MIDT PÅ TREET, TAKK

tulipaner2

I dag er en type søndag som bare plutselig ble fri som fuglen, så i dag lar jeg tankene om det sakte livet spinne seg litt videre. Jeg lengter veldig etter det enkle og saktegående tilværelsen, og i forgårs var det ingenting jeg heller ville annet enn å selge tingene og huset vårt, kjøpe en liten gammel hytte med mose på taket langt langt inni en ensom skog. Drikke kaffi på trappen i den iskalde og rå morgenluften. I stillhet. Ekte stillhet.

Greit, så er kanskje det litt ekstremt (…eller?) og helt i enden av skalaen (… er det?). Men til vanlig lever jeg helt i den motsatte enden av den, og det føles ganske ekstremt ut det også. Jeg drømmer, tenker og funderer på hvordan jeg kan få til å leve mer midt på treet, og helst litt under. For dette livet her, dette konstante jaget etter tiden, det er ikke bærekraftig. Det er ikke det.

I dag lever vi det sakte livet. Går tur i skogen og blir røde i kinnene. Jeg har uendelig mye jeg både vil og trenger å få formulert om dette med tid, men først må mine egne tanker både sorteres og fordøyes. Kanskje noen av dere føler det litt på samme måte som meg. Kanskje kan vi bli klokere av hverandre. Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg sakte kveles av konsumerismen. Av jaget etter å stadig prøve å bli bedre, dyktigere, mer utdannet og rikere. Utslitt av å klatre en endeløs stige. MER MER MER, når jeg allerede har så sinnsjukt mye mer enn det jeg har godt av.

Fyfaen I-landsproblemer. Jeg gremmes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s