Et nytt kunnskapsdykk og ut av ketojungelen!

Nå tenkte jeg det var på tide med en ny kostholdspost. Det vet jeg jo at dere liker! Jeg begynner å nærme meg to-års milepælen med denne livsstilen, og i flere måneder har jeg unngått å lytte til keto/lchf-relaterte podcaster, lese artikler og forskning, og å dele mine personlige opplevelser og erfaringer på SoMe. Grunnen er enkel! Jeg er som mange ganger nevnt en «alt-eller-ingenting» type menneske, og dette gjenspeiler seg i mange aspekter av livet mitt – også med kunnskapsdykkene mine og behovet mitt for å dele/formidle. Jeg sluker til meg all informasjonen helt til det begynner å bli repeterende, før jeg blir overstappmett og trenger en lenger pause for å fordøye det hele. Den siste uken har jeg tatt opp tråden med å tilegne meg kunnskap igjen, og jeg føler meg på nytt supermotivert til å lære mer.

Etterhvert som populariteten til keto øker, så oppstår det stadig nye begreper, forgreininger, og klassifiseringer av måten å spise på. Dere har sikkert allerede hørt om begrepene strikt/keto, moderat lchf, lavkarbo, smartkarbo, og i tillegg har man nå altså lazy keto og dirty keto ++. For ikke å snakke om utallet av aktører som selvfølgelig og ikke uventet vil kommersialisere kosten vår, og utvikler en shitload med produkter, planer og tilskudd som vi «bare må ha» for å lykkes.

Personlig så er jeg ikke akkurat kjempefan av alle disse boksene vi ofte insisterer å putte alt mulig i, og hver gang noen vil tjene penger på livsstilen min blir jeg på prinsipielt grunnlag ekstremt skeptisk. I mine øyner er det med på å komplisere noe som i utgangspunktet er banalt enkelt;

Spis hovedsakelig ekte/rein og uprosessert mat. Mat som stammer fra et dyr eller fra jorden.

Enkelt og sykt greit.

Høyt oppe på topp ti listen min over ting jeg eeelsker med keto, finner dere garantert hvor enkelt det er å spise slik! Som sagt så nærmer jeg meg to år med denne livsstilen og snart hele tre år som sukkerfri, og dere kan være sikker på at jeg har utviklet meg underveis!

Det første året følte jeg meg helt avhengig av å mikrostyre hele prosessen, og brukte mye tid og energi på å loggføre maten min, telle makroer og jevnlig måling av både blodsukker og ketoner i først urinen, deretter pusten og tilslutt i blodet (pro-tip; gå rett til blodmåling, alt annet er tommel NED). Selv om jeg ikke vil promotere eller anbefale å gjøre dette i det lange løp, så anbefaler jeg mer enn gjerne å gjøre det på denne måten i en avgrenset periode! Jeg lærte så hinsides mye om innholdet i maten og hvordan det påvirket kroppen min, noe som i dag har gitt meg verktøyene jeg trengte for å kunne ha en langt mer intuitiv tilnærming til keto. Noe som bringer meg tilbake til hvor enkelt dette faktisk kan være.

Hæ, intuitiv spising?

Kort fortalt, så vil jeg beskrive intuitiv spising som den rake motsetning av å være på en diett. Trust me, jeg vet hvordan det er. Strenge og konkrete matplaner, kaloritelling, mange små måltider til faste tidspunkt og overdreven trening har «alltid» tatt altfor stor plass i livet mitt. Ketolivsstilen har hjulpet meg enormt med å spise intuitivt. Det vil si at jeg spiser når jeg er sulten, og stopper når jeg er passelig mett. Det virker kanskje veldig enkelt, men å lære å skille SULT fra emosjoner, kjedsomhet og gamle vaner og tankemønstre er langt mer utfordrende enn en først skulle tro. Jeg må være bevisst på det hele tiden, og etterhvert som tiden går føles det mer og mer som second nature for meg. 

Og nettop hit har jeg kommet meg på grunn av kunnskapen jeg har sugd til meg over de siste årene. Uten å bruke apper så vet hvilken type mat som gjør meg godt, og det er også maten jeg craver. Mat som ingefær, sjømat, lever og rødbeter er gjengangerne mine – hvor sykt er ikke det? Jeg kjenner det virkelig fysisk (og også psykisk) når jeg spiser mat som ikke gagner meg (med andre ord sukker og hvete/stivelse).

Med keto så spiller jeg endelig på lag med både kroppen og psyken min!

For første gang, ever.

Nå har jeg egentlig mye mer på hjertet, men jeg tenker at jeg stopper her for denne gang. Det kommer nok flere lignende poster i fremtiden, men om dere har spesielle ønsker om tema jeg skal skrive om, eller erfaringer dere vil jeg skal dele, så blir jeg utrolig glad om dere gir meg et lite innspill om det! Til neste gang tenker jeg å poste en liste over mine topp 10 favoritter med keto, og kanskje noen ulemper også?

Til neste gang,
Smask og dask ❤


En personlig investering

BOM, tilbake like brått som jeg forsvant. HEI dere som fremdeles smyger innom her. Utifra søketermene dere bruker og innleggene dere klikker dere inn på, så er det lett å se hva dere leter etter her inne. Helse! Både psykisk så vel som fysisk, og flaks for meg så er det nettopp det jeg har bestemt meg for å vie nettopp denne bloggen til fremover.

Det sto altså mellom super low key hverdagsblogging eller å legge hele hjertejubel.com død, siden business-siden av Hjertejubel nå har blitt så fint dekket av hjemmesiden min. Men etter nærmere ettertanke så kom jeg altså frem til at siden så og si alle kanalene mine på SoMe er dedikert til min lille fotogeskjeft, så vil jeg likevel beholde denne til mitt personlige, og til å dokumentere smått og stort ellers i hverdagen.

Jeg har startet året med flere små investeringer i meg selv, og begynt på en mer målrettet ferd som jeg føler jeg allerede har vært innom stien til flere ganger i løpet av livet. Jeg har ikke ordforrådet til å hverken riktig eller rettferdig beskrive prosessen enda, men forhåpeligvis blir jeg mer kapabel til det etterhvert. Akkurat nå er det bare en følelse sin bor i meg, og når jeg følger denne følelsen så leder den meg mot en reise som tar meg innover. Så mye klarer jeg i alle fall å sette ord på. Inn i meg selv, min person og sjel. Stikkord for innholdet her fremover kan jeg fort se for meg blir noe slikt som lchf/keto, helse, spiritualitet, yoga og sjelegransking.

Woo-woo, tenker du kanskje? WOP-WOP, tenker jeg!


I STILL SHOOT FILM #4. (A DAY IN VALETTA AND THE THREE CITIES)

000512260006000512260005000512260004
horizont5
000511710006000512260002000511720020000511720021000511710011000511710014000511710010000511710009000511710007horizont

Å ta med et analogt kamera på ferie er rein terapi jeg sverger.

 

Min reforpliktelse til keto, til bedre helse og til meg selv

I dag forplikter jeg meg på nytt ♥
Til min egen fysiske, psykiske og mentale helse, og til den versjonen av meg selv som jeg hittil i mitt nesten 30 år lange liv synes er fetest (no pun intended) å være…

alex-block-678438-unsplash

…og det innebærer først og fremst en veldig viktig ting, og det er at jeg i dag bastant sier farvel til sukkeret igjen. Sukkeret som sakte har sneket sin vei tilbake i kosten min over den siste måneden og kanskje vel så det. Først «uskyldig» nok i form av syrlige og søte epler på epletreet vårt, deretter i form av et titalls saftige plommer pappas hage. Deretter var det jammen meg en korg med druer i kjøleskapet vårt og plutselig var twistpåsan tom og wienerbrødet fortært. Slik baller det veldig raskt på seg, dette sukkertrollet, og etterhvert som symptomene fra mitt gamle karbohydratholdige liv har meldt seg oftere og flere over de siste ukene så ser jeg nå et krystallklart behov for at jeg re-forplikter meg og går tilbake til basics. Også kan jeg jo like godt dele erfaringene mine med dere, nå som de likevel er opplevd..? Her kommer nedsigene ved å ha et sukkerholdig kosthold;

rawpixel-463439-unsplash.jpg

DEPPA, STRESSA OG ENGSTELIG
Flere tror jeg overdriver når jeg lister opp sukkerets negative virkning på meg. Men jeg tørr påstå, at om dere som tviler hadde levd strikt i ketogent i så lite som 2-3 måneder, så hadde også dere merket innvirkningen på en helt annen måte. Over den siste måneden er dette bivirkningene jeg har opplevd etter å ha hatt det jeg vil kalle et gjennomsnittlig inntak av sukker;

Mikro-hodepinen er tilbake. Før keto var jeg plaget av daglige knivende mikro-hodepiner som kjentes ut som knivstikk i tinningen. Disse fikk jeg 1-5 ganger daglig og varte vanligvis fra bare noen få sekunder i opptil rundt 1 minutt. Så lenge jeg har vært keto har de vært 100% borte, inntil den siste måneden.

• Depp, stress og engstelse. Det mest fremtredende og nedtrykkende er det psykiske aspektet når jeg spiser sukker. Jeg føler meg så veldig nedstemt, dempet og ikke minst så sinnsykt stressa og asosial. Jeg takler ikke stressende situasjoner og livet generelt slik som jeg har blitt vandt til å gjøre, og i noen spesifikke tilfeller når tankekjøret raser avgårde, halsen knytter seg og det blir tungt å trekke pusten og hjertet hamrer seg nesten ut av brystkassen uten noen annen grunn enn katastrofetanker, så tenker jeg… nå har jeg faen meg et angstanfall. Dette ubehaget har jeg kjent noen ganger før, slik som den gangen jeg skreiv om her, men dette var EN dag og EN sukkersmell med flere sukkerfri uker og måneder i forkant og etterkant. Selv opplever jeg den psykiske belastningen som mye mye tyngre nå som det bare har vært litt «uskyldig» sukker her og en dessert der over litt lengre tid. Så HEI alle som sliter psykisk, sjekk ut et ketogent kosthold jeg looover.

• UPRODUKTIV, UINSPIRERT, TUNG. Trenger vel ingen videre forklaring?

• LEDDSMERTER, FORDØYELSESBESVÆR, VANNRETENSJON OG OPPBLÅSTHET. Mer fysiske og konkrete bivirkninger er definitivt først og fremst leddsmertene. Om morgenen våkner jeg og kjenner fingerleddene og høyre ankelledd (hvor jeg trakket over en halv million ganger i tenårene) er stive og vonde. Når jeg står opp og går i trappene merker jeg også at kneleddene mine føles som de har finkornet sand i maskineriet. Ansiktet mitt er pløsent og jeg har (her skulle jeg til å skrive «pornolipper» men i dag er det jo egentlig det synonymt med «gud og hvermanssens lipper» så ja..) unaturlig voluminøse lipper og hovne øyelokk på grunn av vannansamling i ansiktet. Resten av kroppen føles også pløsen, jeg har hatt litt halsbrann noe som jeg ALDRI har, også fiser og gørper jeg som den gudinnen jeg er.

fabian-moller-401625-unsplash.jpg

Men så er det nå en gang slik at når sukkeret først har sneket seg inn i kosten, så er det jammen ikke bare bare å få det ut igjen. Det krever en plan for hvordan komme seg gjennom detoxen og en plan for hva som skal gjøres når shit hits the fan og det eneste jeg vil er å ta et dypdykk inni spisskammerset etter NOE som er søtt og inneholder heroin oppsss jeg mener sukker. Planen har jeg allerede nedskrevet for meg selv på papir, og om 1-2 uker når jeg er over kneika og helt tilbake til the wonderful life of keto og stabilt blodsukker (og mentalt vellvære, HEHE), så deler jeg gjerne både planen min og hvordan det gikk med dere 🙂

Enn så lenge, så kommer jeg til å mikroppdatere på instagramkontoen min ettfettliv_med_keto underveis. Skrik ut om noen er med! See u ♥

I STILL SHOOT FILM #3. (THE GARDEN PARTY)

H E A V E N

I still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogue
I still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogue
I still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogueI still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogue
I still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogue
I still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogueI still shoot film_Hjertejubel_Hjertejubelfoto_analoguephotography_analogfotografi_projectanalogue

Lillesøster Sara og supernevø Nicco er født på samme dag. De er barn av sommernatten, begge født den åtteogtyvende juli. Universet ville ha det slik at den datoen rent timingsmessig passer helt perfekt med blomstringen i Edens oppssiii jeg mener pappas hage. Den lille sommerfesten i hagestuen har blitt en av slaget som jeg virkelig ser frem til. Jeg kan allerede ikke vente til sommernatten i tjuenitten når vi igjen skal glemme tiden i en bunnløs karaffel med rød sangria omringet av vimpler og ballonger og paraplyer i drinkene, og masse politisk ukorrekthet i form av et brettspill hvor verten er den drøyeste av dem alle.

Sagaen om epletreet

artem-kulikov-724156-unsplash

I år kom det epler på treet vårt for aller første gang. Det ble etterlatt til oss av de som bodde i huset i skauen først. Sikkert på grunn av at trær er tungvinte grei(n)er å flytte på. Jeg surmuler ikke, for epletreet har slått røtter både her og rett i nostalgien min fordi det minner meg litt om det store epletreet som sto stødig og trygt i hagen hvor jeg selv begynte å slå mine egne små røtter som kid. Det var det perfekte klatre-tre, og så så mye enklere å være liten apekatt i enn treet rett ved siden av med alle plommene i. Mellom de to var det festet en stripete pride-farget hammock som jeg drømte om å gynge hele veien rundt i. Det ville være toppen av lykke og mestringsfølelse å få til, men det gikk alltid bare nesten. Nærmest mål kom jeg desidert de gangene da lillesøs med lå i den med museflettene i vinden og klamret seg fast med skrekkblandet fryd. Jeg skubbet heftig og intenst med eyes on the prize, men også da var det bare nesten.

liana-mikah-393875-unsplash

Armert med dødsforakt til tenna og med jernraken til far brukte jeg seinsommerene til å klivre ut lenger ytterst på dristig tynne greiner for å nå tak i de største og aller saftigste fruktene. Lillesøster så ut som en bitte liten pissemaur fra høyt høyt der oppe, med zinkbøtta i den ene hånden og pekefingeren på den andre i retning rett til himmels mot de spesielt utvalgte fruktene, som for alltid og en dag var akkurat bare litt utenfor både mitt og forsvarlighetens rekkevidde. Men hjertet i halsen og småbekymra advarsler fra en nese klistret til stuevinduet til tross – hva gjør man vell ikke for å høre den deilige og hjertenære lyden av frukt som faller tungt og treffer plenen med et thump.

liana-mikah-393888-unsplash.jpg

Og snipp snapp snute, så var det pappas hjemmelagde lune eplekake med vaniljeis til ute ♥

I STILL SHOOT FILM #2. (THE LAST SNOW AND FIRST SUN)

En filmrull fra den tiden på året når man aldri vet om man våkner til spirende prestekrager på plenen eller ti centimeter med hvitt på verandaen.

000508800024000508800023000508800026000508800021000508800022000508800025000508800027000508800020000508800019000508800028

I still shoot film #1. (Vilnius, june of 2018)

En ny kategori er født. Dere som surfer innom her i ny og né husker sikkert fjorårets analoge fotoprosjekt? Det eneste prosjektet jeg kan huske å ha fullført, haha! Hver måned i ett helt år knipset jeg minst en filmrull i måneden og publiserte her på Jubel´n. Etter prosjektet var ferdig hadde jeg et par-tre måneder «pause» fra Nikonbaby, men allerede fra typ februar/mars i år kjente jeg på lengselen etter å fotografere analogt igjen. For å ikke medle med systemet mitt i kategorien som heter Prosjekt analog; en filmrull i måneden, så har jeg laget en ny- I STILL SHOOT FILM er hvor jeg kommer til å samle all analogkjærleik fremover ♥

Denne rullen er fra juni i år, da jeg dro til Vilnius for å feire Trinebestis som var ferdig med bachelorgradene sine. En awesome start på en awesome sommer.

000508810034000508810032000508810013000508810010000508810022000508810009000508810019000508810023000508810028000508810027000508810025000508810012000508810033000508810026000508810029000508810035000508810017000508810016