig og ikke minst etterlengtet og kjærkomment. Litt symbolsk, nesten, som om forandringene som kultiveres inni meg for tiden må markeres og erkjennes på utsiden også. Dere vet den greia når mange kvinner plutselig treater seg på en real makeover når de kommer ut av et langt forhold? Sånn. Meg. Idag. Jeg dumper biter av meg som jeg ikke trenger lenger.


I det siste har jeg tenkt på det der med uttrykk og særegenhet, og at jeg vil prøve litt hardere å dytte opp og frem både de personlighets- og utseendemessige karakteristikkene mine, pusse smusset av glasset og gjenspeile den mest mulig autentiske versjonen av meg selv. Det at disse følelsene kommer til overflaten akkurat nå er nok langt i fra tilfeldig, men heller i superintim sammenheng med at jeg også ellers i livet prøver å skrelle bort alt det som føles kunstig, tvunget og påført. Teoretisk sett har jeg kommet meg et godt stykke på vei, men holy shit… når du først blir bevisst, skikkelig bevisst (som i at du tenker på det all day every day), på hva verdiene dine er og på hvordan du egentlig helst vil prøve å leve livet ditt så er det et massivt og seigt skip å vende.

Alt det her… på grunn av en frisørtime. 

EN LITEN PÅSKEPOTPURRI

påske2

Tørre og crispy men fortsatt fine tulipaner hinter om at påsken er over. Den har vært kort men innholdsrik. Det har vært venner og familie og rødvinbuzz, og alenetid og sammentid i skjønn forening. Andre påskedag gøtset vi og brukte denne oppskriften på hellige lammelårrester. Vi var alle enige om at det var en god idé. Lysten til å forevige hverdagsøyeblikkene er tilbake og Canonlove har funnet veien inn igjen til hjertekammeret og fingerspissene mine etter at vi begge har følt oss litt deflaterte etter Romaturen.

Hjertejubel studio stjerne refleksjon

I påsken ble blant annet Hjertejubelstudioet kjærlig vekket fra den lange mørketidspowernapen sin. Siden sent i fjor høst har den lagt i dvale på grunn av et østvendt vindu og en sjenert sol på vinterhalvåret, og hver gang jeg har hatt kunder på besøk i mellomtiden så har jeg måttet ommøblere spisestuen, demontere lysekronen og sette opp et provisorisk studio der. Gledelig, men halleluja så tungvint.

hjertejubelstudio1

Jubelen ble riktig så pen etter hun fikk stelt seg litt, og vi bestemte oss for å innvie henne med en eneste gang med en supersøt cakesmash med BabyNelia som nettopp har fylt hele to (fem fingrer) år.

Nelia Cakesmash preview2

Jeg har pyntet meg i en hvit blondekjole, lebestift og hatt, og jeg har tasset halve dagen i pysjamas og tjukkesokker. Den gylne middelvei, der fant jeg deg!

Studioprepp

Tid til en lang tur i skogen fant jeg også, og som vanlig mistet jeg stien min og gikk meg vill slik som jeg så ofte gjør når jeg drar på tur alene. Men ved å gå seg vill så blir en tur på magisk vis forvandlet til et eventyr. Og apropos magi..

Solsikker

… i påsken blomstret beleilig nok solsikkene som Sara og Roy tok med hjem fra Amsterdam i januar, og til min store forfjamselse så begynte det å vokse bittesmå miniatyragurker på tomatplanten min..

agurkplante

Hva som kommer til å vokse på tomatplanten er det enda ingen som vet.

SIDEN SIST, STATUS OG JUBELBURSDAG

Hei og hallo ♥

roma- refleksjon i brille, selfie

Hjemme igjen og vél så det, og hesebleset som jeg forlot til fordel for etterlengtede feriedager i Roma (åh, (mye) mer om henne kommer ❤) har stått på pause mens jeg var borte. Fast forward en bitteliten uke og her kommer vi dundrende inn for landing, vaiende i stormen og turbulensen over Ålesund flyplass, og play-knappen skvises ned ved ett uhell og DER var hverdagen i gang igjen for full pupp. Som om mysing mot solen, byvandring på ujevne brosteinsbelagte gater, hurtigspising av smeltende gelato og verdens – VERDENS – beste cappuccino aldri har skjedd.

sitdown

Vi landet egentlig hjemme sist onsdag, men det skulle en hel frimandag etter arbeidshelg, møte med ressursgruppa for demens, en konsert med Odd Nordstogga, en middag/vin/vennekveld, en rekeaften og en lang lang gåtur og kanskje et bad før jeg fant det som minner om en hvilepuls. Jeg elsker alle tingene jeg har gjort og gjør, men jeg liker virkelig ikke å ha det så travelt med å gjøre dem alle. Akkurat nå føles musklene anspente og brystet litt for stramt, som om at jeg har lagt igjen litt for mange biter av meg selv her og der den siste tiden, og at jeg nå må koste dem sammen igjen – samle MEG sammen – og ikke ha så innmari hastverk.

refleksjon- bygninghattefavoritt

Forresten, på fredagen som var ble Hjertejubel plutselig 1 år ♥ Foretaket mitt, fotospiren min, greia mi som jeg er så glad i og stolt av. Ett år! Og med min nye hverdag med mye mer tid i seg er rett rundt hjørnet, så tillater jeg meg selv å drømme om hvilken blomster den kanskje kan vokse seg til. Den syttende neste måned står der som en lysende målstrek, og akkurat nå kommer jeg kortpustet og rødsprengt på oppløpssiden. Datoen holder hodet mitt fattet og tungen beint i munnen. Jeg er så uendelig dritspent på det som er på den andre siden. Den nye hverdagen. Om den og jeg blir slik som jeg har sett for meg det som må nærme seg tusen ganger nå. Forandringen som snart kommer er så hjertens velkommen, og så nær at jeg knapt klarer å tenke på annet. Men, et skritt av gangen. Nå har jeg landet. Neste gang forteller jeg dere litt om Roma! ♥