PERSONEN DU PRØVER Å NÅ ER IKKE TILSTEDE FOR ØYEBLIKKET. VENNLIGST VENT

JEG ER HER FORTSATT

Jeg hører på hva du sier. Virkelig. Jeg nikker, hever øyenbrynene og «hm»-er på de riktige stedene for å vise at jeg er engasjert. Det er viktig for meg det du forteller – DU er viktig. Jeg er lutter øre, jeg lover.

rawpixel-com-236143
photo_rawpixel

I sidesynet mitt kan jeg se det umiskjennelige kalde lyset blusse opp veggen bak kommoden som den ligger på. Den greia som jeg finner at jeg hverken kan leve med eller uten. Jeg glemte å legge den med skjermen ned, faen! Du fortsetter å snakke når oppmerksomheten min dras mot kommoden i bare et halvt sekund i ren refleks. Et halvt sekund for lenge til at du føler du fortsatt har min fulle interesse. Et halvt sekund for lenge til at du lenger er villig til å gå helt dit med samtalen vår. Jeg reagerer ved å overkompensere. Nikker kanskje litt oftere og «mhm»-er en gang ekstra for å signalisere at jeg er her enda, fortsatt lutter øre. Jeg føler at du føler jeg helst vil sjekke telefonen min med en gang, og plutselig føles samtalen litt amputert. Kokt ned og forkortet, og ikke så lenge etterpå, avsluttet. I den korte stillheten etter griper jeg etter telefonen.

«Hanne liker profilbildet ditt». Digg

mikaela-shannon-205961
photo_Michaela Shannon

NOTIFICATIONS  OG AVBRYTELSER

Du ER viktig for meg. I vert fall inntil den greia lyser, lager lyd eller vibrerer. Da er oppmerksomheten min kompromittert og jeg bare MÅ sjekke, før eller siden. Så viktig er jeg nemlig. Noen kan prøve å få tak i meg! Og du skjønner jo det at jeg må jo bare være tilgjengelig. Må bare sjekke. Skal bare.. se. Neida, det var ingenting. 
Hvor var vi?

Hele verdenen i høyrehånda mi. Denne magiske innretningen som bringer meg så nært noen jeg ikke kjenner og aldri kommer til å møte på den andre siden av jordkloden, samtidig som den utvider gapet mellom meg og deg med ti-tusener av mil hver gang den lyser og krever min oppmerksomhet. Og du sitter der på den andre siden av bordet. Tålmodig. Nedprioritert for en lilla smoothiebowl på insta.

jacob-ufkes-195221
photo_Jacob Ufkes

DE VOKSNES SMOKK

Som babyer brukte flere av oss smokk. Spesielt når vi gråt eller var utilpass og urolige, eller bare for komforten sin skyld. På engelsk heter smokk en «passifier», som direkte oversatt betyr å gjære noen passiv, rolig og uvirksom. Kanskje har telefonen blitt de voksnes smokk. Noe som avleder og passiviserer. Noe som stilner og stjeler oppmerksomheten, eller bare noe som vi mer en frivillig dykker ned i når vi blir ukomfortable og ikke har noe å si til hverandre. En meningsløs blå glow som gløder opp ansiktene våre, men som slukker hjernene.


E N G L I S H  T R A N S L A T I O N


I AM STILL HERE

I am listening to you. Really, I am. I nod and make «mhm» sounds at strategic times, just to make sure you feel like I am paying attention. What you are telling me is important – YOU are important. I am all ears, promise I am. 

In my side view I can se the unmistakeable blue glow flare up the wall behind the furniture on which it is laying. That thing that proves itself to be impossible to live with and impossible to live without. I forgot to lay it screen facing down, shit! For a split second my attention is drawn towards the desk as a reflex of the glow. A split second too long for you to feel like you longer can go there with our conversation. My response is to over compensate. I nod more often and say my «mhm»s more frequently to signalize that I am still here, you stil got me. I feel like you feel I want to check my phone immediately, and suddenly our talk starts feeling a little amputated. Simmered down and shortened, and in not too long, ended. In the silence that follows I check my phone. 

«Hannah likes your profilepicture». Neat. 

You ARE important to me. At least until that thing glows, makes a noise og starts vibrating. Then my attention is severely compromised and I simply HAVE to check it sooner or later. I mean, that’s just how important I am. Someone might try to get a hold of me! I’m sure you understand that I need to be available for everyone else at all times. Just a quick look. Just. Got. To. Check. No, nothing important.

Now where were we?

NOTIFICATIONS AND ABRUPTIONS

The entire world in the palm of my right hand. This magical device which allows me to be so close to the girl I don’t know and who I’ll probably never meet on the other side of the globe, and in the same time widens the gap between you and me by miles each time it signals my attention. And there you are, sitting across the table. Patient. Unprioritized for a purple smoothie bowl in my insta feed.

DUMMIES FOR GROWN UPS

As infants some of us used pacifiers. Especially when we cried, were uncomfortable or just merely for the sake of the comfort. To pacify means to make someone passive, calm and idle. Maybe our phones have become the grown up pacifier. Something that distracts and shuts down. Something that quiets and steals attention, or just something we gladly dive into when theres nothing left to say or when we get uncomfortable. This meaningless blue glow that lights up our faces, but shuts down our minds. 


4 thoughts on “PERSONEN DU PRØVER Å NÅ ER IKKE TILSTEDE FOR ØYEBLIKKET. VENNLIGST VENT

  1. Ouch, denne kjente jeg meg veldig igjen i. Jeg prøver å legge fra meg telefonen oftere, jeg prøver å ikke sjekke den hele tiden. Men den er fremdeles limt til hånden min, jeg klarer ikke fjerne den fra tankene og fra automatikken i bevegelsene mine.

    Lik

    1. Huff, det der med automatikken i bevegelsene beskrev det godt ass. Slår opp øynene om morgenen – rett på telefonen for å sjekke sosiale medier. Når jeg ser på TV og det er reklamepause, rett på sosiale medier. Om og telefonen ikke dr i nærheten, så kjenner jeg liksom en twich etter å bruke den! Jeg er mye flinkere til å «glemme» den i vesken når jeg er på besøk og infamiliemiddager.. men jeg tørr ikke laste ned den appen som viser hvor mye tid jeg faktisk bruker på den.

      Lik

  2. Jeg har den appen! Etter en søndag, herregud. Og ukesoppsummeringene? Du vil ikke vite det.
    Smokk var en nydelig sammenligning.
    Den siste uken har jeg faktisk gått skikkelig inn i det og kun sjekket fb 1 gang om dagen, notifications derifra har jeg skrudd av for lenge siden. Jeg har stoppet automatikken ved å legge appen et annet sted enn den vanligvis er. Jeg har riktignok sjekket instagram veldig mye, men ett sted må man starte, og for meg en fb hovedproblemet. Sakte, men sikkert vil jeg avdigitaliseres.

    Lik

  3. Åhuff, jeg tørr nesten ikke tenke på det, men jeg tror jeg skal laste den ned bare for å få en skikkelig reality check. Hva heter den, egentlig?

    Avdigitalisering er ordet! Jeg gjør det ofte, og det føles sååå bra. Men det digitale livet har en tendens til å snike seg inn på en igjen, så her må det regelmessige detoxer til for å holde meg noenlunde balansert, haha.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s