OM SYKEPLEIEHJERTETS SMÅ TOPPER OG DYPE DALER – SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Jeg har drøyd med å skrive dette innlegget altfor lenge nå, jeg vet. Unnskyld unnskyld unnskyld til deg som jeg vet har stilt mange av spørsmålene og ventet tålmodig på svarene mine. Truth be told så har jeg og sykepleierhjertet hatt et litt turbulent forhold i senere tid, og når jeg skulle svare noen av spørsmålene deres så likte jeg ikke alltid de svarene jeg selv hadde å gi. Men så tenkte jeg som så, at om det var jeg som var undrende sykepleierstudent eller nyskjerrig søkende, så hadde i vert fall jeg satt pris på å få høre en annen sannhet enn bare den som handler om omsorg for andre, varme hender, engler i hvitt og en følelse av å gjøre en forskjell i noens hverdag. SYKEPLEIE er nemlig så mye mye mer enn det, både på godt og vondt.

parts3 (1 of 1)

Hva liker du best med å være sykepleier?

Det beste med å være sykepleier er egentlig det sikre arbeidsmarkedet og de mange mange valgmulighetene som utdanningen gir. Man kan videreutdannes og kurses i alle himmelretninger, noe som gjør selve sykepleiefeltet veldig bredt. Også kommer det alltid alltid for alltid til å være behov for oss. Alltid.

Andre ting jeg liker godt med yrket er den følelsen jeg får når jeg lykkes der det er vanskelig. Å jobbe med personer med demens er veldig utfordrende, og de små seierene føles noen ganger like store som OL-gull. Følelsen av å ha en liten egenskap eller kvalitet ved meg selv som fungerer som en nøkkel inn til en annen låst person er helt awesome. Det er purt, og helt helt ekte, og noen ganger det eneste som gjør «det hele verdt det».

Roadtrip_8okt_10

Hva liker du minst?

Jeg liker minst å til stadighet måtte deale med de misoppfatninger mange har om hva det faktisk innebærer å være en sertifisert sykepleier. For eksempel så reagerte et fjernt familiemedlem av meg med å si «skal du bli rævtørker?!» da jeg som attenåring fortalte stolt at jeg hadde kommet inn på sykepleierstudiet. Jeg hater hvor lei jeg først blir når jeg først er lei, og jeg misliker sterkt at for mange så begrenser sykepleie seg til stell, bleieskift, medisinutdeling og en og annen varm hånd.

Jeg liker dårlig den kvelende følelsen av stadig økende krav, ansvar og forventninger til sykepleiere – samtidig som rammene våre alltid blir strammere og skjørere. Innskjæringer, nedbemanning og sparsommelighet, og hele den greia der.

letattoo (1 of 1)

Hva liker du mest med jobben din?

Først og fremst – jeg jobber på et sykehjem på en avdeling for personer med demens. Jeg er på ganske nøyaktig det siste stedet jeg skulle havne i hele verden, i følge meg selv som sykepleierstudent. Demensen havnet jeg innom litt på måfå og bittelitt motvillig da sykehjemmet jeg jobbet på ikke kunne tilby meg en fast stillingsprosent, men her sitter jeg altså tre år senere og har videreutdannet meg innen feltet og virkelig – med hånden på hjertet – elsker demensomsorg.

Det beste med akkurat jobben min er alle de små overraskelsene som ligger linet opp som ujevne og støvete perler på en snor igjennom arbeidsdagen. I bunn og grunn ligger rutinen, men du VET at på ett eller annet tidspunkt så tråkker du over en kinaputt som spicer opp arbeidshverdagen din. Demens er hjerterått, tragisk og knusende. Men på den andre siden av diagnosekoden finnes også den glassklare gleden, den uhemmede latteren og de mange lysglimtene. Å bli overrasket når du ikke lenger trodde du evnet å bli det. Når du hører VERDENS BESTE one-linere fra de skjelvende leppene til en mange-å-nittiåring. Brutal ærlighet. Null filter eller innpakning. Jeg elsker det.

OOto23

Hvorfor ville du bli sykepleier?

Det ville jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Tanken på å en dag bli sykepleier hadde ikke engang så mye som streifet meg før fristen for å søke videre utdanning nesten kom og moste meg flat, og jeg måtte bare bestemme meg for noe jeg kunne bli når jeg ble stor som tydeligvis var NÅ MED EN GANG.

Utav studietilbudene på skolen min her i Ålesund så var sykepleien det jeg minst hatet tanken på å gå, så da ble det det. Haha! Huff, jeg var så innmari skolelei, og sett i retroperspektivet så hadde jeg nok hatt godt av et friår. Men jeg var veldig heldig, og stortrivdes med både studie og yrket, selv om det var mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg. Så ja, litt flaks må man jo ha.

selvportrettseptember6

Jeg vurderer sterkt å kaste meg på sykepleiestudiet til høsten og vil gjerne høre dine tanker omkring både studiet i seg selv, studiehverdagen, hvordan det var å starte i yrket, hvordan jobbhverdagen din er nå og hvordan du «løser» utfordringene ved turnuslivet.

Jeg hoppet på sykepleiestudiet uten noe erfaring whatsoever, og egentlig helt uten forutsetninger for å vite hva jeg i det hele tatt gikk til. Det jeg husker best er stolpesjokket jeg fikk den første uken da vi startet med undervisningene, og alt bare gikk i hundreoghendelse kilometer i timen deretter. Studiet var så mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg, men det gikk. Bare husk at de fleste føler seg overveldet, i vert fall likte jeg å tro det.

Å være student er jo utrolig kjekt og krevende og vanskelig og lett. For meg var det en salig blanding av krevende og utfordrende perioder med små og regelmessige drypp av AWESOME som avbalanserte det hele. Når jeg satt på skolebenken så jeg frem til praksis. Når jeg var i praksis lengtet jeg litt tilbake til skolebenken. Når eksamen nærmet seg ville jeg aller helst krype ned i et hull og dø (skippertaksmennesket som jeg er). Alt i alt en veldig variert og kjekk studiehverdag som jeg aldri ville opplevd igjen, haha forstå det den som kan!

Roadtrip_8okt_20

En kveld la jeg meg som sykepleierstudent og våknet neste morgen som sykepleier. Overgangen var like brutal som den høres ut. På onsdagen sto jeg oppført som pleieassistent i vaktlisten på jobb og på torsdag var jeg SYKEPLEIEREN med alt det ansvaret som fulgte med. Jeg var pissredd, men likevel så klar. En helt sinnsykt rar følelse. Men! De fleste har jo forståelse for at selv om tittelen din endres over natten, så gjør ikke DU det, og sykepleieruniformen vokser man seg sakte men sikkert inn i ♥

Anngående turnuslivet. Det er smak og behag, og har virkelig både sine fordeler og ulemper. JEG trives ikke i 100% turnus, og er i ferd med å gjøre noen endringer på den fronten. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet innlegg, etterhvert som jeg føler jeg har «løst» de utfordringene litt.

Tusen takk for spørsmålene og for litt sjelegransking 🙂 SHOOT om dere lurer på mer fra sykepleierhjertet ♥

8 thoughts on “OM SYKEPLEIEHJERTETS SMÅ TOPPER OG DYPE DALER – SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

  1. Digge når folk e ærlig. Veldig bra skrevet og svart Nadia. Og så må eg bare sei at det blomstbilde; WOW. Perfect setting, perfect lighting.

    Lik

  2. // Tusen takk Nadia, i tilfelle du ikje får sett svaret eg ga deg på le blog så svare eg deg her og (har nemlig begynt å svara på min egen blogg på kommentarer, ser at det e veldig poppis å gjør for tiå). På spørsmålet du lurte ang ka eg gjør for å redigere øynene i bildene mine:

    Det eg bruke for å få øynene så fine e to ting: først bruke eg dodge tool inni øynene for å få de litt lysere, slik at fargene i øynene poppe litt mær frem. Så bruke eg burn tool for å gjør pupillen og den mørke streken rundt selve øyet mørkare sånn at øynene blir litt mær markert. Hvis du skjønne? Hehe.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s