Greiner til himmels og røtter i helvette


Hold på hatten!

Holy moly. På snakk om skiftninger – den siste uken har hatt det hele. Jeesh hvilke kontraster!

Jeg er den første til å innrømme at sammen med snøfallet sist helg kom fnugget som veltet spiriten og fikk meg til å implodere inni meg selv. Humøret ble sammenskvist og trøkket ned i gjørma sammen med de stakkars persillekvastene mine som såvidt hadde våget å stikke sveisen opp av jorden i pallekarmen. Da mandagen rullet inn og varmepumpen streiket mend snøen fremdeles lavet ned lå vi der like beseiret og håpløse begge to, lille persillekvasten og jeg.

På torsdagen tittet solen endelig frem og jeg innviet flip-flop og barbeintsesongen selv om vinden fremdeles uten anstrengelse skar gjennom dobbelt lag med ull. Jeg kostet meg ihop og begynte med å forberede uteområdet og tilrettela for all den blomstring og frodighet som jeg gjerne vil omringe meg med senere i år🌿 Jeg grov nevene godt ned i jorda og eltet rundt. Knadde og rykket og luket og bearbeidde. Gledelig overrasket over å ikke treffe på en eneste kattedrit i hele blomsterbeddet. Mesteparten av dagen ble tilbragt på huk, i stillhet, og jeg merket så godt skiftningene mot mening og tilfredshet igjen.

Langhelgen var som et plaster på sjelen. Det er vanskelig for meg å beskrive den ekte lykkefølelse som strømmer igjennom meg når jeg vender meg mot varmen fra solen som stråler ned. Da er jeg som en solcelle, et ladende batteri, og i de fire gloriouse dagene med blå himmel (og bikinivarme, til og med!) var jeg ute, i fullstendig frihet og fred, fra morgen til kveld, og kjente på en energi, glede og letthet som har vært borte for meg i en tid nå.


Overskudd, is that you?


Og så… skiftninger igjen. Og jeg, jeg skifter med. Skifter og skifter og skifter. Tiltro og salighet på en søndag og engstelse, fortvilelse og lidelse på mandag. Faktisk alt på èn og samme dag. Faktisk alle samtidig. Nå øver jeg på å la hele dette vide spekteret av følelser bare få lov til å sameksistere, for det er sjeldent enten eller. Ingen greiner i himmelen uten røtter i helvette.

Den siste tiden har hatt næring, lys og letthet.
De siste tiden har vært tung, så jævlig utfordrende og konfronterende.

Onwards 💩🌱🌻

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s