DETTE SKJEDDE NÅR JEG KUTTET SOSIALE MEDIER

Seks uker har gått siden jeg skreiv om mitt ønske og plan om å leve en saktere og enklere hverdag. Om minimalisme. Om å ta tilbake tiden og livet.

Siden den gang har jeg vært veldig bevisst – hver eneste dag – på det der med hvordan jeg disponerer tiden, ting, min egen tilstedeværelse og bærekraftighet. Jeg lærer og utvikler meg hver dag, blir mer og mer interessert og engasjert, og gjør mindre og større grep for å oppnå en hverdag som jeg kan leve med. Noen av de var gjennomførbare fra dag én, deriblant å kutte ned på sosiale medier.

secondhand-outfit-2

Seks uker har gått. Hva har jeg gjort? Hva funker? Hva funker ikke?

Jeg sletta Instagram..

Jeg trodde det skulle bli mye vanskeligere å slette instagram enn det det viste seg å være. Selve kontoen min står enda, så teknisk sett så har jeg den fremdeles. Men etter at appen ble slettet fra telefonen min så forsvant liksom fristelsen og automatikken med alltid bruke den mange ganger for dag. Jeg har ikke postet eller surfet på Instagram på over seks uker, og jeg har helt ærlig ikke savnet det en eneste dag.

What next? Etter at jeg har fått lagret noen av bildene jeg har der, så kommer jeg til å slette kontoen.

Jeg sletta facebook og Messenger..

..og det var superfrigjørende! Hadde det ikke vært for at 90% av bookingen av fotooppdragene mine skjer via facebooksiden til Hjertejubel, så hadde jeg nok slettet kontoen min permanent for lenge siden. Det er også grunnen til at jeg re-installerte messenger. JA, jeg ble så klart mindre tilgjengelig og det var skjønt. Men det også gikk utover kontakten og kommunikasjonen med kundene mine, og det er jeg ikke villig til å ofre. Så per i dag har jeg ingen facebook-app, men messengeren har kommet tilbake av praktiske årsaker. På bakerste «side» på Iphonen. Uten lyd. Eller vibrering. Heh.

→ What next? Messenger blir, men selve facebook appen forblir slettet og jeg prøver å begrense facebookbruken min til når jeg bruker mac`en. Er det mulig å slette min personlige facebookside men likevel beholde Hjertejubel-siden? I så fall gjør jeg det.

 Jeg har tatt vårrengjøring i Snapchat-vennelisten, og begrenset bruken min veldig..

Flere av dere har lagt merke til at dere har blitt slettet, og lurt på hva dere har gjort galt. KNIV I HJERTET OG VRI DEN RUNDT. Jeg har slettet ALLE fra snapchat som ikke er familie, nære og «ekte» venner eller mennesker som jeg har noe å gjøre med i det virkelige liv. Det er langt i fra personlig, og det har v e r t f a l l ingenting med dere å gjøre. Det er en greie jeg har gjort for å skjerme meg selv litt, bare ♥ Jeg er SUPERFRISTA til å slette hele greia, for helt ærlig så synes jeg bare det hele er et ork med masse sosiale uskrevne regler for når jeg burde svare og ikke, som jeg IKKE føler jeg tolker eller mestrer i det hele tatt. Men så er det de hersens søte tantebarn-snappene da, dån.

What next? Jeg er usikker! Enn så lenge beholder jeg den og kjenner litt på det.

 

Jeg satte telefonen på lydløs og slo av vibreringen..

Men så en dag skrudde jeg PÅ lyden fordi jeg ventet på en viktig oppringing, også glemte jeg å skru av hendelset igjen. Så neste gang telefonen ringte og vibrerte og hjertet mitt nesten eksploderte av angst så tenkte jeg IKKE FAEN og skrudde av alt som lyste og lagde lyd og alt som vibrerte igjen. Og slik forblir det til den dagen jeg dør, amen.

→ What next? Nokia 3310. Neida…… j.

 

• Jeg blogger sjeldnere..

.. med overraskende resultater! Etter at jeg begynte å blogge sjeldnere og mer sporadisk, bruke mer tid på postene mine, kutte ut «bloggfyll»-innlegg og være litt mer åpen om det som rører seg på innsiden og tanker om minimalisme, stress, tid og et godt liv for meg (noe jeg vil bli enda bedre på, fordi etter så mange år med blogg har det plutselig blitt… vanskelig å være åpen, wtf?) så har leser- og følgertallet mitt økt, men enda bedre – dere er mer aktive i kommentarfeltet og det elsker jeg ♥ Etter at jeg kuttet det meste annet av sosiale medier, så har det blitt mye mer givende å skrive, ta bilder og lese andre blogger.

→ What next? Jeg fortsetter som nå med typ 2-4 bloggposter i uken, og med masse skriveinspirasjon og skriveglede!

SIDEN SIST, STATUS OG JUBELBURSDAG

Hei og hallo ♥

roma- refleksjon i brille, selfie

Hjemme igjen og vél så det, og hesebleset som jeg forlot til fordel for etterlengtede feriedager i Roma (åh, (mye) mer om henne kommer ❤) har stått på pause mens jeg var borte. Fast forward en bitteliten uke og her kommer vi dundrende inn for landing, vaiende i stormen og turbulensen over Ålesund flyplass, og play-knappen skvises ned ved ett uhell og DER var hverdagen i gang igjen for full pupp. Som om mysing mot solen, byvandring på ujevne brosteinsbelagte gater, hurtigspising av smeltende gelato og verdens – VERDENS – beste cappuccino aldri har skjedd.

sitdown

Vi landet egentlig hjemme sist onsdag, men det skulle en hel frimandag etter arbeidshelg, møte med ressursgruppa for demens, en konsert med Odd Nordstogga, en middag/vin/vennekveld, en rekeaften og en lang lang gåtur og kanskje et bad før jeg fant det som minner om en hvilepuls. Jeg elsker alle tingene jeg har gjort og gjør, men jeg liker virkelig ikke å ha det så travelt med å gjøre dem alle. Akkurat nå føles musklene anspente og brystet litt for stramt, som om at jeg har lagt igjen litt for mange biter av meg selv her og der den siste tiden, og at jeg nå må koste dem sammen igjen – samle MEG sammen – og ikke ha så innmari hastverk.

refleksjon- bygninghattefavoritt

Forresten, på fredagen som var ble Hjertejubel plutselig 1 år ♥ Foretaket mitt, fotospiren min, greia mi som jeg er så glad i og stolt av. Ett år! Og med min nye hverdag med mye mer tid i seg er rett rundt hjørnet, så tillater jeg meg selv å drømme om hvilken blomster den kanskje kan vokse seg til. Den syttende neste måned står der som en lysende målstrek, og akkurat nå kommer jeg kortpustet og rødsprengt på oppløpssiden. Datoen holder hodet mitt fattet og tungen beint i munnen. Jeg er så uendelig dritspent på det som er på den andre siden. Den nye hverdagen. Om den og jeg blir slik som jeg har sett for meg det som må nærme seg tusen ganger nå. Forandringen som snart kommer er så hjertens velkommen, og så nær at jeg knapt klarer å tenke på annet. Men, et skritt av gangen. Nå har jeg landet. Neste gang forteller jeg dere litt om Roma! ♥

BORTE FORDI LIVET ER BRA

Roma_05
Roma_04
Roma_08
Roma_07Roma_06.jpg

CIAO!

På jubelen er det stille i disse dager fordi livet er bra, og fordi jeg ikke kan ta øynene bort fra vakre Roma.

Vi skrives plutselig ♥


It´s quiet on my blog these days because life is good, and because I can´t take my eyes off Rome.

We´ll write soon ♥

NÅR I ROMA

When in Rome.jpg

FJOFF at jeg slengte en mynt over venstre skulder oppi Trevifontenen i fjor. Nå skal jeg tilbake og det føles mildt sagt awesome. Det funker, dere. Det funker! 

Rom baby, jeg kan nesten ikke tro det. Den lille formiddagen jeg tilbrakte der i fjor viste seg å være en pirrende apéritif før selveste LIVretten min, bare at jeg aldri fikk mer enn den ene bittelille smakebiten. Nå skal jeg endelig tilbake, akkurat NÅ er jeg faktisk påvei, og jeg setter meg straks så straks til bords for å gomle i meg hele tolvretteren og mere til. Pluss en ekstra dessert.

Jeg er altfor glad i å planlegge, hvem er egentlig ikke det (which reminds me – GRATULERER MED DAGEN LADIES), men jeg liker enda bedre når jeg klarer å leve i nuet og tar det hele som det faller seg når jeg er på nye eventyr. Derfor har jeg prøvd å begrense detaljplanleggingen denne gangen. Men noen greier jo bare oppleves – planlagt eller ei. 

× Guidet tour i Colloseum

× Et besøk på Vatikanet og de det sixtinske kapell

× Målløs vandring i gamlebyen

× Tilbringe en solfylt dag i Trastevere

× Besøke minst tusen vintagebutikker

× Kvalitetssjekke ALL THE GELATO!

× Og pastaen

×.. og pizza

× Rødvin.

Har noen av dere vært i Roma og har noen gode tips til ting å gjøre og steder å se? Klemklem, nå skal vi boarde! 

EN BRYLLUPSDAG I SKØYTEN MELLOM VINTER OG VÅR – RASA & NILS JOHAN

Tett før februar blei til mars og vinter blei til vår, så sa Rasa Ja til Nils Johan og han likeså.

rasanj_02

rasanj_94
rasanj_15rasanj_27rasanj_18rasanj_11


Rasa&NJ_42.jpg
rasanj_54

rasanj_93
rasanj_62

rasanj_74

Tusen takk for en fantastisk fin feiring av kjærligheten, og for tilliten jeg fikk når jeg ble spurt om å forevige den ♥

bloglovin

UKEN MED DET RARE I OG VERDENS FINESTE HJEMMELAGDE PRESANG

Hei på dere, for første gang som tjueåtteåring!

Den andre dagen i mars er fødselsdagen min, og så lenge som jeg kan huske så har nøyaktig den dagen stått der som et opplyst fyrtårn i enden av lange mørke og tunge vintrer. Selv om denne vinteren har vært lett (mistenksomt lett, faktisk) så stoppet ikke det meg fra å high-five meg selv, vinke overivrig ADJØ til Kong Vinter og hviske et stille I made it, slik som jeg alltid gjør nå jeg blir en vinter klokere.

cakesmash-setup

Bursdager er på topplisten min over greier jeg digger mest, og da Martinus ba meg om å fint dra på leiteaksjon rundt om i huset for å finne gaven han hadde LAGET til meg så ble jeg mildest sagt ekstatisk.

«JAMMEN.. LETER JEG I FULG- FISK ELLER KRABBEHØYDE, DA?!»

«Midt-på-låret-høyde», sa han, også fór jeg som en meget frenetisk og hodeløs kylling med Martinus hakk i hæl helt til det ble varmere varmere og tilslutt glohett da jeg åpnet døren til badet….

beste-bursdagsgava-ever2beste-bursdagsgava-ever4beste-bursdagsgava-ever3

«Du sa at jeg ikke fikk KJØPE deg en bursdagsgave. Du sa ikke at jeg ikke fikk LAGE noe».
… han er også på topplisten min over greier jeg digger mest ♥

Et bryllup, to nyfødtfotograferinger, fulle dager med bankeplikt for sykepleierhjertet, en pølsefest og to bursdagsfeiringer, en cakesmash-session og en Staut-konsert senere, så var det med en bestemt penn at jeg satte et enda mer bestemt punktum for uke nummer ni med alt det fine og rare i.

cakesmash-setup2cakesmash-sneakpeak

Nå skal jeg ta frem kaffe-serviset vårt, det fineste som jeg alltid leiter frem når vi har gjester, også skal jeg virkelig nyte årets første verandakaffe med solen steikende i ansiktet. Kanskje er jeg heldig og får et par fregner, også. Det hadde vært prikken over i´en på en helt fabelaktig uke ♥

MINE FAVORITTBLOGGPOSTER I FEBRUAR

favorittposter-i-februar
× Bildene Sofia (Mokkasin.com) har tatt av vårsolen i stuen sin, og følelsen hun formidler gjennom de.

× Lille bebis til Heidi har blitt ett år, og hun skriver om noen av de tingene hun husker godt fra det siste året som mams til vesle Elsa.

× Line Augusta sin analoge høst og vinter. 

× Denne er ikke akkurat en bloggpost, men jeg sniker den med fordi jeg likte den så godt. Federico Babina har brukt arkitektur til å beskrive seksten psykiske lidelser og sykdommer.

× En ny oppskrift på melkefrie bounty fra Frk.Kræsen som jeg har alle intensjoner om å teste ut.

× Disse frem tipsene fra minimalistgutta Joshua Fields Millburn og Ryan Nicodemus, om hvordan man kan declutter hjemmet (..og livet) sitt. Det norske språket mangler forresten en god oversettelse på det ordet der. U-rote, de-rote, urotifisere..

× Ida sine bilder fra Prisløs havner på lista over favoritter denne måneden også, og skattejegeren i meg hviner!

× FineTrine sitt innlegg om den kvelden der vi drakk vin og hadde byttekveld.

× Denne SOS´en for vi som ikke har så veldig grønne fingrer. Hva feiler det planten min?!

× Alt ved dette innlegget til Amy.

× Teksten til Eiléen om den evige runddansen og om hvorfor den suger.

× Caroline sin oppskrift på snickersiskrem som jeg også har planer om å teste ut.

× Sandra sin bursdagsønskeliste til seg selv. Så mange kule og spennende greier!

× … og til slutt – Marielle sine tips om sjukt fine steder å besøke i vårt lille land ♥

THE EVOLUTION OF AN AFTERNOON COFFE

 

coffemarble3

Plutselig midtukes. Happy hump day!

Uke ni i almanakken min er ett kunstverk av pennestreker og neonmarkeringer i grønn, rosa og gult. En nokså hektisk en med andre ord, men guri så produktiv og jøjjemeg så fin. Med tunga beint i munnen navigerer jeg meg lett som på pusepoter i gjennom det hele. Over helga reiser vi nemlig til altfor vakre Roma og bare tanken på våren som er der nå, all gelatoen jeg skal spise, ristede macademianøtter ved Trevi og den iskalde Peronien jeg skal drikke ved fontenen utenfor Pantheon gjør det åh så easy peasy å bare power through denne picassoen av en sjudagers.

I skrivende stund har jeg nettopp fullført det tredje fotooppdraget mitt for denne uken. Det hele gikk så bra både på mandag og i går og i dag, og jeg er så lykkelig , så O V E R L Y K K E L I G over at jeg nå endelig har gøtsa og rydder plass i livet mitt for noe som absolutt trenger å være der ♥ Stolt, ydmyk og takknemlig – det er meg, det!

Nå skal jeg ta meg ett lite øyeblikk og puste på en stund, mens jeg skal gjøre ingenting annet enn å drikke en fløtebeige kaffe og kjenne litt ekstra godt på solen som varmer så godt gjennom vindusruten på denne første ekte vårdagen i håpefulle mars.


Happy hump day!

This week is an insanely hectic one, but my oh my how productive. Next week I am travelling to gorgeous Rome, and just thinking about the lovely spring they are having there now, all the gelato I´m planning on eating, the roasted chestnuts in front of the Trevi fountain and the ice cold Peroni I´ll be sipping by the Pantheon makes it easy peasy to keep going and to power through this crazy week.

I´ve just finished my third photo session for the week, and I am so HAPPY about finally doing something about my work hours and making time and space to do stuff like this that makes me feel so… well, happy! Proud, humble and so so grateful – that´s me ♥

Right now I am taking a moment just «take it all in» while I´m enjoying my coffee with lots and lots of cream. Oh an also – spring has arrived! 

bloglovin

Å SLUTTE MED EMOSJONELL HAMSTRING

cabinet-system-gloomy

Prosjekt minimaliser fortsetter og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over alle sekkene med ting som forsvinner ut gjennom døren om dagen..

Som nevnt før, så er det å skulle kvitte meg med eiendeler noen ganger vanskeligere enn jeg hadde forventet det skulle være. Jeg har latt tankene mine spinne litt videre om akkurat det, og jeg vil dele noen av de med dere.

Jeg liker å samle på ting. Jeg samler på mynter, flasketopper og flaskekorker. Jeg har samlet på frimerker og servietter, og når jeg var kid samlet jeg til og med på brunsnegler. Men det jeg samler mest iherdig på er minner i en fysisk og håndfast form. Ting som direktekobler minnearkivet i hjernen min til en bestemt person, et bestemt sted eller hendelse, eller en bestemt tid. Jeg ser på det som emosjonell hamstring. Med årene har jeg blitt ganske så obsessive på dette, og grunnen til det er enkelt og (u)greit at jeg har funnet ut at jeg glemmer utrolig mye. Fortiden min, for eksempel, både fjern og nær. Og det er skummelt! Som den grublende og selvgranskende personen jeg er, så tror jeg ganske bestemt at dette begynte som et strakstiltak av hjernen min for å beskytte meg mot det traumet det er å miste mammaen sin på den måten jeg gjorde. Jeg var fire år da alt skjedde, og jeg har så godt som ingen minner fra den tiden og lang tid etter. Og det burde jeg jo ha, sant? Så har det vel bare ballet på seg og nå vil ikke alltid hjernen min huske det som var fint engang. Noe som suger men det får kanskje være en sak for damen i den svarte skinnstolen.

cabinet-system

Men poenget mitt, da, er at i denne minimalisering- og declutteringsprosessen (mangler fremdeles et godt ord på det der) så konfronteres jeg stadig av det dilemmaet og ubehaget av å skulle kvitte meg med ting og dermed tilknytning til minnene mine. Og samtidig som det er nettopp tingene som har vært så viktige for meg, så er det nå de samme tingene som gir meg den klaustrofobiske følelsen jeg må bli kvitt. Hvordan slutter man med emosjonell hamstring?

cabinet-system-close-up

JEG HAR LAGET EN LISTE!

• Vær pro-active og ikke dra med deg tingene inn i huset eller videre i livet i utgangspunktet. DET er det enkleste og mest smertefrie å gjøre. Vær smart. Gjør det.

• Declutter/rensk når du er opplagt og i et fint og passende sinnelag til det. Unngå å prøve å rive opp røtter den dagen du føler deg nostalgisk og melankolsk.

• Vær nådeløs!…

• … og når det ikke fungerer så kan du prøve å renske i flere omganger. Declutter en skuffe, et rom eller en etasje, også gjentar du prosessen etter en stund. Å slutte med emosjonell hamstring er en modningsprosess, og det er helt okei om du ikke klarer å kvitte deg med alt samtidig.

• Still deg selv spørsmålene; Er denne nyttig på noen som helst måte? Har den blitt brukt de siste 3-6-12 månedene?  Trenger jeg den i livet mitt?

• Når du har svart nei, nei og nei på spørsmålene over men det fremdeles er supervanskelig – legg det i en karantenekasse og sett den bort, gjerne i garasjen om du har det.  Etter en stund vil det føles enklere å kvitte seg med, trust me.

• Skriv ned de minnene du er redd for å miste i en bok!

Jeg har funnet ut at decluttering er veldig likt det med trening; det kan være vanskelig og drittungt å komme seg over dørstokkmila og å komme seg i gang, men man angrer jo faktisk aldri på det etterpå. Å renske opp er et tiltak, litt kjipt og kanskje vanskelig der og da, men det føles fantastisk bra å få det ut av huset og livet.

bloglovin



Okay so I´m really not sure if any of you foreign readers that show on my statistics actually read my blogposts or if you just kind of stumbled in and are passing by, so I won´t be spending the time or effort it takes in translating all my blogposts or all the text in them unless you want me to, of course! If that´s the case, please let me know. Meanwhile I´ll only be translating the essential bits.

Recently I´ve been introduced to minimalism, slow living and leading a sustainable lifestyle, and I am so happy about finally finding a community that I can relate to with all these weird feelings I´ve been having trouble to explain for such a long time now.

All my life I have been an emotional hoarder, which means I have been hoarding stuff I feel an emotional connection to. I´m talking bottle caps, tickets, twigs, receipts and all you can imagine of trinkets and «treasures». Fast forward I really need to stop, so I made a list on how to do so!

• Be pro-active and don´t drag all that stuff into your home or life in the first place. This is the easiest and less painful thing to do. Be smart, do that.

• Declutter when you are in a good mood and feel up for ut. If you are feeling nostalgic and melancholic it´s probably not the best time to start tearing up deep roots..

• Be ruthless!…

• … and when that doesn´t work you could try decluttering in stages. Start with a drawer, a room or a floor. Do your best and then you declutter that same drawer, room or floor maybe a week later. Quitting emotional hoarding is a hard thing to do, and it is totally okay if you need time to do so.

• Ask yourself these questions; is this useful in any way? Has it ben used the last 3-6-12 months? Do I really need it in my life?

• When you have answered no, no and NO to the questions above and you STILL find it hard to let go – put your stuff in a quarantine box and put it somewhere out of sight. Life will go on just fine, and you will probably find it easier to chuck it out after a while.

• Lastly, my best tip for fighting the anxiety of loosing treasured memories connected to the stuff  – write them down as detailed as you can in a book for your eyes only.

I`ve found that decluttering is much like working out! Some times it is r e a l l y hard to get out of the couch and go exercise, but you really never regret it afterwards. Decluttering can be really tough, but in the end it just feels so fantastic getting rid of all that stuff.