BACK AT IT, men først

Kreta_66
Foto_privat;  fra prosjektet «A roll of film a month».

Hjemme igjen!
Selv om jeg har vært på tidenes diggeste ferie med maks avslapning og senkede skuldrer, så har ikke det hindret underbevisstheten min fra å jobbe på spreng på nattestid. Hver eneste natt har jeg hatt stressdrømmer og mareritt, hvor jeg har drømt om folk jeg ikke vil ha i nærheten av tankene mine engang, deadlines som ikke bli møtt med fatale følger,  oppdrag som går til helvete og syke ting som jeg ikke engang skal prøve å beskrive. Martinus sier at han også har drømt mye rart den siste uken, og at da han var i forsvaret hadde han også mange rare drømmer når de sov utendørs. Kanskje klikker hjernene våre av for mye frisk luft, hehe. Jeg for min del tror at stressmarerittene mine har bittelitt sammenheng med at min kjære mac sluknet for aller siste gang et par dager før vi reiste, og at tanken på alle bildene jeg fortsatt har å redigere, samt de nye som kommer på løpende bånd fra kommende oppdrag har lagt å marinert i bakhodet mitt gjennom hele roadtripen vår.

Men! Nå er jeg altså i gang igjen. Mail- og facebookinnboksen er gått gjennom og besvart,  avtaleboken har fått nye avtaler og knæsje tusjfarger i seg, og sist men ikke minst så har jeg fått på plass en GUD av en Mac til å redigere alle bildene mine på. Hjelpes, nå har a ordnet sysakene sine og er KLAR for en jublende høst ♥ Men aller først….

Jeg fant en ny type kaffe til kaffemaskinen min i sta, og den må jo bare testes, jo før jo bedre.

God helg! Klemklem.

FOR GODT TIL Å VÆRE SANT, MEN HELT SANT

Jeg hopper litt frem og tilbake i fortid og nåtid i reisebrevene mine. For mens jeg ikke har beskrevet oss lenger i reisen enn på vei bort fra söta bror på morgenkvisten av gårsdagen, så sitter vi nå på tampen av denne femte dagen rundt et brennende bål under et utheng av et fjell i Geiranger. Hva som skjedde mellom grensen og her kommer plutselig, men jeg følte likevel for å stikke innom og si hei akkurat her, akkurat nå ♥️

Bilturen hit har vært intet mindre enn mindblowing! Jeg har faktisk ikke hatt ett eneste sekund til overs til å ta øynene fra veien. Noen ganger tror jeg faktisk at jeg kanskje har en øyesykdom som gjør at jeg ser farger mye mer vivid enn alle andre, for hvorfor er jeg alltid den som repeterer til vannviddets grenser hvor VAKKERT det er ute nå?! Stikk ut, bare g j ø r d e t.

Så hei på dere fra oss to. Nære og gode og varme og mett rundt bålet vårt med ved sponset av pappa og sitteunderlag tovet av storesøster. På fjellhyller rundt oss er det tent lys og fakler, og rett borti her buldrer fossen stille og vilt. Det er stjerneklart og lunt og trygt, og i mørket ved siden av meg ser jeg såvidt dampen stige fra kaffikoppen min. Det høres for godt ut til å være sant, jeg vet. Men shit, telting er virkelig livet, og gir en ro og sjelefred jeg ikke har kjent på på lenge.

FORTSETTELSE PÅ REISEBREV, DAG 3. SOMMERRAST, TEXAS PÅ SVINESUND OG CAMPINGPÆRLE

Udusja forlot vi Utne camping i retning mot söta bror. Det var så mange krefter som gikk i mot oss og vårt forsøk på å dusje den morgenen at vi tilslutt valgte å se på det hele som et tegn. Campingsjappa hadde ikke kun Hello Kitty sjampo og såpe i ett (altså flass på flaske), og da vi skulle betale var det jammen ikke mulig å ta ut penger til dusjenautomaten. HVEM har vel kontanter lenger?! Fortsatt dusjesugne og med intens teltsveis dro vi til nærmeste bensinstasjon som viste seg å bare ha Lano – men ingen sjampo – og da jeg ble enig med meg selv om å bruke Lano i håret bare denne ene gangen, så hadde ikke de penger i kassa. SKITT LA GÅ, bokstavelig talt, så pakket vi bilen og dro straka vegen til Svinesund for et syn jeg sent vil glemme. Skyvedøren gikk opp, og kjevene våre gikk i bakken. Vi befant oss i stormens øye. Tre busslass verdt av somalere som kollektivt gjorde årshandelen. Vi ble begge stående lammslåtte mens vi bivånet kaoset som utspant seg rundt oss. Pappkasser ble flerret opp og hang i løse luften mens trillevogn etter trillevogn etter trillevogn ble fylt til kollapsens rand. Folk hadde samtaler med hverandre fra hver sine ender av salen. Vi svelgte tørt mens vi forsiktig smaug oss forbi massene mens M strammet grepet rundt hånden min, så ikke jeg ikke skulle forsvinne i dragsuget.

Rimelig kjapt var vi på vei videre. Mens jeg er mester i å finne gode steder å campe så er Martinus rasteplassmesteren, og dagens måltid fra piknikkurven til svigers ble spist ved Dynekilen utsiktspunkt under fortsatt stekende høstsol og den lyden som gresshopper og øyenstikkere lager. Vi tok omvei etter omvei for å unngå E6 mot campingspoten jeg hadde sett oss ut, hvor vi fant loppiser i fleng (YAY!!), snirklete veier i skogen, og spennende lys og skydannelser. I gårsdagens post var en liten smakebit på hvordan det såg ut da vi kom på plass i Sverige. På en dritsøt og fin campingplass med eikeallé i grønt, gult og vintrødt. Med skogbunn dekt i eikenøtter og massemasse sopp og løv. Og med gratis varmevann og dusj!

REISEBREV, DAG 3. IDYLLISKE STENUNGSÖN

Vi er fremme ved Stenungsön, og har forstått at myye har endret seg hva der gjelder campingcomfort siden jeg var kid! Mer om dagens opplevelser kommer i morgen. Akkurat nå har jeg en Yatzimatch å vinne!

FJOLS TIL FJELLS

Klovset11Klovset3

Fjellene roper fra det fjerne igjen. Nærmere bestemt fra Trollstigen. En ny destinasjon, ny tur og ny opplevelse blir det denne gangen også, og «Mannen» som er trassig og truer med å rase sønder og sammen skal både besøkes og betraktes – dog fra trygg avstand.

Kameraet er laddet, sekken pakket og flokken samlet. Hei hopp Mannen, her kommer vii! ♥

Secondhand saturday #7 (og en potensiell jackpot!)

Secondhand saturday

Torsdag var Martinus og jeg nok en gang på skattejakt på flere secondhand butikker. Det ble som en liten oppvarming til loppemarkedet vi skal på i dag, liksom for å trene øyet til å se etter skatter i forkledning. Jeg er merkelig glad i å skure igjennom saker som andre mener er donere-bort-verdig, og selv om jeg ender opp med å bruke en time og mer uten et eneste funn, så er det fremdeles tid vel brukt i mine flakkende og stjernespekkede øyner.

Men på torsdagen ble det altså jackpot. Eller kanskje, i alle fall. «Italia-sko» som jeg kaller dem, den perfekte kameravesken til analogbaby og jammen meg fant jeg ikke en analogbaby nummer 2!

«Vet dere om den fungerer som den skal?«

«Det har jeg dessverre ikke peiling på».

«Hva koster den da

«Femti kroner«.

F E M T I kroner. Tar den jeg, da, tenkte jeg, og trippet ut derifra fortere enn svint i frykt for at kassadamen skulle ombestemme seg. Jeg tenker som så at om den fungerer så har jeg potensielt gjort et kjempekupp, og om ikke så har jeg fått et kult dekor til vitrineskapet mitt. Vinn-vinn!

En gloomy og herlig tirsdag

Fotspor i regneturtekassahjertejubeljobburter til tørk

Lyden av regnet som plasker og sildrer gjennom takrenna. En litt motsiende blanding av den varmeste strikkagenseren jeg eier og bare tær. To noe neglisjerte urtekasser som får litt tiltrengt kjærlighet. Et brennende lys i en bruktbutikkskatt. Den brummende lyden fra kaffemaskinen. Den første forsiktige supen som er fifty-fifty kaffe og luft fordi skoldende varmt men vil ikke vente. Hjertejubeljobbing og bilderedigering, og en resterende dag uten gjøremål. Grått og vått og fredelig og stille. Og katta maler som aldri før.

MORDERISK BUSSBANDE I PRAHA

rosetryne2rosetryne3

Dere som følger meg på SnapChat (nadiabo) vet allerede for en traumatisk natt jeg har hatt. I går brukte jeg mange timer på å undersøke hvor vi skal dra på ferie, og Praha har jeg egentlig hatt i bakhodet i lengre tid. Så i natt hoppet jeg på dreamway-expressen til Tsjekkia, hvor jeg har brukt h e l e natten på å prøve å unnslippe en morderisk bande som fanget oss stakkars turister og backpackere i det vi gikk ombord i bestemte busser, og fraktet oss direkte til et avsidesliggende slakteri hvor vi ble torturert, drept og selvfølgelig slaktet og servert til folket. Dette er hjernen min, dere. Jeg unnslapp da, såvidt pjuh. Men det virkelig tragiske er at jeg våknet mange ganger i natt og forsøkte å avslutte denne drømmingen, men hver gang jeg sovnet så var jeg DER igjen – midt i Prahas morderiske gater, på flukt fra de hersens slakterbussene. Så ja, Praha er altså strøket av listen som potensielle reisemål, og jeg er bittelitt trøtt i trynet og forvirra i dag.

I går bestemte vi oss heldigvis for at det faktisk blir norgesferie og roadtrip, og ikke storbytur ett eller annet sted i europa. Vi reiser ikke før om en liten stund enda, men i mellomtiden nytes sommeren vi fortsatt får i rykk og napp her på Sunnmøre, kjekke fotooppdrag og massemasse bilderedigering, rusling i skogen og total avslapp ♥

Og hey! På torsdag snapper jeg på lavkarbohjørnet (dere finner oss under navnet LOWCARBLIVING) så tune gjerne inn om dere vil følge oss der 🙂

KVALMT IDYLLISK

Klovset16
Klovset7
Martinus3 (blogg).jpg
Klovset8
Klovset5
Klovset
Klovset13

Som dere sikkert ser, så har sommerferien ikke akkurat fått den dårligste starten. Vi nyter dagene i Valldalen, virkelig. Martinus utnytter de siste timene av laksesesongen mens jeg har gått på en ny og etterlengtet fjelltur, kravlet på alle fire i skogen og sanket kantareller og blåbær som vi spiste til middag og dessert i kveld. Å sanke sopp var usannsynlig kjekt. Ikke visste jeg at å jakte etter skogens gull kunne være så engasjerende! Så nå er planen å gå til anskaffelse av soppbok og riktig utstyr, for dette gav mersmak. Bokstavelig talt, yum.

Trynet er usminket, håret er skittent og står til alle kanter og livet er generelt veldig fint. Vi spiser av pappfat og med engangsbestikk. Om dagen er det varmt og godt og på kvelden tasser jeg rundt i tjukkeragger og med digge ullklær. Campinglivet ass ♥

ENDELIG MIN TUR

Wee, i dag er det endelig min tur å ta sommerferie! Ja, riktig, s o m m e r-ferie. Høstnyhetene har for lengst kommet i butikkene, folk har byttet ut interiøret i hjemmene sine og sosiale medier har begynt å kle seg i store chunky knits, tenne duftlys i hver en krik og krok av stua og lese gode bøker i sofakroken. Mange er visst så ferdig, done og did med sommeren tjuesøtten at ikke engang stakkars august får lov å gjøre seg ferdig engang.

Jeg derimot, jeg tviholder fremdeles på sommerfølelsen. Jeg lever i fornektelsen bare en liten stund til, og nekter å ta på meg sokker og ytterjakken helt enda. Mitt sommerstatement, fotlenken, den forblir lenket godt fast fordi HALLO fortsatt august og nevnte jeg forresten FERIE? ♥

fjørtofta

Siden «mainstreamen» allerede har fått meg på tanken, så kan jeg jo like godt innrømme at jeg synes jo at sommeren faktisk er aller best når den er på hell. Den gråsonen mellom sommer og høst, vet dere. Når årstidene småkrangler litt og den ene vil starte NÅ mens den andre vil stick around bare litt lenger. Også blir de sammen enige om en ordning og gir oss en spaltet overlapp hvor det er sommer og shorts den ene dagen, og den neste kjenner du plutselig at du trekker den umiskjennelige og krispe luften ned i lungene. DEN sommerhøsten, den er egentlig best.

forrest2

Jeg er et høstbarn – jeg er jo det. Rent genetisk trives jeg aller best desto lysere og varmere det er, men sjela og spiriten min får mest næring på høsten ♥ Det er en av grunnene til at jeg valgte å legge ferien min så seint i år – så får jeg i pose og sekk. Jeg ELSKER å få i pose og sekk. I posen min ligger det forhåpentligvis noen varme og lune sommerdager igjen, kanskje til og med noen bbqs og en dag på fjellet i bare shorts og t-skjorte. Kanskje får jeg kjenne til og med den vidunderlige lukten av varm skog, mm. I sekken har jeg fotoroadtrips og natur som skifter ham fortere enn jeg klarer å knipse. Kjølige kvelder, iskalde netter og ansikt opplyst av varmt lys rundt bordet i pappas hagestue. Panelovnen på full pupp.

fjørtofta2

Vi starter med utførelse av ferieplanene våre allerede NÅ og er i skrivende stund på vei til Valldalen for å utnytte årets siste muligheter til å fiske laks i elven. Martinus er i sorg stakkaren, så vi har ikke et eneste minutt å miste. Bortsett fra litt jobbing med Hjertejubelen og bilderedigering så blir det å ta dagene veeeldig som de faller seg mens vi er her, og en bedre start på SOMMERferien min (FOR DET ER FORTSATT SOMMER) kan jeg egentlig ikke forestille meg.