Den store LCHF/keto-posten! 6 måneder sukkerfri: mine erfaringer, fordeler og ulemper og veien videre

Et halvt år har gått siden jeg bestemte meg for å satse hundre prosent på å legge om kosten min til strikt lchf/ketogent med mål om å rette på hormonubalansen som herjer i kroppen og lette symptomene mine på pcos. Det er på tide med en ny update!

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hva det vil si å spise ketogent og hvorfor jeg gjør det
I slutten av mai i år var vi på familietur til Gdansk. Da vi kom hjem var energinivået på bunn og kroppen min verket i leddene og lymfene, slik som den vanligvis gjør dagene etter jeg drikker alkohol. Etter å ha brukt lenger tid på å lese meg opp på LCHF bestemte jeg meg for å gi det ett skikkelig forsøk, og for første gang kastet jeg meg ut i en «diett» hvor målet var noe annet enn synkende tall på badevekten.

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det breie om ketose, glukose og insulin. Noen kjappe googlesøk vil videreføre dere til sider som forklarer det mye bedre enn hva jeg kan formidle. Men helt kort fortalt så innebærer et ketogent kosthold at man spiser mat som har liten innvirkning på blodsukkeret og som fremmer produksjonen av ketoner i leveren. Med andre ord mat som inneholder svært lite sukker og stivelse, og like viktig – massevis av sunt fett! Det er en form for LCHF, og kalles også gjerne «strikt» LCHF. Makroene fordeles noe slikt som 5 % karbohydrater, 15 % proteiner og 80 % fett. Ish.

Jeg kan med hevet hode si at de siste seks månedene har jeg holdt stø kurs i min nye livsstil. Jeg kan faktisk både telle på en hånd og identifisere hver eneste gang det har skjedd at jeg har spist utenfor «reglene». En muffins i trettiårslaget til Martinus og deretter kaffe & Baileys i tre forskjellige fester og et uheldig møte med potetgullskålen når natten var blitt til morgen og jenta var sulten og full. Målet mitt med å spise ketogent er å oppnå en sunn hormonbalanse, bli kvitt min sekundær amenorè og ellers lindre/kvitte meg med andre symptomer og plager i forbindelse med PCOS.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hvordan spiste jeg før VS nå?
Rent praktisk innebar overgangen fra mitt gamle kosthold til keto to ting for meg; å kutte ut det skjulte sukkeret, samt å bli mye mer bevisst på innholdet i maten. En tommelfingerregel i dag er at jeg ikke kjøper matvarer som inneholder mer enn 5/100g karbohydrater.

Med det så ekskluderer man en hel del blodsukkerstigende matvarer som;

Mange frukter og noen typer grønnsaker

Brød, de fleste knekkebrød (utenom Brisk sine), poteter, ris og hvete

De aller fleste yoghurter

Heil- og halvfabrikataer

Raffinert sukker, junkfood og ellers prosessert drittmat – obviously.

Men hva skal man med alt det der ↑ når man heller skal spise superdigg mat, som;

Nøtter, bær og mørk sjokolade

Alt av kjøtt, fugl og fisk

Hjemmelagede sauser og dressinger

Oster, kremfløte, sæterrømme, cottage cheese, egg og gresk yoghurt

Grønnsaker og noen frukter

Knekkebrød, baconsvor, smør og oljer
og mye mye mer ekte og rein mat.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Fordeler etter kostomleggingen

Blodsukker
Den første om mest fremtredende effekten av å «gå keto» var det dønn stabile blodsukkeret mitt. Før var jeg veldig plaget av en konstant sultfølelse og var avhengig av å spise ca hver andre til m a k s hver tredje time, ellers gikk humør, energi og tålmodighet rett i kjelleren. Jeg ble rett og slett hangry!

Etterhvert ble jeg veldig nysgjerrig på hvor stabilt blodsukkeret mitt faktisk var, og det var da at jeg gikk til innkjøp av et blodsukkerapparat og oppdaget at mitt fastende blodsukker nå ligger på 4 komma noe og jeg har ikke opplevd at blodsukkeret mitt har gått over maks 6,3 etter jeg har spist. DET ER SYKT STABILT og innebærer null mer blodsukker/humørkræsjer og ulvehunger. Mannen er happy for det.

En annen følge av stabilt lavt blodsukker er nedsatt sultfølelse, og når jeg blir sulten så er det ikke den «jeg må spise » følelsen. Jeg kan lett gå mange mange timer mellom måltider, og intermitterende faste (16:8) har blitt ett naturlig spisemønster som følge av det – de fleste dager.

Hud, hår og kropp
Huden min er så bra som den noen gang har vært. Det er evigheter siden jeg har hatt eksemutbrudd og kviser.. hva er det? Det var en periode hvor jeg hadde en del hårtap (før kostomleggingen, vel å merke) men på mine siste frisørbesøk har det blitt påpekt hvor tjukt og fyldig håret mitt har blitt. Bouhafsmanken er tilbake, og det frydes.

Vekten min har holdt seg stabil, noe som er ett mål i seg selv siden jeg alltid har slitt med at jeg legger på meg med en gang jeg ikke følger en streng protokoll. Noe som dessverre også er et vanlig symptom på PCOS. En finurlig greie er at selv om tallet på vekten er den samme så har jeg likevel fått litt mer UMPH i både rumpe og boobsa. YAY, fordi en liten stund der var det ganske så flatt og tragisk. Jeg tenker kanskje det kan være tegn på hormonell forbedring, at fettet samler seg «der det skal være».


Hormoner og andre plager
I forhold til hovedmålet mitt, som er hormonell balanse, så har jeg fremdeles sekundær amenoré. Men, jeg er helt inneforstått med at det kan ta lang tid før det eventuelt retter seg, at mensen kommer tilbake og at ting ellers fungerer som det skal, endokrint sett. Man fikser rett og slett vanligvis ikke en hormonubalanse som har vedvart over mesteparten av livet på bare et halvt år. Jeg har derimot  kvittet meg med de nesten daglige hodepineanfallene som jeg har levd med siden ungdomsskulen. Helt sant, jeg vet det virker for godt til å være det. Så snart det passer skal jeg ta blodprøver og få sjekket hormonverdiene mine – det er jeg uendelig spent på!

Ulemper og bivirkninger?
Så var det baksiden av medaljen. Hvis det finnes en? I starten plages mange at såkalt «keto-flu» hvor man rett og slett opplever influensalignende symptomer i overgangsperioden. For meg var ikke overgangen dramatisk stor, så jeg slapp fint unna denne. Martinus derimot opplevde slapphet og kvalme. Heldigvis holdt han ut og stortrives nå med denne livsstilen!

Ellers så kan en utfordring være å spise ute eller hjemme hos andre. De fleste spisesteder er behjelpelige med å tilpasse retten slik du ønsker den, bare man tørr å spørre om det. Ellers så synes jeg at det er litt travelt å alltid måtte «forsvare» fettinntaket mitt på grunn av den generelle fettfrykten blant folk. Og det er jo ikke rart siden vi i flere tiår har blitt veiledet villedet (!) til å tro at fett er farlig og det som gjør oss feite og syke når sannheten er en helt annen! Jeg oppfordrer derfor alle hvor kosthold blir et samtaleemne om å grave litt om sukkerindustrien og lese forskningen om fett, karbohydrater og et ketogent kosthold. Kanskje kan jeg lage ett eget innlegg hvor jeg linker til gode kilder, dersom noen er interessert i det?

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Moderering underveis, og planen videre

Fra og med fredag gjorde jeg en moderering i kostholdet mitt som jeg tror er sårt tiltrengt, men som jeg ikke har hatt lyst til å innse de siste månedene. Jeg opplever dessverre at meieriprodukter har en negativ innvirkning på helsen min i form av stive og hovne ledd i hender og fingrer, hovne og sprengte legger og en generell følelse ubehag av å være «pløsen», spesielt i ansiktet. Antakeligvis vil der være en hormonell påvirkning også. Dette er i utganspunktet KRISE for meg for jeg simpelthen elsker jo oster og kremfløte har en helt spesiell plass i hjertet mitt. MEN! Jeg er så innmari dedikert til dette og har den beste motivasjonen til å få det til, så ut året har jeg bestemt meg for å eliminere meieriprodukter fra kosten min for å se om laktose og/eller kasein som er den skyldige. I tillegg til dette har jeg begynt å drikke to ss eplecidereddik daglig på grunn av noen av disse dokumenterte helsefordelene, og også en en ts gurkemeie i min bulletproofe kaffe på grunn av alt dette!

Det var hvordan mitt første halvår med keto har vært, i svært grove trekk. Jeg tenker å komme med en ny større oppdatering om tre måneder, med litt smådrypp her og der for dere som liker å følge med litt oftere. Jeg vet nemlig det er en liten flokk av dere som er interesserte, yay!


YO! Bildene i denne posten er ikke mine egne. Trykk på selve bildene for å komme til kildene.

PCOS-awareness og min første forlenget faste

Portrett, september,_

Hei! I går var jeg aktiv som bare juling (for meg å være) på snappen til Lowcarbliving/lavkarbohjørnet, og nå bobler egentlig litt over med inspirasjon etter å ha kommunisert med likesinnede hele dagen. September er PCOS awareness month og jeg har lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet mot de fire bokstavene som hele 15% av oss kvinner i fertil alder må deale med HVER ENESTE DAG på så mange forskjellige måter. Visste dere at vi med PCOS har dobbel sannsynlighet for å utvikle åreforkalkning, og er dermed mer utsatt for koronarsykdom og slag? Eller at vi er i risikosonen for infertilitet, overvekt, depresjoner og angst, brystkreft, diabetes og mye mye mer?

Jeg skal ikke gå i detalj om hverken syndromet, symptomene eller behandlingen – det er det mange gode og pålitelige kilder som allerede har gjort. Men jeg kommer til å vise til disse i rykk og napp, litt her og der, samt skrive litt om mine egne erfaringer. Det er så viktig å spre kunnskapen! Jeg for min del har kavet med symptomer på PCOS i form av blant annet vektproblematikk, hirsutisme, smerter, kraftige humørsvingninger, cyster og uregelmessig/uteblitt menstruasjon siden starten av tenårene mine, men jeg fikk det først diagnostisert i fjor! Jeg hadde rett og slett ikke kunnskapen eller informasjonen til å kunne koble hva som feilet kroppen min. Det er heller ikke mange årene siden jeg i det hele tatt hørte om tilstanden, og man kan jo spørre seg om hvorfor når det er en så vanlig greie.


Over de siste tre månedene har jeg utviklet meg mot å bli litt av en helsenerd. Jeg får ikke nok av informasjon og suger alt til meg som en knusktørr svamp. Jeg fører matlogg (men jeg teller til det daglige hverken gram eller makroer), måler blodsukkeret mitt regelmessig og keton-nivået i pusten daglig, og går virkelig all inn for å gjøre både kropp, sinn og sjel happy as a clam og for å komme i homeostase. Jeg eksperimenterer for tiden med intermitterende (periodisk) faste, og opplever at det å faste 16-18 timer for å så ha et spisevindu på 6-8 timer er et mønster som passer meg og min rytme veldig godt. Fasting har i senere tid fått søkelyset rettet mot seg også av «gud og hvermann», og har egentlig blitt en slags trend i sosiale medier – med de fordeler og ulemper det medbringer.  Forskning viser i midlertid til mange gode helsegevinster ved fasting, med interessante funn hos personer med blant annet Alzheimers, Parkinsons og epilepsi, for å nevne noen. Spennende, herregud JA! TENK bare om så graverende og alvorlige sykdommer kan utsettes, lindres, settes i remisjon og tørr vi i det hele tatt drømme om å kureres gjennom kosten alene? Tenk om!

Jeg liker godt å eksperimentere, og med et krystallklartmål i sikte (hormonell balanse og fertilitet) går jeg som sagt all inn når jeg først gjør det. I går avsluttet jeg min første lengre faste på 45 timer. Det hele var overraskende enkelt og greit, og jeg følge meg merkelig fin under hele fasten. Jeg drakk vann, svart kaffe og te, og passet på å få i meg salt ved å spise 1/4 ts hver 3-4 time. Målet mitt var først og fremst å faste i 24 timer, men da 24 timer hadde gått og jeg hadde null tegn til hverken sult, ubehag, slapphet eller hva som helst av negativ art, så ble jeg nysgjerrig på hvordan en dag til ville gå. Den gode energien, produktiviteten og friheten etter 40+ timer gjorde meg bare MER nysgjerrig, og jeg leker med tanken om et nytt eksperiment på en forlenget faste, etterhvert.

Har noen av dere leserne mine erfaring med fasting – enter intermitterende eller forlenget? Fortell meg gjerne, jeg er veldig interessert i å høre om deres opplevelser 🙂

PREIKA LITT LIKEVEL

Så har jeg vært ute og preika litt likkavææl da, wopsie. De to siste gangene jeg har vært på en aldri så liten snurr kan jeg være den første til å innrømme at det skulle ikke så mye til før jeg velvillig stupte med hodet først inn i diskusjoner om hvorfor en kalori ikke er en kalori, om hvorfor ketose ikke er farlig og kommer heller ikke til å drepe meg (fordi det IKKE e det samme som ketoacidose), om hvorfor kostrådene fra helsedirektoratet suger og bittelitt om hvorfor årene mine faktisk ikke kommer til å bli forkalka. Til mitt forsvar så preiker jeg som regel bare når jeg blir preika til. Så det så.

Livingroom-bubbles2

Jeg hadde faktisk veldig lyst til å skrive en ny liten oppdatering om min ketogene livsstil. Litt fordi jeg vet flere av dere er interesserte i temaet, men mest fordi jeg er så uendelig gira selv, haha. De to siste helgene har jeg vært gjest i et bryllup og feiret at M ble tretti, og jeg har faktisk for første gang siden jeg gikk keto i begynnelsen av juni drukket mer enn bare 1-2 glass rødvin og med det «planlagt» falt ut av ketose. Med det så har jeg noen erfaringer jeg gjerne vil dele!

Jeg har for det første blitt syk. Sånn skikkelig æssjesyk med halsbetennelse og kraftig hoste, feber og hele pakka. Det er kanskje tilfeldig at jeg blir syk akkurat nå, men på en annen side – kanskje ikke.

De to følgende dagene etter festen var jeg fysen på noe søtt typ HELE tiden. Vin, to kopper kaffe med baileys (eller omvendt, heh) og en muffins var altså nok til å gi meg såpass med blodsukkerstigning at jeg kræsja skikkelig hardt etterpå, og hadde så mye cravings dagene derpå at lord have mercy.

Jeg holdt meg likevel til ketogen kos(t) fra dagen etter festen, og søtsuget var igjen borte og blodsukkeret føltes stabilt innen dag tre.

Jeg har slutta å bruke Ketostix som et mål på om jeg er i ketose eller ei. Grunnen til dette er at de har i senere tid ikke vist utslag selv når jeg VET jeg har vært i ketose, og at det er kjent at Ketostix ikke er en pålitelig målemetode i lengden. Her kan dere lese mer om hvorfor. Jeg er i skrivende stund ikke i ketose men gjør det jeg kan for oppnå det raskest mulig. For meg innebærer det periodisk faste (16/8), myye sunt fett (♥) og fysisk aktivitet så snart jeg føler meg frisk nok til det.

Vi har derimot kjøpt oss Ketonixen som måler acetonnivået i pusten, og dette gjør meg overraskende glad og tilfreds. Det blir en del egeneksperimentering så snart den lander i postkassen, som jeg gleder meg veldig til. Det er veldig spennende å bli bedre kjent med hvordan kroppen responderer på maten jeg spiser!

… I tillegg til Ketonixen har vi også gått til anskaffelse av et blodsukkerapparat og teststrimler. Altså, nevnte jeg i den forrige keto-posten at jeg går all inn eller?

Full blown geek-out yes.