Altfor mye cuteness i en bloggpost

Familieshoot

Familieshoot-11


Familieshoot-3

Familieshoot-6

Familieshoot-9

Familieshoot-8

For søt!

En finfin familie, god stemning, mye latter og søskenkjærlighet, og sjukt vakker norsk natur. Elsk over utendørs familiefotograferinger som de her! ♥


Oktober bare kom og fór, og jeg avslutter den slik den startet – med en fint balansert miks av både business and pleasure. Bare at min business er også min pleasure så HAH snakk om å få i både pose og sekk. Jeg har satt meg ett litt hårete mål om å bli ferdig med all bilderedigering innen første uken av neste måned er omme. Da vil jeg nemlig bruke resten av året på minst mulig, senkede skuldrer og på å la både vinter- og etterhvert julestemning innta hvert ett bein og fiber i både kropp og hus.

BOBLEFEST, KOMFORTSONE OG VLOG

Cakesmask_Nelia_jpegs_20Cakesmask_Nelia_jpegs_24Cakesmask_Nelia_jpegs_23

Cakesmask_Nelia_jpegs_18

Cakesmask_Nelia_jpegs_21
There ain´t nothing a little bubbles can´t fix

Bare et superraskt lite bildedryss fra Nelias cakesmash når tålmodigheten hennes såvidt begynte å forvitre og vi ville strekke ut tiden bare biiiiiittelitt lenger. SÅPEBOBLER! ♥ Så søt – bare.. for søt.

Selv om jeg arbeider mindre så jobber jeg mye mer og hardere enn før, og dagene raser liksom i fra meg selv jeg egentlig har så mange av dem «til overs» nå. Og jeg e-l-s-k-e-r det! Akkurat nå er jeg klask i midten av den mest hektiske perioden med bryllupsfotograferinger så og si hver helg (♥ s t a s ♥) babyboom og søte nyfødtfotograferinger, og ikke minst knipsing i vildens sky av bilder til bokprosjektet. Samtidig, i min lille tidsnød, så føler jeg meg så innmari inspirert av flere bloggere og leker litt med tanken på å opprette en Youtube-kanal og utfordre meg selv IN A MAJOR WAY og starte med litt videoblogging. Eller vlogging, som proffene kaller det. Litt hverdagssnutter, behind the scenes litt galskap.

Vad tycks?

 

DEN DAGEN MED FIRLØVERET I MAI

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_37Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_27

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_23

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_30Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_36

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_20

Den dagen i mai når solen tittet frem etter flere regnfylte dager, og det virket som at hele verdenen der ute gikk fra vårgrønn til irrgrønn over natten. Den dagen jeg fikk en ørliten forsmak på den søte sommeren, om man er så heldig å finne en lun krok fra den kalde vinden som kniver til med jevne mellomrom og minner meg på at «snart, men ikke helt enda». Den dagen det er litt for varmt for genser men også litt for kaldt for bare t-skjorte, men jeg går likevel for det siste og forteller meg selv at det går sikkert fint selv om jeg er en skikkelig frostpist. Alt for å kjenne de terapeutiske og vennlige solstrålene lande på mest mulig hud og helbrede en bortgjemt og gusten vinterkropp. Akkurat den dagen i mai var jeg ute og foreviget denne fine firkløveren mens jeg tenkte at om det her skal kokes ned til en jobb, så skal den LETT ordene «verdens beste» med seg på kjøpet ♥

UKEN MED DET RARE I OG VERDENS FINESTE HJEMMELAGDE PRESANG

Hei på dere, for første gang som tjueåtteåring!

Den andre dagen i mars er fødselsdagen min, og så lenge som jeg kan huske så har nøyaktig den dagen stått der som et opplyst fyrtårn i enden av lange mørke og tunge vintrer. Selv om denne vinteren har vært lett (mistenksomt lett, faktisk) så stoppet ikke det meg fra å high-five meg selv, vinke overivrig ADJØ til Kong Vinter og hviske et stille I made it, slik som jeg alltid gjør nå jeg blir en vinter klokere.

cakesmash-setup

Bursdager er på topplisten min over greier jeg digger mest, og da Martinus ba meg om å fint dra på leiteaksjon rundt om i huset for å finne gaven han hadde LAGET til meg så ble jeg mildest sagt ekstatisk.

«JAMMEN.. LETER JEG I FULG- FISK ELLER KRABBEHØYDE, DA?!»

«Midt-på-låret-høyde», sa han, også fór jeg som en meget frenetisk og hodeløs kylling med Martinus hakk i hæl helt til det ble varmere varmere og tilslutt glohett da jeg åpnet døren til badet….

beste-bursdagsgava-ever2beste-bursdagsgava-ever4beste-bursdagsgava-ever3

«Du sa at jeg ikke fikk KJØPE deg en bursdagsgave. Du sa ikke at jeg ikke fikk LAGE noe».
… han er også på topplisten min over greier jeg digger mest ♥

Et bryllup, to nyfødtfotograferinger, fulle dager med bankeplikt for sykepleierhjertet, en pølsefest og to bursdagsfeiringer, en cakesmash-session og en Staut-konsert senere, så var det med en bestemt penn at jeg satte et enda mer bestemt punktum for uke nummer ni med alt det fine og rare i.

cakesmash-setup2cakesmash-sneakpeak

Nå skal jeg ta frem kaffe-serviset vårt, det fineste som jeg alltid leiter frem når vi har gjester, også skal jeg virkelig nyte årets første verandakaffe med solen steikende i ansiktet. Kanskje er jeg heldig og får et par fregner, også. Det hadde vært prikken over i´en på en helt fabelaktig uke ♥

Magic sharpies on a magical morning

tegnestundtegnestund2tegnestund3tegnestund4tegnestund5

«De kidsa til søstra di – de må være verdens mest fotograferte barn!»

Ja, kanskje er de det.

Jeg har mye å takke både lillesøster Sara og kidsa for. Det var jo jentene som jeg først begynte å fotografere, sann skikkelig. Prøve og feile. Øve øve øve. Og det var søstern som alltid roste og roste litt til og oppfordret meg til å begynne å ta på meg fotooppdrag. Etter flere runder i ringen med janteloven og selvkritiske spørsmål som «men er dette godt nok? Er jeg god nok?» så tenkte jeg hvorfor i heflete ikke, og det er jeg så sinnsykt glad for. Til gjengeld har Sara og Roy altså verdens mest fotograferte barn, og jeg mistenker at Thea og Nelia synes noe mangler i trynet mitt når ikke der er et kamera klistret fast i det.

På nyttårsaftenen merket jeg en entusiasme hos Thea som gjorde meg… vel, entusiastisk. Ansiktet hennes sprudlet som nyttårschampagnen når jeg spurte om hun ville låne kameraet mitt, og det varmet langt inn i skrotten. Canonen ble for tung og vanskelig for de fire år gamle hendene å manøvrere, men med analogbaby-Nikon gikk det straks bedre. Så nå gleder jeg meg ekstra mye til å fremkalle desemberrullen i fotoprosjektet mitt ♥

God helg til dere!


«Your sisters´ kids have to be the most photographed kids in the world!»

Yes. Yes they are.

I have a lot to thank my little sister Sara and her kids for. After all, it was the girls I first started practicing my photography on. Tried and failed. Practiced some more. Which I still do, by the way. It was Sara who always told me how good she thought I was getting, and that I should consider offering paid photo sessions. After a few rounds in the ring with the Law of Jante (it´s this screwed up Scandinavian thing that you HAVE TO Wikipedia if you have no idea what I´m rambling about) I decided why the fuark not! And I am crazy happy that I did. In return, Sara and Roy have the worlds most photographed kids, and to be honest I suspect that both Thea and Nelia feel like something is off on my face whenever there isn´t a camera attached to it. My sweet, sweet girls ♥

On new years eve, I asked Thea if she would like to try my camera. Her face went all bubbly and delightful, just like the champagne we had just popped. This made me surprisingly happy! The Canon was too heavy and difficult for her four year old hands to handle, but with the analogue Nikon baby she soon got the hang of it. Now I am really looking forward to developing the desember film from my a-roll-a-month project ♥

 

Fragments and pieces of a new years eve




img_2873

Julen skulle egentlig pakkes bort i dag. Men etter nermere ettertanke så får både den og julemarsipanen stå en liten dag til, for edelgranen vår har ikke begynt å drysse engang – den bare ser og føler seg litt meeh ut, og hvem gjør vel egentlig ikke det i disse dager.

Rent pixelmessig henger jeg sirupsseigt igjen i året som var for tre dager siden. Men nå – nå kan jeg si meg ferdig, tror jeg. I morgen er jeg klar for å pakke bort julen både her hjemme og på bloggen, og det er jo himla typisk at den dagen det skal slutte å dale sne på bloggen så daler den ned ute.

Go kveld i (jule)stuggu!

 


I thought I was ready to clean out our christmas tree and christmas decorations. I wasn´t. «Just one more day», i whispered, as I dove head first into the sofa cushions wearing my Mickey Mouse PJ´s and my fluffy bear hoodie. Falling asleep mid-photo-editing like a pro. One more day of christmas, marzipan and holiday spirits. Just one little tiny day. Even though the christmas tree is looking kind of meeh but who isn´t these days.

My pixels are still stuck in last year, but after this (haha google translate is calling it a «image sprinkle» – too cute not to use) image sprinkle of pieces and fragments from our new years eve I think I´m ready to move on into 2017 with my Canon love to. I think. No promises.