En strukturert hverdag (og hvordan jeg skal få det til)

speilselfie, utpåtur

Jeg prøver (og strever litt, helt ærlig talt) med å innarbeide nye rutiner og struktur her hjemme. Når jeg har friuke annser jeg meg selv som min egen sjef. Og det er vi vell alle, sånn sett. Vår egen sjef, altså. Jeg snakker nærmere bestemt om det å være sjef i mitt lille ENK (♥) og hvor morsomt, mestringsfylt, angstfremkallende, frustrerende og motiverende det er med alle de forskjellige hattene jeg kan prøve på i løpet av en dag. Under den svarte bowlerhatten for eksempel, der er jeg en svett og lost men lærevillig regnskapsfører. Under den andre, panamahatten av strå, er jeg en drømmende fotograf. Under flosshatten er jeg en streng lønningsgiver og under sixpencen er jeg jammen en tacksam lønnsmotaker, og. Hattehyllen er noe av det fineste jeg har akkurat nå.

januarnatur

Som sjef over moi må jeg riktignok ta meg selv i nakkeskinnet av og til. Ikke for å få ting gjort, men for å få gjort tingene i det som mange vil annse som «til riktig tid». Jeg har, som mange ganger tidligere beskrevet, en utilbøyelig tendens til å la ting vente heeeeeeeilt til siste liten. Jeg får alltid gjort det jeg må og skal, men nå – som selverklært girlboss/meboss, prøver jeg altså å skvise ut litt av procstinatøren i meg og være litt mer «oppå» saker og ting. Dere vet, gi meg selv litt mindre stress og magesår og sånt.

kråkebolle

Planen er derfor å utvikle en slags mal på en arbeidsdag, eller en «ENK-dag» som jeg har valgt å kalle det. En dag som jeg noterer i avtaleboken min 2-4 dager i uken, og som jeg skal lære meg å se på som like bindende som en ekstravakt på sykehjemmet ville vært.

Et fast tidspunkt å stå opp på, noe som tragisk nok nesten er det vanskeligste av alt siden jeg elsker å rangle til morgentimene og logisk nok så elsker jeg dermed også å sove. Klokken ti har jeg funnet ut kan være perfekt for mitt sovehjerte. Ikke for tidlig og ikke for sent.

Naust

Dette er min foreløpige mal på hvordan jeg skal få en mer strukturert og produktiv hverdag (som jeg sikkert kommer til å moderere etterhvert). Først og fremst så starter jeg med å planlegge den kommende uken, og med å dedikere spesifikke dager til Hjertejubel-jobb.

Klokken 10 – 12:30
Jeg starter dagen med kaffe, sjekke mail, podkast og bilderedigering. Etter drøyt to timer begynner vanligvis ryggen min å krumme seg og kroppen maurer etter bevegelse, så da stikker jeg ut for å være aktiv og lufte meg en times tid.

Klokken 13:45 – 16:30
ENK-dagen fortsetter med mer bilderedigering, promotering i sosiale medier, oppdatering av regnskap (sjekk ut nettstedet Fiken om du er som meg og føler deg l o s t i regnskapsverdenen ), eller på å øve og lære ting frem til M kommer hjem klokken halv fem og det straks er middagstid.

God plan? God plan. 

vinterblad

Dere som har mange hatter selv – hvordan strukturerer dere hverdagene deres når dere jobber i takt til deres egen tromme og/eller hjemmefra? 

Burger, rødvin og Dire Straits

Hjertejubel, hjertejubelfoto, selvportrett

Hellå weekend!


Denne uken har jeg offisielt åpnet Hjertejubelstudioet for i år. Det har vært godt med en liten vinterpause, men hjelpes så gøy og godt og riktig det føles å være i gang med fotoåret! Søte og sjarmerende baby T på nesten fire måneder ble altså første mann ut, og jeg merker at baby- og spesielt nyfødtfotografering er noe jeg vil tilegne meg mer kunnskap om og bli enda flinkere til i tjueatten ♥

Apropo bilder, i år skal jeg forresten utfordre meg selv til å publisere flere ferske hverdagsbilder her på bloggen – av meg selv inkludert, selv om kroppen og sjela vrenges hit og dit i et forsøk på å slippe unna viewfinderen på kameraet, men det er vel eksponeringsterapi som skal til der, I guess (pun not intended).

I dag er det fræddan og jeg har juleferie. Jeg skulle til å skrive at jeg er klar for en multikulturell aften sammen med familien i kveld, men hver aften sammen er tross alt en multikulturell aften så det sier egentlig seg selv. For å spesifisere skal vi spise amerikansk, drikke italiensk og lytte på britisk.

Burger, rødvin og Dire Straits der altså. 

Dere som lurer på når jeg skal trøkke en person ut av dåsa mi

Diagnose; sekundær amenorè og infertilitet.

Jeg tørker ut innvendig. Tørk tørk tørk inntil jeg er innskrumpet og knusktørr som Saharaørkenen. Om noen så mye som SER på meg nå får de tørre øyner og begynner instinktivt å lete etter nærmeste vannhull. Hjerte, lunger og ikke minst eggstokker imploderer og pulveriseres, og når jeg puster ut kommer intet annet enn en sky av sandkorn utav kjeften på meg.


Tja, det ↑ oppsummerer vel enkelt og greitt hvordan jeg føler meg når jeg ser DET ordet i min egen epikrise. Infertil. Konge.

Dette er ikke en «HUFF jeg har det så jævlig og det er synd i meg» type innlegg. For det er det virkelig ikke. Synd i meg, altså. For ja, selv om jeg faktisk FOR TIDEN er infertil, så betyr ikke det at det ikke kan komme til å endre seg i fremtiden. Jeg har fremdeles muligheter for å frembringe en liten dude eller dudette til denne verdenen om og når jeg vil det, og når jeg har mistet tiltro til at jeg kan klare å fikse min hormonelle ubalanse på egenhånd, så kommer jeg sikkert kanskje muligens til å oppsøke disse mulighetene.

Dette blir derimot en «TENK DEG LITT OM»-type innlegg. Som sagt, så har jeg muligheter. Derfor er jeg optimistisk. Denne (foreløpige) diagnosen er ikke en sorg for meg. Det er ikke et sårt tema for meg. Den er ikke utslagsgivende for meg. Den har ikke formet fremtiden min for meg (og min kjære). Men for mange så har den det. 

Siden jeg var tyve år (!) har kjente og mindre kjente, ja – til og med ukjente harselert og bedrevet gruppepress på mine lyssky og nå innskrumpa eggstokker.

«Når skal dere ha barn, da?»

«Dere har jo vært sammen i mange år nå, når kommer kidsa?»

* Drikker ikke alkohol på en fest, men drikker på den neste *- «Drikker du i dag!! Jeg var SIKKER på du var gravid nå!»

«Få se!! Få smake på det du har i glasset. Du er gravid du, er du ikke. DU ER GRAVID!!»

Infertilitet, barnløshet, pcos, abort, ufrivillig barnløs

Jeg har hatt kreft og måtte fjerne livmoren, så jeg kan aldri bli mamma, jeg. Jeg prøver og prøver og prøver men har spontanabortert syv ganger og vet ikke om jeg makter det igjen. Jeg er infertil og det er det vondeste og kjipeste jeg har opplevd.

Slik tenker jeg å svare neste gang jeg blir stilt det spørsmålet. For er det en ting som er sikkert, så er det nettopp det. Ikke for å være stygg eller kjip, men heller for å gjøre vedkommende skikkelig skikkelig utilpass og klein, haha! Det er vel et slikt type svar som kanskje får en til å tenke seg om en gang til før man stiller noen man nesten ikke kjenner (eller kjenner godt, for den del) et så personlig og privat spørsmål.

Jeg blir ikke såra av å få disse spørsmålene. Jeg har smilt og jattet med og sier som regel noe slikt som «alt til sin tid». Mens innvendig er jeg SÅ INNMARI IRRITERT OG LEI av å bli stilt det spørsmålet gang på gang på gang, at jeg leker vilt (og useriøst) med tanken på å aldri bli gravid bare på trass.

Men jeg tenker mye på de kvinnene som er i den håpløse situasjonen hvor de faktisk er infertil og ufrivillig barnløse, og i tillegg ikke har flere muligheter å utforske. For dem må det være rene helvete når annenhver person, gjerne litt småtipsy, i rein og skjær mangel av annet smalltalk materiale eller bare rundt middagsbordet, graver og pirker rundt i dette betente kjøttsåret.

Altså bare… kan vi ikke bare alle tenke oss om, bare bittelitt. La folk sine reproduksjonsorganer være i fred og snakk heller om været eller om katten din eller HVA SOM HELST annet enn når noen har tenkt å trøkke en annen person ut av dåsa.

Hellå på den andre siden

interiør og kattepus

Hei på dere, og for lengst velkommen til tjueatten! Dere greide dere helskinnet og ved godt mot? Yes? SÅ BRA. Jeg og.

Mens andre spretter champagneflasker så spretter jeg minst like ivrig strikken av almanakken og blar manisk og håpefylt frem og tilbake gjennom de kommende tresekstifem. Verdens største klisjé, jeg vet. Men av alle klisjéer som ikke kan omgås, så er jo dette den aller beste. Uansett hvordan man vrir og vender på det så ER det noe fantastisk oppløftende med den nye starten som så mange av oss tydeligvis elsker og higer etter. En re-do og en kjangse til. Vi er deilig naive, sånn sett ♥

Året har startet noe trått for min del med halsbetennelse, feber og heidundrendes hodepine. Men har jeg navigert meg til bedringens vei og gleder meg til å ta fatt på hverdagen igjen. Nedetiden har om ikke annet gitt meg tid til å tenke ut ønsker og «resolusjoner» for det kommende året. Det må man jo ha.


♥ I år som i fjor skal jeg forsøke å la blanke dager få være blanke dager, samtidig som jeg gjennomfører de planene jeg først legger. Jeg har som dere skjønner planleggingsdilla, og må stadig ta meg selv i nakken for å leve hverdagen og livet på «hakkuna-matata»-vis, slik jeg egentlig foretrekker det.

♥ Jeg vil fortsette med kostholdet og aktivitetsnivået jeg hadde størsteparten av i fjor. Altså lchf/keto og trening/aktivitet to dager i uken eller mer (om lysten og overskuddet tilsier det).

♥ Jeg vil ha 0-sykefravær på jobb!

♥ Jeg vil utvikle både hjertejubelstudioet og ikke minst mine egne fotoskills. Kanskje ta et kurs eller delta på et seminar. Jeg får se.

♥ Og selvfølgelig shoppestopp-prosjektet mitt. Jeg fikk heldigvis syboken jeg ønsket meg i julegave, så NÅ er jeg klar til å druse på pedalen og begynne med (småsmåsmå) syprosjekter, wee!

En barndoms jul

Julestemning

Jeg elsker hvordan lyset treffer stuen vår på denne tiden av året. Akkurat i det solen er på tur ned og både husrom og hjerterom blir varme. I år føles julen ekstra spesiell, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.

Julestemnin_04

I år tar vi jula tilbake til barndommen her hjemme. Jeg har vokst opp med et lite juletre stående på et lite bord som på julemorgenen var omgitt av pakker i alle farger og fasonger. Faktisk, så er det nettopp dette bordet som årets juletre står på jeg snakker om, noe som gjør det ekstra fint og spesielt.

Julestemnin_07

Natten før juleaften passet søstrene mine og jeg å sette frem et glass melk og kjeks til julenissen, også selvfølgelig noen gulrøtter til Rudolf og Co. Vi var alltid ekstatiske og ville når alt som lå igjen var mystiske og magiske kjekssmuler.

Julestemnin_06

Også da hadde vi katt, men den passet vi på å bare lure med oss innendørs når pappa ikke visste om det ♥ I dag er han langt mer liberal hva det gjelder husdyr, og spesielt huspusen Wilma har satt av en spesiell plass til pappa i hjertet hennes, og nøler ikke med å hoppe opp i fanget hans når han er på besøk. Hun får bare bli der ett sekund, men dog fremgang.

Julestemnin_05

Jeg liker godt å lete frem julepynten litt etter litt, som en gradvis oppbygging mot høydepunktet. Jeg koser meg med utallige turer opp på loftet hvor jeg full i undring pakker opp avispapirdekket julepynt.

Julestemnin_02

På treet vårt henger det mye rart! Noen år har vi gått for bestemte farger på treet men vi finner det mer personlig slik som nå. Jo nermere man ser, jo mer finner man.

Julestemnin_08

I år som i fjor og året før, så sagde vi en skive av juletrefoten og lagde pynt av den. Det har blitt vår tradisjon her hjemme, og på den måten tar vi en liten del av alle julene vi har sammen her i huset i skauen med oss til den neste. Når vi blir gamle har vi kanskje nok til å pynte hele juletreet med trestammene fra alle trærne vi har hatt ♥

Julestemnin_03

Hvordan var deres barnejul? Fortell meg gjerne om deres tradisjoner ♥ 

En hverdag som sklir over i en annen

VinterspeilselfieAdventsstake2Interiør, stalderPorchettaadventsstakePorchetta2

Hallo i julestua! Jeg håper dere har alle har en hyggelig adventstid så langt?

Fra akkurat denne stua her er det fint lite nytt å meddele. Den siste uken har vært helt strålende innholdsfattig, og tiden har vi brukt for det meste på pjask. Pjasket med julegaveshopping og innpakking, pjasket med julepynt, pjasket med litt julehusvask og pynting av årets pepperkakehus. Som dere skjønner så går det mildt sagt i J U L og i å hyggifisere omgivelsene våre med lyslenker, nisser, enorme mengder telys og nostalgisk og gammel julepynt. Faktisk så er sirka halvparten av all julepynten vår enten arv, DIY eller kjøpt secondhand. Slik som årets adventsstake, for eksempel, den er bygget av Freetex, skogen og av tomgodtset etter flere festlig lag. Ikke bare er den dødsfin (og billig), men den har også noen morsomme historier bak.

Vi skal akkurat til å nyte en lat kveld sammen før en type hverdag sklir over i en annen sort i morgen når Martinus begynner i ny jobb. Tynnribben har flottet seg i slowcookeren i timesvis og jeg har til og med blitt lovd å støte tenna mot sprøstekt svor innen dagen er over. Hvor heldig er ikke jeg som har en mann som elsker å lage mat! I bryllupsløftene våre (snaart skal vi gifte oss «neste år», wææ) skal jeg snike inn ett «vil du love å elske, ære og mate henne, for evig og alltid?»♥. Ja. Ja det vil han.

La koseoverdosen begynne

Julestemning

HEI DESEMBER ♥

Ååå i dag våknet jeg til hvitt vinterlandskap, kattepotespor i sneen utenfor soveromsdøren vår og grønnsåpelukt. I går brukte jeg kvelden og deler natten på å vaske gølve og børi ved, sette opp fuggel-band og pynte tre. Hehe, neida, ikke helt det men jeg vasket og ryddet og pyntet og etter etter at vindusvasken ble gjort med nalen i den ene hånden og kaffekoppen i den andre i morges så er vi herved klar for en fin adventstid i huset i skauen.

Som prikken over i´en så snør det også på Jubelen fra i dag av! Jeg hadde helt glemt av denne funksjonen og at jeg i det hele tatt huket av LET IT SNOW i designinnstillingene mine her på bloggen, men klapp på skuldra til Nadia anno 2016 for langstiktig tenking på årets julestemning allerede da. Good choices were made.

Det jeg egentlig skulle er å meddele at de fem vinnerene av giveawayen min er trukket! Sjekk ut listen av vinnere på facebooksiden min, og lik den gjerne – om dere gjør det ♥

Checks og fails fra 2017

Bookeh3

Hei, dere!
Om to dager starter desember, endelig!! Da kan jeg endelig ta frem julepynten for fult, og  la meg selv komme i skikkelig, skikkelig julestemning. Jeg er av den oppfatning at julen hører desember til, og vil av prinsipp gjøre mitt beste med å spare både ventetiden og julefeiringen til der den hører hjemme på kalenderen. Så nå gleder jeg meg til at julestjernen kommer opp, nissene titter frem og ellers god og lun adventsstemning i hjemmet ♥

I desember tenker jeg ofte på året som har vært, og begynner å drømme om det neste som kommer. På nyttårsaften i fjor, bare noen få timer før -16 bikka over til -17, så skreiv jeg ned de drømmene og forhåpningene jeg hadde for det kommende året. Nå har jeg funnet frem til det innlegget, og tenkte jeg ville se litt på hvordan det har gått, så langt.


REISER & OPPLEVELSER
× Reise til minst ett nytt sted i utlandet, eller i Norge. CHECK!
Nye steder jeg har reist til i år er Gdansk og Stockholm. Andre steder jeg også har reist til, men også besøkt før, er Roma (kommer snart igjen baby. Lover ♥) og Platanias.


 × Spise noe jeg aldri har spist før. CHECK!
I Roma spiste jeg Cannoli for første gang. Det har jeg liksom alltid hørt om men aldri helt visst hva det egentlig er, bare at italienere visstnok elsker det. Det er et siciliansk rørformet bakverk (fritert, tror jeg?) fylt med smakssatt krem. Mmm!

Bookeh5

ØKONOMI
× Spare nok penger til et nytt kamerahus. CHECK!
Jeg kan være flink pike og sparegris om jeg vil.


× Begynne med microsparing. CHECK!
10 små kroner har blitt trukket rett på sparekonto hver gang jeg drar kortet mitt. Det merkes ikke at de forsvinner, men herrefred så fort de små ti samler seg på sparekontoen! Nå har jeg riktig nok også brukt opp nesten alle de pengene som jeg har spart gjennom året, men dette spesifiserte jeg heldigvis ikke i nyttårsønskene mine såååå derfor helt innafor.


WANTIES
× Kjøpe et nytt kamerahus ♥ CHECK!
DET SKJEDDE! Det var i februar/mars det skjedde. For en gledens dag det var. Smask over hele deg CanonLove, smask.

Bookeh2

 KREATIVITET & SJELELIG PÅFYLL
× Bruke femårsdagboken jeg fikk med Martinus, HVER DAG, om det så bare er med ett ord jeg beskriver dagen. FAIL.
Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Nå er det TREDJE året jeg har prøvd å skrive så lite som ett ord daglig. Jeg bare klaaarer ikke sanne daglige greier. Det går bare ikke. Legger den ballen død til neste år ass. Nok får være nok.


× Lage en videoblogg, halp ??
Jeg har fremdeles en måned på meg! Men aller mest sannsynlig FAIL. Skal prøve, da. (men sikkert fail). Hehe

 

× Bla opp i en random side i alle kokebøkene mine, og tilberede den oppskriften som jeg lander på. FAIL.
Dette kunne jeg forsåvidt rukket å gjort nå i desember, meeeen vi spiser keto og ingen av kokebøkene mine er det så FAIL. Dessuten er jeg skikkelig lat på matlagingsfronten for tiden og liker ting typ «seilerpatent-hver-eneste-dag» enkelt.


× Forhåpentligvis hjelpe min lille hjertejubelspire videre opp opp og avsted! Hun har lært seg å kravle på alle fire, og nå må hun mestre å stå på beina og stavre seg avgårde som en klomsete liten bambibebi. CHECKETI-CHECK!
Hjertejubelen har lært seg å stå, wobbly og bobbly, men hun står! Neste år satser jeg på å lære henne hvordan hun kan fortsette med å holde balansen og kanskje driste seg på noen første små babyskritt videre.

× Fortsette å prøve og feile med akvarellmaling. CHECK!
Ikke mye, men jeg har både fortsatt, prøvd, feilet masse (mange knørva ark) og lykkes bittelitt også. Tar med meg denne over i atten, yay.

× Fullføre dette prosjektet CHECK!
Check! (omg jeg har fullført ett prosjekt. JEG!!)

Bookeh4

UTDANNING & JOBB
× Forsette med egenstudie om demensomsorg…
× … men jeg skal IKKE studere på NTNU i 2017, hehe. CHECK-CHECK!
Det mest interessante jeg har fordypet meg mer i er kostens innvirkning på (bland MYE annet) Alzheimers. Visste dere at i USA blir Alzheimers også kalt for diabetes type 3, og at forskning viser til større sammenheng mellom kosthold, diabetes og Alzheimers enn tidligere antatt? For spennende!


FAMILIE & VENNER
× Jeg vil prøve å være flinkere til å buffe hverdagslige kaffikopper, gåturer og kafébesøk med venner lenger opp på prioriteringslisten min. SMÅCHECK!
Her vil jeg si at jeg har blitt flinkere, men langt i fra så flink som jeg kan bli. Her er det med andre ord masse forbedringspotensial og mange flere spontane kaffi- og tekopper og gode samtaler å hente. Jeg drar med meg denne også over i 2018, jeg.

× Tilbringe mer tid sammen med tantebarna mine ♥ CHECK!


× Foreslå en family getaway. CHECK!
Familieturen til Gdansk, yay!