Starten på slutten på vinterdvalen

Desember.

Jeg fryder meg over kos og mys og lys og hygge som oppstår fra og i mørket. Å nippe kaffe fra glaserte keramikkopper fremfor en knitrende peis. Samtaler som varmer både fingrer, nesetipp og sjel. Å spasere langsomt langs bortgjemte smågater i byen. Våt brostein som reflekterer det varmende lyset fra lyslenker hengende i grønne girlandere høyt over gaten. Den langsomme jakten etter en perfekt gave til noen jeg elsker. En tid for ekstra takknemlighet og omtanke. For å samles. For solitude og kontemplasjon. For raushet og giverglede, undring og magi.

Jeg har alltid elsket julen. Magien. Hemmelighetene. Skapdører som under ingen omstendigheter skal åpnes. Forundringen, overfloden og den ekstra lille omtanken vi har for hverandre. Rett og slett julestemningen. Og med en litt annerledes tilnærming i år så har denne høytiden om mulig kommet enda nærmere hjertet mitt ❤ En ny nysgjerrighet på hva det er jeg egentlig feirer og hvor ritualene og tradisjonene kommer fra har etterlatt meg med en dypere tilknytning til høytiden. Jeg feirer livet. Tilbakekomsten av solen og lyset. Starten på slutten av den mørke og kalde dvalen, og starten på en ny syklus.

Den 21 desember er det vintersolverv. Den korteste dagen og lengste natten i året. Og herifra, så snur det. Dagene blir sakte men veldig sikkert lysere og lysere, og for meg så føles det vanvittig godt å tenke på. Det er en håpefull følelse av typen «WE MADE IT PEOPLE», en optimisme som sprer seg fra innerst i kjernen og fra celle til celle helt ut i finger- og tåspissene og forbi. Vintersolverv er som det hvilende stille mellomrommet mellom to hjerteslag. Det øyeblikket når havet veksler mellom å ebbe og flø. Ingentinget mellom et innpust og et utpust.

Fremdeles senkes takten mellom hjerteslagene i noen dager til. Men så kommer stillheten. Mellomrommet. Det snur, og slagene begynner å ta seg opp igjen. Ny livskraft pumpes sakte ut i kroppen og i det nye året. Det ulmer under asken, og vi går mot smelting spiring liv og lys. Hurra!


I år vil jeg for første gang markere denne deilige dagen. I følge hedensk tro og tradisjon så er vintersolverv også den egentlige starten på Yuletiden. Akkurat hvordan den skal feires har jeg ikke bestemt meg for enda. Men helt sikkert er det at solen og lyset skal feires og mørkets tilstedeværelse skal omfavnes. Jeg sier som mitt aller klokeste kaffekrus;

Og at det er intet lys uten mørke ❤

Jeg ønsker deg en lysende 21 desember og en gledelig juletid fylt meg raushet, omtanke og magi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s