LITT SPONTANITET, EN SKATT JEG FANT OG LIVSNYTELSE

Haircut

Heii dere ♥ God… vent nå litt…. LØRDAG! God lørdag.

Okei så, jeg gjorde det. Det er godt over tre år siden sist – at jeg ba frisøren la barbermaskinen ligge og heller hjelpe meg å spare ut håret, mener jeg. Og siden da har jeg spinket og spart, og tenkt at når jeg en dag skal gifte meg så jeg ha de lange lokkene på plass. Onsdag kveld tenkte jeg EHRMAHGERD SÅ LEI og torsdags morgen tryglet jeg flinkeste Melissa på Hair&There om å ta det bort, fort fort fort. Og for hver en lokk som forsvant, og desto kortere det ble desto større ble gliset mitt – og endelig var hun der igjen. Nadiaen slik som hun trives aller best ♥ Og jeg tror forresten at jeg kommer til å få lov til å gifte meg likevel.


Denne uken har vært så annerledes og energifylt, og jeg har gjort så mye samtidig som jeg har brukt en hel del tid på å gjøre så lite som mulig. Den merkeligste oppdagelsen er hvor vanskelig det faktisk er å IKKE automatisk legge planer for en fridag. Å bare la en tom dag i avtaleboken få lov til å være skinnende blank, men vi (les; jeg) er vel så forhåndsinnstilte på å ha det travelt og på å ha mye å gjøre at det nesten skjer automatisk. Har det å være opptatt blitt ett nytt mål på effektivitet og suksess?
Hm..

Haircut3.jpg

Tidligere denne uken dro jeg til fotobutikken for å fremkalle mine fire siste filmruller. Jeg henger litt bakpå analogprosjektet mittmen nå blir det endelig snart publisert mer analogkjærlighet her. Påskeaften endte jeg opp med å rydde/snoke i pappas bildeskap, hvor han har tusenvis på tusenvis med albumer og bilder – til og med lysbilder, HVOR RETRO! Jeg virkelige e l s k e r å fordype meg inni der. Litt som med det skapet i Drømmen om Narnia (.. jeg skrev SÅ drømmen om Nadia først, heh) vet dere, jeg åpner det og går inni og plutselig er jeg i en helt annen verden. Vel, i den verdenen fant jeg en liten men dyrebar skatt. Et skikkelig blast from the past. Et gammelt, og jeg mener GAMMELT engangskamera som jeg fikk i gave av onkel (tror jeg) når jeg var tinyliten. I februar i fjor skreiv jeg dette i en bloggpost på gamlebloggen;

«Jeg husker da jeg var liten, kanskje rundt 8-10 år, da jeg løp rundt med et blått og svart kamera med en filmrull inni og hadde en kortvarig drøm om å bli fotograf. Jeg husker egentlig lite fra barndommen min, men noen situasjoner og hendelser sitter som brent i minnet, og jeg glemmer aldri svaret jeg fikk da jeg ba pappa se inn i mitt lille kamera og smile til meg. Han sa at det måtte jeg ikke spørre han om, for de aller beste bildene blir tatt når man ikke vet man blir tatt bilde av».

DETTE KAMERAET FANT JEG I SKAPET TIL PAPPA!…

Haircut2

.. og nå er det selvfølgelig fremkalt. Der er bilder av meg også der, jeg kan ikke ha vært mer enn 7-8 år. Fantastisk! Så hinsides koselig å se tilbake på mine første bilder akkurat nå – over tyve år senere (what the actual fuark), og jeg endelig har våget å rydde mer plass i livet mitt til blant annet fotografi. Tilfeldigheter som ikke kan være tilfeldigheter. Jeg deler noen av bildene med dere i analogprosjektet mitt, en helt superspesiell edition, hihi ♥



Ellers da? 
Jeg prøver å ikke være kvalmende overoptimistisk nå, men livet smiler skikkelig skikkelig bredt. Usjenert med hele tanngarden. Tannkjøtt og alt. Og jeg gliser tilbake! Jeg suger det hele til meg som en knusktørr svamp, for er det en ting vi alle vet så er det at dette livet er fantastisk uforutsigbart med sine opp- og nedturer, og jeg nyter solen i fleisen, brisen i luggen og utsikten så lenge jeg måtte befinne meg her oppe ♥

4 thoughts on “LITT SPONTANITET, EN SKATT JEG FANT OG LIVSNYTELSE

  1. Men wow så snyggt, du passar jättebra i kort hår!! Det är viktigt att göra det man vill, man tänker lätt att man som tjej «ska» ha långt hår. Den dagen du gifter dig kommer du vara en oerhört vacker brud och lycklig, oavsett längden på håret ditt!

    Själv håller jag faktiskt på att spara långt igen men åååh vad sakta det går!

    Lik

    1. Åhh, tusen takk for koselig kommentar! ❤

      Det der er så rart. Når man sparer ut håret så føles det ut som det vokser sååå uendelig sakte. Men når man har kortkort hår slik som jeg har nå, så vokser det som ugress, haha!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s