En varm og malende velkomst

wilmaandi
wilmaandi3
wilmaandi2

I forgårs lagde jeg tre julegaver og jeg er endelig gang med årets julegaveliste og vil kalle meg sann tålelig semi-tidlig ute. Jeg skulle egentlig bli ferdig med hele fem gaver i går, hadde det ikke vært for at det finne Ferrero Rocher sjokolader tydeligvis er klin umulig?! Jeg -må- ha Ferrero Rocher. MÅ. Noen?

Jeg tenker utrolig mye på tid om dagen. Om hvor kvelende og stressende den kan være. Noen ganger tørr jeg nesten ikke si det høyt hvor jaget jeg faktisk føler meg, for det er jeg har jo tross alt «bare meg å tenke på». Jeg får knøa og bittelitt tungt for brystet, og hver gang der er lysende ubesvarte anrop på telefonen så får jeg litt dårlig samvittighet, óg. Også forteller jeg meg selv at jeg svarer jo vedkommende senere samtidig som jeg vet det er løgn.

Jeg gaper høyt over ting, og vår- og sommerversjonen av meg selv lager store og overambisiøse planer for høst- og vintervarianten av meg – som er en HELT annen tjej – og nå vil jeg aller helst bare spole tiden tilbake til hun derre mjæsa som var så opplagt og energisk og slå inn trynet hennes med en stol og fortelle henne at det å studere noe som helst på høsten og vinteren kan hun faktisk bare drite loddrett i. Jeg ville bedt henne ta en chillepille og slutte å planlegge alt mulig annet for langt frem i tid også, fordi plutselig sitter hun der – med tre måneder igjen av året og ikke en eneste planløs fridag, som hun elsker så godt. Hvor ble det av Hakkuna Matata og å ta livet litt slik som det faller seg?

Men jeg er flink også. Ikke flink som i flink-pike-syndrom flink, men flink til å sette noen av «må-gjørene» på vent noen dager og heller pusle med litt «vil-gjører» istedenfor. Slik som de tre julegavene jeg lagde i forgårs. Slik som i går da jeg testet ut akvarellutstyret mitt for første gang og drakk presskannekaffe med et hint av sjokoladesmak fra min nye Coffe is a hug in a mug kopp. Og slik som da jeg tok bilder av katten Wilma som varm og malende møtte meg i gangen nede da jeg kom hjem fra jobb, sliten og matt. For det var da jeg oppdaget at selv om jeg har bært med meg to kameraer og tre linser på ryggen hver dag i over en uke nå, så har jeg ikke tatt meg tiden til å ta et eneste bilde. Som jeg også elsker.

Elsker jeg for mange greier at jeg ikke har tid til alt? Eller bruker jeg for mye tid på ting jeg ikke elsker..?

5 thoughts on “En varm og malende velkomst

  1. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og jeg vet ikke hva jeg skal skrive for IKKE å høres gal ut, men jeg ELSKER bloggen din! Elsker!
    Fant deg helt tilfeldig nå, og må bare sette av den neste timen til å bli bedre kjent med deg! (på en ikke- stalking-måte, om du skjønner).

    U ROCK!

    Klem, Janniche

    Lik

    1. ÅH for en fin kommentar å få på en ellers så shitty (helt bokstavelig) dag med omgangssyka!

      Jeg fant veien til din blogg også, helt perfekt, nå skal jeg bli litt bedre kjent med deg også ^^

      Du må mer enn gjerne like facebooksiden min Hjertejubel foto, der linker jeg til innleggene mine og har planer om å kjøre konkurranser og giveaways ganske snart ü Ha en suuper ettermiddag og kveld, klemklem!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s