REISEBREV, DAG 5, 6 og 7. VERDENS FINESTE STREKNING OG NATURPORNO

 

Roadtrip_jpegs_09

Morgenen etter Liseberg og Tivoli var av det våtere slaget, så vi bestemte oss for å dra videre på vei- turnéen vår. Etter latter og skrål og et nummer av loppisar følte vi at vi ikke hadde noe mer uoppgjort med Sverige, så ferden vendte nord-vest mot mer kjente trakter. Stenungsöns camping må forresten anbefales på det varmeste! Ikke bare er selve området (Stenungsund) utrolig idyllisk og fint ved hav og svaberg, men selve campingplassen har virkelig alt en kan komme på å trenge. Überkoslig bålplass, kjøkken med utstyr, gratis varmevann og dusj (se og lær, Norge. Se og LÆR!), sandvolleyballbane, restaurant, kafé og til og med et eget kapell og bryllupslokale hvor vi kunne høre feststemte gjester danse til nittitalshits med blå, gule, røde og grønne blinkende lys ut i nattetimene mens vi stekte biff med bernaise for andre, eller var det tredje, gang. For en fest!

Roadtrip_jpegs_05

Vi forlot landet med gullende god samvittighet etter at jeg gjorde opp for tyveriet mitt på Cirkel K.  Vi smaug oss over ver landegrensa og Svinesund i en fei, med et par andebryst, jalapenos og diverse krydder i baggasjen, før vi fulgte den strakaste vei mot Lillehammer  og Furuodden camping. Grilling, fisking, Yatzi – dere skjønner tegninga. På veien dit såg vi forresten minst ti-tusen skilt om stor fare for elg, og dere kan tro jubelen sto i taket da undertegnede faktisk spottet en EKTE elg stående på et jorde.

…..er ikke det…… JOVISST ER DET EN ELG!!!

Prikk over I´en, right there.

Roadtrip_jpegs_04

Neste leg på turen var fra Lillehammer til Geiranger, og denne hadde jeg gledet meg veldig til. Tidligere i år kjørte vi gamle Strynefjellsvegen, og jeg husket å tenke at om vi kom tilbake hit på høsten så kom sikkert naturen til å være helt spinnvilt vakker. Egentlig var hele strekningen den dagen bare helt slående… ja, vakker. Jeg satt basically og måpte hele veien.

Roadtrip_jpegs_10Roadtrip_jpegs_14Roadtrip_jpegs_11Roadtrip_jpegs_13Roadtrip_jpegs_15

Videre kjørte vi i alle fall til kjente og kjære Geiranger, ikke helt uten baktanker. Helt på tampen av dag seks rakk vi å smette inn en liten fjelltur til Storsæterfossen som jeg delte glimt av i dette innlegget.

På morgenen på den syvende dagen våknet vi lett som bare det, for dag nummer syv betydde nemlig SPA på Union Hotel. Å himmelske alpakka så godt det gjorde. Mens Martinus brukte gavekortet han fikk med meg til jul på Hamam og en real knøvling på overkroppen, slappet jeg av i Japansk varmebad og badstu og iskald bøttedusj og hjelpemeg, det var balsam for sjela. Hele dagen, brukte vi på å bare nyte, slappe av og drikke te, og jeg leter allerede etter en grunn til å dra tilbake asap. AH.

Roadtrip_jpegs_12
Roadtrip_jpegs_16

Den siste dagen vår på tur, godt avslappet og maroder etter forrige dagens latskap og avslapping, bestemte vi for å bruke på en siste fjelltur til Grindalen, en siste kaffe til femten kroner på Joker, en siste fergetur over til Valldalen hvor vi hadde en siste liten fisketur i elven, før vi omsider vendte panseret hjemover. Vi var begge enige om, at selv om det merkes godt i hoftene, så kunne vi begge gjerne tenkt oss å fortsatt ferien. Og selv om man sier at borte er bra, men hjemme er best, så er livet UTE uten tvil det aller, aller beste. Hjemme er vi, og hverdagen rulles sakte men sikkert i gang med fotooppdrag og til og med sykepleierhjertet våkner til liv igjen neste uke etter en måned i dvale. Men en ting er sikkert, og det er at denne ♥ h ø s t e n ♥  skal jeg fortsette å nyte selv om ferien på en måte går mot slutten.

Ut å nyt, folkens!

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT, MEN HELT SANT

Jeg hopper litt frem og tilbake i fortid og nåtid i reisebrevene mine. For mens jeg ikke har beskrevet oss lenger i reisen enn på vei bort fra söta bror på morgenkvisten av gårsdagen, så sitter vi nå på tampen av denne femte dagen rundt et brennende bål under et utheng av et fjell i Geiranger. Hva som skjedde mellom grensen og her kommer plutselig, men jeg følte likevel for å stikke innom og si hei akkurat her, akkurat nå ♥️

Bilturen hit har vært intet mindre enn mindblowing! Jeg har faktisk ikke hatt ett eneste sekund til overs til å ta øynene fra veien. Noen ganger tror jeg faktisk at jeg kanskje har en øyesykdom som gjør at jeg ser farger mye mer vivid enn alle andre, for hvorfor er jeg alltid den som repeterer til vannviddets grenser hvor VAKKERT det er ute nå?! Stikk ut, bare g j ø r d e t.

Så hei på dere fra oss to. Nære og gode og varme og mett rundt bålet vårt med ved sponset av pappa og sitteunderlag tovet av storesøster. På fjellhyller rundt oss er det tent lys og fakler, og rett borti her buldrer fossen stille og vilt. Det er stjerneklart og lunt og trygt, og i mørket ved siden av meg ser jeg såvidt dampen stige fra kaffikoppen min. Det høres for godt ut til å være sant, jeg vet. Men shit, telting er virkelig livet, og gir en ro og sjelefred jeg ikke har kjent på på lenge.

REISEBREV, DAG 4. TYVERI, TILGIVELSE FOR MINE SYNDER OG FORVOKSTE BARN

Ett beskrivende bilde av gårsdagen;

Tjänare!

Gårsdagen startet jeg nonchalant med et bitte lite tyveri. HVA MENER du med at Cirkel K ikke har kaffeavtale i Sverige!? Det var bare synd at jeg ikke visste det før jeg selvsikker (og som eneste kunde) spradet inn i butikken, trykket på sort-gull-knappen og marsjerte rett ut igjen. Og så enkelt er det altså å stjele en sårt tiltrengt morgenkaffe. Men hverken samvittigheten eller karmaen min tåler slike skurkerier spesielt godt, så når vi dro videre på reisen i morges var vi innom den samme stasjonen så jeg fikk kjøpe en ny stor kaffe samt innrømme mine synder.

I går var vi som forvokste barn hele dagen på Liseberg Tivoli. Jeg e l s k e r tivoli, og dette var faktisk min første gang her i Sverige. Elsket det. Elsket det elsket det elsket det, og det hele toppa seg da vi kjørte Helixen for tredje og siste gang, vi satt fremst (igjen) og himmelen åpnet seg kombinert med solnedgangen som vi såg opp-ned ett lite øyeblikk der og nå vet jeg hvordan det føles å bli skutt med hagle i trynet. Noen finfine (tror jeg) bilder fra parken kommer etterhvert, de må bare fremkalles først!

I dag er vi på veien igjen, så det blir spennende å se hva vi møter på. Kompasset peker nord-vestover!

FORTSETTELSE PÅ REISEBREV, DAG 3. SOMMERRAST, TEXAS PÅ SVINESUND OG CAMPINGPÆRLE

Udusja forlot vi Utne camping i retning mot söta bror. Det var så mange krefter som gikk i mot oss og vårt forsøk på å dusje den morgenen at vi tilslutt valgte å se på det hele som et tegn. Campingsjappa hadde ikke kun Hello Kitty sjampo og såpe i ett (altså flass på flaske), og da vi skulle betale var det jammen ikke mulig å ta ut penger til dusjenautomaten. HVEM har vel kontanter lenger?! Fortsatt dusjesugne og med intens teltsveis dro vi til nærmeste bensinstasjon som viste seg å bare ha Lano – men ingen sjampo – og da jeg ble enig med meg selv om å bruke Lano i håret bare denne ene gangen, så hadde ikke de penger i kassa. SKITT LA GÅ, bokstavelig talt, så pakket vi bilen og dro straka vegen til Svinesund for et syn jeg sent vil glemme. Skyvedøren gikk opp, og kjevene våre gikk i bakken. Vi befant oss i stormens øye. Tre busslass verdt av somalere som kollektivt gjorde årshandelen. Vi ble begge stående lammslåtte mens vi bivånet kaoset som utspant seg rundt oss. Pappkasser ble flerret opp og hang i løse luften mens trillevogn etter trillevogn etter trillevogn ble fylt til kollapsens rand. Folk hadde samtaler med hverandre fra hver sine ender av salen. Vi svelgte tørt mens vi forsiktig smaug oss forbi massene mens M strammet grepet rundt hånden min, så ikke jeg ikke skulle forsvinne i dragsuget.

Rimelig kjapt var vi på vei videre. Mens jeg er mester i å finne gode steder å campe så er Martinus rasteplassmesteren, og dagens måltid fra piknikkurven til svigers ble spist ved Dynekilen utsiktspunkt under fortsatt stekende høstsol og den lyden som gresshopper og øyenstikkere lager. Vi tok omvei etter omvei for å unngå E6 mot campingspoten jeg hadde sett oss ut, hvor vi fant loppiser i fleng (YAY!!), snirklete veier i skogen, og spennende lys og skydannelser. I gårsdagens post var en liten smakebit på hvordan det såg ut da vi kom på plass i Sverige. På en dritsøt og fin campingplass med eikeallé i grønt, gult og vintrødt. Med skogbunn dekt i eikenøtter og massemasse sopp og løv. Og med gratis varmevann og dusj!

REISEBREV, DAG 3. IDYLLISKE STENUNGSÖN

Vi er fremme ved Stenungsön, og har forstått at myye har endret seg hva der gjelder campingcomfort siden jeg var kid! Mer om dagens opplevelser kommer i morgen. Akkurat nå har jeg en Yatzimatch å vinne!

REISEBREV, DAG 2. FREDAG PÅ EN FREDAG, METEORITTER, SOPP OG UTNE

Som dere sikkert har skjønt, oppegående som dere et, så feiga jeg ut i absolutt siste minutt før avreise og drog med meg en av speilrefleksene mine på tur, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å senke fotoskuldrene og kun skyte analogt. VEL, tatt med er tatt med, så da kan likesågodt Jubelen min nyte godt av bilder av den FANTASTISKE NATUREN vår. Hjelpes så fint det er på andre siden av dørstokken nå, jeg får ikke sagt det nok.

Vi tilbragte vår første natt i tomannsteltet vårt ett mørkt og rått sted ett stykke forbi bygda Lærdal, og det for én grunn alene. Jeg hadde så veldig lyst til å sette mine bein i Marielle sin nye butikk, Fredag, som er en uke gammel i dag og som ligger i gamle lærdalsøyri. Både butikken og jenta var akkurat så fine og jorda som jeg hadde forestilt meg, og dermed var plutselig årets julehandel litt i gang.

Så kjørte vi videre på Hemsedalsvegen over fjellet og glanet på moder natur som er så sexy og hun vet det, før vi plutselig befant oss på Gardnos meteorittpark. Noe så deilig random som en sesongstengt meteorittpark, men gløm krateret – i skogen der fant jeg flere sopparter på ti minutter enn det jeg tidligere har sett i hele mitt liv. Jeg visste ikke at sopp gjorde meg så begeistra, men begeistra blei ho.

Så ja, no sitter vi i en god og lun gapahuk og kokkelerer kvelds og du kan si vi er to happy campers.

REISEBREV, DAG 1. KATT OG MUS, OG VERDENS DYRESTE KOPP KAFFE

Martinus og jeg er i skrivende stund to opplyste og særdeles lykkelige hoder i ellers så bekmørke omgivelser. Rundt oss er det svart, og jeg mener SVART, og vi kan såvidt skimte konturene av de høye fjellene som omgir oss, og det kun på grunn av kontrastene svart-svart og dvart med stjerner på. Vi har nettopp slått opp teltet for aller første gang og stekt oss kveldsmat på gassprimusen – baconbratwurster og atomasjampinjong, hva ellers – så glade og Mette og fornøyde med en fantastisk første dag på vei-turnéen vår. Vi har lekt katt og mus med regnet. Regnskyene var katten som vi kalte Tom og vi var den utspekulerte Jerry som alltid lå ett lite museskritt fremom. Kom dråpene så kjørte vi bare dit de ikke kunne nå tak i oss, ædabæda.

Jeg har drukket den dyreste koppen med svart kaffi EVER (!) men det lot jeg glatt gå fordi #1 – jeg var hinsides kaffetørst, og #2 – veggene som omkranse både oss og kaffikoppene var så altoppslukende spennende med sin historie, arkitektur og innredning. Vi var her for første gang allerede i februar i år, men møtte da et vinterstengte Hotell Union Øye. For Konger, dronninger, eventyrere og deg. Dette stedet er virkelig helt magisk og fortryllende, med en atmosfære som gjorde meg mo i knærne (og veldig i julestemning?!). Og kaffien, den ble både kald og glemt i det vi tittet og kikket oss rundt omkring.

Vi har tilbragt en torsdag som føltes som søndag på veien, og da vi kom til en av de ytterste kantene av Sogndal så byttet vi drikkevannet vårt med iskalde dråper fra Bøyabreen, før vi kjørte et siste stykke til og altså tilslutt havnet her. På en bekmørk mark  under en stjerneklar himmel en halvtime fra Lærdal. Og nettopp Lærdal er langt ifra et vilkårlig og tilfeldig stopp på veien, men det tar vi når dét kommer. God natt fra to åmer i tomannsteltet!

SLARKETE KNÆR OG STØLE LEGGER

Våkna i dag med slark i knærne og støle legger. For meg to klassiske tegn på at dagen før var dritfin. Og det var den! Vi var på tur, og tur er jo aldri feil. Vi gikk på Mannen i Romsdalen, alle seks av oss for første gang. Hurra for første ganger!

Kreta_24

Turen var av den koselige og stort sett vandrende sorten. Selv om den er gradert som en rød tur på morotur.no, så var størsteparten av ruten forholdsvis slakk innover en SÅ FIN dal som i skrivende stund er kledd i sin flotteste høstdrakt. Illrød og irrgrønn blåbærlyng. Blåklokker og fuksia røsslyng. Gull, sølv og bronse alt i ett, liksom. Vi fikk både sol og regn og vind og tåke og blå himmel, og vi fikk også et himla sug i magen når vi kom på toppen og tenkte over det faktum at vi sto trettenhundreognoen meter over havet på en porøs fjelltopp som i rykk og napp truer skikkelig med å rase sønder og sammen. I fjor (eller var det året før?) var det livestreaming av Mannen som skulle falle ned, liksom. HEH. På slike dager lurer jeg alltid på hvorfor ikke jeg rydder plass til flere av samme sort.

Denne uken runder jeg av noen siste «må-gjører«, som blant annet et kurs hos skatte-etaten og bildebehandling. Voksenpoeng til meg! Gulroten er at straks etter det er vi KLAR for vårt lenge etterlengtede eventyr for å gjøre det vi vil, når vi vil og sånn vi vil.

Roadtrip, her kommer vi ♥

PÅ FERIE OG PLANLEGGER FERIE

dean-johns-265000 (2)

  I’m back!

Hjemme igjen etter noe som kjentes ut som en liten snartur til Grekenland. Det skal ikke så mye til – bare noen få dager med sol på kroppen og noen dypp i middelhavet så er jeg like fornøyd som en slange i solsteiken og alle kalde og sure vinter/vårdager er for lengst glemt. Lagrene er fylte, jenta er happy og noen nyanser mer gylden. Jeg forteller dere litt mer den lille men veldig innholdsrike uken vår på Platanias, Chania og Chalepa så snart filmrullene derifra er fremkalt, jeg, så tar vi det bare derifra ♥

Når et lager blir fylt så skriker de andre etter det samme, og nå som jeg er sol- og havmettet så er det altså asfalten, fjordene og fjellene som roper etter oppmerksomheten min. Det er bare noen få uker siden jeg kjørte en solo-roadtrip tur/retur Ålesund – Bergen, og bilturer er bare den mest undervurderte greia, EVER. Noen av de aller beste ferieminnene mine er faktisk fra bilveien og fra diverse rasteplasser og campingplasser i vårt lille land, og om jeg får barn en dag så kan jeg ikke vente med å gi dem noen av de samme opplevelsene jeg fikk med fisketurer, piknik-kurv med hjemmesmurt niste, soveposer og hytter, bilbingo og noe som kjentes ut som all verdens med tid. Åh, gamledager ♥

Årets feriedager er heldigvis langt fra over, og vi tenker å følge ropene og kanskje bruke litt tid på trekking og telting på fjellet, eller kanskje en biltur langs kysten vår. Aller aller  helst en kombinasjon av disse, heh. Om noen har forslag til reiserute/fjellturer til oss så blir jeg superglad for tips i kommentarfeltet 🙂

VAYCAY MODE

hatteprofil3

BOM! Plutselig har jeg friperiode igjen og nå som omslaget til boken har blitt godkjent av forlagsredaktøren så erklærer jeg meg selv FERDIG med mitt aller første bokprosjekt! Som fotograf – om det skulle herske noe tvil. Nå må jeg bare smøre meg med et tjukt lag tålmodighet og vente på å se – og ikke minst holde – det ferdige resultatet i hendene mine. Så spent!

Siden sist har jeg girlbosset on med både bryllup- og nyfødtfotograferinger, og det har stort sett vært det helgene mine har blitt (gledelig) brukt på så langt i sommer. Sist helg hadde jeg fri fra alt og da dro jeg på en solo-roadtrip til Bergen for å møte en venn jeg ikke har møtt på pinlig lenge. Byen skrudde på storsjarmen og glimtet til med både varme OG skyfri himmel, og jeg gikk storøyd og storfornøyd i gamle Bergen museum, på bryggen og fisketorget og i gater jeg ikke vet hva heter. Jeg konkluderte raskt med at jeg må tilbake snart, for alle bruktsjappene vi ramlet over var stengt for dagen. Doh!

Akkurat nå er det faktisk straka vegen fra jobb til flyplassen. En hel uke under stekende kretasol venter på meg og den aller første mannen i mitt liv, Daddy-o! Veldig spontant bestilte vi en tur sammen, bare vi to, da vi oppdaget at vi begge hadde en helt tom uke fremfor oss i ferien hans. Det skal bli uendelig godt, og nå er vi endelig på vei.
Vi skrives plutselig! ♥