Nå, hvordan gikk det? Landet dere trygt og stødig på begge beina i babysøtten? Det gjorde jeg! Vel, i høye heler og boblende innvendig av både excitement og champagne, men fortsatt på begge beina.

Året mitt starter mykt og sakte og barføtt og lunt. Litt døgnvill og veldig veldig glad. Jeg ville bare innom, jeg følte nesten at jeg måtte. Litt som for å puste liv inn i Jubel’n anno i år, og som et klarsignal på at også hun kom seg fint over fra det gamle og inn i det håpefulle nye.

Nå skal jeg videre fra pappa og til svigers for å si go kveld i stuen, før vi skal hjem for å se huset vårt i skauen og katten Wilma for første gang i år og for mange mange andre første ganger. Og ute er det plutselig hvitt og hvor passende er ikke det at naturens korrekturlakk falt akkurat i dag, og at alt føles nytt og blankt og reint og fint og så veldig klart for alt det nye.

Et riktig godt nyttår til dere som er innom her en gang i ny og né eller oftere enn det ❤ Vi skrives plutselig!