Slarkete knær og støle legger

Våkna i dag med slark i knærne og støle legger. For meg to klassiske tegn på at dagen før var dritfin. Og det var den! Vi var på tur, og tur er jo aldri feil. Vi gikk på Mannen i Romsdalen, alle seks av oss for første gang. Hurra for første ganger!


Turen var av den koselige og stort sett vandrende sorten. Selv om den er gradert som en rød tur på, så var størsteparten av ruten forholdsvis slakk innover en SÅ FIN dal som i skrivende stund er kledd i sin flotteste høstdrakt. Illrød og irrgrønn blåbærlyng. Blåklokker og fuksia røsslyng. Gull, sølv og bronse alt i ett, liksom. Vi fikk både sol og regn og vind og tåke og blå himmel, og vi fikk også et himla sug i magen når vi kom på toppen og tenkte over det faktum at vi sto trettenhundreognoen meter over havet på en porøs fjelltopp som i rykk og napp truer skikkelig med å rase sønder og sammen. I fjor (eller var det året før?) var det livestreaming av Mannen som skulle falle ned, liksom. HEH. På slike dager lurer jeg alltid på hvorfor ikke jeg rydder plass til flere av samme sort.

Denne uken runder jeg av noen siste «må-gjører«, som blant annet et kurs hos skatte-etaten og bildebehandling. Voksenpoeng til meg! Gulroten er at straks etter det er vi KLAR for vårt lenge etterlengtede eventyr for å gjøre det vi vil, når vi vil og sånn vi vil.

Roadtrip, her kommer vi ♥


One afternoon, after eating sweet blod red cherries and scrumptious peaches at the outdoors fruit- and vegetable market Hala Targowa, my shopping crazy sisters decided to go to a mall near by. Instead of joining them I went for a long walk in the city for a couple of hours. All alone, and it was totally perfect. I thrive on some alone time, and I took the opportunity to get completely lost in the city, only my Nikon and I. I walked and walked and walked and sometimes realized I had been going in circles, probably from me looking up all the time at the amazing architecture. Most of these pics are from those few hours, and the rest of them will be posted in my next (and final) part of the analog projec, Gdansk edition.

vindu, horisont rett

seeing this particular roll of film I realize that I just might have a thing for windows and doors. The weather this week was amazing, and my very first magnificent taste of real summer. Spring in Norway can be a harsh and depressing experience, so skirts, open shoes and shoulders burnt to a crisp from the burning sun was just perfect.


city kept me looking up up up! So much amaze. I love the nostalgic feel of film photography. These photos are 100 % untouched, straight from the film. Except for the correction of the horizon on the white/green window pic. My OCD got me real hard and I JUST CAN´T STAND horizons that are off.


We ate a fancy stake dinner at the restaurant just outside the St. Mary´s church, followed by a shot of plum liquor on the house for dessert. Eating and drinking is half the fun when traveling, am I right? Chin-chin!


The hot sun called for lots and lots of sit-downs at local cafés for cool drinks and re-hydration. Some of our favorites were Kahlua-Oreo-milkshakes, alle the mojitos and the ginger sailor.


That´s it for part two!


So I keep going back and forth about whether I should be doing these blog posts about my analog project in english or not. I know from my statistics that a bunch of my readers surf in from countries that are less than likely to be speaking norwegian (HEY YOU GUYS!) , which inspires me to write in my mother tongue. Therefore, english it is (at least for this time, heh).

For my dads birthday this year, le familia all chipped in and spent five days together in Gdansk . It´s been ages since we all went on a trip together, and Poland was so lovely and warm and beautiful for us that week. I decided to go all analog for this trip and only brought my Nikon F and a whole bunch of film. Leaving my dslr back at home was so scary at first, and my anxiety for not capturing any good pics from or holiday together shot through the roof. BUT, the rolls of film came back perfect and I absolutely love love love all the feels in every single one of them. I´ve split the pics in to three posts – I hope you enjoy them ♥


view from our lovely apartment on the busy Długa street. We lucked out big time on AirBnb with this apartment which I would highly recommend you check out if your are planning a stay in Gdansk. It is central, close to just about everything, great hosts and provides a lovely atmosphere from the street artists playing the accordion just down below. And the window pane is perfect for people spotting which is a good enough reason on its own.



We climbed the manymanymany steps to the top of the St. Mary´s Church (or the Bazylika Mariacka in Polish) and cooled off on the top to an amazing view of the old city. There we took a moment to take selfies and posies and slightly blurry family shots that I will cherish and grin at forever.


After a while we decided that it would be a good idéa to let our shaky legs take us back down the stairs and enjoy some refreshments. Luckily the church is located on the street called Piwna – which translates to «the beer street». How utterly convenient.


Just a quick observation; people seem to be SO MUCH MORE comfortable in front of an slr versus a dslr. Either that, or people are getting that used to me always taking their pics that they kind of just.. «meh, you again» and get on with their business.


Can you spot the mafiosa?

That´s it for part one! I think I will probably be posting part two already tomorrow, so make sure to surf by again if this kind of thing interests you at all, haha!

Ta-ta now. Take care! ♥


So, It´s time for some more analogue love! Im pushing a lot of Kodak moments (litterally!) on my blog these days, simply just to get a jour with my project. Which I love to bits, btw. 

This particular roll of film was shot when hubby and I travelled to Rome march of this year. Yes, a whole roll of film over the duration of five days but what the heck – Italy deserves a roll of its own. Looking back at all the photos I took from this trip, these actually are some of my favorites. There´s just something special about shooting analogue that makes me put so much more effort into every shot. Perhaps it´s the not being able to view the photo directly after shooting, and the wonderful anticipation of what I actually managed to capture that makes it so unique. Also, it costs a crap load of money to buy the film and to have it digitalized and developed, so that helps to. 

Window seat forever in my heart
Room view at adorable hotel Fellini
Just mundane beautifulness
If ever in Rome, GET COFFEE HERE. It is said to make the best espresso in Italy. The cappuccino isn´t too bad either
The Matrix is real


Look up
A quick hotel room break and a Birra Moretti
I remember taking this photo just seconds after spending over 100 euros in Humana Vintage. I felt euforic and so so happy
Comfy feet (not) sponsored by Nike
Love at the Pantheon
More love at the Pantheon
This is from when I tried to capture my creamy and luscious cappuccino lips and failed miserably
A cool looking dude being cooler than a cucumber
Shortly after this photo was taken he threw his hands and the air and just stood there – not completely agreeing with his inventory list. So very Italian
Suddenly a wild orchestra appears
And I realized that opera actually is quite beautiful in the right settings
Still looking up
Getting close
And just waiting for the right moments
Looking up again
Old books are so beautiful to me and I can´t explain why
Got curious, heard the eager and sometimes angry voice through the megaphone. Saw anti-islam posters and armed police, speeded outta there
A sunny break at the Spanish steps. Some older guy tripped and rolled a few meters down. Imagine what a magnificent story. «I fell down the Spanish steps!»
We started everyday people watching at the Panteon
My morning fuel. Espresso and cappuccino from Tassa D´oro. If you tip the barista you get some chocolate covered coffe beans, yum
Too pretty wallpapers 
Funfact! Last year an equivalent to 1,5 million US dollars were tossed in the Trevi fountain. Now that´s some amount of wishes right there!
So many talents
Well whaddaya know another cappuccino
Let me live inside you please
My guy and partner in crime


Litt om den gangen i Roma

Hei hvor det går – ny luft og nye skyer under eventyrvingene er allerede bestilt, men før jeg røsker pakkepapiret av den gaveesken og begynner med overivrig destinasjonsresearch og nedtelling av dager til avreise så skal jeg marinere meg selv og bloggen litt lenger i det som skjedde i Roma.

The lovely view from the balcony at our hotel in Rome

You´ve got mail!

Noe av det aller første vi tenkte når vi plantet beina på Italiensk jordsmonn, var at nå skal vi antakeligvis dø. Her føler jeg allerede det er passende at jeg kommer med mitt aller første reisetips; IKKE sitt på med han «drosje»sjåføren som har tatovert røde kysselepper på halsen sin og som sjarmerer deg med lave/normale priser. Med mindre du har ekstremt dødsdårlig tid og må komme deg fra A til Å på et siste blunk. DA er han nemlig rette mannen for deg. Aldri under noen omstendigheter ellers. Vi snakker klampen i bånn, vik-for-ingen-mentalitet, 120 km/t i 30-sona og ellers en ganske så euforisk og faktisk forfriskende følelse av å virkelig leve, bare kanskje ikke så veldig mye lenger.

This city is too majestic to handle

Tretti minutter med stirrekonkurranse med døden senere, så var vi fremme med hotellet og kunne kjenne eventyrlige R ta oss i mot med åpne armer og stereotype stereotypier. Hvit- og rødrutede bordduker. Kraftig gestikulering og kroppsspråk. Det dansende tonefallet som vi alle kan selv om vi ikke snakker ett ord Italiensk. Frakk- og kåpekledde lokale hengende over disken med et lite glass vann og en enda mindre kopp espresso, og turistene som forsøker å blende inn. Pasta og gelato aldri mer enn ti meter fra hverandre. Limoncello. Masse limoncello. Merkelige blikk som spiddet våre «lettkledde» kropper (les: Martinus var dristig og gikk i dongerishorts, jeg gikk uten jakke). Gradestokken viste forøvrig mellom 21-26 grader hele uken, som er bedre en de fleste sommerene jeg kan huske å ha opplevd her hjemme på Sunnmøre.

Always remember to toss a coin into the Trevi fountain

Fire hele dager hadde vi til rådighet, og foruten noen «må sees» som for oss var å gå en guidet tour i Colosseum og på Forum Romanum, og en snarvisitt innom Vatikanet, så var vi begge veldig klare for å ta dagene som de falt seg og å nyte de unike omgivelsene. Den beste måten å se og oppleve Roma på er å gå. Gå gå gå og gå end mer, noe vi gjorde mer enn gladelig – langt over ti mil tråkket vi faktisk, snirklende hånd i hånd gjennom sjarmerende gater og mektig arkitektur med gelato i munnvikene våre, og priset oss lykkelige over at vi begge kjøpte så gode joggesko før reisen. 27,833 skritt og 23,3 km gikk vi første dagen i Roma. Dere vet, bare for å være pinlig nøyaktig.

When in Rome – look up…

… and then look up some more!

Dette stedet er uten tvil det vakreste jeg noen gang har besøkt, og en dag eller to måtte jeg faktisk tvinge meg selv til å legge igjen kamera(ene) på hotellrommet for å bare vandre linsefri rundt i byen for å ta det hele inn. Tøft for en fotoentusiast, men DIGG for en livsnyter ♥ I bunken over de fineste ferieminnene ligger de rolige morgenstundene vi tilbragte på trinnene til den solvarme marmorfontenen ved Pantheon, hver morgen. Når gateartistene rigget til utstyret sitt, og kaféene og restaurantene begynte å servere sine første gjester, og vi kikket litt på det stadig mer rynkete bykartet og bestemte oss for hvilken himmelretning vi skulle starte med, mens vi spiste dagens panino og drakk Italias beste espresso og cappuchino.

Our daily breakfast view by the marble fountain at the Pantheon

Jeg har gledet meg til å dele opplevelser, tips og pixler fra turen med dere, men jeg merker at jeg veldig raskt kan forville meg i en evigvarende bloggpost for det ER.SÅ.MYE å fortelle og vise! Så jeg må dele det opp, sortere litt, også tar vi det fra der. Om dere har spesielle ønsker om type innlegg fra turen, så legg mer enn gjerne igjen en kommentar på dét.

Big talents inn the narrow streets around piazza Navona


Kommende bloggposter relatert til Romareisen i mars;

♥ Fem steder å dra på secondhand- og vintageshopping i Roma // Five places to go secondhand- and vintage shopping in Rome
♥ (…) ting å se og gjøre // (…) things to do and places to see
♥ Mine shoppingfunn og favoritteats // My shopping finds and favorite eats
♥ Ordløs onsdag; en-dags-fotosafari i gamlebyen i Roma // Wordless wednesday; a one day photosafari in the old town in Rome

Andre ønsker om Roma-bloggposter? // Any other requests on Rome blogposts?

Når i Roma

When in Rome.jpg

FJOFF at jeg slengte en mynt over venstre skulder oppi Trevifontenen i fjor. Nå skal jeg tilbake og det føles mildt sagt awesome. Det funker, dere. Det funker! 

Rom baby, jeg kan nesten ikke tro det. Den lille formiddagen jeg tilbrakte der i fjor viste seg å være en pirrende apéritif før selveste LIVretten min, bare at jeg aldri fikk mer enn den ene bittelille smakebiten. Nå skal jeg endelig tilbake, akkurat NÅ er jeg faktisk påvei, og jeg setter meg straks så straks til bords for å gomle i meg hele tolvretteren og mere til. Pluss en ekstra dessert.

Jeg er altfor glad i å planlegge, hvem er egentlig ikke det (which reminds me – GRATULERER MED DAGEN LADIES), men jeg liker enda bedre når jeg klarer å leve i nuet og tar det hele som det faller seg når jeg er på nye eventyr. Derfor har jeg prøvd å begrense detaljplanleggingen denne gangen. Men noen greier jo bare oppleves – planlagt eller ei. 

× Guidet tour i Colloseum

× Et besøk på Vatikanet og de det sixtinske kapell

× Målløs vandring i gamlebyen

× Tilbringe en solfylt dag i Trastevere

× Besøke minst tusen vintagebutikker

× Kvalitetssjekke ALL THE GELATO!

× Og pastaen

×.. og pizza

× Rødvin.

Har noen av dere vært i Roma og har noen gode tips til ting å gjøre og steder å se? Klemklem, nå skal vi boarde! 


I går var en sjukt rar dag. Jeg tar det från byrjan.

Fridagstur- stranded.jpg

Vi skulle jo på tur. Jeg hadde fri etter arbeidshelg, og dagen skulle vi bruke tur/retur Runde – fuglefjellet og fyrtårnet og the whole shebang – og alt var pakket og klart men plutselig ville ikke bakluken til Dagny lukke seg. Dagny er golfen vår. Ville bare la det være sagt. Men så ordna det seg og så var vi på vei. Bokstavelig talt.


Men så plutselig nektet hun å kjøre oss en meter lenger, og etter tre runder stein – saks – papir så tapte SuperM og jeg og Dagny ble stående stein dævv i veikanten. Ingen bil, ingen Runde, men FORTSATT ET EVENTYR!


Vi endte med å gå tur et sted vi aldri hadde gått tur før. Jeg sa «ikke gidd å skli» til Martinus i det jeg selv sklei på et isete berg og snublet meg panisk mot vannskorpen. Å være SÅ nær døden gav litt perspektiv så vi lo. Lo lo og lo av hele situasjonen med Dagny og at jeg nesten løp med hodet først vanngraven min, også ruslet vi videre. Langs autovernet. Det føltes liksom litt tryggere.


Vi gikk og gikk.


Så kom svigerfar og reddet oss. Vi dro rett hjem og hentet en annen bil og så dro vi straka vegen tilbake for å fortsette der vi slapp.


Vi jaktet på kveldssolen…


… vi fant den her!


Og… vi fant igjen solbrillene som han glemte da han var på fisketur i forgårs.


«Det var koselig å være uheldig sammen med deg i dag«, sa han ♥


For uheldige å være, så er vi ganske så heldige – tenkte jeg.


Vi var begge enige om…


.. at det var en sjukt fin mislykket dag.


Ny fridag – nytt eventyr!

SOL SOL SOL så langt langtidsvarselet kan spå. DET er uvant kost for en D-vitaminsdeprivert sunnmøring/halvafrikaner/semiskotte, det. Jeg har en liten nattbordsdemon som alltid hveser «sov, bare sooooov for faen!» så snart alarmen min går av. Men jeg klarte å smadre han med hodeputen min på fredag da vi dro til Øye, og jammen klarte jeg å kverke den lille dritten i dag også, så i dag peker den røde kartnålen på Runde fyr, wee.

Dette er en type solskinnsfridag som både må og skal nytes. I skrivende stund sitter jeg småbustete og litt morgentrøtt mens jeg venter jeg på at kaffevannet skal koke. Kaffe er lykke. Sol gjør meg lykkelig. Bilturer gjør meg også lykkelig. Fjellturer gjør meg overlykkelig. Å forevige de tre førstnevnte med Canonlove og Nikonbaby gjør meg enda lykkeligere.

Dette blir en bra dag.



Fredag startet tidligere enn fridagene mine vanligvis gjør. Alt vi gjorde var å koke vann til termosen, fikse matpakke, HUSKE KAFFEN også kastet vi oss ut i en ellers så forhandspakket og klar bil og borte vekk på nye eventyr var vi.

Vi fant svevende eføy da vi ventet på ferga

Eføy over alt.


Vi såg interessante takspisser som visstnok heter møner.
Men jeg velger å gå for takspisser siden det er mye mer beskrivende.


Vi trakket forbi Styrkagarden med snufsete neser og kalde kinn, og damen i vinduet såg ned på meg på en slik måte som fikk meg til å tenke at jeg ikke er den første merkelige turisten som tar bilder av veggene hennes.


Vi gikk videre og litt kaldere forbi naustene ved vannet, og Martinus sjekket minkefarmen ved siden av og de var tomme og JEG BLE SÅ LETTA for et lite sekund der kunne jeg veldig klart se for meg morgendagens avisoverskrift preget av tusenvis av forvirra mink på rømmen. Pjuh.


Mye plutseligere enn jeg trodde var vi fremme på Øye og den røde tegnestiften på kartet..

.. Hotell Union – stedet for eventyrere, konger, dronninger også meg, da. Det sier i vert fall www. Meen…


.. bare ikke akkurat i går.

Hit men ikke lenger, og lunsj utgår!


Mens vårt nye eventyr rullet videre på tom mage såg vi noe som må være verdens minste brannstasjon og vårt gode humør ble brått mye bedre.

-OG! Jeg fant ut at grønne hus appellerer veldig til meg.



vi må komme hit igjen, sa vi.

Så kan vi fiske i elva, sa han.
Og fotografere enda mer, sa jeg.


Også bruker vi en kveld og en natt og en formiddag på det hotellet for eventyrere, konger, dronninger også oss, da


En gang det ikke er vinterstengt på Øye.