Tanker om julen, kjøpepress og giverglede

Det var oktober og indian summer. Martinus stupte inn i en makrellstim fra den lille flytebryggen ikke langt fra nudiststranden like ved her vi bor og jeg løp svette joggeturer i skogen med bare t-skjorte og shorts. Det var den fineste, deiligste og varmeste oktobermåneden jeg noen ganger kan huske å levd.

Paralelt med dette ble sesongens første pepperkaker, julemenn kamuflerte som «kakemenn» og julebrus trillet inn i dagligvarebutikkene. Julepynten begynte så smått men signalrødt og veldig synlig å poppe frem i butikkhyllene, og julereklamen ble pushet over en lav sko i alles postkasser. Det var over tre måneder til jul og jeg begynte allerede å kjenne på stresset etter å komme i gang. Være tidlig ute. Bli ferdig og klar til jul.

juletre-2016

I år har vi bestemt oss for å prøve noe nytt i min familie. Som et lite motsvar til fråtsingen og «bruke-bonanzaen» som har tatt fullstendig over, så gjør vi nå et tappert forsøk på å ta tilbake julen og stemningen. For allerede en god stund siden bestemte i vert fall jeg meg for at i år skal jeg ikke spørre hva noen ønsker seg. Desto mer jeg tenker over det, desto merkeligere synes jeg nemlig at det er. Hva VIL DU HA av meg i år, da? Hva skal jeg pakke inn og stappe under treet ditt? Er det ingen som synes det er hinsides at åtteåringer ønsker (krever) Iphone7 i julegave, og at kids blir kjempeskuffa når de ikke får alt på listene sine?

Derfor er jeg stille som en østers. Jeg er faktisk godt i gang med å lage flere av årets julegaver, og det er sånn sirka bare det koseligste jeg har gjort ever. Jeg legger tid og effort i de. Jeg ler litt fordi noen er så interne og bra og jeg kan ikke vente med å gi de bort fordi jeg selv hadde blitt så takknemlig og glad. Og resten av gavene kommer til å være noe jeg tror den som åpner vil sette pris på – og ikke noe som bokstavelig talt allerede HAR blitt satt en pris på – på en ønskeliste.

julebordet.jpg

For tenk, ordet «gave» kommer faktisk i utgangspunktet fra preteritumet av «to give». Altså så er fokuset på giveren. Ikke mottakeren. For er ikke det nettopp det å gi det hele burde dreie seg om? Det er jo så mye mer givende å gi enn å få (see what I did there..?). Å gi en gave som betyr noe til noen man er glad i? Jeg såg denne og tenkte på deg ♥ Smelt.

Tygg litt på dette, nå som vi nærmer oss første søndag i advent (♥) og førjulstiden virkelig starter på ekte. Ikke la materialismen ta for stor plass der hvor hvor familien, nærheten, kosen og gavmildheten burde få fylle hver en kubikkcentimeter i rommet. Husk at der var en tid der en kasse med mandariner og jule-epler var høydepunktet i julen, og man kan kanskje undre på om gleden de kjente da de hadde mye mye mindre, var mye mye større enn gleden mange av oss har i dag.

Ønsker dere alle en god og fredfylt helg ❤

3 thoughts on “Tanker om julen, kjøpepress og giverglede

  1. Et godt poeng! Jeg synes folk er alt for opptatt av julegaver, ikke minst barn og ungdom når det gjelder ting som telefoner og elektronikk. Det er da ikke så lenge siden jeg var i tenårene selv, men jeg føler det bare har tatt mer og mer av for hvert år. Jeg har heller aldri forventet å få det ene eller det andre i gave. Dyre ting som smart-telefon, pc og elektronikk sparte jeg til selv. Jeg har alltid hatt gavmidle foreldre og i andres øyne kanskje blitt sett på som «bortskjemt», likevel har det aldri vært noe jeg har regnet med eller tatt for gitt. Jeg synes det er viktig å forstå betydningen og verdien av penger fra ung alder, og er glad for at mine foreldre lærte meg det.

    Når det gjelder gaver har jeg sluttet helt å gi både julegaver og bursdagsgaver, og regner dermed heller ikke å få noe – selv om jeg vet mine foreldre likevel kommer til å kjøpe noe til meg. For meg handler det rett og slett om at jeg ikke vil bruke penger på det, og heller ikke har spesielt mange den dag i dag å gi til. Og jeg vil unngå å få en haug med unyttige gaver selv, ting som bare fyller opp skaper. Jeg synes det er fint med de som heller gir opplevelser, noe spiselig eller noe som kan brukes. Fordi jeg ikke trenger mer ting enn det jeg har.

    Da vil jeg heller de skal bruke de pengene på noe som kan gi glede til de selv, enn at jeg skal føle dårlig samvittighet over å fylle opp skaper med ting som ikke blir brukt. Spesielt pyntegjenstander, det er begrenset hvor mye man kan plassere i et hjem.

    Man skal heller ikke gi kun for å få, det må være et ønske om å gi!

    Lik

    1. Tusen takk for fin kommentar!

      Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. I min (lille) familie har vi også alltid blitt overøst med julegaver og bursdagsgaver av faren vår, og mange har fått hevede øyenbryn når de hører hvilke gaver vi har fått!

      Men vi har aldri tatt noe for gitt, som du sier, og jeg er SÅ innmari takknemlig for hver en greie jeg får ❤ Jeg kjenner også veldig på det du skriver; det er begrenset hvor mange interiør/pyntegjenstander man faktisk trenger, og det ER innmari synd at gaver som folk har brukt penger på bare blir liggende som skapfyll. I år satser jeg på mat-/snacksgaver og opplevelser. Tid er vel den beste gave men kan både gi og få i disse travle tider? ^^

      Ønsker deg en fin adventstid ❤

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s