A POEM WRITTEN IN SALTINESS

I find you

in misty lakes

in the burning sunrise

in the mellow afternoon breeze

gently shushing through the wildflower meadow

mist1

You find me

in salty warm tears

in a melancholic and phlegmatic smile

in my Scottish temper

and in my crooked front tooth that pops out whenever I grin

forever reminding me

You.

mist2

Tekst og foto_priv.


Så er det den tiden av året igjen. Juni er og vil for alltid være en rar, vanskelig og fin måned, og de siste seks årene har jeg vendt perspektivet innover for å holde liv i henne og minnene hun etterlot. Den aller fineste minnestunden hadde jeg i fjor sammen med venninnen jeg har hatt for alltid (♥) da vi var på hyttetur i Alvdal og dro ned til vannet som var ekstra ekstra magisk og trolsk den natten. Hun filmet meg da jeg sendte tretten røde og hvite roser ut mot disen klokken 03.15 presis – tretten for antall dager hun og netter hun brukte på å si farvel, og klokken kvart over tre da hun tok sit siste åndedrag. Vi avsluttet det hele med å hoppe i vannet med et hyl og mye latter for å ære hennes frie sjel. Den filmen…. dyrebar.

Men hey – selv om jeg velger å marinere meg i melankolien en liten måned i året så betyr det langt i fra at greier ikke er fint nå. For selv om tiden ikke leger alle sår, så gjør en avslutning og closure det. Og akkurat nå står det fire Bouhafser lunt og trygt på den andre siden av noe som kunne vært så knusende og ødeleggende – alle sterkere, mer utholdende og mer forente enn før. Det hadde mamma i himmelen vært stolt av. 

Ønsker dere alle en magisk Sankthansfeiring ♥

BOBLEFEST, KOMFORTSONE OG VLOG

Cakesmask_Nelia_jpegs_20Cakesmask_Nelia_jpegs_24Cakesmask_Nelia_jpegs_23

Cakesmask_Nelia_jpegs_18

Cakesmask_Nelia_jpegs_21
There ain´t nothing a little bubbles can´t fix

Bare et superraskt lite bildedryss fra Nelias cakesmash når tålmodigheten hennes såvidt begynte å forvitre og vi ville strekke ut tiden bare biiiiiittelitt lenger. SÅPEBOBLER! ♥ Så søt – bare.. for søt.

Selv om jeg arbeider mindre så jobber jeg mye mer og hardere enn før, og dagene raser liksom i fra meg selv jeg egentlig har så mange av dem «til overs» nå. Og jeg e-l-s-k-e-r det! Akkurat nå er jeg klask i midten av den mest hektiske perioden med bryllupsfotograferinger så og si hver helg (♥ s t a s ♥) babyboom og søte nyfødtfotograferinger, og ikke minst knipsing i vildens sky av bilder til bokprosjektet. Samtidig, i min lille tidsnød, så føler jeg meg så innmari inspirert av flere bloggere og leker litt med tanken på å opprette en Youtube-kanal og utfordre meg selv IN A MAJOR WAY og starte med litt videoblogging. Eller vlogging, som proffene kaller det. Litt hverdagssnutter, behind the scenes litt galskap.

Vad tycks?

 

DEN DAGEN MED FIRLØVERET I MAI

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_37Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_27

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_23

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_30Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_36

Familieshoot_Hesselberg-Tomren_jpegs_20

Den dagen i mai når solen tittet frem etter flere regnfylte dager, og det virket som at hele verdenen der ute gikk fra vårgrønn til irrgrønn over natten. Den dagen jeg fikk en ørliten forsmak på den søte sommeren, om man er så heldig å finne en lun krok fra den kalde vinden som kniver til med jevne mellomrom og minner meg på at «snart, men ikke helt enda». Den dagen det er litt for varmt for genser men også litt for kaldt for bare t-skjorte, men jeg går likevel for det siste og forteller meg selv at det går sikkert fint selv om jeg er en skikkelig frostpist. Alt for å kjenne de terapeutiske og vennlige solstrålene lande på mest mulig hud og helbrede en bortgjemt og gusten vinterkropp. Akkurat den dagen i mai var jeg ute og foreviget denne fine firkløveren mens jeg tenkte at om det her skal kokes ned til en jobb, så skal den LETT ordene «verdens beste» med seg på kjøpet ♥

A ROLL OF FILM A MONTH // MARCH, PT. 2 – THE ONE WITH THE BLUEBERRIES

Hey guys!

My soul is so happy right now. I`ve just finished my work week and tonight I`m headed abroad for a holiday with my family. I LOVE travelling to new destinations, and this time I`ll be leaving footsteps in Gdansk, Poland. I am travelling super light due to insane luggage fees and have therefore decided to only bring my Nikon along, which means lots and lots of analoque love.  But first – march through my SLR.

For march pt.1 and the rest of the analogue project, look here. 

000444060019
Twas the evening before my 28th birthday. I had a newborn shoot and it was magnificent.
000444060010
My cool nephew Mikal and I. We both love Levi`s and Heinz tomato ketchup.
000444060018
The theme of my birthday party – blueberries! Or, bobelies, as we like to call them at our house. 
000444060013
I LOVE birthdays, especially my own, and I absolutely lovelovelove this gift Martinus made for me. 
000444060008
All the bobelies.
000444060014
So much has happened since march
000444060015
Just look at them now!
000444060007
EHRMAHGEHRD THIS CAKE THO.
000444060006
In march we had our very first cups of coffe and tea outside on the veranda. It was lovely.
000444060012
Never a roll of film without the mirror selfie.
000444060011
I love you, you little shit. 
000444060009
All the love. Lovelovelove. 

SKREVET I LYKKE- OG KAFFIRUS

Oi, hei.
Plutselig var det blitt litt lenge siden sist. Dere skjønner – internettet forsvant fra alle husets kriker og kroker bortsett fra i en kabel, og hver gang jeg satt der på gulvet med macen tilkoblet til en grå ledning som gikk rett i veggen så følte jeg liksom litt som om jeg var koblet til selve huset via en navlestreng og det hele ble akkurat bare litt for weird for meg. Men nå, WIFI! Siden sist har jeg gjort alt annet enn å ligge på latsiden.

img_3485

Hele sist friperiode vaset jeg rundt med Canonlove i hendene og et stort glis plantet midt i trynet. Jeg er hylkry over Hjertejubelen min som har gjort det SÅ bra denne måneden, og ikke minst er jeg overbegeistret over å få være pixelansvarlig i et spennende prosjekt sammen med crazydyktige MaritParit, SMIL! Og med det så har mitt ulmende kreativitetsbål fått slengt både brensel, oksygen og en splæsj bensin oppå seg, så det brenner mildt sagt godt og varmt oppi der. Toppet med litt mye prestasjonsangst, selvfølgelig, men hvem faen er vel Nadia uten en god dose engstelse og nerver.

Mai_02

hvordan står det til med dere?


En drøy uke borte fra internettet og jeg føler jeg har gått glipp av en hel haug av vesentlige greier. Driver vi fortsatt med sykt irriterende clickbaits? Har pilotfruen blitt gravid? Har paradisebloggerne forsvunnet fra topplistene? Hva konkluderte vi på flaggdebatten i år og HVOR sinte of irriterte har vi rukket å bli på SK2017 per dags dato? Same same, nuvel.

img_3461

Ellers da dere, så har jeg et KJEMPEproblem. Jeg liker å være på den sikre siden. Det høres kanskje ut som en fin side å være på, men i akkurat dette tilfellet så har min forkjærlighet for sikkerhet landet meg et lille stykke amazonas i min egen stue. «Noen få frø» ble til noen-få-frø-ganger10, dere vet – bare for å være h e l t  s i k k e r på at vi i det minste fikk noen planter å vise til etter det sneglesakte prosjektet mitt. Er dere i det hele tatt KLAR over hvor mye vann agurkplanter trenger?! DET VAR IKKE JEG. Og nå reiser vi bort om noen få dager og jeg ser forsvinnende små muligheter for at agurk-, tomat-, paprika-, chilli-, og jordbærplanten og det lille mangotrèet skal overleve fraværet vårt. Supergod hjemmedyrket agurk til den som melder seg til å passe min lille jungelflekk. Anyone?

A ROLL OF FILM A MONTH // MARCH, PT. 1 – THE ONE FROM ROME

So, It´s time for some more analogue love! Im pushing a lot of Kodak moments (litterally!) on my blog these days, simply just to get a jour with my project. Which I love to bits, btw. 

This particular roll of film was shot when hubby and I travelled to Rome march of this year. Yes, a whole roll of film over the duration of five days but what the heck – Italy deserves a roll of its own. Looking back at all the photos I took from this trip, these actually are some of my favorites. There´s just something special about shooting analogue that makes me put so much more effort into every shot. Perhaps it´s the not being able to view the photo directly after shooting, and the wonderful anticipation of what I actually managed to capture that makes it so unique. Also, it costs a crap load of money to buy the film and to have it digitalized and developed, so that helps to. 

000444060005
Window seat forever in my heart
000444060003
Room view at adorable hotel Fellini
000444050001
Just mundane beautifulness
000444050014
If ever in Rome, GET COFFEE HERE. It is said to make the best espresso in Italy. The cappuccino isn´t too bad either
000444050012
The Matrix is real

000444050010

Horizoncorr2
Look up
Horizoncorr3
A quick hotel room break and a Birra Moretti
Horizoncorr
I remember taking this photo just seconds after spending over 100 euros in Humana Vintage. I felt euforic and so so happy
000444050034.jpg
Comfy feet (not) sponsored by Nike
000444050033.jpg
Love at the Pantheon
000444050032.jpg
More love at the Pantheon
000444050031
This is from when I tried to capture my creamy and luscious cappuccino lips and failed miserably
000444050030
Selfie-stick-ception
000444050029
A cool looking dude being cooler than a cucumber
000444050027.jpg
Shortly after this photo was taken he threw his hands and the air and just stood there – not completely agreeing with his inventory list. So very Italian
000444050026.jpg
Suddenly a wild orchestra appears
000444050024
And I realized that opera actually is quite beautiful in the right settings
000444050025.jpg
Still looking up
000444050021
Getting close
000444050019.jpg
And just waiting for the right moments
000444050018
Looking up again
000444050015
Old books are so beautiful to me and I can´t explain why
000444050016
Got curious, heard the eager and sometimes angry voice through the megaphone. Saw anti-islam posters and armed police, speeded outta there
000444050017.jpg
Hieroglyphics
000444050020
A sunny break at the Spanish steps. Some older guy tripped and rolled a few meters down. Imagine what a magnificent story. «I fell down the Spanish steps!»
000444050013
We started everyday people watching at the Panteon
000444050007
My morning fuel. Espresso and cappuccino from Tassa D´oro. If you tip the barista you get some chocolate covered coffe beans, yum
000444050011
Too pretty wallpapers 
000444050009
Funfact! Last year an equivalent to 1,5 million US dollars were tossed in the Trevi fountain. Now that´s some amount of wishes right there!
000444050008
So many talents
000444050006
Well whaddaya know another cappuccino
000444050005
Let me live inside you please
000444050003
My guy and partner in crime

 

ET UREDIGERT UTDRAG FRA EN SØNDAGSMIDDAG

Mai_04

Thea elsker å spise olivener. Det har hun alltid gjort. Hun burde egentlig hete Olivia, for det hadde vært sjukt full klaff. Hun mener at jeg også i dag burde gå inn på besten sitt bad for å se meg i speilet. Hun er nemlig ikke helt fornøyd med den nye frisyren til tante Nadia a.k.a tante Augustav.

Mai_03

Foruten tante/onkels nye hårfrisyre så er hun også for tiden veldig opptatt av dukketeater – eller det vil si fingerteater. Hjemme hos besten er det lov å leke med maten. En liten stund, i alle fall.

Mai_05

Nelia er som oftest travelt opptatt med å marsjere til takten fra sin egen tromme

Mai_06

.. og er ofte helt vilt fornøyd med dét.

Mai_07

Hun målbinder oss ganske ofte med de tingene hun gjør, ordene hun sier og blikkene hun gir. Slik som dette som hun gav besten, med en spesiell knurre/hveselyd til. Det var akkurat så finurlig som det ser ut som. Vi tolket det bare som at maten var ok+.

Mai_09

Så er det plutselig tid for frukt, dessert, kaffe og sjokolade, og Thea e l s k e r å få hjelpe til med å rydde av og dekke på bordet med alle søtsakene.
«NO SKAL OSS KOSE OSS!»

Mai_08

Desserten er forøvrig is. Alltid, alltid is. Og isen er ikke skikkelig før den har blitt saus. På dette bildet oppdaget jeg at Thea har identiske tomler som mamma-Sara.

Mai_10

Etter OSS HE KOSA OSS (!!) er det tid for det obligatoriske hoppeshowet i besten sin seng. At ikke det oppstår flere skader under disse seansene er for meg et mirakel.

Mai_11

Post-KOSE OSS-sukkerkicket melder seg til tjeneste, og gledeshylene skjærer gjennom luften

Mai_12

Og tante/onkel Augustav sniker seg stille men langt i fra usett tilbake til stuen, for nok en kaffi og veldig straks en hadekos eller to ¶♥

EN SØNDAG PÅ EN LISTE


img_3421-1

Denne søndagen i punkter, fordi det er ages siden jeg lagde en liste.

• Sov mye lenger enn fornuftig

• Kaffi med en fløteskvett i, og 13 reasons why i husuniformen

• Verdens beste lasagne til frokost

• Årets første dag med skjørt og bare legger

• Perfekt og sjukt juicy vannmelon til dessert

• Nok en kaffi – denne gangen med gullbrød til, og høyfrekvente gledeshyl fra tantebarn på toppen av et sukkerkick hjemme hos besten

• Fotoglede og jakten på hærlige hverdagsøyeblikk. Fant dem!

• Karamell-espresso før en kveldsjoggetur sammen med SuperM. Så himla tungt før, så lett etterpå

• Mer 13 reasons why og nedkjøling i sofakroken. I dag knekker jeg den, og med bare en episode igjen så må jeg bare spørre – hvorfor så mye hat mot denne serien?

• Pusling og vanning av agurkplantene som jeg tror noen forer med steroider når jeg sover, og intens heiing på alle de andre. KOM IGJEN tomater, chillier, paprikaer og mangospiren. YOU GOT THIS!

• Gitarklimpring med tre døde fingertupper på venstrehanda siden sist gang jeg øvde

Deres?

EN FILMRULL I MÅNEDEN // FEBRUAR, DEL 2. 

000444060022

000444060021

000444060033.jpg

000444060026

000444040008.jpg

000444040012

000444060025.jpg

000444040007

000444040006.jpg

000444040005000444060031

000444040009

000444040011

000444060020

000444060036


Nikon F, Kodak Portra 400


Les mer om prosjekt analog her // read more about the analogue project here

NOEN FÅ ØYEBLIKK FRA INN I MELLOM

img_3384

Bare noen få hverdagsøyeblikk og en panneluggskrøll, fanget på iPhonen min midt i mellom to nattevakter



Sist uke gikk jeg på et naturfotoseminar, hvor fotografen inspirerte oss – vel, meg i alle fall – til å være mindre forutinntatt om blant annet fotoutstyret vi velger å bruke til å forevige alt mulig med. Om iphonebilder er gode nok for han, så er de gode nok for meg også, tenker jeg.

Timene mellom nattevaktene mine prøver jeg å holde så low key som mulig. Jeg ble tipset om å ikke legge så mange planer i en jobbeperiode, men heller bruke tiden på å være rutinert og streng med søvnmønsteret, til å hvile og til å passe på at jeg føler meg opplagt før vakt. I disse hellige inneklemte timene har jeg funnet en helt spesiell ro som jeg alltid har hatt vanskelig for å omfavne ellers, og når jeg har gjort det så har det gjerne vært med en bismak og dårlig samvittighet over å ha «»kastet bort«» en dag. Skjønner dere følelsen?

De siste dagene har jeg gitt kjærlighet til plantene i vinduskarmen, og om jeg setter meg ned sammen med de en liten stund så tror jeg at jeg faktisk kan SE agurkbabyene mine vokse. Mangotreet har fått mer boltreplass til røttene sine og jeg har sluppet ut årets første kveps som hadde surret seg inn da verandadøren sto åpen og jeg luftet dynen vår i usannsynlig fin mai sol. Jeg har blitt omdøpt til tante augustus og tante Fiffi av lille skjønne Thea, som lurte på hvordan i all verden jeg kunne bruke øredobber, nå som at jeg har ødelagt håret mitt og fått guttesveis. HAHA ♥