Ukessveipet 48

Uke åtteogførti var uken for de små juleforberedelsene med mye stemning i seg, de to siste fotojobbene for i år, mye jobb og litt stress, og en stressmestring som var litt sann sådär. Det var også uken da lille Thea ble hele fire år og fikk sen ny diskolampe, og tante ikke kunne forstå hvor de årene ble av. 

• Kamerarulløyeblikk fra min uke •

img_2708

Svigerfar tekstet «interessert?» og jeg tekstet tilbake «veldig interessert!!» og nå er der en ny gammel kul stol på stuen vår som vi ikke helt vet hvor den skal stå, men det ser ut til at pusen Wilma synes den passer helt fint akkurat der den er.

img_2699
Jeg drakk som vanlig en stadig økende mengde kaffi og tenkte litt på når det egentlig ble til ett av dagens høydepunkter.  Jeg som for to-tre år siden ikke klarte smaken engang. Voksenpoeng! Akkurat i denne kaffikoppen var der en aldri så liten splæsj av selveste Melkeveien oppi, mmm.

img_2701
Vi åpnet en flaske rødt og med bestemte dessertskjeer knuste vi hull på karamellokket på Crème brulêen som tok mye lenger å lage enn hva oppskriften løy om. I følge svigermor passet dette henne helt suverent så da sier vi det bare slik at det gikk akkurat etter planen.

img_2716-1
Også har Martinus og jeg har begynt å jobbe på manuskriptet til vårens nye TV-program på TLC . «Hunden som var fanget i en kattekropp». Det blir en hit. 


• Saker og greier jeg har tenkt på •

Denne uken har stresset infiltrert mange av tankene mine. Og selv om stress ofte bare føles og merkes på innsiden så har det klart å etse seg ut til utsiden og overflaten av kroppen min i form av et kløende og sviende eksem og et slitent ytre. Speilbildet mitt og jeg ble enige, for hundrede gang, at nyttårsforsettet vårt for neste år blir å ta livet litt mer som det faller seg. Å være fornøyd med tingenes tilstand, og å ikke alltid jakte etter å bli bigger, better, faster, stronger, og om å hvile litt på laurbærbladene en stund – selv om jeg fikk høre i avgangstalen fra da jeg gikk ut av høyskolen at det måtte man aldri gjøre. Jeg vil rett og slett bare ta tid til å marinere litt i alt jeg har og alt jeg er, og 2017 har jeg planer om å la bli marinadens år. 

One thought on “Ukessveipet 48

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s