
I går klokken ti over syv på morgenkvisten kom våren og tok meg i hånden. Jeg kneip bestemt tilbake og sa at hun kunne bare drømme om å slippe taket. Hun så ned på meg på skakke og blunket lurt med det ene øyet. En nyvåken skoghuldre med illrøde roser i kinnene som gnei søvnen utav øyene etter en lang vinterdvale. Hun er fremdeles ubarmhjertig iskald men likevel åh så varm på en måte som har ingenting å gjøre med røde tall på en gradestokk. I håret hennes er der fremdeles istapper og snøfnugg, men i hodebunnen vokser det sneklokker og påskeliljer som jeg spirer om kapp med.
Det var samme dagen jeg debuterte som tjueniåring, en dag jeg egentlig hadde tenkt å la fare i glemmeboken enn så lenge, men som viste seg å bli en fantastisk fin dag.
Vår. Bursdagssang fra tantebarn. Gratulasjoner. Bifmmiddag fra himmelriket. Tente lys, roser på bordet og bursdagsgavene jeg ikke visste jeg ønsket meg men som jeg trengte i livet mitt. Den ene har allerede funnet seg godt til rette i mitt favorittskap i hele huset. Spot the Italian! ♥
Åh, det kan jo ikke finnes noen bedre måte å feire bursdagen på ❤ Gratulerer på etterskudd, og gratulerer med våren!
LikerLiker
Gratulerer så mye med overstått! Vakre bilder du deler. Med ønske om en god vår
LikerLiker
Denne dagen så perfekt ut! Gratulerer på etterskudd 🙂
LikerLiker