GIRLBOSS

000468710014
Bilde fra fotoprosjektet mitt – «a roll of film a month». Tatt med Nikon F, kodak 200.

Det var den nest siste dagen i måneden at du stilte meg det samme spørsmålet som du gjorde flere måneder tilbake. Helt tilbake til den telefonsamtalen da jeg fortalte deg om den stakkars mangelfulle kortstokken min som jeg håpløst men febrilsk prøvde å legge livets kabal med. En kabal som aldri gikk opp og hver gang den ikke gjorde det så forsvant det enda et kort fra stokken og kabalen ble mer og mer umulig. Jeg fortalte deg om opp og frem planene mine og du støttet meg 110%, slik som du alltid gjør. Og du spurte meg; vet du selv at du er dyktig? Jeg svarte noe i de baner at siden folk kontaktet meg for jobber og at andre sa jeg var flink, så var jeg vel kanskje det.

Så en dag, etter litt føring av spisse albuer, fikk jeg tilbud om både pose og sekk. Ja, det går faktisk an! Og allerede i løpet av èn uke i min nye stilling så fikk jeg et annet jobbtilbud som fotograf som jeg ikke hadde våget å drømme om engang. Og jeg husker at jeg tenkte – slik kan det gå, bare man våger å satse litt.  Og å satse, det gjør jeg. Hver gang jeg har ett oppdrag og jeg overmannes av lammende nerver som stjeler nattesøvnen og en krøplende prestasjonsangst, og jeg må stoppe bilen et minutt eller to bare for å trekke pusten dypt dypt ned i magen for å roe den delen av meg som alltid holder meg jordet. Jeg elsker/hater den for det ER SÅ UBEHAGELIG men det er samtidig kvaliteten ved meg som holder meg skjerpet og alltid forberedt. Og jeg lurer alltid litt på hvorfor jeg tilbringer så innmari mye tid utenfor komfort-sonen min, når u-komfort-sonen gjør meg så sinnsykt shaky og gal. Så ser jeg på «fuck janteloven» armebandet mitt som jeg symbolsk tar på hver gang jeg skal på jobb og føler keg rakner bittelitt, og da husker jeg på at radiusen i komfortringen min vokser seg bitte-bittelitt større for hver gang. Bare det alene er verdt det ubehaget det er med å stadig lære, oppdage og utvikle seg selv fremfor andre.

Du er flink, men ser du det selv? Har du troen på deg selv og på det du gjør nå?
Jeg ser at jeg er bedre enn det jeg var, og at jeg kommer til å bli bedre enn det jeg er. Men viktigst av alt er jeg stolt for at jeg har nok tro på meg selv til å ta tak i en hverdag som bare ikke funket. Som etset i vei på meg, mitt potensiale og min lykke. At jeg våger å sette en strek og vende fokuset i en annen retning enn den jeg peilet meg ut noen år tilbake. Det er det beste av alt. Å gjøre seg til sin egen sjef – både metaforisk og bokstavelig talt. 

Spør meg i gjen mot slutten av året! ❤

4 thoughts on “GIRLBOSS

  1. Så utrolig godt å lese dette innlegget i dag.
    I går gråt jeg fordi jeg føler jeg er lei av å hele tiden presse meg ut av komfortsonen. Hele tiden utfordre meg selv. Mange ganger i uka slite med å puste fordi angsten tar pusten og energien fra meg. Jeg ville egentlig bare gi opp hele drittlivet, innse nederlaget og prøve å karre meg tilbake til noe som ligner mer på et A4 liv.
    I dag tidlig var jeg bare tom. Utgrått, sliten og tom. Ville ingen ting, aller minst presse meg ut på joggetur.
    Men jeg gjorde det. Kom meg ut, gjennomførte og gråt igjen. Av glede og lettelse.
    Og så leser jeg dette innlegget nå og bare…. YES! Jeg skal FAEN ikke gi meg!!! Jeg skal ikke prøve å bli som «alle andre» eller følge strømmen! Jeg SKAL ta sjanser, og komme sakte, men sikkert det livet jeg vet er riktig for meg!
    Så takk, Nadia, takk!

    ❤️

    Janniche

    Lik

    1. STÅ PÅ fine og gode Janniche💜 uansett hva du bestemmer deg for så tviler jeg ikke et sekund på at du greier det! Det er så innmari lett å både la tanker og handlinger havne i mainstreamen, og det krever virkelig gøts, innsats og en hel del innsikt i hva en egentlig SELV vil og ønsker for å våge å gå sin egen vei :)) vi kommer til å gå på trynet noen ganger, no doubt about it.. men, jeg går heller på trynet på min egentråkkede og gressete sti, enn på den harde grusveien mange mange andre går på😊

      Klemklem💕

      Likt av 1 person

  2. Dødsfint og dødsviktig innlegg! Og utrolig fint å se at du får det til, gir ny guts til å stå på videre for oss andre også. Jeg har kjøpt en kopp til å ha penner i på «kontoret» (du vet, pulten i stua), som det står boss på i store gullbokstaver. Viktig å huske veien man har gått, ikke bare veien man har foran seg. Heia deg!

    Lik

    1. Tusen takk for superfin kommentar, Mathilde💕 jeg synes det er kjempeviktig å huske på at vi er alle til en viss grad mer eller mindre sjefer i vår egen hverdag, og at vi ofte kan gjøre og få til så mye mer enn vi egentlig tror! Det handler vel bare om å ha troa på seg selv, å våge å satse, og ikke være redd for å feile?

      Søndagsklem til deg, sjef!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s