Min reforpliktelse til keto, til bedre helse og til meg selv

I dag forplikter jeg meg på nytt ♥
Til min egen fysiske, psykiske og mentale helse, og til den versjonen av meg selv som jeg hittil i mitt nesten 30 år lange liv synes er fetest (no pun intended) å være…

alex-block-678438-unsplash

…og det innebærer først og fremst en veldig viktig ting, og det er at jeg i dag bastant sier farvel til sukkeret igjen. Sukkeret som sakte har sneket sin vei tilbake i kosten min over den siste måneden og kanskje vel så det. Først «uskyldig» nok i form av syrlige og søte epler på epletreet vårt, deretter i form av et titalls saftige plommer pappas hage. Deretter var det jammen meg en korg med druer i kjøleskapet vårt og plutselig var twistpåsan tom og wienerbrødet fortært. Slik baller det veldig raskt på seg, dette sukkertrollet, og etterhvert som symptomene fra mitt gamle karbohydratholdige liv har meldt seg oftere og flere over de siste ukene så ser jeg nå et krystallklart behov for at jeg re-forplikter meg og går tilbake til basics. Også kan jeg jo like godt dele erfaringene mine med dere, nå som de likevel er opplevd..? Her kommer nedsigene ved å ha et sukkerholdig kosthold;

rawpixel-463439-unsplash.jpg

DEPPA, STRESSA OG ENGSTELIG
Flere tror jeg overdriver når jeg lister opp sukkerets negative virkning på meg. Men jeg tørr påstå, at om dere som tviler hadde levd strikt i ketogent i så lite som 2-3 måneder, så hadde også dere merket innvirkningen på en helt annen måte. Over den siste måneden er dette bivirkningene jeg har opplevd etter å ha hatt det jeg vil kalle et gjennomsnittlig inntak av sukker;

Mikro-hodepinen er tilbake. Før keto var jeg plaget av daglige knivende mikro-hodepiner som kjentes ut som knivstikk i tinningen. Disse fikk jeg 1-5 ganger daglig og varte vanligvis fra bare noen få sekunder i opptil rundt 1 minutt. Så lenge jeg har vært keto har de vært 100% borte, inntil den siste måneden.

• Depp, stress og engstelse. Det mest fremtredende og nedtrykkende er det psykiske aspektet når jeg spiser sukker. Jeg føler meg så veldig nedstemt, dempet og ikke minst så sinnsykt stressa og asosial. Jeg takler ikke stressende situasjoner og livet generelt slik som jeg har blitt vandt til å gjøre, og i noen spesifikke tilfeller når tankekjøret raser avgårde, halsen knytter seg og det blir tungt å trekke pusten og hjertet hamrer seg nesten ut av brystkassen uten noen annen grunn enn katastrofetanker, så tenker jeg… nå har jeg faen meg et angstanfall. Dette ubehaget har jeg kjent noen ganger før, slik som den gangen jeg skreiv om her, men dette var EN dag og EN sukkersmell med flere sukkerfri uker og måneder i forkant og etterkant. Selv opplever jeg den psykiske belastningen som mye mye tyngre nå som det bare har vært litt «uskyldig» sukker her og en dessert der over litt lengre tid. Så HEI alle som sliter psykisk, sjekk ut et ketogent kosthold jeg looover.

• UPRODUKTIV, UINSPIRERT, TUNG. Trenger vel ingen videre forklaring?

• LEDDSMERTER, FORDØYELSESBESVÆR, VANNRETENSJON OG OPPBLÅSTHET. Mer fysiske og konkrete bivirkninger er definitivt først og fremst leddsmertene. Om morgenen våkner jeg og kjenner fingerleddene og høyre ankelledd (hvor jeg trakket over en halv million ganger i tenårene) er stive og vonde. Når jeg står opp og går i trappene merker jeg også at kneleddene mine føles som de har finkornet sand i maskineriet. Ansiktet mitt er pløsent og jeg har (her skulle jeg til å skrive «pornolipper» men i dag er det jo egentlig det synonymt med «gud og hvermanssens lipper» så ja..) unaturlig voluminøse lipper og hovne øyelokk på grunn av vannansamling i ansiktet. Resten av kroppen føles også pløsen, jeg har hatt litt halsbrann noe som jeg ALDRI har, også fiser og gørper jeg som den gudinnen jeg er.

fabian-moller-401625-unsplash.jpg

Men så er det nå en gang slik at når sukkeret først har sneket seg inn i kosten, så er det jammen ikke bare bare å få det ut igjen. Det krever en plan for hvordan komme seg gjennom detoxen og en plan for hva som skal gjøres når shit hits the fan og det eneste jeg vil er å ta et dypdykk inni spisskammerset etter NOE som er søtt og inneholder heroin oppsss jeg mener sukker. Planen har jeg allerede nedskrevet for meg selv på papir, og om 1-2 uker når jeg er over kneika og helt tilbake til the wonderful life of keto og stabilt blodsukker (og mentalt vellvære, HEHE), så deler jeg gjerne både planen min og hvordan det gikk med dere 🙂

Enn så lenge, så kommer jeg til å mikroppdatere på instagramkontoen min ettfettliv_med_keto underveis. Skrik ut om noen er med! See u ♥

Jeg vil også snakke litt om keto

Ahh, kjære middelhav. Jeg KJENNER at jeg har deg i blodet mitt, sann bokstavelig talt, og hver gang jeg er på nye eventyr her så føler en liten del av meg veldig fort seg hjemme. Malta er en finurlig liten øy med en spaltet kultur som jeg hverken vil kalles deres egen eller noen andres. Men særegen, det er den! Vi storkoser oss her, og mer om ferien kommer det antakelig litt mer av etterhvert som dagene her later og deiger seg avgårde, men akkurat i dag er det igjen keto jeg føler meg inspirert til å skrive litt om!


Influencer Kristina Andersen skrev nylig på sin blogg at hun tenker å teste ut keto for første gang, inspirert av hennes venner/bekjente og sin egen research. I kommentarfeltet møtes hun med litt pepp og en hel del skepsis. Altså ikke noe uforventet der med andre ord. Da jeg las posten ble jeg SÅ OVERGIRA, og egentlig litt overrasket over min egen entusiasme. Det blir jeg alltid (overbegeistret, altså) når jeg hører om andre som velger å komme over på ketosiden, fordi jeg vet de fantastiske fordelene de har i vente om de klarer å gjøre keto på den måten som et optimal for seg selv.

En annen grunn til min overbegeistring kommer nok av manges motvilje til å ta til seg godt formulerte og evidensbaserte argument, og avfeier de med gamle «sannheter» og regelrett vranglære om spesielt karbohydrater, fett og kroppen vår. I disse samtalene har jeg funnet ut at det eneste jeg kan gjøre er å trekke meg, og håpe at jeg i det minste har lykkes i å plante et lite frø i vedkommendes nyskjerrighet, som kanskje en dag kan føre til en søken etter mer informasjon om et lavkarbo og høyfett kosthold. Og når jeg ser det skjer – at noen velger å prøve – JUBEL I TAKET!!


Men det som provoserer vettet av med er www-politiet som er SÅ raske med å pille bloggere som skriver om kosthold, helse og kropp på nesen. Jo, jeg er veldig enig i at mange der ute deler usunne idealer, tanker og handliger og at man burde være veldig kritisk til hva man leser på sosiale medier. Men det betyr da vel ikke det at ALLE som drister seg å skrive om temaet gjør det! Ja, sosiale medier kan gjøre mye skade på et selvbilde. Garantert. Men om man er superoppmerksom, mistenksom og lærer måter å verne om seg selv på, så mener jeg at det kan også gi oss god informasjon, makt og dermed bidra til å faktisk styrke selvbildet vårt. Jeg har lært så uendelig masse om kroppen min, helsen min og meg selv det siste 1,5 året, og MYE av det var via nettopp sosiale medier!

Det blir for enkelt å skylde på «de andre» for hvordan man selv føler seg og har det. Til syvende og sist så har VI ansvaret for oss selv. For valgene vi tar i livet. for hvem/hva vi velger å invitere inn, og hvem/hva vi velger å stenge ute. Det mener i vert fall jeg.

Jeg brenner virkelig for dette, og det går knappest en dag uten av jeg enten leser, lytter eller skriver om noe ketorelatert. Og jeg vil for alltid få frem at om noen er nysgjerrige, så er jeg WIDE OPEN for å snakke, diskutere og henvise videre til gode og pålitelige kilder hvor dere selv kan starte deres egen reise mot bedre helse. Også et det jo slik at onesize passer sjeldent alle, DUH, men det handler stort om å lære kroppen sin å kjenne og om å finne den rette balansen for DEG som gjør kroppen og sjelen din hæppisnæppi.

Hilsen ei som har vært på diett «hele livet», og som i etterpåklokskapen (og med et helt nytt sammenligningsgrunnlag) kan si MED HÅNDEN PÅ HJERTET at jeg aldri har hatt det bedre med kroppen min, meg selv og med psyken min❤️

Den store skjelven

(Fra en gang sist uke)…

Den store skjelven. Jeg har prøvd å skrive denne posten en gang tidligere, men det er så vanskelig å beskrive denne følelsen som farer gjennom kroppen på en adekvat måte i ettertid. Så denne gangen (som er siste gangen..!) skriver jeg i sanntid, mens sukkertrollet herjer gjennom meg.

Et par kvelder sist uke kjente jeg på søtsuget. Sukkersug er noe jeg så og si aldri opplever lenger, men det kan jo være flere forskjellige grunner til at jeg gjorde det nettopp disse kveldene. Kanskje spiste jeg ikke nok mat disse dagene, kanskje var ikke stor nok prosentandel av energien jeg fikk i meg fra fett. Kanskje skyldes det hormonforandringer eller hvor jeg befinner meg i syklusen min, stress, dårlig søvn også videre. Uansett, da den tredje kvelden kom og søtsuget fremdeles var der, så bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en skikkelig splurgekveld og spiste akkurat det jeg følte for. Jeg er veldig for at jeg ikke nekte meg selv noe jeg virkelig har lyst på.

Is. Godteri. Sjokolade. Pizza.

Jeg kan med 100% oppriktighet si at det var så langt ifra verdt det som det kommer. Ikke bare smakte det langt i fra så amazing som jeg kanskje trodde det skulle gjøre, men virkningene sukkeret og hveten hadde på kroppen og psyken min der og da og i 48 timer etterpå (!) er helt utrolig skummelt og ubehagelig å oppleve. I tillegg så må sukkersuget til en viss grad avvennes igjen, og teit som jeg er så gikk jeg frivillig rett i fella igjen to dager senere, nå når jeg skriver dette innlegget. Jeg tar det hele som en kjempeerfaring, også får jeg tross alt innsamlet noen veldig interessante fakta om kroppen min underveis.

På bildet til venstre ser dere mitt normale blodtrykk og puls. Blodtrykket mitt er lavere enn referanseverdien som er 120/80 – 140/90 på en voksen person, men jeg har alltid lagt lavt i blodtrykk og føler meg likevel bra. Hvilepulsen min har derimot sunket fra rundt 60-65 slag i minuttet for ett drøyt år siden til å ligge på mellom 40-43 nå. Dette krediterer jeg forresten til regelmessig trening/hverdagsaktivitet og keto! ♥. Blodsukkeret mitt har jeg aldri målt til å være høyere enn 5.5 etter jeg begynte med lchf. Win!

På bildet til høyre ser dere blodtrykket og pulsen min ca 60 minutter etter inntak av sukker og hvete.  Jeg har her sittet stille i lenger tid, og økningen i både blodtrykket mitt og pulsen (!!!) skyldes ENE OG ALENE maten jeg her hadde spist over ca to timer. En hvetebolle med syltetøy, en brødskive med crabsticks og majones, 50 gram lys kokesjokolade og to kjeks.

Jeg føler meg elendig. Helt forferdelig. Jeg har fått den store skjelven, og hendene mine dirrer synlig. Kroppen er urolig og jeg kaldsvetter. Jeg puster mye raskere og tyngre, og dere – SJEKK PULSEN MIN!! Jeg presiserer igjen at da dette ble målt hadde jeg sittet stille en god stund, og at tredoblingen av pulsen min skyldes altfor altfor mange (og d å r l i g e) karbohydrater. Til sammenligning er dette det samme pulsnivået jeg hadde da jeg gikk på fjelltur sist uke… Blodsukkeret mitt ble her målt til 8,7 som kanskje ikke er så høyt tenker dere, men for meg som har blitt ganske så insulin-sensitiv over det siste året (det motsatte av insulinresistens) så er det altfor høyt for meg. Jeg føler meg direkte syk!

Denne følelsen skal jeg virkelig huske på, og dyrke den som en ny motivasjon neste gang jeg tror det er en god idè å høre på sukkertrollet, eller når noen sier at jeg kan vel ta meg ett kakestykke for det kan umulig utgjøre noen skade. For jo, for meg utgjør det faktisk ganske stor skade og dritdårlig helse. Flere spør meg også hvorfor jeg «gidder» å spise ketogent viss det er denne måten kroppen min reagerer når jeg først får i meg karbohydrater i form av sukker og hvete. Jeg velger å se på det slik; jeg ELSKER at kroppen min reagerer så kraftig som den gjør. Den sier nemlig ifra at det jeg nå putter inni meg er gift, og slikt synes jeg det tross alt er greit å vite om 😉

Fasting, autofagi og følelsen av lunka rumpetrollegg i kjeften

Så nå er jeg inne i en periode hvor jeg er «hun der». Hun der som sitter oppe midt på natten og drikker varmt vann med chiafrø og en splæsj sitronsaft oppi. Ikke fordi det smaker godt, for det gjør det så saktens ikke. I all ærlighet så smaker det egentlig ikke noe annet enn sitrus, men konsistensen minner om hvordan jeg innbiller meg at lunka rumpetroll-egg hadde kjentes ut i kjeften min. Desverre er det ikke akkurat så veldig visuelt ulikt, heller, men jeg sier som mitt kloke krus;

secondhand-kopp-onda-med-det-goda

Nå er det nå slik at jeg har en alt-eller-ingenting type personlighet, noe som til tider  kan være en skikkelig pain in the but, men som også (slik som nå) kan inspirere meg til å ta et skikkelig superdypdykk inn i min egen kropp og helse. Og til å drikke litt slimvann mens jeg gjør det…

Etterhvert som jeg ble såkalt fett-adaptert (dvs. at metabolismen min skifter til å drives av primært fett og ikke karbohydrater) ble intermitterende fasting en naturlig del av mitt spisemønster. Jeg har aldri vært noe særlig til frokostmenneske, og nå – etter jeg gikk keto – så spiser jeg vanligvis ikke dagens første måltid før en plass mellom klokken 14 – 16, alt etter hvor tidlig dagen min starter. Det var først en veldig finurlig oppdagelse at kroppen min ikke reagerte med slapphet og manglende energi når jeg dro på fjellturer og løpeturer på fastende mage. Tvert i mot, så føltes kroppen ofte lettere og med en mye jevnere energifordeling. Ingen hanger. Bedre tålmodighet og tankeklarhet. Og det skal vel egentlig ikke gi mening?! I vert fall ikke om man holder fast ved gamle «sannheter» om at frokost er dagens viktigste måltid, eller at man skal spise 6 mindre måltider gjennom dagen for å holde blodsukkeret stabilt og energinivået oppe. Men, etter måneder inn og måneder ut hvor jeg har undervist meg selv om blodsukker og hormoner, fett, og ikke minst karbohydrater i form av sukker og stivelse, så synes jeg ikke det er merkelig lenger. Faktisk så gir det perfekt mening i mine ører.

000468720021

Den siste retningen dette kunnskapssuget har ført meg på er altså mot temaet autofagi. Autohva? Direkte oversatt så betyr det selvspising. Sexy, ikke sant? Det er en naturlig prosess hvor cellene våre demonterer komponentene sine, og enten resirkulerer de eller kaster de i søpla. Husrengjøring, rett og slett. Og denne tilstanden oppnås når vi går lenger perioder uten å spise, altså forlenget f a s t e. Ikke ta mitt ord på det – dykk inn med hodet først i fagstoffet og interessante artikler om det selv. Dere kan for eksempel starte med disse; Selvspising forlenger livet (Tidsskrift for Den norske legeforening), Autophagy – the science-backed way to cleanse your body eller 7 benefits of fasting (+ the best types of fasting).

Dette var egentlig bare en veldig langpustet måte for meg å si at jeg har følt meg veldig inspirert til å implementere regelmessig utvidet faste i min livsstil. I følge forskningen jeg har lest så er der dokumentert effekt og helsegevinster som forlenget liv, redusert risiko for kreft, alzheimers, parkinsons og andre nevrodegenerative sykdommer (hos dyr, vel å merke) helt ned i bare ett fastende døgn i måneden! Det må vel kunne gå ann å få til? Akkurat hva som er den beste måten for meg rent praktisk har jeg ikke helt kommet frem til enda, men jeg tror jeg blir nødt til å sikte meg inn på noe så overkommelig som 1 – 2 x 24 – 48 timer faste i måneden, og rett og slett bare kjøre på og gjennomføre det de dagene hvor det føles naturlig, riktig og behagelig for både kropp og psyke. P.s – hittil har jeg lært at det absolutt vanskeligste med å faste er det psykiske aspektet! Det er først når jeg ikke spiser at det går opp for meg hvor mye tid og energi som går med i løpet av en dag på å tenke på mat, handle mat, lage mat, spise mat, rydde opp etter mat… I tillegg til å være bra for meg, så blir jeg sykt produktiv når jeg faster, haha! Elsker å vinne og så vinne litt til.

000468720020

Jeg er stor på intuitiv spising (å spise etter faktisk sult i motsetning til bestemte klokkeslett, følelser eller sosiale settinger), og er derfor superobsobsobs på at dette ikke skal være eller bli en restriksjon for meg eller noe jeg MÅ gjøre fordi det er onsdag eller whatever. Siden midten av april har jeg hatt hele fire forlengede faster på henholdsvis 90, 26, 33 og den siste på 43 timer som jeg endte senest i går kveld. Og jeg lærer så sykt mye om kroppen og psyken min for hver gang!

Er det noen av dere som har erfaring med fasting – intermitterende eller utvidet? Del gjerne deres erfaringer. Hilsen LÆRESUGEN OG NYSKJERRIG. 

Q&A – ett år som sukkerfri, keto/lchf og forlenget faste!?

Klovset14

I ny og né spør dere etter flere keto-oppdateringer her inne. Det liker jeg! I begynnelsen tenkte jeg å holde meg til men større oppdateringer på temaet, slik som jeg gjorde etter tre månederseks måneder og etter ni måneder. Men, helt ærlig, så opplever jeg det som for mye å gape over og rett og slett litt demotiverende å «måtte» sette meg ned for å skrive et slikt type omfattende innlegg. Over det siste drøye året har jeg virkelig gått inn for å lære mer om min egen kropp og helse, med en sukkerfri livsstil, ketogent kosthold og både intermitterende og lengre vannfasting som noen av mine verktøy for å oppnå balansegangen som fungerer best for meg. Jeg vil mer enn gjerne dele av min kunnskap og erfaringer, og ikke minst så vil jeg lære mye mye mer! Jeg er heller aldri lukket for en saklig diskusjon med fakta og forskning i bunn, hverken på sosiale medier eller in real life. Men jeg vil heller ikke være hun som preiker hull i hodet på andre mot deres vilje og interesse, så jeg prøver (i den grad jeg klarer å beherske meg selv) å ikke alltid være den som tar opp temaet. Likevel, siden forholdsvis mange av dere som titter innom her virker å være interessert, så tenker jeg nå å skrive litt oftere om mine egne erfaringer med keto/lchf/fasting – men altså ikke så omstendig som postene jeg linket til tidligere. Kanskje litt mer oppskrifter, det «daglige livet med keto, egeneksperimentering og oppfølging av blodprøver og den slags? Dere som er nyskjerrige – kom gjerne med tilbakemeldinger på hva dere vil se/lese mer av 🙂

Høst_natur3

Denne måneden runder jeg mitt første år med et ketogent kosthold! For dere som ikke aner hva jeg snakker om, så vil det veldig kort (og generelt) si at maskineriet meg drives og næres av hovedsaklig fett. Kosten min består av minst ca 75% fett, 20% protein og bare 5% karbohydrater. Til sammenligning anbefaler helsedirektoratet vårt at energien vår burde komme fra 25-40% fett, 10-20% protein og hele 50% fra karbohydrater. Det har vært et lærerikt og matmessig et helt fantastisk år, og jeg ser virkelig frem til å fortsette å «keto on» og til å se effekten det har på kroppen min i det lengre løp. En ting er i vert fall sikkert, og det er at menneskekroppen slutter aldri å forbløffe meg! Slik som i april, da jeg spontant hadde min hittil lengste vannfaste på hele 90 timer, og hadde det ikke vært for det lille måltidet jeg følte på at jeg «måtte» spise da en venninne hadde laget deilig middag til oss, så hadde den totale fastetiden min vært vesentlig lenger, nemlig fra mandag – lørdag. Og vet dere hva, jeg dødde ikke. Au contraire, jeg følte meg så bra, og jeg lærte SÅ mye om mine egne vaner, følelser, faktisk og innbilt sultfølelse og mye mye mer bare i løpet av den lille uken. To be continued sier jeg, da dette gav mersmak. Pun not intended.

Høst_natur8

Siden jeg synes ett helt år med keto er for mye å dekke i en og samme bloggpost, så vil jeg gjerne invitere dere til å grave og spørr om det dere måtte lure på i kommentarfeltet på denne posten. Da kan jeg heller bruke erfaringene mine på svare på det som faktisk er interessant for dere, og ikke bare ramse opp alt JEG finner superpennende, haha! 

 

Aggressiv sjokoladekakedekadens (LCHF/keto, ofc).

Lavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kake
Lavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kakeLavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kakeLavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kake


Hver gang jeg står med klissete fingre og hisser ved kjøkkenbenken som er full av smuler og mjøl over alt så husker jeg… jeg hater jo egentlig skikkelig sterkt å bake!!!

Jeg har aldri vært flink til det. Noen gang. Ever. Jeg var en vits i hjemmkunnskapstimene på skolen npr det var bakst på timeplanen. Det er rett og slett bare så langt i fra min greie som over hode mulig. Og prestasjonsangsten skyter i taket når jeg blir spurt om (eller i et sinnsykt øyeblikk tilbyr meg selv) å lage noe til et selskap eller nor sånt.

Når jeg «baker boller» ender jeg bare opp med å lage potensielle drapsvåpen, og om noe skal koke så koker det ALLTID over og ellers blir alt alltid bare litt for godt stekt eller bare pittelitt rått. Selv om jeg følger oppskriften TIL PUNKT OG PRIKKE så går det altså så altfor ofte skeis, og jeg ender alltid med å banne og steike med aggresjon opp til ørene over det elendige resultatet. «Det var godt.» sier bakstsugne og overhøflige familiemedlemer. «…takk» (les: KJØSS MEG), svarer jeg. Og dette var før vi ble ketogene her i hus, og baking har ikke akkurat blitt mindre utfordrende etter det. Det er ikke akkurat sjeldent at bakst, desserter og diverse andre uspenstige kreasjoner tar superekspressen fra ovnen og nedi søppelbøtta foråsidetpådenmåten.

Men noen ganger klaffer det i vert fall litt bedre enn andre, slik som med denne sjukt dekadente sjokoladekaka fra Headbangers Kitchen. Den ble godkjent av både tantebarn og av M, så det regner jeg som en kraftig seier for mitt vedkommende. Neste gang vil jeg lage den samme dagen den skal spises, bare. Den var nemlig i det minste litt småfluffy før den tilbragte et lite døgn i kjøleskapet, men når vi spiste den var den blitt kompakt (nesten som brownie konsistens) og m e k t i g. Jeg delte kaken i to på langs og smørte på med sjokoladeganache i midten og oppå, før den ble toppet med pisket krem og enda mer sjokolade. Puh, og det var det for årets kakebakekvote!

En ketooppdatering (og 3 ting flere av dere lurer på)

91350005
Noen av dere har etterlyst en ny keto-oppdatering.
Det gav meg et akkurat passe spark i røven til å sette meg ned og samle tankene og skrive denne posten til dere. Siden sist lchf-post sitter jeg nemlig inne med noen nye erfaringer som jeg vil dele. Tre anledninger hvor jeg «just didn’t feel it» og spiste mye.. vel, dritt.

Men først; det korte svaret mitt på «hvordan går det med keto-dietten» er at det går bra! Jeg er i min tiende måned hvor jeg spiser strikt lchf/keto, og jeg kan med hånden på hjertet ikke se for meg noen som helst annen måte å leve på rent kostholdsmessig. Helsen føles BRA, og en indikasjon på at ting går rette veien og at jeg behandler og nærer kroppen min godt er at jeg har fått tilbake mensen. Sunnhetstegn!

Den eneste ulempen (som egentlig bare er en kjempefordel) med å kutte ut sukker fra kosten er den reaksjonen jeg nå får når jeg en veldig sjelden gang da velger å splurge i mine gamle matvaner. Siden lille julaften i fjor har jeg gitt meg selv frie tøyler og spist etter mitt gamle spisemønster tre ganger. To dager i julen og en dagen derpå nå nylig. Vi snakker melkesjokolade, potetgull, julekaker, iskrem og pizza.

Reaksjonene fra min sukkeravvendte kropp lot ikke vente på seg. Det første som nå skjer når jeg spiser sukker og raske karbohydrater er at pulsen stiger til himmels helt umiddelbart. Jeg får hjertebank, puster litt raskere enn normalt og føler meg rett og slett syk. Jeg blir dårlig og kvalm, spydd og sprutbæsjet har jeg også gjort, og tenker at jeg aldri skal røre sukker igjen. Men, så kræsjer blodsukkeret etter en stund og jeg blir da selvfølgelig fysen på en ny sukkerfix.

Tross alt dette så er det faktisk dagen etter som er den verste.  Jeg får så innmari og utrolig vondt i vevet, huden eller fettet om du vil. Det føles ut som jeg har blitt skikkelig mørbanket på hele overkroppen, til det punktet at støtebe fra å gå i trapper eller klemmer fra M er skikkelig smertefullt. Kroppen er pløsen og væskefylt, og leddene stive og vonde.



000485570001

Noen av dere er nysgjerrige på denne livsstilen, og stiller meg spørsmål både irl, her på jubeln og via andre kanaler. Det liker jeg! Her er tre spørsmål som går igjen:

Jeg er for glad i grønnsaker og frukt til å spise lchf

Noen tror at om man skal leve ketogent så får man kun spise kjøtt og smør, satt litt på spissen. Slik er det overhode ikke! Jeg spiste forøvrig også massemasse frukt og grønnsaker før, og kunne vanskelig se for meg et liv uten. I dag spiser jeg fremdeles masse grønnsaker hver eneste dag, og jordbær og bringebær en gang i blant. For meg forsvant lysten på frukt i det jeg kuttet karbs, økte på det sunne fettet og dermed fikk ett dønn solid blodsukker. Dessuten så betyr ikke lchf at man aldri kan spise gulrot, kålrabi, eple og banan igjen. Det kommer helt an på din egen toleranse for karbs og på hva som er målene dine. Jeg har en veldig lav toleranse for karbohydrater og har i tillegg PCOS med et mål om å bedre min hormonelle status. Derfor spiser jeg for det meste strikt (under 20 gram karbs per dag) og har med det eliminert all frukt og enkelte grønnsaker fra min kost. Andre spiser mer moderat lavkarbo og inkluderer flere grønnsaker og frukter i hverdagskosten sin.

Hva gjør man på fest og i selskap?

En fest trenger ikke bety at «alt blir ødelagt» og at man må starte på nytt neste dag. Det finnes overraskende mange alternativer til å holde partyet lavt på karbohydrater og likevel høyt på kos. Det finnes mange forskjellige rød- og hvitviner som har 1-3 g sukker/l i seg, og dessuten er også rom innafor (om man blander med sukkerfri brus). Man kan snackse på baconsvor eller bacongull og diverse nøtter, og matmessig har vertfall jeg aldri hatt problemer med å finne lchf vennlig alternativer. Jeg dropper brød om jeg bestiller burger, pølse eller kebab på byen, og jeg mikser og trikser litt når jeg spiser hos andre. Noen ganger tar jeg med mat eller kaker/dessert som er lchf-vennlig, og som regel liker alle andre det også. Slik som med denne suksessterta som ingen merket var sukkerfri!

Hvordan holder man på motivasjonen til å fortsette dietten?

Akkurat dette med motivasjon er så forskjellig fra person til person. Da jeg prøvde lavkarbo for første gang for mange år siden mistet jeg raskt motivasjonen til å fortsette. Da hadde jeg en diettmentalitet og visste ikke nok om hverken blodsukker, sukker og dens virkninger på kropp og helse. Motivasjonen var ene og alene antall kilo ned på vekten. I dag kan jeg mye mer og kjenner kroppen min mye bedre, og finner motivasjon i å opprettholde og bedre min generelle helse. Jeg både trives og blomstrer med denne livsstilen, noe jeg tror er essensielt for å fortsette i det lange løp ♥

000468710014

Vil du lære mer? Sjekk ut disse kildene 🙂

Joe Rogan og Dr. D’Agostino om ketogent kosthold

The keto diet podcast (healthful pursuit) 

The keto for women show

Two keto dudes

Sunn hjemmelaget is (og 5 tips til hvordan du unngår krystallisering)

christiann-koepke-386017
Foto: Christiann Koepke


Når jeg vokste opp var iskremboksen selvskreven på lørdagene da vi alltid hadde «kosikveld» hjemme hos oss ♥ Vennene mine elsket lørdagskvelder hjemme hos oss, for er det en ting pappa alltid tar fullstendig av på, så er det bugnende og fristende mat og godis. 

Jeg har alltid vært svak for is, og når lillesøs og jeg var hjemme alene dro vi av og til på butikken for å kjøpe en hel boks som vi spiste fra med hver sin middagsskje. Sjokoladesaus, peanøtter, sprinkles (grovt jordbørstrø eller O´boy, jammiii) – u name it!

En gang tidligere har jeg forsøkt å lage hjemmelaget og sunn (keto) iskrem, men den ble så krystallisert at til og med jeg måtte fint innse at resultatet ble uspiselig. Derfor ble jeg så hæppi da jeg fant en ny oppskrift med flere tips til hvordan iskremen blir myk, krystallfri og… vel, kremete, selv etter lang tid i fryseren. Denne oppskriften skal jeg teste ut i kveld!



SUKKERFRI OG KETOGEN ISKREM

 4 store egg. Skill eggeplommen fra hviten
 1/4 ts kremortartari eller eplecidereddik
 3 dl kremfløte
 40 g søtning (jeg skal prøve med 20g sukrinmelis og 20g tegatesse)
 1 ts vaniljepulver

Trykk her for å lese og se fremgangsmåten, samt for å lese næringsinnholdet – om du er interessert i det.

 




FEM TIPS FOR Å UNNGÅ KRYSTALLISERING 

• VODKA! Ca 60 ml i oppskriften skal visstnok holde isen myk og god, selv etter lengre tid i fryseren. Well okaythen!

• Det samme med 60 ml MCT-olje.

• Frys ned isen i mindre porsjoner for å unngå tining og nedfrysing igjen, og den ikke-så-digge is-snerken.

• To fluger i en smekk: legg bakepapir over selve iskremen før du har på lokket, OG legg boksen i en brødpose som du fyller med litt luft før du knyter igjen og legger den i frysren. Tanken er at posen og luften isolerer litt og at isen dermed kjøles ned litt saktere som skal forhindre krystallisering.

Mon tro om det blir iskrem på meg i løpet av de neste dagene? Del gjerne deres beste tips for å få vellykket (og krystallfri) hjemmelaget iskrem ♥


 

Den store LCHF/keto-posten! 6 måneder sukkerfri: mine erfaringer, fordeler og ulemper og veien videre

Et halvt år har gått siden jeg bestemte meg for å satse hundre prosent på å legge om kosten min til strikt lchf/ketogent med mål om å rette på hormonubalansen som herjer i kroppen og lette symptomene mine på pcos. Det er på tide med en ny update!

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hva det vil si å spise ketogent og hvorfor jeg gjør det
I slutten av mai i år var vi på familietur til Gdansk. Da vi kom hjem var energinivået på bunn og kroppen min verket i leddene og lymfene, slik som den vanligvis gjør dagene etter jeg drikker alkohol. Etter å ha brukt lenger tid på å lese meg opp på LCHF bestemte jeg meg for å gi det ett skikkelig forsøk, og for første gang kastet jeg meg ut i en «diett» hvor målet var noe annet enn synkende tall på badevekten.

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det breie om ketose, glukose og insulin. Noen kjappe googlesøk vil videreføre dere til sider som forklarer det mye bedre enn hva jeg kan formidle. Men helt kort fortalt så innebærer et ketogent kosthold at man spiser mat som har liten innvirkning på blodsukkeret og som fremmer produksjonen av ketoner i leveren. Med andre ord mat som inneholder svært lite sukker og stivelse, og like viktig – massevis av sunt fett! Det er en form for LCHF, og kalles også gjerne «strikt» LCHF. Makroene fordeles noe slikt som 5 % karbohydrater, 15 % proteiner og 80 % fett. Ish.

Jeg kan med hevet hode si at de siste seks månedene har jeg holdt stø kurs i min nye livsstil. Jeg kan faktisk både telle på en hånd og identifisere hver eneste gang det har skjedd at jeg har spist utenfor «reglene». En muffins i trettiårslaget til Martinus og deretter kaffe & Baileys i tre forskjellige fester og et uheldig møte med potetgullskålen når natten var blitt til morgen og jenta var sulten og full. Målet mitt med å spise ketogent er å oppnå en sunn hormonbalanse, bli kvitt min sekundær amenorè og ellers lindre/kvitte meg med andre symptomer og plager i forbindelse med PCOS.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hvordan spiste jeg før VS nå?
Rent praktisk innebar overgangen fra mitt gamle kosthold til keto to ting for meg; å kutte ut det skjulte sukkeret, samt å bli mye mer bevisst på innholdet i maten. En tommelfingerregel i dag er at jeg ikke kjøper matvarer som inneholder mer enn 5/100g karbohydrater.

Med det så ekskluderer man en hel del blodsukkerstigende matvarer som;

Mange frukter og noen typer grønnsaker

Brød, de fleste knekkebrød (utenom Brisk sine), poteter, ris og hvete

De aller fleste yoghurter

Heil- og halvfabrikataer

Raffinert sukker, junkfood og ellers prosessert drittmat – obviously.

Men hva skal man med alt det der ↑ når man heller skal spise superdigg mat, som;

Nøtter, bær og mørk sjokolade

Alt av kjøtt, fugl og fisk

Hjemmelagede sauser og dressinger

Oster, kremfløte, sæterrømme, cottage cheese, egg og gresk yoghurt

Grønnsaker og noen frukter

Knekkebrød, baconsvor, smør og oljer
og mye mye mer ekte og rein mat.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Fordeler etter kostomleggingen

Blodsukker
Den første om mest fremtredende effekten av å «gå keto» var det dønn stabile blodsukkeret mitt. Før var jeg veldig plaget av en konstant sultfølelse og var avhengig av å spise ca hver andre til m a k s hver tredje time, ellers gikk humør, energi og tålmodighet rett i kjelleren. Jeg ble rett og slett hangry!

Etterhvert ble jeg veldig nysgjerrig på hvor stabilt blodsukkeret mitt faktisk var, og det var da at jeg gikk til innkjøp av et blodsukkerapparat og oppdaget at mitt fastende blodsukker nå ligger på 4 komma noe og jeg har ikke opplevd at blodsukkeret mitt har gått over maks 6,3 etter jeg har spist. DET ER SYKT STABILT og innebærer null mer blodsukker/humørkræsjer og ulvehunger. Mannen er happy for det.

En annen følge av stabilt lavt blodsukker er nedsatt sultfølelse, og når jeg blir sulten så er det ikke den «jeg må spise » følelsen. Jeg kan lett gå mange mange timer mellom måltider, og intermitterende faste (16:8) har blitt ett naturlig spisemønster som følge av det – de fleste dager.

Hud, hår og kropp
Huden min er så bra som den noen gang har vært. Det er evigheter siden jeg har hatt eksemutbrudd og kviser.. hva er det? Det var en periode hvor jeg hadde en del hårtap (før kostomleggingen, vel å merke) men på mine siste frisørbesøk har det blitt påpekt hvor tjukt og fyldig håret mitt har blitt. Bouhafsmanken er tilbake, og det frydes.

Vekten min har holdt seg stabil, noe som er ett mål i seg selv siden jeg alltid har slitt med at jeg legger på meg med en gang jeg ikke følger en streng protokoll. Noe som dessverre også er et vanlig symptom på PCOS. En finurlig greie er at selv om tallet på vekten er den samme så har jeg likevel fått litt mer UMPH i både rumpe og boobsa. YAY, fordi en liten stund der var det ganske så flatt og tragisk. Jeg tenker kanskje det kan være tegn på hormonell forbedring, at fettet samler seg «der det skal være».


Hormoner og andre plager
I forhold til hovedmålet mitt, som er hormonell balanse, så har jeg fremdeles sekundær amenoré. Men, jeg er helt inneforstått med at det kan ta lang tid før det eventuelt retter seg, at mensen kommer tilbake og at ting ellers fungerer som det skal, endokrint sett. Man fikser rett og slett vanligvis ikke en hormonubalanse som har vedvart over mesteparten av livet på bare et halvt år. Jeg har derimot  kvittet meg med de nesten daglige hodepineanfallene som jeg har levd med siden ungdomsskulen. Helt sant, jeg vet det virker for godt til å være det. Så snart det passer skal jeg ta blodprøver og få sjekket hormonverdiene mine – det er jeg uendelig spent på!

Ulemper og bivirkninger?
Så var det baksiden av medaljen. Hvis det finnes en? I starten plages mange at såkalt «keto-flu» hvor man rett og slett opplever influensalignende symptomer i overgangsperioden. For meg var ikke overgangen dramatisk stor, så jeg slapp fint unna denne. Martinus derimot opplevde slapphet og kvalme. Heldigvis holdt han ut og stortrives nå med denne livsstilen!

Ellers så kan en utfordring være å spise ute eller hjemme hos andre. De fleste spisesteder er behjelpelige med å tilpasse retten slik du ønsker den, bare man tørr å spørre om det. Ellers så synes jeg at det er litt travelt å alltid måtte «forsvare» fettinntaket mitt på grunn av den generelle fettfrykten blant folk. Og det er jo ikke rart siden vi i flere tiår har blitt veiledet villedet (!) til å tro at fett er farlig og det som gjør oss feite og syke når sannheten er en helt annen! Jeg oppfordrer derfor alle hvor kosthold blir et samtaleemne om å grave litt om sukkerindustrien og lese forskningen om fett, karbohydrater og et ketogent kosthold. Kanskje kan jeg lage ett eget innlegg hvor jeg linker til gode kilder, dersom noen er interessert i det?

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Moderering underveis, og planen videre

Fra og med fredag gjorde jeg en moderering i kostholdet mitt som jeg tror er sårt tiltrengt, men som jeg ikke har hatt lyst til å innse de siste månedene. Jeg opplever dessverre at meieriprodukter har en negativ innvirkning på helsen min i form av stive og hovne ledd i hender og fingrer, hovne og sprengte legger og en generell følelse ubehag av å være «pløsen», spesielt i ansiktet. Antakeligvis vil der være en hormonell påvirkning også. Dette er i utganspunktet KRISE for meg for jeg simpelthen elsker jo oster og kremfløte har en helt spesiell plass i hjertet mitt. MEN! Jeg er så innmari dedikert til dette og har den beste motivasjonen til å få det til, så ut året har jeg bestemt meg for å eliminere meieriprodukter fra kosten min for å se om laktose og/eller kasein som er den skyldige. I tillegg til dette har jeg begynt å drikke to ss eplecidereddik daglig på grunn av noen av disse dokumenterte helsefordelene, og også en en ts gurkemeie i min bulletproofe kaffe på grunn av alt dette!

Det var hvordan mitt første halvår med keto har vært, i svært grove trekk. Jeg tenker å komme med en ny større oppdatering om tre måneder, med litt smådrypp her og der for dere som liker å følge med litt oftere. Jeg vet nemlig det er en liten flokk av dere som er interesserte, yay!


YO! Bildene i denne posten er ikke mine egne. Trykk på selve bildene for å komme til kildene.

PCOS-awareness og min første forlenget faste

Portrett, september,_

Hei! I går var jeg aktiv som bare juling (for meg å være) på snappen til Lowcarbliving/lavkarbohjørnet, og nå bobler egentlig litt over med inspirasjon etter å ha kommunisert med likesinnede hele dagen. September er PCOS awareness month og jeg har lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet mot de fire bokstavene som hele 15% av oss kvinner i fertil alder må deale med HVER ENESTE DAG på så mange forskjellige måter. Visste dere at vi med PCOS har dobbel sannsynlighet for å utvikle åreforkalkning, og er dermed mer utsatt for koronarsykdom og slag? Eller at vi er i risikosonen for infertilitet, overvekt, depresjoner og angst, brystkreft, diabetes og mye mye mer?

Jeg skal ikke gå i detalj om hverken syndromet, symptomene eller behandlingen – det er det mange gode og pålitelige kilder som allerede har gjort. Men jeg kommer til å vise til disse i rykk og napp, litt her og der, samt skrive litt om mine egne erfaringer. Det er så viktig å spre kunnskapen! Jeg for min del har kavet med symptomer på PCOS i form av blant annet vektproblematikk, hirsutisme, smerter, kraftige humørsvingninger, cyster og uregelmessig/uteblitt menstruasjon siden starten av tenårene mine, men jeg fikk det først diagnostisert i fjor! Jeg hadde rett og slett ikke kunnskapen eller informasjonen til å kunne koble hva som feilet kroppen min. Det er heller ikke mange årene siden jeg i det hele tatt hørte om tilstanden, og man kan jo spørre seg om hvorfor når det er en så vanlig greie.


Over de siste tre månedene har jeg utviklet meg mot å bli litt av en helsenerd. Jeg får ikke nok av informasjon og suger alt til meg som en knusktørr svamp. Jeg fører matlogg (men jeg teller til det daglige hverken gram eller makroer), måler blodsukkeret mitt regelmessig og keton-nivået i pusten daglig, og går virkelig all inn for å gjøre både kropp, sinn og sjel happy as a clam og for å komme i homeostase. Jeg eksperimenterer for tiden med intermitterende (periodisk) faste, og opplever at det å faste 16-18 timer for å så ha et spisevindu på 6-8 timer er et mønster som passer meg og min rytme veldig godt. Fasting har i senere tid fått søkelyset rettet mot seg også av «gud og hvermann», og har egentlig blitt en slags trend i sosiale medier – med de fordeler og ulemper det medbringer.  Forskning viser i midlertid til mange gode helsegevinster ved fasting, med interessante funn hos personer med blant annet Alzheimers, Parkinsons og epilepsi, for å nevne noen. Spennende, herregud JA! TENK bare om så graverende og alvorlige sykdommer kan utsettes, lindres, settes i remisjon og tørr vi i det hele tatt drømme om å kureres gjennom kosten alene? Tenk om!

Jeg liker godt å eksperimentere, og med et krystallklartmål i sikte (hormonell balanse og fertilitet) går jeg som sagt all inn når jeg først gjør det. I går avsluttet jeg min første lengre faste på 45 timer. Det hele var overraskende enkelt og greit, og jeg følge meg merkelig fin under hele fasten. Jeg drakk vann, svart kaffe og te, og passet på å få i meg salt ved å spise 1/4 ts hver 3-4 time. Målet mitt var først og fremst å faste i 24 timer, men da 24 timer hadde gått og jeg hadde null tegn til hverken sult, ubehag, slapphet eller hva som helst av negativ art, så ble jeg nysgjerrig på hvordan en dag til ville gå. Den gode energien, produktiviteten og friheten etter 40+ timer gjorde meg bare MER nysgjerrig, og jeg leker med tanken om et nytt eksperiment på en forlenget faste, etterhvert.

Har noen av dere leserne mine erfaring med fasting – enter intermitterende eller forlenget? Fortell meg gjerne, jeg er veldig interessert i å høre om deres opplevelser 🙂