EN FILMRULL I MÅNEDEN // DESEMBER, DEL 2. 

000422170002000422170022000422170018000422170023000422170021000422170020000422170014000422180031000422170015000422160009000422160005000422160003000422160001000422160002000422180035000422170019000422170007000422160008

Lært om filmfotografi i desember:

• Man skal ikke kimse av holdbarhetsdatoen på filmruller. Ref. de bildene med «skader» på (horisontale og vertikale streker).

• Lysforholdene kan make or break et bilde, og at innendørsknipsing etter mørkets frembrudd er litt tricky.

• At jeg hittil foretrekker å bruke filmrullen Kodak Portra 400. Hjerte.



Instagram // Bloglovin´// Facebook

HATTEFEST, BALLONGORGIE OG AVREVNE MUNNVIKER

bursdag-64


bursdag-eselhale

bursdag-ballongitaket


Jeg våknet til at den ene munnviken min har revnet.

Jeg kunne stoppet der, for en avrevet munn er egentlig ganske så beskrivende på hvor gøy man har hatt det. Slik som når man sier «smiler du noe breiere nå så går smilet helt rundt» – det skjedde faktisk meg!

Pappas bursdag, den sekstifjerde, ble feiret til langt på natt i huset vårt i skauen, sammen med kremen og med krem i kaffeen som ble drukket på irsk vis. Lammelåret som Martinus hadde lagt all sin kjærleik omsorg og elsk i den dagen imploderte regelrett da det kom ut av ovnen, og Panna Cottaen var perfekt stiv og perfekt blaut og ikke for søt. Begge deler feiret vi med en liksom-nonchalant high five og litt lettelse. På hodene våre hadde vi metalliske partyhatter og bittesmå røde tequilaflasketopper, og vi spilte det spillet hvor du skal feste halen på eselet mens vi var alle veldig veldig enig om at det er mye mer tricky og morsommere enn det først ser ut til å være.

Plutselig gikk timene lyntogfort så vi avsluttet det hele med å si merkelige ting til hverandre med enda merkeligere stemmer. Et uunngåelig innslag i de nattetimene hvor det er heliumballonger i nærheten.

 

 


 Instagram // Bloglovin´// Facebook

Magic sharpies on a magical morning

tegnestundtegnestund2tegnestund3tegnestund4tegnestund5

«De kidsa til søstra di – de må være verdens mest fotograferte barn!»

Ja, kanskje er de det.

Jeg har mye å takke både lillesøster Sara og kidsa for. Det var jo jentene som jeg først begynte å fotografere, sann skikkelig. Prøve og feile. Øve øve øve. Og det var søstern som alltid roste og roste litt til og oppfordret meg til å begynne å ta på meg fotooppdrag. Etter flere runder i ringen med janteloven og selvkritiske spørsmål som «men er dette godt nok? Er jeg god nok?» så tenkte jeg hvorfor i heflete ikke, og det er jeg så sinnsykt glad for. Til gjengeld har Sara og Roy altså verdens mest fotograferte barn, og jeg mistenker at Thea og Nelia synes noe mangler i trynet mitt når ikke der er et kamera klistret fast i det.

På nyttårsaftenen merket jeg en entusiasme hos Thea som gjorde meg… vel, entusiastisk. Ansiktet hennes sprudlet som nyttårschampagnen når jeg spurte om hun ville låne kameraet mitt, og det varmet langt inn i skrotten. Canonen ble for tung og vanskelig for de fire år gamle hendene å manøvrere, men med analogbaby-Nikon gikk det straks bedre. Så nå gleder jeg meg ekstra mye til å fremkalle desemberrullen i fotoprosjektet mitt ♥

God helg til dere!


«Your sisters´ kids have to be the most photographed kids in the world!»

Yes. Yes they are.

I have a lot to thank my little sister Sara and her kids for. After all, it was the girls I first started practicing my photography on. Tried and failed. Practiced some more. Which I still do, by the way. It was Sara who always told me how good she thought I was getting, and that I should consider offering paid photo sessions. After a few rounds in the ring with the Law of Jante (it´s this screwed up Scandinavian thing that you HAVE TO Wikipedia if you have no idea what I´m rambling about) I decided why the fuark not! And I am crazy happy that I did. In return, Sara and Roy have the worlds most photographed kids, and to be honest I suspect that both Thea and Nelia feel like something is off on my face whenever there isn´t a camera attached to it. My sweet, sweet girls ♥

On new years eve, I asked Thea if she would like to try my camera. Her face went all bubbly and delightful, just like the champagne we had just popped. This made me surprisingly happy! The Canon was too heavy and difficult for her four year old hands to handle, but with the analogue Nikon baby she soon got the hang of it. Now I am really looking forward to developing the desember film from my a-roll-a-month project ♥

 

Veggen i huset i skauen

I år er året. I ÅR skal jeg committe meg til å henge opp bilder på den åh så veldig tomme stueveggen vår her hjemme i huset i skauen. Nå har det bare gått for langt, jeg innser det veldig brått nå. I over to år har jeg glanet på en blank vegg, undrende på om et speil hadde vært fint der. Eller maleriene vi kjøpte i Thailand. Eller mine egne bilder? Eller, eller, ellerellereller?! Så nå får bare bestemme-seg-angst være akkurat det, også klæsker jeg opp noen pixler og innramma malestrøk på den stakkars veggen. 

Fragments and pieces of a new years eve




img_2873

Julen skulle egentlig pakkes bort i dag. Men etter nermere ettertanke så får både den og julemarsipanen stå en liten dag til, for edelgranen vår har ikke begynt å drysse engang – den bare ser og føler seg litt meeh ut, og hvem gjør vel egentlig ikke det i disse dager.

Rent pixelmessig henger jeg sirupsseigt igjen i året som var for tre dager siden. Men nå – nå kan jeg si meg ferdig, tror jeg. I morgen er jeg klar for å pakke bort julen både her hjemme og på bloggen, og det er jo himla typisk at den dagen det skal slutte å dale sne på bloggen så daler den ned ute.

Go kveld i (jule)stuggu!

 


I thought I was ready to clean out our christmas tree and christmas decorations. I wasn´t. «Just one more day», i whispered, as I dove head first into the sofa cushions wearing my Mickey Mouse PJ´s and my fluffy bear hoodie. Falling asleep mid-photo-editing like a pro. One more day of christmas, marzipan and holiday spirits. Just one little tiny day. Even though the christmas tree is looking kind of meeh but who isn´t these days.

My pixels are still stuck in last year, but after this (haha google translate is calling it a «image sprinkle» – too cute not to use) image sprinkle of pieces and fragments from our new years eve I think I´m ready to move on into 2017 with my Canon love to. I think. No promises. 

En historie fra kvelden før kvelden før kvelden

overnatting-thea-og-nelia

Det var kvelden før kvelden før kvelden (altså, kvelden før lillejulaften), og to søte smånisser skulle overnatte hos tante og onkel. Det var en uventet utfordring å måtte holde dem våkne lenge nok. Smånissene var nemlig så slitne etter en aktiv dag i barnehagen at når siste middagsbit var svelgt så ville de rett aller helst i senga.

overnatting-thea-og-nelia2

Men tante hun lirket og hun lurte, og til slutt danset vi og sang til «på låven sitter nissen» og «et barn er født i Betlehem» for full hals og drakk ka-ka-kao med krem for å fukte strupen mellom sangene.

overnatting-thea-og-nelia3

Så såg vi barneTV sammen og plutselig var det kvelds, og jeg tenkte mye på den tidsklemma som småbarnsfamilier ofte snakker om.

julestemningtha
julestemningthea3

Den eldste nissen våknet etter en stund – redd fordi hun hadde mistet puten sin på gulvet, sa hun. Men jeg tror hun bare ville henge litt med tante under pleddene i sofakroken og drikke mer krem med litt ka-ka-kao til.

julestemningthea4
julestemningthea2

Så lurte hun på om jeg hadde en blank julekule og det hadde jeg såklart. Så da ble hun liggende der under pleddet, lenge, og lekte med den blanke julekulen, før hun plutselig var ferdig og sa at nå måtte vi finne en ledig plass til den på det fine juletreet vårt. Og tante sitt julestemningsbarometer var dermed sprengt.

pepperkakehus9
pepperkakehus4
pepperkakehus7

Begeistringen til smånissene var himmelhøy da de ble oppmerksomme på at nissen hadde vært hos oss den natten, og at han hadde pyntet pepperkakehuset som sto så nakent kvelden før.

pepperkakehuspepperkakehus3pepperkakehus5

.. og de konkluderte raskt med…

pepperkakehus8

… at de stedene der nissen hadde brukt litt for lite lim på pepperkakehuset …

pepperkakehus6

.. så var det helt lov å smake litt på det godteriet som «falt» lett (eller mindre lett) av huset ♥

Julegavetips – DIY kakaoskeier

God første søndag i advent! ♥

diy-julegave-kakaoskei9

Ah, jeg elsker denne tiden. Tiden for kos og forberedelser. Jeg er en skikkelig julemus og koser meg virkelig gløgg i hjel her jeg sitter med en god kopp kaffi, omringet av julepynt, lyslenker og en lun, lun stemning. En bedre start på adventstiden kunne jeg ikke bedd om.

Jeg vil vise dere en søt liten julegave-DIY, som også er denne ukens bidrag til bloggutfordringen som jeg er med på. Jeg gleder meg veldig til å se de andre jentenes tolkning av ukens tema (D.I.Y – bestemt av yours truly), og dere kan også sjekke de ut – link til bloggene deres finner dere nederst på denne posten ♥

Som jeg skreiv litt om i innlegget Tanker om julen, kjøpepress og givergledeså har jeg intensjoner om å lage mange av julegavene jeg skal gi bort i år. Litt for å ta tilbake julekosen, litt for å jekke ned kjøpepresset, mye for å øke julestemningen. Disse kakaoskeiene lages raskt og enkelt, og er en supersøt gave å gi bort til noen du er glad i.

Varm en stor kopp med melk. Slipp skeien oppi. Vent litt. N y t.

Tips!

• Varm sjokoladen i mikrobølgeovnen i 1 minutt.
• Hell smeltet sjokolade i skjeene, og sett i kjøleskap en stund til det stivner bittelitt.
• Pynt kakaoskjeene mens sjokoladen fremdeles er litt «klissete». Her er det bare fantasien som setter grenser. Bruk kanel, chillipulver, knuste peppermyntedrops, kakaonibs og annet digg.
• Utstyret som trengs til denne diy´en har jeg kjøpt på Søstrene Grene, Tiger og Rema1000. Stålskjeene (Tiger, 30 kr pr stykk) er dype og rommer nok smeltet sjokolade, mens treskjeene (Søstrene Grene, 15 kr stykk) er  nokså grunne. Der har jeg brukt sjokoladen fra to skeier i en, og «limt» de sammen med litt smeltet sjokolade mellom seg.
• Bruk celofan og et gummistrikk til å pakke rundt kakaoskjeen, og pynt med bånd og en lapp med en koselig hilsen på.

Vel, det var det! Ha en fortsatt nydelig 1.advent ♥ Nå bærer det straks avsted på juleverksted og cozyness sammen med mine kjæreste. 


Se de andre jentenes innlegg på →Caroline fra carolinesverden ∴ Carina fra carinabehrens ∴ Marie fra supermarie ∴ Luisa fra la-mar ∴ Ingvild fra ingvildhappy ∴ Stine fra stinefriis ∴ June fra heijegheterjune  ∴ June fra juneaasheim ∴Caroline fra carolinewillemine ∴ Martine fra atinybitbeautiful ∴ Milla fra noctem ∴ Kine fra bruknevinger ∴ Lise Lotte fra superliise ∴Elise fra elises ∴ Angela fra krolltopp 

Tanker om julen, kjøpepress og giverglede

Det var oktober og indian summer. Martinus stupte inn i en makrellstim fra den lille flytebryggen ikke langt fra nudiststranden like ved her vi bor og jeg løp svette joggeturer i skogen med bare t-skjorte og shorts. Det var den fineste, deiligste og varmeste oktobermåneden jeg noen ganger kan huske å levd.

Paralelt med dette ble sesongens første pepperkaker, julemenn kamuflerte som «kakemenn» og julebrus trillet inn i dagligvarebutikkene. Julepynten begynte så smått men signalrødt og veldig synlig å poppe frem i butikkhyllene, og julereklamen ble pushet over en lav sko i alles postkasser. Det var over tre måneder til jul og jeg begynte allerede å kjenne på stresset etter å komme i gang. Være tidlig ute. Bli ferdig og klar til jul.

juletre-2016

I år har vi bestemt oss for å prøve noe nytt i min familie. Som et lite motsvar til fråtsingen og «bruke-bonanzaen» som har tatt fullstendig over, så gjør vi nå et tappert forsøk på å ta tilbake julen og stemningen. For allerede en god stund siden bestemte i vert fall jeg meg for at i år skal jeg ikke spørre hva noen ønsker seg. Desto mer jeg tenker over det, desto merkeligere synes jeg nemlig at det er. Hva VIL DU HA av meg i år, da? Hva skal jeg pakke inn og stappe under treet ditt? Er det ingen som synes det er hinsides at åtteåringer ønsker (krever) Iphone7 i julegave, og at kids blir kjempeskuffa når de ikke får alt på listene sine?

Derfor er jeg stille som en østers. Jeg er faktisk godt i gang med å lage flere av årets julegaver, og det er sånn sirka bare det koseligste jeg har gjort ever. Jeg legger tid og effort i de. Jeg ler litt fordi noen er så interne og bra og jeg kan ikke vente med å gi de bort fordi jeg selv hadde blitt så takknemlig og glad. Og resten av gavene kommer til å være noe jeg tror den som åpner vil sette pris på – og ikke noe som bokstavelig talt allerede HAR blitt satt en pris på – på en ønskeliste.

julebordet.jpg

For tenk, ordet «gave» kommer faktisk i utgangspunktet fra preteritumet av «to give». Altså så er fokuset på giveren. Ikke mottakeren. For er ikke det nettopp det å gi det hele burde dreie seg om? Det er jo så mye mer givende å gi enn å få (see what I did there..?). Å gi en gave som betyr noe til noen man er glad i? Jeg såg denne og tenkte på deg ♥ Smelt.

Tygg litt på dette, nå som vi nærmer oss første søndag i advent (♥) og førjulstiden virkelig starter på ekte. Ikke la materialismen ta for stor plass der hvor hvor familien, nærheten, kosen og gavmildheten burde få fylle hver en kubikkcentimeter i rommet. Husk at der var en tid der en kasse med mandariner og jule-epler var høydepunktet i julen, og man kan kanskje undre på om gleden de kjente da de hadde mye mye mindre, var mye mye større enn gleden mange av oss har i dag.

Ønsker dere alle en god og fredfylt helg ❤

To kaffemalerier

diykaffimaling-tre2
kaffimaling-1
kaffimaling2-1
diykaffimaling

Jeg er så trøtt så trøtt etter en rask uke og gårsdagen kulminasjon på årets julebord. Også i dag lokker og lurer festivitasene i skyggene og hvisker forførende kom å bli med, og jeg hvisker forført tilbake takk, men ikke faen. Jeg har lengtet etter en kveld «off» hele uken og i kveld er kvelden. I kveld skjer det. I kveld skjer ingenting ♥

Noen uker siden brukte jeg en mindre formue på å kjøpe akvarellmaling. Så kom jeg hjem og gjemte bort nesten hele malingsskrinet bortsett fra to farger og malte med Nescafè og Nespresso i forskjellige styrker istedenfor. Alt på bildene er malt med kaffe, bortsett fra handtaket på kaffekoppen og det grønne i treet. Stilig, eller hva?

Fra hvor jeg står

    Fra hvor jeg står ser det slik ut i dag. Akkurat nå tenker mye på døden, og på hvor finurlig det er at noe som er så dødt som fallent og visnet løv i grøftekanten kan være så fortryllende pent. 

    Fra hvor jeg står kan jeg kjenne lukten av peis. Det er en av de aller beste høstluktene, spør du meg.

    Fra hvor jeg står er jeg bare fem minutter unna skjønne T som jeg prikket på vinduet til tidligere, klemte en sann der skikkelig kos med faste armer og som har fylt tankene mine siden. 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg roen senke seg etter en lang uke. De dævve bladene har en magisk effekt på stressa følelser! 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg kulden nibler meg i fingertuppene, selv om jeg har røde og hvite selbuvotter på. Kong vinter ruller ut sin røde løper og jeg venter han egentlig når som helst nå, og jeg tenker på at jeg er glad jeg ikke er tenåring lenger og synes det er ukult med varme klær, mens jeg krymper meg så langt innover i meg selv at bare en rødfrossen nesespiss vises mellom skjerfet og hodebandet jeg har på.