PCOS-awareness og min første forlenget faste

Portrett, september,_

Hei! I går var jeg aktiv som bare juling (for meg å være) på snappen til Lowcarbliving/lavkarbohjørnet, og nå bobler egentlig litt over med inspirasjon etter å ha kommunisert med likesinnede hele dagen. September er PCOS awareness month og jeg har lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet mot de fire bokstavene som hele 15% av oss kvinner i fertil alder må deale med HVER ENESTE DAG på så mange forskjellige måter. Visste dere at vi med PCOS har dobbel sannsynlighet for å utvikle åreforkalkning, og er dermed mer utsatt for koronarsykdom og slag? Eller at vi er i risikosonen for infertilitet, overvekt, depresjoner og angst, brystkreft, diabetes og mye mye mer?

Jeg skal ikke gå i detalj om hverken syndromet, symptomene eller behandlingen – det er det mange gode og pålitelige kilder som allerede har gjort. Men jeg kommer til å vise til disse i rykk og napp, litt her og der, samt skrive litt om mine egne erfaringer. Det er så viktig å spre kunnskapen! Jeg for min del har kavet med symptomer på PCOS i form av blant annet vektproblematikk, hirsutisme, smerter, kraftige humørsvingninger, cyster og uregelmessig/uteblitt menstruasjon siden starten av tenårene mine, men jeg fikk det først diagnostisert i fjor! Jeg hadde rett og slett ikke kunnskapen eller informasjonen til å kunne koble hva som feilet kroppen min. Det er heller ikke mange årene siden jeg i det hele tatt hørte om tilstanden, og man kan jo spørre seg om hvorfor når det er en så vanlig greie.


Over de siste tre månedene har jeg utviklet meg mot å bli litt av en helsenerd. Jeg får ikke nok av informasjon og suger alt til meg som en knusktørr svamp. Jeg fører matlogg (men jeg teller til det daglige hverken gram eller makroer), måler blodsukkeret mitt regelmessig og keton-nivået i pusten daglig, og går virkelig all inn for å gjøre både kropp, sinn og sjel happy as a clam og for å komme i homeostase. Jeg eksperimenterer for tiden med intermitterende (periodisk) faste, og opplever at det å faste 16-18 timer for å så ha et spisevindu på 6-8 timer er et mønster som passer meg og min rytme veldig godt. Fasting har i senere tid fått søkelyset rettet mot seg også av «gud og hvermann», og har egentlig blitt en slags trend i sosiale medier – med de fordeler og ulemper det medbringer.  Forskning viser i midlertid til mange gode helsegevinster ved fasting, med interessante funn hos personer med blant annet Alzheimers, Parkinsons og epilepsi, for å nevne noen. Spennende, herregud JA! TENK bare om så graverende og alvorlige sykdommer kan utsettes, lindres, settes i remisjon og tørr vi i det hele tatt drømme om å kureres gjennom kosten alene? Tenk om!

Jeg liker godt å eksperimentere, og med et krystallklartmål i sikte (hormonell balanse og fertilitet) går jeg som sagt all inn når jeg først gjør det. I går avsluttet jeg min første lengre faste på 45 timer. Det hele var overraskende enkelt og greit, og jeg følge meg merkelig fin under hele fasten. Jeg drakk vann, svart kaffe og te, og passet på å få i meg salt ved å spise 1/4 ts hver 3-4 time. Målet mitt var først og fremst å faste i 24 timer, men da 24 timer hadde gått og jeg hadde null tegn til hverken sult, ubehag, slapphet eller hva som helst av negativ art, så ble jeg nysgjerrig på hvordan en dag til ville gå. Den gode energien, produktiviteten og friheten etter 40+ timer gjorde meg bare MER nysgjerrig, og jeg leker med tanken om et nytt eksperiment på en forlenget faste, etterhvert.

Har noen av dere leserne mine erfaring med fasting – enter intermitterende eller forlenget? Fortell meg gjerne, jeg er veldig interessert i å høre om deres opplevelser 🙂

PREIKA LITT LIKEVEL

Så har jeg vært ute og preika litt likkavææl da, wopsie. De to siste gangene jeg har vært på en aldri så liten snurr kan jeg være den første til å innrømme at det skulle ikke så mye til før jeg velvillig stupte med hodet først inn i diskusjoner om hvorfor en kalori ikke er en kalori, om hvorfor ketose ikke er farlig og kommer heller ikke til å drepe meg (fordi det IKKE e det samme som ketoacidose), om hvorfor kostrådene fra helsedirektoratet suger og bittelitt om hvorfor årene mine faktisk ikke kommer til å bli forkalka. Til mitt forsvar så preiker jeg som regel bare når jeg blir preika til. Så det så.

Livingroom-bubbles2

Jeg hadde faktisk veldig lyst til å skrive en ny liten oppdatering om min ketogene livsstil. Litt fordi jeg vet flere av dere er interesserte i temaet, men mest fordi jeg er så uendelig gira selv, haha. De to siste helgene har jeg vært gjest i et bryllup og feiret at M ble tretti, og jeg har faktisk for første gang siden jeg gikk keto i begynnelsen av juni drukket mer enn bare 1-2 glass rødvin og med det «planlagt» falt ut av ketose. Med det så har jeg noen erfaringer jeg gjerne vil dele!

Jeg har for det første blitt syk. Sånn skikkelig æssjesyk med halsbetennelse og kraftig hoste, feber og hele pakka. Det er kanskje tilfeldig at jeg blir syk akkurat nå, men på en annen side – kanskje ikke.

De to følgende dagene etter festen var jeg fysen på noe søtt typ HELE tiden. Vin, to kopper kaffe med baileys (eller omvendt, heh) og en muffins var altså nok til å gi meg såpass med blodsukkerstigning at jeg kræsja skikkelig hardt etterpå, og hadde så mye cravings dagene derpå at lord have mercy.

Jeg holdt meg likevel til ketogen kos(t) fra dagen etter festen, og søtsuget var igjen borte og blodsukkeret føltes stabilt innen dag tre.

Jeg har slutta å bruke Ketostix som et mål på om jeg er i ketose eller ei. Grunnen til dette er at de har i senere tid ikke vist utslag selv når jeg VET jeg har vært i ketose, og at det er kjent at Ketostix ikke er en pålitelig målemetode i lengden. Her kan dere lese mer om hvorfor. Jeg er i skrivende stund ikke i ketose men gjør det jeg kan for oppnå det raskest mulig. For meg innebærer det periodisk faste (16/8), myye sunt fett (♥) og fysisk aktivitet så snart jeg føler meg frisk nok til det.

Vi har derimot kjøpt oss Ketonixen som måler acetonnivået i pusten, og dette gjør meg overraskende glad og tilfreds. Det blir en del egeneksperimentering så snart den lander i postkassen, som jeg gleder meg veldig til. Det er veldig spennende å bli bedre kjent med hvordan kroppen responderer på maten jeg spiser!

… I tillegg til Ketonixen har vi også gått til anskaffelse av et blodsukkerapparat og teststrimler. Altså, nevnte jeg i den forrige keto-posten at jeg går all inn eller?

Full blown geek-out yes.