Bank bank, hvem der?

91350004Photo_private; Me at Grindalssetra in Geiranger in September, from my project «A roll of film a month».




MØRKETIDEN, LITT BEDRE HVER GANG

Over en liten roadtrip tur/retur Ålesund – Molde gikk Sunnmøre fra lun sensommerhøst-ish til fullblown gufsehøst slik vi er vant til å se henne. Dermed er det slutt på sommerritualet vårt med å sove med åpen dør både ut på altanen og inn på dagligstuen vår. Vi gjør det litt fordi det er friskt og godt og fordi vi foretrekker istapper fra taket og pingviner i fotenden når vi sover, men mest gjør vi det for å slippe å måtte stå opp flere ganger midt på natta for å slippe katten Wilma inn/ut/inn/ut/inn/ut. I går morges var det nemlig så kaldt i stua at vi måtte fyre i gang varmepumpen for første gang i år, bare for å få varmen og sjelen tilbake i husveggene og i gulvet. Dette er noe jeg aldri trodde jeg kom til å si, men jeg fryder meg faktisk over kaldere dager og netter nå. Den siste tiden har vi hatt bedre enn sommertemperaturer her, til og med bærbuskene borti veien her har blomstret på nytt (!), men det har ikke stoppet meg fra å allerede i flere dager kle meg i høstgarderoben min med både ullskjørt, store strikkagensere og svetteperler i panna og på overleppa.

Mørketiden føles ikke fult så mørk og truende som den ofte har gjort. Jeg vet at den såvidt har begynt, men både frykten og angsten for at deler av meg skal begynne å gå i dvale har ofte meldt seg mye tidligere enn dette før. Samtidig så vet jeg av erfaring at oktober er sjelemåneden min hvor jeg blomstrer litt, men den har også vært den måneden med en bryter i seg ett eller annet sted hvor jeg har gått fra å boble over med kreativitet og varme fine følelser for årstiden vi er i, til å fullstendig miste alt av overskudd og egentlig alt jeg hadde til overs for høsten i det hele tatt. Litt som med bladene på trærne nå – vakker fargeeksplosjon den ene dagen, også er det bare triste og nakne drittkvister igjen den neste. Likevel føler jeg at det er jeg som har kontrollen nå, og at jeg tar mørketiden ved hornene med ett litt fastere grep og litt mer gøts for hver gang.

 

Å HOLDE MØRKET PÅ KJEPPS AVSTAND, HVOR DEN HØRER HJEMME

Være ute i dagslys, hver dag. Det blir mitt viktigste oppgave i år, i min første mørketid som nattevakt. Når dagene er kortest kommer jeg til å måtte endre litt på søvrutinen min når jeg har arbeidsperiode for å få det til å gå rundt, viss ikke kan jeg risikere å ikke se dagslyset på inntil fem døgn! DET…. kan ikke skje. Uaktuelt.

Ha et prosjekt. Frem til jul skal jeg jobbe med å «runde av året» med prosjekter jeg allerede har gående, samtidig som jeg skal pjaske litt her og der med diverse små-DIYs og julegavemekking. Fra nyttår og frem til bursdagen min i starten av mars, som jeg alltid har regnet som I MADE IT datoen, kommer jeg sikkert til å begynne så smått med bryllypsplanlegging, yay!

Finne balansen mellom jobb, fritid og nedetid, og ikke ta på meg mer enn nødvendig selv om jeg i følge kalenderen min kan. Jeg skal være bevisst på å bare la tomme dager få lov til å være tomme, det er jeg nemlig forferdelig dårlig på! Hvorfor er det så vanskelig å la seg selv være fullstendig ubrukelig og uproduktiv, haha!

Jeg skal ta solarium, 20-25 minutter hver andre uke. Mama africa sais haleluja.

Spise sunt (lchf/ketogent, i mine øyner) og holde meg aktiv med joggeturer og fjell-/skogsturer 2-3 ganger i uken.

Det var min slagplan. Hva er deres?


E N G L I S H   T R A N S L A T I O N


All of a sudden autumn is in the air and not only in the colors of nature, and we can no longer sleep with with the doors to our porch and to the living room open. We do that in the spring and summer because we love our bed room to be as cold as possible, but mostly we do it so that we don’t need to care about Wilma the Cat wanting to go in/out/in/out/in/out a gazillion times every night. I never thought I’d say this, but I am actually excited about the weather getting colder. We’ve been having better then summer temperatures here lately, even the raspberry bushes down the street started blooming again, but that haven’t stopped me from wearing my fall wardrobe consisting of wool skirts and huge knits, and droplets of sweat on my forehead an upper lip. 

Over the past few years I’ve been super aware of keeping the parts of me that want to hibernate through the winter awake and alive. The last couple of years have been easier, but I still know that this month is a make it or brake it kind of month for me, where I always start out super exited about fall, but then end up crashing and burning at the end of the month if I’m not careful. These are a few easy but important things I need until spring and daylight returns, that help me stay sane happy, productive and balanced through what we here in Norway call, directly translated – Darkness time, or the time for darkness. Emo, I know. 

Get out and experience the daylight, every day. This will be my #1 priority this year, my first while working night shifts. If I don’t change my sleeping routine I could end up not seeing daylight in five days! That just CAN NOT happen. 

Have a project. Until Christmas I’ll be working on ending all the projects I already have going, and also I’ll be doing some cute little DIYs and starting making some christmaspresents. From New Years and until my birthday in the beginning of march I’ll probably take the first baby steps in planning our wedding, yay!

Find the balance between work, time off and time outs, and not feeling obligated to work as much as I can just because my calendar sais I could. I’m going to work on letting days off just STAY days off, and fight my compulsion to always make some sort of plan on plan free days. Why is it so hard to just be utterly useless and non-productive?!

Get some fake sun. Ooh yes, I’ll be laying in a tanning bed about 20-25 minutes at least every other week. My mama Africa needs it. I do not mess with Shenaynay. 

Eat healthy, which in my book means to eat ketogenic, and stay active by continuing jogging/hiking in the woods 2-3 times a week. 

So, that’s my battle plan. Whats yours?

2 thoughts on “Bank bank, hvem der?

  1. Jeg liker lyset fra peisen, kjenne varmen fra brennende hel ved, omfavne gnistene med tankene mine. Jeg er også for rikelig med innebelysning. Jeg liker også lyset i en refleks når en bil kjører forbi meg. Se, JEG lyser!

    Lik

    1. Lyset og ikke minst lyden fra peisen er en skråsikker vinner. Bare synd at huset vårt faktisk er så godt isolert av bare en kubbe er nok til å få oss til å flykte nedover i etasjene, for å få det litt kjøligere, haha!

      Også ikke minst det å være inne når det er skikkelig, skikkelig ruskevær. Hvordan kunne jeg glemme, åh.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s