LITT SPONTANITET, EN SKATT JEG FANT OG LIVSNYTELSE

Haircut

Heii dere ♥ God… vent nå litt…. LØRDAG! God lørdag.

Okei så, jeg gjorde det. Det er godt over tre år siden sist – at jeg ba frisøren la barbermaskinen ligge og heller hjelpe meg å spare ut håret, mener jeg. Og siden da har jeg spinket og spart, og tenkt at når jeg en dag skal gifte meg så jeg ha de lange lokkene på plass. Onsdag kveld tenkte jeg EHRMAHGERD SÅ LEI og torsdags morgen tryglet jeg flinkeste Melissa på Hair&There om å ta det bort, fort fort fort. Og for hver en lokk som forsvant, og desto kortere det ble desto større ble gliset mitt – og endelig var hun der igjen. Nadiaen slik som hun trives aller best ♥ Og jeg tror forresten at jeg kommer til å få lov til å gifte meg likevel.


Denne uken har vært så annerledes og energifylt, og jeg har gjort så mye samtidig som jeg har brukt en hel del tid på å gjøre så lite som mulig. Den merkeligste oppdagelsen er hvor vanskelig det faktisk er å IKKE automatisk legge planer for en fridag. Å bare la en tom dag i avtaleboken få lov til å være skinnende blank, men vi (les; jeg) er vel så forhåndsinnstilte på å ha det travelt og på å ha mye å gjøre at det nesten skjer automatisk. Har det å være opptatt blitt ett nytt mål på effektivitet og suksess?
Hm..

Haircut3.jpg

Tidligere denne uken dro jeg til fotobutikken for å fremkalle mine fire siste filmruller. Jeg henger litt bakpå analogprosjektet mittmen nå blir det endelig snart publisert mer analogkjærlighet her. Påskeaften endte jeg opp med å rydde/snoke i pappas bildeskap, hvor han har tusenvis på tusenvis med albumer og bilder – til og med lysbilder, HVOR RETRO! Jeg virkelige e l s k e r å fordype meg inni der. Litt som med det skapet i Drømmen om Narnia (.. jeg skrev SÅ drømmen om Nadia først, heh) vet dere, jeg åpner det og går inni og plutselig er jeg i en helt annen verden. Vel, i den verdenen fant jeg en liten men dyrebar skatt. Et skikkelig blast from the past. Et gammelt, og jeg mener GAMMELT engangskamera som jeg fikk i gave av onkel (tror jeg) når jeg var tinyliten. I februar i fjor skreiv jeg dette i en bloggpost på gamlebloggen;

«Jeg husker da jeg var liten, kanskje rundt 8-10 år, da jeg løp rundt med et blått og svart kamera med en filmrull inni og hadde en kortvarig drøm om å bli fotograf. Jeg husker egentlig lite fra barndommen min, men noen situasjoner og hendelser sitter som brent i minnet, og jeg glemmer aldri svaret jeg fikk da jeg ba pappa se inn i mitt lille kamera og smile til meg. Han sa at det måtte jeg ikke spørre han om, for de aller beste bildene blir tatt når man ikke vet man blir tatt bilde av».

DETTE KAMERAET FANT JEG I SKAPET TIL PAPPA!…

Haircut2

.. og nå er det selvfølgelig fremkalt. Der er bilder av meg også der, jeg kan ikke ha vært mer enn 7-8 år. Fantastisk! Så hinsides koselig å se tilbake på mine første bilder akkurat nå – over tyve år senere (what the actual fuark), og jeg endelig har våget å rydde mer plass i livet mitt til blant annet fotografi. Tilfeldigheter som ikke kan være tilfeldigheter. Jeg deler noen av bildene med dere i analogprosjektet mitt, en helt superspesiell edition, hihi ♥



Ellers da? 
Jeg prøver å ikke være kvalmende overoptimistisk nå, men livet smiler skikkelig skikkelig bredt. Usjenert med hele tanngarden. Tannkjøtt og alt. Og jeg gliser tilbake! Jeg suger det hele til meg som en knusktørr svamp, for er det en ting vi alle vet så er det at dette livet er fantastisk uforutsigbart med sine opp- og nedturer, og jeg nyter solen i fleisen, brisen i luggen og utsikten så lenge jeg måtte befinne meg her oppe ♥

FORANDRINGER SOM AVLER FLERE FORANDRINGER

Choosehappiness--star
FEELING SPONTANIOUS TODAY


HEY HEY HELLÅ.


Sent i går kveld kræsjlandet jeg endelig på en greie som jeg har vinglet frem og tilbake på i evigheter nå. Skal skal ikke, skal skal ikke. «SKAL!» – avgjorde jeg plutselig og veldig spontant, og fortet meg å gjøre en avtale ut av det hele så ikke jeg skulle ombestemme meg. Fordi jeg kjenner meg selv. Jeg er en luring med en forkjærlighet for fluktruter.

I skrivende stund er jeg altså på vei på en liten bli ny runde, og det føles veldig riktig og ikke minst etterlengtet og kjærkomment. Litt symbolsk, nesten, som om forandringene som kultiveres inni meg for tiden må markeres og erkjennes på utsiden også. Dere vet den greia når mange kvinner plutselig treater seg på en real makeover når de kommer ut av et langt forhold? Sånn. Meg. Idag. Jeg dumper biter av meg som jeg ikke trenger lenger.


I det siste har jeg tenkt på det der med uttrykk og særegenhet, og at jeg vil prøve litt hardere å dytte opp og frem både de personlighets- og utseendemessige karakteristikkene mine, pusse smusset av glasset og gjenspeile den mest mulig autentiske versjonen av meg selv. Det at disse følelsene kommer til overflaten akkurat nå er nok langt i fra tilfeldig, men heller i superintim sammenheng med at jeg også ellers i livet prøver å skrelle bort alt det som føles kunstig, tvunget og påført. Teoretisk sett har jeg kommet meg et godt stykke på vei, men holy shit… når du først blir bevisst, skikkelig bevisst (som i at du tenker på det all day every day), på hva verdiene dine er og på hvordan du egentlig helst vil prøve å leve livet ditt så er det et massivt og seigt skip å vende.

Alt det her… på grunn av en frisørtime. 

IKKE NO´

påskekaffi2

Når påsken stemplet ut klokket jeg inn en helt ny type hverdag for meg. Hele påsken var kroppen min fylt ut til kantene med spenning og begeistring. Sydende av forventninger, fine nerver og enda mer forventninger i det jeg endelig fikk ta det hoppet som jeg har trippet så lenge etter å ta. Endelig gjør jeg denne greia som jeg har kjent så lenge både i kropp og sjel at jeg trenger desperat. Endelig downsizer jeg på antallet dager jeg tilbringer i sykepleieruniformen og på jobb, og rydder litt boltreplass til verdiene mine som blir klarere og klarere for meg for hver dag som går.

«Men er det ikke skikkelig tungt for kroppen å jobbe på natt, da?»
«Blir ikke søvnmønsteret ditt helt ødelagt?»

Wilmawhaat

Har ikke peiling, jeg. Jeg har jo bare jobbet som nattevakt fire netter, og jeg vet at mange som selv har jobbet på natt synes det kan være slitsomt og ser på meg med en forundringsrynke dyp som Grand Canyon når de ser hvor E X C I T E D jeg er. Men det inntrykket jeg sitter med nå er at dette er en arbeidsplass, en arbeidstid og en arbeidsmengde som passer meg, min biologiske klokke og min B(C)-menneskepersonlighet perfekt. I hvert fall for nå. Hvem vet hva man vil eller trenger langt opp og frem, egentlig? Ikke jeg. Og apropos søvnmønster, så har jeg aldri hatt en så «normal» og regelmessig rytme som jeg har hatt den siste uken. Forstå det den som kan.

«Så, hva gjør du med all tiden du har lengtet slik etter?»

Mangotre

Ingenting.
Det er i det minste det jeg øver på.

12 BEVISSTE HANDLINGER FOR ET MENINGSFULLT LIV

Livingroom-bubbles

Podcastfeberen min herjer videre! Å høre på podcasts har blitt et daglig rituale for meg, enten når jeg kjører til og fra jobb, når jeg gjør husarbeid eller når jeg går tur eller trener. Siden jeg nå har binge-lyttet hele strømmen til favorittpodcasten min så har jeg sett meg nødt til å finne noe nytt å høre på mens jeg venter på nye episoder. Jeg er ekstremt kresen på hva jeg vil/klarer/orker å høre på, og har faktisk bare to stykker som jeg følger; The Minimalists (♥) og Optimal Living Daily.

I dag, mens jeg brukte en liten time på å renske ut av julekassene på loftet, hørte jeg på en episode fra OLD som traff meg. Først og fremst – Optimal Living Daily er en podcast med korte episoder på vanligvis rundt syv til ti minutter. Episodene er utdrag samlet fra diverse blogger, bøker og nettsteder hvor temaene er personlig utvikling, produktivitet og minimalisme. Jeg ble veldig inspirert av episoden som direkte oversatt til norsk heter «12 bevisste handlinger for å velge lykken i dag»Det eneste jeg ikke liker med denne episoden er tittelen. Som jeg skreiv i denne bloggposten så mener jeg at  jakten på lykken er som å tro på enhjørninger og leprechauns, for hva er egentlig lykke? Uansett, om jeg er 100% enig med tittelen eller ikke – her er tolv bevisste handlinger du kan gjøre for å velge ET MENINGSFYLT liv i dag, hehe.

bubbles3.jpg

Vær takknemlig
Bruk noen minutter hver dag til å tenke over og sette pris på de tingene du har i livet ditt. Gode venner, god helse, en jobb du er glad i eller en interesse/hobby/lidenskap som du har muligheten til å kultivere? Alle har vi NOE å være takknemlig for.

Smil
Hjernen vår er smart, men vi kan lure den! Når du smiler påvirker dette følelsene som prosesseres av hjernen, og akkurat på samme måte som hjernen påvirker ansiktsuttrykket vårt, så kan et smil påvirke hjernen. Du kan med andre ord velge å oppleve glede ved å smile. GLIS!

Fremsnakk deg selv
Bruk litt tid hver dag til å snakke godt om deg selv og dine kvaliteter. Dette høres kanskje litt kleint og klisjé ut, men sier man noe ofte nok så ender vi opp med å tro på det. Se deg selv i speilet og si «Jeg er (fyll inn positiv og styrkende egenskap om deg selv her)». Jeg går først – jeg er omsorgsfull. Jeg er smart. Jeg er dyktig. Jeg er vakker. Hva med dere?

Start dagen på dine premisser
Gjør morgenstunden og starten på dagen til en behagelig og fredelig opplevelse. Stå opp bare litt tidligere og bruk denne tiden på for eksempel en fredelig kaffe- eller tekopp før dagen din starter.

Hold igjen en klage
Om du føler deg misfornøyd og vil klage over en situasjon, en person eller deg selv – ikke gjør det, med mindre du kan være konstruktiv.

Utøv en livsforbedrende handling
Personlig forbedring er tilfredsstillende følelse. Utøv én handling hver dag som kan bidra til å oppleve denne følelsen. Lær og/eller bli bedre på noe, hver dag.

Bruk styrkene dine
Vi har alle forskjellige og unike egenskaper, styrker og talenter. Bruk disse!

Oppnå noe viktig
Bidra med noe i hverdagen din, og enda viktigere – finn gleden ved å gjøre det.

Spis sunt!
Vi er sammensatte og kompliserte vesen. Vårt fysiske velbehag har en enorm påvirkning på vår emosjoner og psyken vår. Spiser vi sunt så vil både kropp og sjel takke oss stort ♥

Vær snill med andre
Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, punktum.

Mediter
Hverdagen er bråkete. Bruk litt tid hver dag på stillheten og på deg selv. Se innover og styrk forbindelsen med deg selv og dine verdier.

Se etter fordelen i smertene dine
Tren evnen din til å se lyset i mørket, styrkene i svakhetene og meningen med smertene dine. På ett eller annet tidspunkt og i en eller annen form kommer vi alle til å oppleve smerter. Husk bare på at smerte er midlertidig, og gjør ditt beste for å se det verdifulle og meningsfylte i opplevelsen. I det absolutt minste så bygger du en utholdenhet, og kanskje kan du også en dag bidra til å støtte noen andre som opplever det samme eller noe lignende som deg ♥

Episoden og de tolv punktene i sin helhet kan dere høre på OLD podcasten HER.


Vi skrives plutselig!

EN LITEN PÅSKEPOTPURRI

påske2

Tørre og crispy men fortsatt fine tulipaner hinter om at påsken er over. Den har vært kort men innholdsrik. Det har vært venner og familie og rødvinbuzz, og alenetid og sammentid i skjønn forening. Andre påskedag gøtset vi og brukte denne oppskriften på hellige lammelårrester. Vi var alle enige om at det var en god idé. Lysten til å forevige hverdagsøyeblikkene er tilbake og Canonlove har funnet veien inn igjen til hjertekammeret og fingerspissene mine etter at vi begge har følt oss litt deflaterte etter Romaturen.

Hjertejubel studio stjerne refleksjon

I påsken ble blant annet Hjertejubelstudioet kjærlig vekket fra den lange mørketidspowernapen sin. Siden sent i fjor høst har den lagt i dvale på grunn av et østvendt vindu og en sjenert sol på vinterhalvåret, og hver gang jeg har hatt kunder på besøk i mellomtiden så har jeg måttet ommøblere spisestuen, demontere lysekronen og sette opp et provisorisk studio der. Gledelig, men halleluja så tungvint.

hjertejubelstudio1

Jubelen ble riktig så pen etter hun fikk stelt seg litt, og vi bestemte oss for å innvie henne med en eneste gang med en supersøt cakesmash med BabyNelia som nettopp har fylt hele to (fem fingrer) år.

Nelia Cakesmash preview2

Jeg har pyntet meg i en hvit blondekjole, lebestift og hatt, og jeg har tasset halve dagen i pysjamas og tjukkesokker. Den gylne middelvei, der fant jeg deg!

Studioprepp

Tid til en lang tur i skogen fant jeg også, og som vanlig mistet jeg stien min og gikk meg vill slik som jeg så ofte gjør når jeg drar på tur alene. Men ved å gå seg vill så blir en tur på magisk vis forvandlet til et eventyr. Og apropos magi..

Solsikker

… i påsken blomstret beleilig nok solsikkene som Sara og Roy tok med hjem fra Amsterdam i januar, og til min store forfjamselse så begynte det å vokse bittesmå miniatyragurker på tomatplanten min..

agurkplante

Hva som kommer til å vokse på tomatplanten er det enda ingen som vet.

MINE FAVORITTBLOGGPOSTER I MARS

FAVORITTBLOGGPOSTER I MARS

× Denne oppskriften på falafel fra Greenbonanza. Jeg tenker å innføre en kjøttfri dag i uken igjen, og på denne bloggen er der masse inspirasjon å hente.

× Disse ordene og pixlene om den vanskelige balansen.

× Denne fine teksten om slow living

× Den ærlige og tankevekkende teksten som Sandra fra Atilio skrev om hvordan livet på internett har gjort henne sosialt utilpass.

× Denne resturantguiden som jeg tror kommer til å come in handy når vi reiser på tur igjen neste måned

× Sandra igjen.. Jeg kan relatere til så mye av det hun tenker, føler og skriver!

× Denne er egentlig fra begynnelsen av april, men jeg sniker den med her – luring som jeg er. En oppskrift som vi prøvde til middag en dag. Skikkelig, skikkelig godt. Prøv!

 

5 PLACES TO GO SECONDHAND & VINTAGE SHOPPING IN ROME

shanna-camilleri-190745 (1)

Når jeg har vært på eventyr på et nytt sted så har jeg alltid ansett shopping som bortkastet tid. Hvorfor tilbringe tid i de samme folksomme butikkene med masseproduserte varer som jeg har tilgang til her hjemme eller på internett – sant?

Secondhand- og vintageshopping er en av mine guilty pleasures, og før vi reiste til Roma brukte jeg en hel del tid på å lage en liste over navn og adresser på de butikkene jeg ville besøke når vi var på reise.


artificial-photography-119298

Så, Martinus og jeg valgte en dag og dedikerte hele den til å dra på skattejakt. Overraskende nok så var vi begge mettet etter å ha besøkt «bare» fem av butikkene fra listen min. Grunnen til dette er at både utvalg og variasjon var så mye større, og ikke minst bedre (!) enn det jeg er vandt til fra bruktbutikkene her hjemme i mine trakter – vi var rett og slett helt fornøyd med det vi hadde sett og kjøpt.

clem-onojeghuo-179397.jpg

Om dere verdsetter gjenbruk og er glad i secondhand og vintage, så anbefaler jeg dere å stikke innom disse fem stedene når dere først er på tur i vakre Rome. Mine egne funn fra skattejakten kommer jeg til å dele med dere litt peu om peu i Secondhand Saturday spalten min ♥

Cinzia Vestiti Usati
Adresse; Via del Governo Vecchio, 45.
Jeg syntes Lonely Planet beskreiv innholdet i butikken så fint.

Humana Vintage & Second hand
Adresse; Via Cavour, 102.
Sjekk ut facebooksiden deres for bilder og videosnutter fra butikken.

Twice Vintage Shop
Adresse; Via di S. Francesco a Ripa, 7.
Se bildene fra dette innlegget for å få en idé av innholdet i butikken.

Pifeibo Vintage Shop
Adresse; Via dei Serpenti, 141.
Favorittbutikken min, selv om jeg ikke kjøpte noe der! Se disse bildene for å se hvorfor.

King Size Vintage
Adresse; Via del Boschetto, 94.
Se på disse bildene fra butikken. Elskbart.



Hey guys!

When traveling to a new destination, I´ve always considered shopping a waste of precious time. Why spend time in the same crowded stores with mass produced items that I can access at home or from the internet – right?

Secondhand and vintage shopping  on the other hand is one of my serious guilty pleasures, and before traveling to Rome I spent a whole deal of time preparing a list of names and adresses of the stores I was hoping to visit during our stay.

So, Martinus and I picked a day and dedicated it to go thrifting. We got up early, drank our morning espresso, cappuccino and juice of the day by the Pantheon and got going, but surprisingly enough, after visiting «only» five of the adresses on my list, we agreed on calling it a day. The reason for this is that the variation and quality of items in each store was so huge that after visiting these five we felt content and happy about both the experience and the (awesome) items we had purchased.

If you enjoy secondhand and vintage shopping, and you just happen to be in Rome or are planning an adventure there, then you must visit the five stores I´ve listed above! Press the links to see pictures from inside and to read what others think about them to.

 

Oh and by the way! I will be sharing my finds with you  in my Secondhand Saturday column ♥

bloglovin

DET ER PÅ TIDE Å LEVE MED MER MENING

Rose-5

Jeg har hørt på mange fornuftige stemmer snakke om mange fornuftig temaer den siste tiden. Ting om livet, stort sett. Om det ta det skumle hoppet fra å være i live til å faktisk virkelig leve. Hver dag går jeg inn for å høre og lære mer, og hjernen og sjelen min blomstrer om kapp med tomat-, chilli-, paprika- og agurkplantene (og mango!) som omringer meg her jeg nå sitter.

En god tid tilbake innsåg jeg en viktig ting. Jeg har alltid plottet inn en adresse på GPS´en min som ikke eksisterer. Det stedet jeg alltid har vært på vei i mot men aldri helt kommet frem. Jakten har vært avbrutt av noen få flyktige øyeblikk hvor jeg har trodd at  endelig er jeg her. Men utsikten fra den bakketoppen har avslørt nok en bakketoppog sånn fortsetterDere vet, enden av regnbuen. Jakten etter lykken.

tulipan2
Suddenly five wild toes appears

Lykken har blitt en handelsvare. Noe vi tror vi kan kjøpe og betale oss til. Bekvemmeligheter i form av ting som gir en nesten euforisk følelse av å kjøpe og eie akkurat der og da, men som veldig straks viser seg å bare være – ting. Ting som på mange måter ender opp med å eie oss. Vi aspirerer etter livsstiler som ikke en gang de som lever den kan gå god for, i håp om at om jeg bare  (..sett inn hva som helst som handler om å akkumulere ting man IKKE allerede har i livet her..) så blir vi endelig lykkelige. Bare vi blir ferdig med utdanningen. Bare vi får 100% jobb. Bare vi ser slik og sånn ut og bare vi dekorerer husene våre i den siste og mest trendy stilen. Bare vi kjøper den siste Iphonen. Bare vi får barn. Bare barna våre blir 18 og klarer seg selv. Bare vi skviser eller eser kroppene våre inn i malen som er satt, og mener det vi burde mene. Bare vi maler oss selv og omgivelsene våre på en måte som gjenspeiler oss, personlighetene våre. Egenrådige, selvstendige og «lykkelige». Unike, nøyaktig slik som alle andre.

Alfabetet vårt består kun av bokstaven i, og vi jakter alltid etter prikken.

tulipan-3

Vi vet jo at ingenting av dette egentlig er riktig. Gjør vi ikke? For vi eier jo bare mer og mer og mer og mer – men kommer vi noen gang nærmere lykken? Er vi selvoppfylte og tro mot oss selv? Tråkker vi «vår egen sti» eller er vi egentlig fastlåst i det hamsterhjulet som samfunnet leder oss til å tro at vi hører hjemme i. Spinner spinner spinner ingensteds fort.

De kloke stemmene hvisket i øret mitt at for å komme nærmere den faktiske lykken, så må den evige jakten på den stoppe. Og at istedenfor så må vi starte jakten på det meningsfylte livet. På de tingene som gir mening mitt liv. I ditt liv. Og at for å gjøre det, så må vi først finne ut hva verdiene våre egentlig er. Hva er egentlig våre dypeste overbevisninger og tro, som guider oss gjennom dagen og livet. Og lever vi egentlig på akkord med disse?

Jakten på et meningsfylt liv. Irriterende opplagt!

I 2013 (pytonåret) skreiv jeg dette innlegget om min egen jakt på lykken og om hvordan det ikke gikk så veldig bra.  Og på seinsommeren i fjor skreiv jeg om hvordan jeg følte meg tappet, som jeg så ofte har gjort og så ofte gjør. Og for ikke så lenge siden bestemte jeg meg for å gjøre noe med en av de tingene som tapper meg, nemlig all tiden jeg bruker opp på å være en sykepleier. Denne uken er jeg i ferd med å bla om til neste kapittel, og jeg må si at det føles så utrolig myndiggjørende å gjøre dette for meg selv og for å leve mer i balanse med i vert fall én verdi som jeg har klinkende klart for meg. Tid.

tulipan-2.jpg

Tidligere i år havnet jeg tilfeldigvis innom bloggen til Rania (Rowan Tree). Plutselig las jeg ord som jeg selv har hatt så vanskelig for å uttrykke så lenge nå. Hennes utstråling og holdninger drar meg frivillig og hjelpesløst inn i et liv som går litt saktere enn det de fleste av oss er vandt til. Det var der jeg først ble introdusert og nyskjerrig på begrepene slow living, det å leve en bærekraftig livsstil (sustainability) og deretter minimalisme, som igjen ledet meg videre til de kloke (og festlige) stemmene til Ryan Nicodemus og Joshua Fields Millburn aka The Minimalists og deres podcasts og blogg. Jeg har binge-lyttet på episodene deres over en lenger tid nå, og om dere også føler det på det jeg prøver å formidle, og kjenner på den gnagende følelsen av at det er ett eller annet som mangler – hør på dem!

Jeg skal ikke skrive at det føles litt som å bli født på nytt. Jeg skal derimot skrive at det føles som om at halve klossetårnet «meg» har blitt revet ned fra midten en plass, og at jeg nå skal stable det/meg sakte sammen igjen. Bare med færre klosser. Og kanskje i litt andre farger. I et annet tempo, og meg klosser som jeg lager selv.

Jeg tar dere med på denne nye reisen min om dere vil det eller ei, for nå som jeg endelig har funnet frem til noen av ordene jeg har leitet så febrilsk etter, så klør det i hele sjela etter å finne enda flere.

For inspirasjon, se her og her ♥

Men dere.. hva er deres verdier?

OM SYKEPLEIEHJERTETS SMÅ TOPPER OG DYPE DALER – SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Jeg har drøyd med å skrive dette innlegget altfor lenge nå, jeg vet. Unnskyld unnskyld unnskyld til deg som jeg vet har stilt mange av spørsmålene og ventet tålmodig på svarene mine. Truth be told så har jeg og sykepleierhjertet hatt et litt turbulent forhold i senere tid, og når jeg skulle svare noen av spørsmålene deres så likte jeg ikke alltid de svarene jeg selv hadde å gi. Men så tenkte jeg som så, at om det var jeg som var undrende sykepleierstudent eller nyskjerrig søkende, så hadde i vert fall jeg satt pris på å få høre en annen sannhet enn bare den som handler om omsorg for andre, varme hender, engler i hvitt og en følelse av å gjøre en forskjell i noens hverdag. SYKEPLEIE er nemlig så mye mye mer enn det, både på godt og vondt.

parts3 (1 of 1)

Hva liker du best med å være sykepleier?

Det beste med å være sykepleier er egentlig det sikre arbeidsmarkedet og de mange mange valgmulighetene som utdanningen gir. Man kan videreutdannes og kurses i alle himmelretninger, noe som gjør selve sykepleiefeltet veldig bredt. Også kommer det alltid alltid for alltid til å være behov for oss. Alltid.

Andre ting jeg liker godt med yrket er den følelsen jeg får når jeg lykkes der det er vanskelig. Å jobbe med personer med demens er veldig utfordrende, og de små seierene føles noen ganger like store som OL-gull. Følelsen av å ha en liten egenskap eller kvalitet ved meg selv som fungerer som en nøkkel inn til en annen låst person er helt awesome. Det er purt, og helt helt ekte, og noen ganger det eneste som gjør «det hele verdt det».

Roadtrip_8okt_10

Hva liker du minst?

Jeg liker minst å til stadighet måtte deale med de misoppfatninger mange har om hva det faktisk innebærer å være en sertifisert sykepleier. For eksempel så reagerte et fjernt familiemedlem av meg med å si «skal du bli rævtørker?!» da jeg som attenåring fortalte stolt at jeg hadde kommet inn på sykepleierstudiet. Jeg hater hvor lei jeg først blir når jeg først er lei, og jeg misliker sterkt at for mange så begrenser sykepleie seg til stell, bleieskift, medisinutdeling og en og annen varm hånd.

Jeg liker dårlig den kvelende følelsen av stadig økende krav, ansvar og forventninger til sykepleiere – samtidig som rammene våre alltid blir strammere og skjørere. Innskjæringer, nedbemanning og sparsommelighet, og hele den greia der.

letattoo (1 of 1)

Hva liker du mest med jobben din?

Først og fremst – jeg jobber på et sykehjem på en avdeling for personer med demens. Jeg er på ganske nøyaktig det siste stedet jeg skulle havne i hele verden, i følge meg selv som sykepleierstudent. Demensen havnet jeg innom litt på måfå og bittelitt motvillig da sykehjemmet jeg jobbet på ikke kunne tilby meg en fast stillingsprosent, men her sitter jeg altså tre år senere og har videreutdannet meg innen feltet og virkelig – med hånden på hjertet – elsker demensomsorg.

Det beste med akkurat jobben min er alle de små overraskelsene som ligger linet opp som ujevne og støvete perler på en snor igjennom arbeidsdagen. I bunn og grunn ligger rutinen, men du VET at på ett eller annet tidspunkt så tråkker du over en kinaputt som spicer opp arbeidshverdagen din. Demens er hjerterått, tragisk og knusende. Men på den andre siden av diagnosekoden finnes også den glassklare gleden, den uhemmede latteren og de mange lysglimtene. Å bli overrasket når du ikke lenger trodde du evnet å bli det. Når du hører VERDENS BESTE one-linere fra de skjelvende leppene til en mange-å-nittiåring. Brutal ærlighet. Null filter eller innpakning. Jeg elsker det.

OOto23

Hvorfor ville du bli sykepleier?

Det ville jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Tanken på å en dag bli sykepleier hadde ikke engang så mye som streifet meg før fristen for å søke videre utdanning nesten kom og moste meg flat, og jeg måtte bare bestemme meg for noe jeg kunne bli når jeg ble stor som tydeligvis var NÅ MED EN GANG.

Utav studietilbudene på skolen min her i Ålesund så var sykepleien det jeg minst hatet tanken på å gå, så da ble det det. Haha! Huff, jeg var så innmari skolelei, og sett i retroperspektivet så hadde jeg nok hatt godt av et friår. Men jeg var veldig heldig, og stortrivdes med både studie og yrket, selv om det var mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg. Så ja, litt flaks må man jo ha.

selvportrettseptember6

Jeg vurderer sterkt å kaste meg på sykepleiestudiet til høsten og vil gjerne høre dine tanker omkring både studiet i seg selv, studiehverdagen, hvordan det var å starte i yrket, hvordan jobbhverdagen din er nå og hvordan du «løser» utfordringene ved turnuslivet.

Jeg hoppet på sykepleiestudiet uten noe erfaring whatsoever, og egentlig helt uten forutsetninger for å vite hva jeg i det hele tatt gikk til. Det jeg husker best er stolpesjokket jeg fikk den første uken da vi startet med undervisningene, og alt bare gikk i hundreoghendelse kilometer i timen deretter. Studiet var så mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg, men det gikk. Bare husk at de fleste føler seg overveldet, i vert fall likte jeg å tro det.

Å være student er jo utrolig kjekt og krevende og vanskelig og lett. For meg var det en salig blanding av krevende og utfordrende perioder med små og regelmessige drypp av AWESOME som avbalanserte det hele. Når jeg satt på skolebenken så jeg frem til praksis. Når jeg var i praksis lengtet jeg litt tilbake til skolebenken. Når eksamen nærmet seg ville jeg aller helst krype ned i et hull og dø (skippertaksmennesket som jeg er). Alt i alt en veldig variert og kjekk studiehverdag som jeg aldri ville opplevd igjen, haha forstå det den som kan!

Roadtrip_8okt_20

En kveld la jeg meg som sykepleierstudent og våknet neste morgen som sykepleier. Overgangen var like brutal som den høres ut. På onsdagen sto jeg oppført som pleieassistent i vaktlisten på jobb og på torsdag var jeg SYKEPLEIEREN med alt det ansvaret som fulgte med. Jeg var pissredd, men likevel så klar. En helt sinnsykt rar følelse. Men! De fleste har jo forståelse for at selv om tittelen din endres over natten, så gjør ikke DU det, og sykepleieruniformen vokser man seg sakte men sikkert inn i ♥

Anngående turnuslivet. Det er smak og behag, og har virkelig både sine fordeler og ulemper. JEG trives ikke i 100% turnus, og er i ferd med å gjøre noen endringer på den fronten. Dette vil jeg skrive litt mer om i et annet innlegg, etterhvert som jeg føler jeg har «løst» de utfordringene litt.

Tusen takk for spørsmålene og for litt sjelegransking 🙂 SHOOT om dere lurer på mer fra sykepleierhjertet ♥