CLARITY, HIGH-FIVES OG STRESSDRØMMER

I går fikk jeg høre at jeg lykkes i å gjøre noen komfortable fremfor kameraet mitt. Akkurat DET setter jeg sykt pris på. Jeg gir meg selv en juicy high-five hver gang jeg hører det, for hver gang kameralinsen vendes mot meg selv så skjer automatisk det her ↓

dagenderpåbryllup slitenfotograg
Stahp it plz

Den siste uken har jeg stressdrømt meg gjennom nettene og bråvåknet om morgenen uten å vite hvem jeg er, hvor jeg skal, hva jeg har forsovet meg til eller hvilken planet jeg bor på. I almanakken min begynner det nå å bli mindre og mindre okkuperte og neonmarkerte dager samtidig som den mentale to-do listen min blir kortere og kortere, og veldig snart tar jeg fire fabelaktige uker ferie fra sykepleierhjertet mens Hjertejubelen får fortsette å banke. Med litt lavere puls enn det hun gjort hittil i sommer, men fortsatt. Bank bank ♥

Jeg tror at vi har landet på at vi vil på en Norgesferie sammen i år, og jeg kan nesten ikke vente til vi endelig får brukt teltet som vi kjøpte for noe som kjennes ut som en evighet siden! Rundt meg kveiler det nemlig en halv million ledninger, tekniske duppeditter og bare altfor mange TING, og jeg kjenner at noen dager og netter med hodet godt plantet i mosen og manglende tilgang til støpsel og wifi kommer til å gjøre godt for kropp og sjel og nattesøvn, ah.

Jeg er forresten veldig glad for de tilbakemeldingene jeg har fått her og der på innlegget jeg skreiv i går om et ketogent kosthold. Det er tydelig at temaet er noe som både engasjerer, provoserer og interesserer dere, og jeg kommer nok til å fortsette med å dele små ketodrypp med dere etterhvert som jeg blir mer stødig og trygg på kunnskapen jeg tilegner meg underveis. Akkurat nå føler jeg meg veldig eksperimentell og utforskende på kroppen min, og er i skrivende stund på vei ut døren for en fastende joggetur for å kjenne hvordan det føles. På øret har jeg bestselgeren «Keto Clarity» med Jimmy Moore –  nesten ti timer med info right there!

LAVKARBOHJØRNET OG GIVEAWAY

cathryn-lavery-67852.jpg

To superkjappe ting, bare. Jeg har nettopp kommet hjem fra nattevakt og med det er jeg ferdig med arbeidshelg for denne gang. Men det jeg skulle si (før jeg sovner som en stein) er at  i dag snapper jeg for første gang på Lavkarbohjørnet, noe jeg skal gjøre to ganger i måneden fremover. Jippi! På lavkarbohjørnet er vi en fin gjeng med jenter som deler tanker, forundringer og erfaringer med en lchf livsstil. Følg oss gjerne!

I tillegg har jeg en giveaway på Instagrammen min hvor en av dere får en egendesignet almanakk fra personligalmanakk.com. Legg igjen en kommentar HER for å delta i trekningen. Vinneren trekkes på fredag!

A ROLL OF FILM A MONTH // GDANSK (MAY) PT. III 

So it’s time for part three and the final pics from our vaycay to springy Gdansk. I wish they would never end! Watching through them for the first time gave me so much joy and happy grins (and still do!) in a special way that viewing images on the screen of my dslr just can’t compete with. Actually I am feeling super inspired to bring only my Nikon on my next trip also, which will be for seven sunny days in Crete at the end of the month. Yay!
000468750002000468750004000468750005000468750007000468750008000468750010000468750011000468750012000468750013000468750014000468750015000468750016000468750017000468750018000468750019000468750020
000468750024000468750021000468750022000468750023000468750025
000468750006

// Gdansk out!

DEADLINE WEEK & LCHF

// Drømmefangeren, amigurumi-dukkene og steinene som er avbildet i denne posten er laget av dyktige Maritparit ♥

2. Stemningsbilde drømmefanger22. Stemningsbilde blomster-humle
3. stemningsbilde, kjole-bamser12

2. Stemningsbilde blomster2
3. stemningsbilde, kjole-bamser82. Stemningsbilde blomster3

2. Stemningsbilde blomster4.jpg

Målstrek i sikte!

Denne uken har jeg markert som DEADLINE WEEK med store og truende bokstaver i avtaleboken min. Jeg er en «i siste liten» type person, og presterer absolutt best når jeg har akkurat bare litt for lite tid. Så akkurat blir både bebis- og bryllupsbilder satt på vent et lite øyeblikk, mens jeg girer opp på bokprosjektet og satser på å slenge meg over målstreken i starten av neste uke. I dag knipser jeg bilder til omslaget. OMSLAGET! Boken skal etter planen publiseres av Pitch forlag allerede i august, og med det så kan jeg nesten smake både sangriaen, saltvannet og alle solstrålene som skal treffe denne stakkars sommersultede kroppen i slutten av måneden. Sydenturen som jeg velger å se på som en gedigen og velfortjent high-five til meg selv skal virkelig nytes til det fulle, og fungerer som en supermotivasjon til å fortsette med full pupp inntil bokprosjektet er navigert trygt i havn. De siste månedene har vært så sjukt givende og spennende, samtidig som det har krevd så utrolig mye mer planlegging og arbeid enn hva jeg noen gang kunne innbille meg uten å ha gjort noe lignende før.

Ellers nytt for de siste ukene er at jeg har lagt om kosten til lchf og vurderer å begynne å dokumentere litt mer om den reisen her på bloggen. Men jeg trår enda veldig varsomt, for jeg får aldeles fnatt og ståpels av å tenke på «i gamle dager» (shit så gammel, da) da jeg blogget helt fullstendig filterløst om kroppkroppkropp, centimetere, (lav)kalorier, fettfrykt, overtrening og en ikke-hollistisk og veldig skadelig tilnærming til «helse». Nå derimot – eldre, klokere og med mye mer kunnskap og viktigst av alt et helt annet mål på helse – så tror og håper jeg at jeg kan dele uten å hverken trigge eller skade. 

Dere som er innom her (ilu, ♥) – kunne det vært interessant for dere å lese litt mer om helse, pcos og et lchf-kosthold her inne? 

GIRLBOSS

000468710014
Bilde fra fotoprosjektet mitt – «a roll of film a month». Tatt med Nikon F, kodak 200.

Det var den nest siste dagen i måneden at du stilte meg det samme spørsmålet som du gjorde flere måneder tilbake. Helt tilbake til den telefonsamtalen da jeg fortalte deg om den stakkars mangelfulle kortstokken min som jeg håpløst men febrilsk prøvde å legge livets kabal med. En kabal som aldri gikk opp og hver gang den ikke gjorde det så forsvant det enda et kort fra stokken og kabalen ble mer og mer umulig. Jeg fortalte deg om opp og frem planene mine og du støttet meg 110%, slik som du alltid gjør. Og du spurte meg; vet du selv at du er dyktig? Jeg svarte noe i de baner at siden folk kontaktet meg for jobber og at andre sa jeg var flink, så var jeg vel kanskje det.

Så en dag, etter litt føring av spisse albuer, fikk jeg tilbud om både pose og sekk. Ja, det går faktisk an! Og allerede i løpet av èn uke i min nye stilling så fikk jeg et annet jobbtilbud som fotograf som jeg ikke hadde våget å drømme om engang. Og jeg husker at jeg tenkte – slik kan det gå, bare man våger å satse litt.  Og å satse, det gjør jeg. Hver gang jeg har ett oppdrag og jeg overmannes av lammende nerver som stjeler nattesøvnen og en krøplende prestasjonsangst, og jeg må stoppe bilen et minutt eller to bare for å trekke pusten dypt dypt ned i magen for å roe den delen av meg som alltid holder meg jordet. Jeg elsker/hater den for det ER SÅ UBEHAGELIG men det er samtidig kvaliteten ved meg som holder meg skjerpet og alltid forberedt. Og jeg lurer alltid litt på hvorfor jeg tilbringer så innmari mye tid utenfor komfort-sonen min, når u-komfort-sonen gjør meg så sinnsykt shaky og gal. Så ser jeg på «fuck janteloven» armebandet mitt som jeg symbolsk tar på hver gang jeg skal på jobb og føler keg rakner bittelitt, og da husker jeg på at radiusen i komfortringen min vokser seg bitte-bittelitt større for hver gang. Bare det alene er verdt det ubehaget det er med å stadig lære, oppdage og utvikle seg selv fremfor andre.

Du er flink, men ser du det selv? Har du troen på deg selv og på det du gjør nå?
Jeg ser at jeg er bedre enn det jeg var, og at jeg kommer til å bli bedre enn det jeg er. Men viktigst av alt er jeg stolt for at jeg har nok tro på meg selv til å ta tak i en hverdag som bare ikke funket. Som etset i vei på meg, mitt potensiale og min lykke. At jeg våger å sette en strek og vende fokuset i en annen retning enn den jeg peilet meg ut noen år tilbake. Det er det beste av alt. Å gjøre seg til sin egen sjef – både metaforisk og bokstavelig talt. 

Spør meg i gjen mot slutten av året! ❤

A ROLL OF FILM A MONTH // THE 17th OF MAY

Jeg ELSKER syttende mai! Det vet dere nok by now. I år var første gang jeg har hatt fri hele dagen på så lenge jeg kan huske. Det er minst syv år siden sist, og for å feire litt ekstra fikk Nikonbaby bli med på morroa. LORDILORD! Stemningen var fantastisk og været aldeles ny-de-lig den dagen med knallblå himmel og etterlengtet sol, og sistnevnte førte dessverre til at jeg bommet litt med kamerainstillingene og noen av bildene ble litt overeksponerte og ute av fokus. Men what the hey –  jeg lærte en greie, og det er jo hele poenget med mitt kjære lille prosjekt ♥

000468730003000468720015000468720037000468720038000468720017000468720020000468720019000468720034Sabelwin000468730001000468720030000468720016
000468720021
000468720025000468720018000468720023000468720032000468720036000468720029

// Nikon F eye level prism, Kodak Ultra 200. 100% uredigert – fersk utav filmrullen //

SHAMELESS HAPPINESS

hatteprofilhatteprofil2hatteprofil3

SMILE!


Så merkelig å vende kameralinsen mot meg selv igjen, jeg har blitt rusten, jo! På harddisken min har jeg tusenvis på tusenvis av finfine bilder, men nesten ikke en eneste en som jeg kan bruke her på Jubel´n. Vel, ikke helt enda, i alle fall. I morgen får jeg derimot tilbake en hel HAUG med analoge bilder og jeg kan ikke vente på å se resultatene fra de siste månedene med analog knipsing! Eller, det vil si digitaliserte – ikke fremkalt. Jeg innsåg nemlig tidlig i prosjektet mitt at jeg måtte velge mellom å enten fremkalle eller digitalisere bildene mine, og siden jeg har lyst til å dele bildene her med dere så går jeg for det sistnevnte. Den kødder ikke den hashtaggen; #Shootfilmstaybroke.

Og apropos, en litt morsom sak. Noen dager siden postet jeg en «>etterlysning på facebooksiden min, hvor jeg skreiv at jeg leter etter et par som skal gifte seg i år som kunne tenke seg å la meg kræsje dagen deres, sammen med analogkjærligheten. Det jeg glemte var selvfølgelig å presisere HVOR i landet jeg befinner meg, så hele greia har hittil ført til over 40 invitasjoner til bryllup fra HELE landet, Sverige og Mallorca – haha! Så fantastisk, jeg dævver. Jeg har forresten ikke valgt ut et par eller to enda siden jeg må sjekke opp datoene mot frihelgene mine, så det er fremdeles ikke for sent å melde seg som frivillig ♥ Og tuuusen takk til dere som allerede har gjort det, jeg kontakter dere alle så snart jeg får valgt ut noen 🙂

Ellers.. bare, GLIS! Ting er veldig veldig bra for tiden, og bra perioder skal nytes og verdsettes til det fulle. Sa jeg forresten at jeg fikk stillingen? Ikke? JEG FIKK DEN! Jeg er nå en dronning av natten på fast basis, og med det så har en ultrastor brikke i puslespillet mitt kilt seg på plass. Jeg har faktisk ikke de rette ordene for å beskrive hvor etterlengtet dette har vært. Jeg bare ELSKER det når litt satsing gøtsing og å lytte til magefølelsen plutselig gir så enormt med uttelling. Ah, livet. LIVET!

EN LISTE OM I DET SISTE

selvportrett mai2

• Jeg har reist! La familia dro på hurratur til Gdansk, og mye analogkjærlighet kommer derifra så snart jeg har råd til å fremkalle alle filmrullene, hehe. #Shootfilmstaybroke

• Jeg har løpt, og begynt å virkelig like det.

• Jeg har fordypet meg litt i fakta om sukkerindustrien, fordelene ved et LCHF-kosthold og intermitterende fasting. Skremmende, interessant og veldig lærerikt!

• Jeg har sett mye på serier. Call the Midwives (♥), The Keepers, OTNB, Fargo, True Detective, 13 Reasons why

• Jeg har opprettet en YouTube-kanal og har planer om å Vlogge litt for dere. Etterhvert. Halp.

tulipan

• Jeg har tatt tusenvis på tusenvis av bilder – mildt sagt. Bokprosjektet nærmer seg deadline, og målstreken er i sikte. Gleder meg helt vilt til  å se det ferdige resultatet!

• Jeg har drukket Oreo Khalua Milkshake for første gang og HEEEEELLO ♥♥♥

• Jeg har hørt på podkaster. MANGE podcaster. Spesielt the Joe Rogan Experience. #JoeRoganforpresident

• Jeg har gått i crop top offentlig for første gang i mitt liv.

• Jeg har hatt min første budoir-fotoshoot, og jeg håper det blir langt i fra den siste!

selvportrett mai6

• Jeg jaktet på et brudepar som vil la meg leke meg med analogbaby (NikonF) i bryllupet deres med «>denne etterlysningen på facebook, som spredde seg som en vind og det ble et riktig så vilt taggeparty i kommentarfeltet der. Noe som førte til nærmere tretti invitasjoner til bryllup over hele landet. H-E-L-E  L-A-N-D-E-T! Haha, elsk.

• Jeg har begynt å følge prinsippene for et LCHF-kosthold etter å ha lest mange artikler og forskning om den gode effekten det har på PCOS. P.(co)s (HEHE) – om noen vil lese mer om den diagnosen her på blogga, gi meg et lite hint! Jeg sleit nemlig litt med å finne blogger, nettsteder med personlige opplevelser og forumer om temaet – noe som er rart siden sykdommen rammer 15% av oss kvinner i fertil alder..

• Vi har kjøpt oss tremannstelt og har dermed sikret oss alt vi trenger av utstyr for trekking og overnatting i fjellene. Kan ikke vente!

Hit me med tre ord om hva dere har gjort på i det siste?

DEN DAGEN MED FIRLØVERET I MAI

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_37Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_27

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_23

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_30Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_36

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_20

Den dagen i mai når solen tittet frem etter flere regnfylte dager, og det virket som at hele verdenen der ute gikk fra vårgrønn til irrgrønn over natten. Den dagen jeg fikk en ørliten forsmak på den søte sommeren, om man er så heldig å finne en lun krok fra den kalde vinden som kniver til med jevne mellomrom og minner meg på at «snart, men ikke helt enda». Den dagen det er litt for varmt for genser men også litt for kaldt for bare t-skjorte, men jeg går likevel for det siste og forteller meg selv at det går sikkert fint selv om jeg er en skikkelig frostpist. Alt for å kjenne de terapeutiske og vennlige solstrålene lande på mest mulig hud og helbrede en bortgjemt og gusten vinterkropp. Akkurat den dagen i mai var jeg ute og foreviget denne fine firkløveren mens jeg tenkte at om det her skal kokes ned til en jobb, så skal den LETT ordene «verdens beste» med seg på kjøpet ♥