Personen du prøver å nå er ikke tilstede for øyeblikket

JEG ER HER FORTSATT

Jeg hører på hva du sier. Virkelig. Jeg nikker, hever øyenbrynene og «hm»-er på de riktige stedene for å vise at jeg er engasjert. Det er viktig for meg det du forteller – DU er viktig. Jeg er lutter øre, jeg lover.

I sidesynet mitt kan jeg se det umiskjennelige kalde lyset blusse opp veggen bak kommoden som den ligger på. Den greia som jeg finner at jeg hverken kan leve med eller uten. Jeg glemte å legge den med skjermen ned, faen! Du fortsetter å snakke når oppmerksomheten min dras mot kommoden i bare et halvt sekund i ren refleks. Et halvt sekund for lenge til at du føler du fortsatt har min fulle interesse. Et halvt sekund for lenge til at du lenger er villig til å gå helt dit med samtalen vår. Jeg reagerer ved å overkompensere. Nikker kanskje litt oftere og «mhm»-er en gang ekstra for å signalisere at jeg er her enda, fortsatt lutter øre. Jeg føler at du føler jeg helst vil sjekke telefonen min med en gang, og plutselig føles samtalen litt amputert. Kokt ned og forkortet, og ikke så lenge etterpå, avsluttet. I den korte stillheten etter griper jeg etter telefonen.

«Hanne liker profilbildet ditt». Digg

NOTIFICATIONS  OG AVBRYTELSER

Du ER viktig for meg. I vert fall inntil den greia lyser, lager lyd eller vibrerer. Da er oppmerksomheten min kompromittert og jeg bare MÅ sjekke, før eller siden. Så viktig er jeg nemlig. Noen kan prøve å få tak i meg! Og du skjønner jo det at jeg må jo bare være tilgjengelig. Må bare sjekke. Skal bare.. se. Neida, det var ingenting. 
Hvor var vi?

Hele verdenen i høyrehånda mi. Denne magiske innretningen som bringer meg så nært noen jeg ikke kjenner og aldri kommer til å møte på den andre siden av jordkloden, samtidig som den utvider gapet mellom meg og deg med ti-tusener av mil hver gang den lyser og krever min oppmerksomhet. Og du sitter der på den andre siden av bordet. Tålmodig. Nedprioritert for en lilla smoothiebowl på insta.

DE VOKSNES SMOKK

Som babyer brukte flere av oss smokk. Spesielt når vi gråt eller var utilpass og urolige, eller bare for komforten sin skyld. På engelsk heter smokk en «passifier», som direkte oversatt betyr å gjære noen passiv, rolig og uvirksom. Kanskje har telefonen blitt de voksnes smokk. Noe som avleder og passiviserer. Noe som stilner og stjeler oppmerksomheten, eller bare noe som vi mer en frivillig dykker ned i når vi blir ukomfortable og ikke har noe å si til hverandre. En meningsløs blå glow som gløder opp ansiktene våre, men som slukker hjernene.

4 kommentarer om “Personen du prøver å nå er ikke tilstede for øyeblikket

  1. Ouch, denne kjente jeg meg veldig igjen i. Jeg prøver å legge fra meg telefonen oftere, jeg prøver å ikke sjekke den hele tiden. Men den er fremdeles limt til hånden min, jeg klarer ikke fjerne den fra tankene og fra automatikken i bevegelsene mine.

    Liker

    • Huff, det der med automatikken i bevegelsene beskrev det godt ass. Slår opp øynene om morgenen – rett på telefonen for å sjekke sosiale medier. Når jeg ser på TV og det er reklamepause, rett på sosiale medier. Om og telefonen ikke dr i nærheten, så kjenner jeg liksom en twich etter å bruke den! Jeg er mye flinkere til å «glemme» den i vesken når jeg er på besøk og infamiliemiddager.. men jeg tørr ikke laste ned den appen som viser hvor mye tid jeg faktisk bruker på den.

      Liker

  2. Jeg har den appen! Etter en søndag, herregud. Og ukesoppsummeringene? Du vil ikke vite det.
    Smokk var en nydelig sammenligning.
    Den siste uken har jeg faktisk gått skikkelig inn i det og kun sjekket fb 1 gang om dagen, notifications derifra har jeg skrudd av for lenge siden. Jeg har stoppet automatikken ved å legge appen et annet sted enn den vanligvis er. Jeg har riktignok sjekket instagram veldig mye, men ett sted må man starte, og for meg en fb hovedproblemet. Sakte, men sikkert vil jeg avdigitaliseres.

    Liker

  3. Åhuff, jeg tørr nesten ikke tenke på det, men jeg tror jeg skal laste den ned bare for å få en skikkelig reality check. Hva heter den, egentlig?

    Avdigitalisering er ordet! Jeg gjør det ofte, og det føles sååå bra. Men det digitale livet har en tendens til å snike seg inn på en igjen, så her må det regelmessige detoxer til for å holde meg noenlunde balansert, haha.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s