HELLO THERE BABY IDA

Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_11Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_12
Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_21.jpg
Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_23
Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_24
Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_28Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_05
Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_29.jpgNyfødtfoto_babyIda_jpegs_35Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_42Nyfødtfoto_babyIda_jpegs_43

Åtte dager gammel og allerede en stjerne. Min favoritt er den hvor hun smiler litt og er tryggest i verden i mammas hender. Hvilken er deres?

BOBLEFEST, KOMFORTSONE OG VLOG

Cakesmask_Nelia_jpegs_20Cakesmask_Nelia_jpegs_24Cakesmask_Nelia_jpegs_23

Cakesmask_Nelia_jpegs_18

Cakesmask_Nelia_jpegs_21
There ain´t nothing a little bubbles can´t fix

Bare et superraskt lite bildedryss fra Nelias cakesmash når tålmodigheten hennes såvidt begynte å forvitre og vi ville strekke ut tiden bare biiiiiittelitt lenger. SÅPEBOBLER! ♥ Så søt – bare.. for søt.

Selv om jeg arbeider mindre så jobber jeg mye mer og hardere enn før, og dagene raser liksom i fra meg selv jeg egentlig har så mange av dem «til overs» nå. Og jeg e-l-s-k-e-r det! Akkurat nå er jeg klask i midten av den mest hektiske perioden med bryllupsfotograferinger så og si hver helg (♥ s t a s ♥) babyboom og søte nyfødtfotograferinger, og ikke minst knipsing i vildens sky av bilder til bokprosjektet. Samtidig, i min lille tidsnød, så føler jeg meg så innmari inspirert av flere bloggere og leker litt med tanken på å opprette en Youtube-kanal og utfordre meg selv IN A MAJOR WAY og starte med litt videoblogging. Eller vlogging, som proffene kaller det. Litt hverdagssnutter, behind the scenes litt galskap.

Vad tycks?

 

DEN DAGEN MED FIRLØVERET I MAI

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_37Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_27

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_23

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_30Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_36

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_20

Den dagen i mai når solen tittet frem etter flere regnfylte dager, og det virket som at hele verdenen der ute gikk fra vårgrønn til irrgrønn over natten. Den dagen jeg fikk en ørliten forsmak på den søte sommeren, om man er så heldig å finne en lun krok fra den kalde vinden som kniver til med jevne mellomrom og minner meg på at «snart, men ikke helt enda». Den dagen det er litt for varmt for genser men også litt for kaldt for bare t-skjorte, men jeg går likevel for det siste og forteller meg selv at det går sikkert fint selv om jeg er en skikkelig frostpist. Alt for å kjenne de terapeutiske og vennlige solstrålene lande på mest mulig hud og helbrede en bortgjemt og gusten vinterkropp. Akkurat den dagen i mai var jeg ute og foreviget denne fine firkløveren mens jeg tenkte at om det her skal kokes ned til en jobb, så skal den LETT ordene «verdens beste» med seg på kjøpet ♥

UKEN MED DET RARE I OG VERDENS FINESTE HJEMMELAGDE PRESANG

Hei på dere, for første gang som tjueåtteåring!

Den andre dagen i mars er fødselsdagen min, og så lenge som jeg kan huske så har nøyaktig den dagen stått der som et opplyst fyrtårn i enden av lange mørke og tunge vintrer. Selv om denne vinteren har vært lett (mistenksomt lett, faktisk) så stoppet ikke det meg fra å high-five meg selv, vinke overivrig ADJØ til Kong Vinter og hviske et stille I made it, slik som jeg alltid gjør nå jeg blir en vinter klokere.

cakesmash-setup

Bursdager er på topplisten min over greier jeg digger mest, og da Martinus ba meg om å fint dra på leiteaksjon rundt om i huset for å finne gaven han hadde LAGET til meg så ble jeg mildest sagt ekstatisk.

«JAMMEN.. LETER JEG I FULG- FISK ELLER KRABBEHØYDE, DA?!»

«Midt-på-låret-høyde», sa han, også fór jeg som en meget frenetisk og hodeløs kylling med Martinus hakk i hæl helt til det ble varmere varmere og tilslutt glohett da jeg åpnet døren til badet….

beste-bursdagsgava-ever2beste-bursdagsgava-ever4beste-bursdagsgava-ever3

«Du sa at jeg ikke fikk KJØPE deg en bursdagsgave. Du sa ikke at jeg ikke fikk LAGE noe».
… han er også på topplisten min over greier jeg digger mest ♥

Et bryllup, to nyfødtfotograferinger, fulle dager med bankeplikt for sykepleierhjertet, en pølsefest og to bursdagsfeiringer, en cakesmash-session og en Staut-konsert senere, så var det med en bestemt penn at jeg satte et enda mer bestemt punktum for uke nummer ni med alt det fine og rare i.

cakesmash-setup2cakesmash-sneakpeak

Nå skal jeg ta frem kaffe-serviset vårt, det fineste som jeg alltid leiter frem når vi har gjester, også skal jeg virkelig nyte årets første verandakaffe med solen steikende i ansiktet. Kanskje er jeg heldig og får et par fregner, også. Det hadde vært prikken over i´en på en helt fabelaktig uke ♥

Magic sharpies on a magical morning

tegnestundtegnestund2tegnestund3tegnestund4tegnestund5

«De kidsa til søstra di – de må være verdens mest fotograferte barn!»

Ja, kanskje er de det.

Jeg har mye å takke både lillesøster Sara og kidsa for. Det var jo jentene som jeg først begynte å fotografere, sann skikkelig. Prøve og feile. Øve øve øve. Og det var søstern som alltid roste og roste litt til og oppfordret meg til å begynne å ta på meg fotooppdrag. Etter flere runder i ringen med janteloven og selvkritiske spørsmål som «men er dette godt nok? Er jeg god nok?» så tenkte jeg hvorfor i heflete ikke, og det er jeg så sinnsykt glad for. Til gjengeld har Sara og Roy altså verdens mest fotograferte barn, og jeg mistenker at Thea og Nelia synes noe mangler i trynet mitt når ikke der er et kamera klistret fast i det.

På nyttårsaftenen merket jeg en entusiasme hos Thea som gjorde meg… vel, entusiastisk. Ansiktet hennes sprudlet som nyttårschampagnen når jeg spurte om hun ville låne kameraet mitt, og det varmet langt inn i skrotten. Canonen ble for tung og vanskelig for de fire år gamle hendene å manøvrere, men med analogbaby-Nikon gikk det straks bedre. Så nå gleder jeg meg ekstra mye til å fremkalle desemberrullen i fotoprosjektet mitt ♥

God helg til dere!


«Your sisters´ kids have to be the most photographed kids in the world!»

Yes. Yes they are.

I have a lot to thank my little sister Sara and her kids for. After all, it was the girls I first started practicing my photography on. Tried and failed. Practiced some more. Which I still do, by the way. It was Sara who always told me how good she thought I was getting, and that I should consider offering paid photo sessions. After a few rounds in the ring with the Law of Jante (it´s this screwed up Scandinavian thing that you HAVE TO Wikipedia if you have no idea what I´m rambling about) I decided why the fuark not! And I am crazy happy that I did. In return, Sara and Roy have the worlds most photographed kids, and to be honest I suspect that both Thea and Nelia feel like something is off on my face whenever there isn´t a camera attached to it. My sweet, sweet girls ♥

On new years eve, I asked Thea if she would like to try my camera. Her face went all bubbly and delightful, just like the champagne we had just popped. This made me surprisingly happy! The Canon was too heavy and difficult for her four year old hands to handle, but with the analogue Nikon baby she soon got the hang of it. Now I am really looking forward to developing the desember film from my a-roll-a-month project ♥

 

Fragments and pieces of a new years eve




img_2873

Julen skulle egentlig pakkes bort i dag. Men etter nermere ettertanke så får både den og julemarsipanen stå en liten dag til, for edelgranen vår har ikke begynt å drysse engang – den bare ser og føler seg litt meeh ut, og hvem gjør vel egentlig ikke det i disse dager.

Rent pixelmessig henger jeg sirupsseigt igjen i året som var for tre dager siden. Men nå – nå kan jeg si meg ferdig, tror jeg. I morgen er jeg klar for å pakke bort julen både her hjemme og på bloggen, og det er jo himla typisk at den dagen det skal slutte å dale sne på bloggen så daler den ned ute.

Go kveld i (jule)stuggu!

 


I thought I was ready to clean out our christmas tree and christmas decorations. I wasn´t. «Just one more day», i whispered, as I dove head first into the sofa cushions wearing my Mickey Mouse PJ´s and my fluffy bear hoodie. Falling asleep mid-photo-editing like a pro. One more day of christmas, marzipan and holiday spirits. Just one little tiny day. Even though the christmas tree is looking kind of meeh but who isn´t these days.

My pixels are still stuck in last year, but after this (haha google translate is calling it a «image sprinkle» – too cute not to use) image sprinkle of pieces and fragments from our new years eve I think I´m ready to move on into 2017 with my Canon love to. I think. No promises. 

Baby Helle og tungeklining

This blogpost is translated ↓

baby_helle_jpegs_02baby_helle_jpegs_03
baby_helle_jpegs_17baby_helle_jpegs_04
baby_helle_jpegs_09baby_helle_jpegs_05baby_helle_jpegs_07baby_helle_jpegs_15baby_helle_jpegs_18baby_helle_jpegs_20baby_helle_jpegs_22baby_helle_jpegs_24

Baby Helle vil for alltid bli husket som hun som tungeklina med vinduet mitt. Der er juicy babytrynemerker på glasset enda, og jeg kommer nok sannsynligvis aldri til å vaske de bort fordi supersøtt.


Baby Helle will for ever be remembered as the little girl who french kissed my window. There are face marks all over the thing still, and I will probably never ever wash them away because cute.

Baby Vilde Sofie og åtteåringens drøm

baby_vildesofie_12baby_vildesofie_18
baby_vildesofie_2 baby_vildesofie_5
baby_vildesofie_7
baby_vildesofie_9
baby_vildesofie_16-15bw
baby_vildesofie_11
baby_vildesofie_14
baby_vildesofie_19


Dette er baby Vilde Sofie som jeg var så heldig å få besøk av i studioet mitt for en tid tilbake. Er hun ikke søt? Etter gårsdagens veldig festlige lag med gode venner og kollegaer i en solnedgangsmarinert sjøbu med bølgeskvulp, hodepinevin, fish n´chips, karaoke, dans og stjernehimmel – så har jeg herved viet resten av helgen min til foto foto foto og bare litt mer sosialt lag. Dagens babyshoot er unnagjort med et naw og et aw, og jeg har så smått begynt å forberede og preppe litt for familien som kommer innom i morgen med sitt ferskeste lille familiemedlem. Det gledes! Nå er desktopen min smekkfull av bildemapper med deilige små smilehull og dype valker som skal etterbehandles og etterhvert leveres tilbake til mams og paps. Jeg er så innmari takknemlig for tilliten jeg har fått og fortsetter å få. Så var hun ikke helt på jordet likevel, da. Lille (hehe «»lille«») Nadia på åtte år med et blått og svart lite kamera i hånden og et ønske om å en dag bli fotograf ♥