Å SLUTTE MED EMOSJONELL HAMSTRING

cabinet-system-gloomy

Prosjekt minimaliser fortsetter og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over alle sekkene med ting som forsvinner ut gjennom døren om dagen..

Som nevnt før, så er det å skulle kvitte meg med eiendeler noen ganger vanskeligere enn jeg hadde forventet det skulle være. Jeg har latt tankene mine spinne litt videre om akkurat det, og jeg vil dele noen av de med dere.

Jeg liker å samle på ting. Jeg samler på mynter, flasketopper og flaskekorker. Jeg har samlet på frimerker og servietter, og når jeg var kid samlet jeg til og med på brunsnegler. Men det jeg samler mest iherdig på er minner i en fysisk og håndfast form. Ting som direktekobler minnearkivet i hjernen min til en bestemt person, et bestemt sted eller hendelse, eller en bestemt tid. Jeg ser på det som emosjonell hamstring. Med årene har jeg blitt ganske så obsessive på dette, og grunnen til det er enkelt og (u)greit at jeg har funnet ut at jeg glemmer utrolig mye. Fortiden min, for eksempel, både fjern og nær. Og det er skummelt! Som den grublende og selvgranskende personen jeg er, så tror jeg ganske bestemt at dette begynte som et strakstiltak av hjernen min for å beskytte meg mot det traumet det er å miste mammaen sin på den måten jeg gjorde. Jeg var fire år da alt skjedde, og jeg har så godt som ingen minner fra den tiden og lang tid etter. Og det burde jeg jo ha, sant? Så har det vel bare ballet på seg og nå vil ikke alltid hjernen min huske det som var fint engang. Noe som suger men det får kanskje være en sak for damen i den svarte skinnstolen.

cabinet-system

Men poenget mitt, da, er at i denne minimalisering- og declutteringsprosessen (mangler fremdeles et godt ord på det der) så konfronteres jeg stadig av det dilemmaet og ubehaget av å skulle kvitte meg med ting og dermed tilknytning til minnene mine. Og samtidig som det er nettopp tingene som har vært så viktige for meg, så er det nå de samme tingene som gir meg den klaustrofobiske følelsen jeg må bli kvitt. Hvordan slutter man med emosjonell hamstring?

cabinet-system-close-up

JEG HAR LAGET EN LISTE!

• Vær pro-active og ikke dra med deg tingene inn i huset eller videre i livet i utgangspunktet. DET er det enkleste og mest smertefrie å gjøre. Vær smart. Gjør det.

• Declutter/rensk når du er opplagt og i et fint og passende sinnelag til det. Unngå å prøve å rive opp røtter den dagen du føler deg nostalgisk og melankolsk.

• Vær nådeløs!…

• … og når det ikke fungerer så kan du prøve å renske i flere omganger. Declutter en skuffe, et rom eller en etasje, også gjentar du prosessen etter en stund. Å slutte med emosjonell hamstring er en modningsprosess, og det er helt okei om du ikke klarer å kvitte deg med alt samtidig.

• Still deg selv spørsmålene; Er denne nyttig på noen som helst måte? Har den blitt brukt de siste 3-6-12 månedene?  Trenger jeg den i livet mitt?

• Når du har svart nei, nei og nei på spørsmålene over men det fremdeles er supervanskelig – legg det i en karantenekasse og sett den bort, gjerne i garasjen om du har det.  Etter en stund vil det føles enklere å kvitte seg med, trust me.

• Skriv ned de minnene du er redd for å miste i en bok!

Jeg har funnet ut at decluttering er veldig likt det med trening; det kan være vanskelig og drittungt å komme seg over dørstokkmila og å komme seg i gang, men man angrer jo faktisk aldri på det etterpå. Å renske opp er et tiltak, litt kjipt og kanskje vanskelig der og da, men det føles fantastisk bra å få det ut av huset og livet.

bloglovin



Okay so I´m really not sure if any of you foreign readers that show on my statistics actually read my blogposts or if you just kind of stumbled in and are passing by, so I won´t be spending the time or effort it takes in translating all my blogposts or all the text in them unless you want me to, of course! If that´s the case, please let me know. Meanwhile I´ll only be translating the essential bits.

Recently I´ve been introduced to minimalism, slow living and leading a sustainable lifestyle, and I am so happy about finally finding a community that I can relate to with all these weird feelings I´ve been having trouble to explain for such a long time now.

All my life I have been an emotional hoarder, which means I have been hoarding stuff I feel an emotional connection to. I´m talking bottle caps, tickets, twigs, receipts and all you can imagine of trinkets and «treasures». Fast forward I really need to stop, so I made a list on how to do so!

• Be pro-active and don´t drag all that stuff into your home or life in the first place. This is the easiest and less painful thing to do. Be smart, do that.

• Declutter when you are in a good mood and feel up for ut. If you are feeling nostalgic and melancholic it´s probably not the best time to start tearing up deep roots..

• Be ruthless!…

• … and when that doesn´t work you could try decluttering in stages. Start with a drawer, a room or a floor. Do your best and then you declutter that same drawer, room or floor maybe a week later. Quitting emotional hoarding is a hard thing to do, and it is totally okay if you need time to do so.

• Ask yourself these questions; is this useful in any way? Has it ben used the last 3-6-12 months? Do I really need it in my life?

• When you have answered no, no and NO to the questions above and you STILL find it hard to let go – put your stuff in a quarantine box and put it somewhere out of sight. Life will go on just fine, and you will probably find it easier to chuck it out after a while.

• Lastly, my best tip for fighting the anxiety of loosing treasured memories connected to the stuff  – write them down as detailed as you can in a book for your eyes only.

I`ve found that decluttering is much like working out! Some times it is r e a l l y hard to get out of the couch and go exercise, but you really never regret it afterwards. Decluttering can be really tough, but in the end it just feels so fantastic getting rid of all that stuff. 

7 thoughts on “Å SLUTTE MED EMOSJONELL HAMSTRING

  1. Jeg ble selv overrasket over hvor vanskelig det var å kvitte seg med enkelte ting, når jeg begynte reisen mot et mer minimalistisk liv for noen måneder tilbake. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle kvitte meg med så sinnsykt mye heller – men etter som tiden gikk har jeg fjernet mange ting jeg aldri trodde jeg kunne «klare meg uten». Ikke minst at det skulle være så vanskelig med enkelte ting jeg ikke bruker en gang! Det å gi slipp på mange gjenstander som jeg kun hadde en følelsesmessig tilknytning til og som ikke egentlig hadde en nødvendig funksjon – har vært svært frigjørende. Et ryddig hjem med langt færre ting har også ryddet og sortert mye i hodet mitt, uten at det egentlig var formålet eller noe som skjedde bevisst. Jeg har skrevet litt mer om akkurat det her: https://livetsrose.net/2017/01/31/a-finne-seg-selv

    Jeg kan godt forstå det du sier om emosjonell hamstring og at du føler du trenger tingene for å bevare minner. For meg har det alltid vært nødvendig å skrive ned tanker og opplevelser, bevare minnene med ord. Før om årene husker jeg at jeg sa det flere ganger, at jeg følte jeg «mistet minnene» om jeg ikke skrev de ned, ordrett og nøye beskrevet. Selv om jeg i tillegg alltid har hatt en god hukommelse. Noen «bevarer» minner med ord, andre bilder eller gjenstander.

    Jeg tenker at man må finne sin egen vei, men det å rydde opp og gi slipp på gjenstander er absolutt noe som mange kan ha stort utbytte av. Ofte tror jeg ikke man innser hvor mye man har (og hvor lite man faktisk trenger) før man har begynt å redusere antall gjenstander. Når man først er åpen for tanken, kan det føre til store endringer både i hjemmet og i livet generelt. Jeg vil gå så langt som å påstå at jeg har fått et nytt liv som minimalist. Som om den siste puslespillbrikken i livet endelig falt på plass.

    Jeg skriver litt på bloggen i ny og ne om minimalisme, og jeg blir så glad når jeg finner «likesinnede». Jeg ønsker deg lykke til på reisen mot et mer minimalistisk liv, og håper du tør å omfavne alle de gode aspektene som finnes ved det. Det er kanskje den viktigste erfaringen jeg har fått gjennom minimalisme, at det KAN handle om langt mer enn fysiske gjenstander. Å gi slipp på ting man ikke trenger og det som ikke betyr så mye, for å gjøre rom for det som virkelig betyr noe i livet ditt.

    Dette ble visst litt langt 😉 Ønsker deg en god start på uken!

    Lik

  2. Ett tips kan vara att ta ett kort på saken du förknippar med ett minne, och ha ett bildalbum på din dator / en extern hårddisk / molnlagring och en beskrivning av bilden, eller saken och minnet du förknippar med saken i fråga. På så sätt kan du fortsätta komma ihåg och du behöver inte känna att du gör dig av med minnen, samtidigt som du kan rensa bland de fysiska sakerna 🙂

    Lik

  3. Godt innlegg om hvorfor det er vanskelig å kvitte seg med ting. Det handler jo sjeldent om tingene i seg selv – men om minnene knyttet til dem. Kjenner at jeg skal vurdere å kaste de gamle treningsleir t-skjortene som har det med å overleve utrenskningsrundene – jeg må jo ærlig talt si nei- nei og nei på spørsmålene her 😉

    Lik

  4. Åh, føler meg som en truffet blink! Jeg er verdensmester i den type hamstring, jobber med saken selv om heldigvis har årene lært meg (eller begynt å lære meg) at tingene ikke trenger å bety så mye. Jeg for klarer trangen med at jeg har blitt revet bort fra alt og alle, og siden den gang så har jeg klamret meg fast til alt jeg kan. Hos foreldrene mine finnes utallige esker med mine ting fra barndommen og ungdomsårene, fra broren min ca en halv. *plystre plystre*

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s