Utdrag fra dagboken min, 6 mars 2018

Hei! Som jeg skreiv sist, så har jeg begynt å skrive dagbok! Jeg er av typen som alltid har måttet skrive meg igjennom alt av følelser og tanker, det er akkurat som om jeg først da får sortert krusedullene i hjernen min skikkelig. De fleste av tekstene er for my eyes only, men noen av de har jeg tenkt å dele her. Slik som denne som jeg skreiv en ettermiddag da jeg følte meg kvalt av telefonen min og hvor veldig tilgjengelig jeg har gjort meg selv.

000468730017



Jeg har store vanskeligheter med å finne min plass i denne nye type verdenen som bare fortsetter å scrolle fra meg. Jeg bare vet at jeg ikke kommer til å finne den i bunnen av en feed, uansett hvor «sosial» og «med i tiden» jeg fremstår i mitt uendelige dypdykk på veien ned dit. Problemet er bare at den nye online og «sosiale» verdenen som jeg bruker for mye av tiden og livet mitt i er bunnløs og uten endestasjon. Når jeg leser en avis er der en gitt mengde sider med informasjon og input. Der er en start og en ende, og når jeg leser siste setning på siste side så kommer det helt til slutt et punktum. 

Punktum.

Aktivitet ferdig. Stund over. Snap out of it og over på neste greie. Den siste setningen i avisen, det punktumet, fungerer som en naturlig stopper. Noe som forteller at dette er over, for denne gang. Problemet for meg med sosiale medier og feedsurfing er at disse punktumene ikke eksisterer. Det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter og bak hver en app sitter det smarte programutviklere som jobber målrettet med å få meg hekta og til å fortsette enda lenger. Det gir meg en vond smak i munnen. Om Instagram og Facebook ble kokt ned i en kjele ville den vært fylt med ingenting annet enn kommaer. Noe nytt, noe mer, hele tiden, alltid. Og hjernen er finurlig på den måten og vil alltid vite hva som befinner seg rundt neste tommelsveip så stakkaren fortsetter den, uten en siste side i avisen og et punktum til å stoppe den på sin apatiske ferd.

(…)

Kanskje er den nye verdenen et enklere sted å være. Etterhvert som vi blir likere og likere hverandre blir vi mer og mer ulik oss selv, men det er jo egentlig åpenlyst at det er enklere å eksistere som en del av enmengde. Å bevisst eller ubevisst adoptere fellesskapets tankesett føles tryggere enn å utvikle og stå for sin egen. Å la et ekko komme og gå er mer behagelig enn å stoppe lydbølgen og sende ut sine egne sårbare ord. Skjell for skjell bytter vi oss selv bort, og kanskje en dag lykkes vi med å bli den kameleonen så mange av oss streber etter. En som blender seg inn. Helt usett i mengden. 

(…)


000444060006

Jeg prøver hele tiden å finne en balanse mellom å være «med» og å være her. Nå og da tar jeg opprenskinger i sosiale medier, og jeg har for lengst innsett hva som er dårlig for meg å følge og eksponeres for. Likevel har jeg denne twitchen etter å ta frem telefonen hver gang det er reklamepause på TV’en, når jeg står i kø, når jeg våkner, når jeg skal sove, når jeg sitter på bussen, når kaffeen min koker opp… alltid. Og for hva? 99% av tiden vet jeg ikke engang, for det er bare mindless scrolling nedover en feed. Jeg er redd for å faktisk sjekke hvor mye tid jeg faktisk bruker i løpet av en dag på telefonen,  for slik jeg reflekterer over det så er det uansett ille. Så nå har jeg tatt meg selv i nakken og iverksatt noen tiltak. Jeg startet der skoen trykket mest og slettet Snapchat. Sweet relief! I tillegg har jeg slettet den ene instakontoen min, og på den andre har jeg slettet følge-listen min fra over 1300 mennesker til nå 96 (btw, SHIT for en jobb det er i renske opp i instagram, jiizes!!). Jeg har sluttet å «Like» de fleste sider på facebook, og vurderer veldig å begrense vennelisten til bare familie og venner som jeg ser eller snakker regelmessig med. Vet dere, det er ingenting å vurdere. Jeg gjør det – NÅ!

2 kommentarer om “Utdrag fra dagboken min, 6 mars 2018

  1. Åh, du får sagt det så fint så ofte.
    Jeg leser en bok om dagen, «Homo Deus» som på en finurlig måte tar for seg hvor menneskeheten er på vei hen. Spennende lesing, og på en eller annen måte minnet det meg om det du skriver her.

    Liker

    1. Takk snilleste ❤ Og takk for boktips! Om du leser lignende bøker så tips meg gjerne! Jeg er langt i fra en bokorm, men akkurat slike temaer merker jeg tenner leselysten veldig. Jeg synes vi er merkelige dyr, vi mennesker! Som jeg aldri blir klok på, hehe 😉

      Klemklem!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s