IKKE NO´

påskekaffi2

Når påsken stemplet ut klokket jeg inn en helt ny type hverdag for meg. Hele påsken var kroppen min fylt ut til kantene med spenning og begeistring. Sydende av forventninger, fine nerver og enda mer forventninger i det jeg endelig fikk ta det hoppet som jeg har trippet så lenge etter å ta. Endelig gjør jeg denne greia som jeg har kjent så lenge både i kropp og sjel at jeg trenger desperat. Endelig downsizer jeg på antallet dager jeg tilbringer i sykepleieruniformen og på jobb, og rydder litt boltreplass til verdiene mine som blir klarere og klarere for meg for hver dag som går.

«Men er det ikke skikkelig tungt for kroppen å jobbe på natt, da?»
«Blir ikke søvnmønsteret ditt helt ødelagt?»

Wilmawhaat

Har ikke peiling, jeg. Jeg har jo bare jobbet som nattevakt fire netter, og jeg vet at mange som selv har jobbet på natt synes det kan være slitsomt og ser på meg med en forundringsrynke dyp som Grand Canyon når de ser hvor E X C I T E D jeg er. Men det inntrykket jeg sitter med nå er at dette er en arbeidsplass, en arbeidstid og en arbeidsmengde som passer meg, min biologiske klokke og min B(C)-menneskepersonlighet perfekt. I hvert fall for nå. Hvem vet hva man vil eller trenger langt opp og frem, egentlig? Ikke jeg. Og apropos søvnmønster, så har jeg aldri hatt en så «normal» og regelmessig rytme som jeg har hatt den siste uken. Forstå det den som kan.

«Så, hva gjør du med all tiden du har lengtet slik etter?»

Mangotre

Ingenting.
Det er i det minste det jeg øver på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s