Dere som lurer på når jeg skal trøkke en person ut av dåsa mi

Diagnose; sekundær amenorè og infertilitet.

Jeg tørker ut innvendig. Tørk tørk tørk inntil jeg er innskrumpet og knusktørr som Saharaørkenen. Om noen så mye som SER på meg nå får de tørre øyner og begynner instinktivt å lete etter nærmeste vannhull. Hjerte, lunger og ikke minst eggstokker imploderer og pulveriseres, og når jeg puster ut kommer intet annet enn en sky av sandkorn utav kjeften på meg.


Tja, det ↑ oppsummerer vel enkelt og greitt hvordan jeg føler meg når jeg ser DET ordet i min egen epikrise. Infertil. Konge.

Dette er ikke en «HUFF jeg har det så jævlig og det er synd i meg» type innlegg. For det er det virkelig ikke. Synd i meg, altså. For ja, selv om jeg faktisk FOR TIDEN er infertil, så betyr ikke det at det ikke kan komme til å endre seg i fremtiden. Jeg har fremdeles muligheter for å frembringe en liten dude eller dudette til denne verdenen om og når jeg vil det, og når jeg har mistet tiltro til at jeg kan klare å fikse min hormonelle ubalanse på egenhånd, så kommer jeg sikkert kanskje muligens til å oppsøke disse mulighetene.

Dette blir derimot en «TENK DEG LITT OM»-type innlegg. Som sagt, så har jeg muligheter. Derfor er jeg optimistisk. Denne (foreløpige) diagnosen er ikke en sorg for meg. Det er ikke et sårt tema for meg. Den er ikke utslagsgivende for meg. Den har ikke formet fremtiden min for meg (og min kjære). Men for mange så har den det. 

Siden jeg var tyve år (!) har kjente og mindre kjente, ja – til og med ukjente harselert og bedrevet gruppepress på mine lyssky og nå innskrumpa eggstokker.

«Når skal dere ha barn, da?»

«Dere har jo vært sammen i mange år nå, når kommer kidsa?»

* Drikker ikke alkohol på en fest, men drikker på den neste *- «Drikker du i dag!! Jeg var SIKKER på du var gravid nå!»

«Få se!! Få smake på det du har i glasset. Du er gravid du, er du ikke. DU ER GRAVID!!»

Infertilitet, barnløshet, pcos, abort, ufrivillig barnløs

Jeg har hatt kreft og måtte fjerne livmoren, så jeg kan aldri bli mamma, jeg. Jeg prøver og prøver og prøver men har spontanabortert syv ganger og vet ikke om jeg makter det igjen. Jeg er infertil og det er det vondeste og kjipeste jeg har opplevd.

Slik tenker jeg å svare neste gang jeg blir stilt det spørsmålet. For er det en ting som er sikkert, så er det nettopp det. Ikke for å være stygg eller kjip, men heller for å gjøre vedkommende skikkelig skikkelig utilpass og klein, haha! Det er vel et slikt type svar som kanskje får en til å tenke seg om en gang til før man stiller noen man nesten ikke kjenner (eller kjenner godt, for den del) et så personlig og privat spørsmål.

Jeg blir ikke såra av å få disse spørsmålene. Jeg har smilt og jattet med og sier som regel noe slikt som «alt til sin tid». Mens innvendig er jeg SÅ INNMARI IRRITERT OG LEI av å bli stilt det spørsmålet gang på gang på gang, at jeg leker vilt (og useriøst) med tanken på å aldri bli gravid bare på trass.

Men jeg tenker mye på de kvinnene som er i den håpløse situasjonen hvor de faktisk er infertil og ufrivillig barnløse, og i tillegg ikke har flere muligheter å utforske. For dem må det være rene helvete når annenhver person, gjerne litt småtipsy, i rein og skjær mangel av annet smalltalk materiale eller bare rundt middagsbordet, graver og pirker rundt i dette betente kjøttsåret.

Altså bare… kan vi ikke bare alle tenke oss om, bare bittelitt. La folk sine reproduksjonsorganer være i fred og snakk heller om været eller om katten din eller HVA SOM HELST annet enn når noen har tenkt å trøkke en annen person ut av dåsa.

10 kommentarer om “Dere som lurer på når jeg skal trøkke en person ut av dåsa mi

  1. Godt skrevet! Om man ønsker, eller kan/kan iikke få barn er så ufattelig personlig. Folk skal alltid synse og mene så mye om alt, uten å kanskje engang tenke over at det kan såre. Jeg forstår godt du blir irritert når folk skal blande seg oppi slikt.

    Selv er jeg frivillig barnløs og det er heller ikke noe alle har så lett for å akseptere. Da skal man helst forklare seg opp og ned i mente, eller så får jeg høre at «jeg kommer sikkert til å endre mening når jeg blir eldre». Eldre? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg blir et totalt annerledes menneske med helt andre verdier i løpet av de neste årene.

    Jeg tenker at det å få barn eller ikke er noe man skal få dele/snakke om selv hvis det føles riktig. Noen deler åpent om hvordan de forsøker å bli gravide, andre deler meninger om hvorfor de ikke ønsker barn. Men det bør på ingen måte være noe man graver og spør om.

    Mine foreldre forsøkte å få barn i 10 år før jeg kom, og jeg vet hvor sårt de synes det var når alle spurte og gravde «om ikke de skulle få barn snart».

    Takk for et fint og tankevekkende innlegg! Ønsker deg en fin lørdag videre 🙂

    Liker

    1. Tusen takk for kommentar ❤

      Jeg kan nesten tenke meg at det er ENDA verre å være frivillig barnløs. En ting er det om man er så uheldig og ikke evner å få egne barn, noe helt annet er det visst om man velger at man ikke vil ha det. Jeg har selv vært i samtaler med folk som bare går ut i fra at kvinner/par er syke eller ikke klarer å få barn, siden de er barnløse. Tanken på at noen finner verdi i å være alene, ikke ha barn, er så banalt og fjernt at det faller dem ikke inn i det hele tatt.

      Jeg må ofte sjelegranske meg selv for å finne ut om at det med barn virkelig er noe JEG vil, eller om jeg bare har latt meg rive med av samfunnets forventninger til en kvinne i min alder. Jeg tenker på at mange av de tingene jeg setter høyt i verdi i livet mitt nå, som tid, fred og ro, tid til kreativ utfoldelse, og tid til ingenting (tid generelt) går jo virkelig i dass med en liten toddler i hus. Men det er vanskelig å finne ut hva som er virkelig er MEG og hva som er meg – konstruert av forventningene rundt meg.

      Fortsatt god helg til deg!

      Likt av 1 person

  2. Kjempebra skrevet, og jeg er så enig! Folk må lære seg å mind their own fucking business, ass. Er så ikke greit å drive å mase om sånt.

    Sender en stor klem til deg – takk som deler!

    Liker

    1. Jeg veeet! Er så innmari slitsomt å måtte deale med det HELE tiden! Men, jeg gleder meg faktisk til neste gang når jeg skal være litt brå tilbake, haha😂

      Klemklem tilbake 😘

      Liker

  3. Hello,

    My name is Jessica and I work for Max Exposure, an online media agency. I am interested in placing a text link on your site.
    If you are interested, please let me know and I’ll provide you with more details.
    Hope to hear from you soon.
    Jessica S.

    Account Manager

    jessica.sundt@gmail.com

    Liker

  4. Åh, så godt skrevet! Takk for at du deler!
    Selv er jeg 30 år og frivillig barnfri, og det vekker tidvis sterke reaksjoner. (Uten sammenligning for øvrig, altså, men jeg kjenner meg igjen i holdningene du møter.) Jeg synes det er så merkelig at folk legger seg oppi dette i det hele tatt, for hvorvidt man vil eller kan få barn er et privat anliggende. Jeg har også blogget om temaet tidligere, og velger å krysse fingrene for at mer åpenhet rundt temaet kan føre til større bevissthet blant folk. Det gjelder liksom bare å tenke før man snakker – skulle ikke tro at det var så vanskelig, egentlig.
    Du er sterk! Alt godt herfra!

    Liker

    1. Jeg synes sammenligningen er god, jeg, for som jeg nevnte i en tidligere kommentar så tror jeg faktisk at de som velger å være frivillige barnløse får «gjennomgå» på en helt annen måte enn de som er ufrivillig barnløs. De kan ikkje gjøre noe med saken, mens «dere» velger bort ett barn, og som du sier så vekker det sterke reaksjoner hos enkelte.

      Personlig synes jeg at alle andres business er alle andres business. Hva man velger å gjøre eller ikke gjøre med kroppen sin, fritiden sin, familien sin (livet generelt) er opp til hver enkelt, right? Kudos til deg for at du følger hjertet og går mot strømmen, viss det er den veien det banker ❤

      Takk for fin kommentar, og god helg til deg!

      Liker

  5. For et viktig innlegg! Ja, det er innmari viktig å ikke mase på når andre skal få barn. Det er jo faktisk snakk om noe som egentlig er veldig privat og intimt, disse beslutningene. Heier på at du snakker litt tilbake neste gang du får et sånt spørsmål – graverne fortjener å bli litt satt ut. Ikke minst, takk for at du deler. ❤

    Liker

    1. Det er jo faktisk kanskje ett av de mest personlig spørsmålene man i det hele tatt kan stille et annet menneske, og likevel så stilles det så ofte og med så lite tanke bak – som om det er for gitt at alle kan bli gravide på bestilling, og ikke minst at alle i det hele tatt ØNSKER å få barn. Jeg gleder meg til neste gang noen spørs, haha!

      Takk for at du leser ❤ Ønsker deg en fortsatt finfin dag 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s