Fra hvor jeg står

    Fra hvor jeg står ser det slik ut i dag. Akkurat nå tenker mye på døden, og på hvor finurlig det er at noe som er så dødt som fallent og visnet løv i grøftekanten kan være så fortryllende pent. 

    Fra hvor jeg står kan jeg kjenne lukten av peis. Det er en av de aller beste høstluktene, spør du meg.

    Fra hvor jeg står er jeg bare fem minutter unna skjønne T som jeg prikket på vinduet til tidligere, klemte en sann der skikkelig kos med faste armer og som har fylt tankene mine siden. 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg roen senke seg etter en lang uke. De dævve bladene har en magisk effekt på stressa følelser! 

    Fra hvor jeg står kjenner jeg kulden nibler meg i fingertuppene, selv om jeg har røde og hvite selbuvotter på. Kong vinter ruller ut sin røde løper og jeg venter han egentlig når som helst nå, og jeg tenker på at jeg er glad jeg ikke er tenåring lenger og synes det er ukult med varme klær, mens jeg krymper meg så langt innover i meg selv at bare en rødfrossen nesespiss vises mellom skjerfet og hodebandet jeg har på.

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s