En mandag i vakuum

Hei fra vilter morgensveis.

Slow morning mirror selfie canon 5D

I natt starter jeg på en ny jobbeperiode på sykehjemmet. Slike mandager kjennes alltid som et merkelig vakuum hvor jeg på en måte ikke har fri men likevel har stort sett hele dagen… vel, fri. Som jeg sa – vakuum. Heldigvis vet den nevrotiske katten Wilma nøyaktig hva det innebærer for matmor så this is how we roll på disse dagene;

slow morning (wilma) 4slow morning (wilma)slow morning (wilma)2slow morning (wilma)3

De siste dagene har jeg vært bunnløst sliten i hjernen, og kroppen også forsåvidt, så jeg har for det meste ligget på ladding. Å være «PÅ» sosialt og emosjonelt sett har blitt noe av det mest utmattende jeg gjør, og jeg trenger alltid en del tid for meg selv for å hente meg inn igjen etterpå. Livet som introvert, dere ♥

En kveld fikk jeg likevel ånden over meg, og plukket opp min nye baby som har fått urettferdig lite oppmerksomhet siden hun kom til meg snart to uker siden. Min kjære Canon 5D mark IV. Jeg er overekstatisk selv om jeg er for matt til å kunne uttrykke det på rettferdig vis akkurat nå, og kan ikke vente til vi blir veldig mye bedre kjent fremover. I går lekte jeg litt med dobbeleksponering hjemme i stua, en greie jeg har planer om å bli skikkelig god på – etterhvert.

double exposure portrait camera

Etter et krus med espresso (her må det tung skyts til) bestemte jeg meg for å gå en rolig tur til butikken med en keto-podcast på øret. I lenger tid har Martinus og jeg vært matreddere, noe som jeg nå annser som min nyeste og veldig givende hobby. Jeg E L S K E R å ikke kaste mat, og samtidig spare penger (og miljøet da, seff). Elsker elsker elsker det, sunnmøringen som jeg er. Litt mer om dette kommer i en egen bloggpost.

På veien til butikken plukket jeg en vårbukett som jeg har spredd strategisk rundt omkring i huset i skauen.

vårbukett2vårbukett3

Og nå… litt mye mer kaffepåfyll mens jeg legger en overlevelsesplan for hvordan jeg skal holde meg våken i natt. HVOR er de koffeinpillerne anno 2008 som fikk musikken på steptimen til å gå saktere når man faktisk trenger dem..

vårbukett5

Glad mandag, vi skrives plutselig!

En smitter grand motløs, bare

Secondhand_vintage_retro_outfit_01

For meg innebærer det å bli voksen spesielt en ting. Forståelsen av at «voksne» faktisk ikke eksisterer. Når jeg var kid såg jeg på de voksne som noen gloriebefengte skapninger som skjønte greia, og som kunne alt, visste alt og fikset alt. Men på et udefinerbart tidspunkt i livet gikk det altså opp for meg at voksne er fabeldyr på lik linje med bigfoot og Loch Ness monsteret, og at på tvers av aldersspekteret så er vi alle bare clueless mennesker som prøver å finne en mening med dette livet som vi har fått utdelt. Synkront klør vi oss i hodet, kollektivt har vi ikke peiling. En betryggende men også skrekkslagen tanke å ha. Hvem står egentlig ved roret på denne skuta? Someone? ANYONE?!

Jeg. har. ikke. peiling.

Det udefinerbare øyeblikket var også da jeg trådde inn i de voksnes rekker. «Velkommen til sanningen«- sa de. «Jeg har blitt lurt«, stotret jeg – opplyst men gråtkvalt, og cirka like vonbroten som da jeg fant jekslene og fortennene mine i pappas smykkeskrin og det gikk opp for meg at Tannfeen var intet annet enn en jævla narr, hun også.

Moralen her er IKKE VOKS OPP. Det er faktisk en felle. Prøv heller ikke å forstå deg på Altinns skjemaer. Med mindre du er av typen som blomstrer i fortvilelsens mørkeste avgrunn, that is.

Studiobesøk av fine Tomine

Studiofotografering, babyfotograf, nyfødtfotograf, ettårsfotografering, hjertejubel, hjertejubelfoto, fotograf på sunnmøreStudiofotografering, babyfotograf, nyfødtfotograf, ettårsfotografering, hjertejubel, hjertejubelfoto, fotograf på sunnmøreStudiofotografering, babyfotograf, nyfødtfotograf, ettårsfotografering, hjertejubel, hjertejubelfoto, fotograf på sunnmøreStudiofotografering, babyfotograf, nyfødtfotograf, ettårsfotografering, hjertejubel, hjertejubelfoto, fotograf på sunnmøreStudiofotografering, babyfotograf, nyfødtfotograf, ettårsfotografering, hjertejubel, hjertejubelfoto, fotograf på sunnmøre

Et lite tilbakeblikk til mars da jeg fikk besøk av skjønne blidfisen Tomine i mitt lille studio ♥ Hvor søte ble ikke disse bildene?

Jeg har alltid åpne øyner etter saker og ting som kan gjøre seg godt som props i fotosessionsene mine, både innendørs og utendørs. Jeg saumfarer bruktbutikker mye oftere enn gjennomsnittet, og nå for tiden er drømmen min å finne gamle nostalgiske leketøy som for eksempel enkle trebiler og troll-i-eske. Alt mulig kan brukes, og jeg ser på det som en perfekt måte å fortsette å utvikle både bildene og ferdighetene mine. Zinkbaljer, gamle trebøtter, kasser, gamle kjelker, slitne pinnestoler… mulighetene er endeløse når man slipper kreativiteten fri! Om noen som leser dette tilfeldigvis har lignende klosser som de Tomine har i disse bildene som de ønsker å bli kvitt eller selge – hyl ut! Også i nøytrale- eller blåfarger, jeg er interessert ♥

Mitt livs prosjekt og solsteik i fleisen

Cakesmash, cake smash, kakeskvis, babyfotografering, bursdagsfotografering, fotograf, hjertejubel foto, hjertejubelCakesmash, cake smash, kakeskvis, babyfotografering, bursdagsfotografering, fotograf, hjertejubel foto, hjertejubelCakesmash, cake smash, kakeskvis, babyfotografering, bursdagsfotografering, fotograf, hjertejubel foto, hjertejubelCakesmash, cake smash, kakeskvis, babyfotografering, bursdagsfotografering, fotograf, hjertejubel foto, hjertejubel
Cakesmash, cake smash, kakeskvis, babyfotografering, bursdagsfotografering, fotograf, hjertejubel foto, hjertejubel

Om Martinus og jeg får kids sammen skal jeg ha kakeskvis fotografering av dem hver bursdag frem til de flytter ut. Null tull, det blir mitt livs fotoprosjekt, hehehe.

Jeg ville egentlig bare nevne, at selv om de fleste lurer på hvordan en cakesmash (herved omdøpt til kakeskvis) går for seg her i Hjertejubelstudioet, så kommer jeg også gledelig hjem til dere for litt kakemosing der, om det er ønskelig. Da blir det litt slik som den gangen da skjønn skjønnere skjønneste Levander ble ett år ↑ og bursdagskaken ble skvist, spist og fortært på meget autentisk vis i bekvemmelighetene av sitt eget hjem. For den som foretrekker en mer candid og dokumentarisk stil.


I hvert øyeblikk nå kommer Martinus gjennom døren og vi tar endelig helg sammen. Fredagsbuketten med gule roser er på plass og Bialettien står klar til tjeneste med nymalte espressobønner. I kveld skal vi på quiz, men aller først skal jeg kle godt på meg og tilbringe en liten stund på verandaen. Høre snøen smelte bort, forhåpentligvis for siste gang (!) og kjenne sola varme i fleisen.

God helg, godtfolk! 

En ny inspirasjon

mars portrett

Wilma, den nevrotiske huspusen, merker at the times they are a changin. Våryren henger tjukt i luften som en fluffy pastellrosa sukkerspinnsky, og hun smeiser og deiser hit og dit og jager sin egen hale i ekstase over at verden og den pelskledde kroppen hennes våkner til live igjen. Hun ser ut vinduet og mjauer på den måten som får værhårene hennes til å vibrere. Nesten som hun ler. Freaky, men latter endog. Og jeg, jeg kan relatere. Det tror jeg kanskje at mange av dere også kan? På denne tiden av året kan jeg alltid kjenne sitringer helt ut i fingerspissene. Jeg vil shine huset, utforske verden og planlegge livet mitt frem til den dagen jeg dør. Alt av interne bremser forsvinner, så jeg må stadig dra meg selv i øreflippen for å minne meg selv på å roe ned tankene, bare bittelitt. Levva her og nå, så tar vi i morgen i morgen. Sant?

Denne måneden markerer det første året av min nye hverdag. Hei hvor tiden går! Det er litt underlig å nå være her i det som da var fremtiden, og huske den følelsen av hvor skummelt det var å skulle gi opp en del av tryggheten min. Men her er jeg, trygg som bare det, og så glad for at jeg våget å ta hoppe inn i noe nytt og annerledes. Satse litt. Legge noe jeg var redd for på bordet for å se om det ville gi avkastning eller om det hele ville ende med en real smekk over fingrene. Denne gangen vant jeg!

Jeg har gjort en ny oppdatering i kamerabaggen min. Den siste på en lang stund. Nå annser jeg meg som all set og mens jeg venter noen lange uker på en fantastisk pakke i posten, skal jeg benytte tiden til å finne litt tilbake til fotorøttene mine og lidenskapen som ligger i grunn for alt med en frisk og ny inspirasjon. Jeg starter med et friskt blikk på min egen by. Kanskje ser jeg noe du aldri har sett der før?

Alltid bare litt for sent ute til festen

Sist uke brukte jeg hvert ledige minutt på å sitte på verandaen og slikke sol, kaffe og kunnskap (og fjas) fra favorittpodcastene mine. Ett øyeblikk der ble det faktisk så lummert og toasty at jeg flerret av meg ullteppet midt i ett aldri så lite svettebrøt. Samme natten som jeg postet innlegget hvor jeg skreiv at våren mente alvor på alvor denne gangen, så begynte det å dale hvite langefinger-knyttnever fra himmelen, som malte Ålesund askehvit. Igjen. Et siste lille hves av et krampetrekk og et SCREW YOU fra Kong Vinter der, altså.

Påske_ferie
Secondhand_vintage_retro_outfit_03
Påskeeggjakt

Jeg kom egentlig ikke innom for å skrive om hverken været eller påsken, men jeg har et mediegalleri fylt til randen av påskeegg og sukkerrusa kids som jeg bare må få pushet ut før det toget har forlatt både stasjonen og denne tidssonen i samme slengen. Alltid bare litt for sent ute til festen, men.. ja. Påske!

Påskeeggjakt_Thea-Eddine_06
Påskeeggjakt_candid
Påskeeggjakt_Mikal
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_07

Fra det ene til noe fullstendig annet (tankene mine er SKIKKELIG all over the place for tiden…), men midtveis i skrivingen av denne posten innså jeg plutselig hvor mye jeg savner å fotografere analogt! Jeg har ikke fremkalt en eneste filmrull siden jeg fullførte fotoprosjektet i oktober i fjor, og jeg skjønner jo godt nå at ett eller annet kreativt bein i kroppen min forsøker å få meg til å plukke opp NikonBaby igjen når 100% av bildene jeg har tatt den siste måneden(e?) er redigert i skikkelig filmstil. 

Påskeeggjakt_Thea
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_03
Påskeeggjakt_Cally
Påskeeggjakt_Thea-Eddine

I tillegg savner jeg helt enormt den overraskelsesfaktoren det er å se bildene jeg tok for lenge siden, for første gang! Og ikke minst alle de fantastiske «feilene» som skjer når man skyter analogt. Det er jo faktisk nesten det beste, og mange av favorittbildene mine har såkalte feil. Orbs, lens flares, kornete bilder, under- eller overeksponert… eller fokusbommerter, slik som på det siste bildet av Thea her ↑. Det er kanskje litt vanskelig å se om du ser bildet på en liten skjerm, men her har jeg fullstendig bommet på Theagullet, men istedenfor traff jeg altså den BITTE LILLE gullpåskeharen i bakgrunnen midt på bildet, haha! I ekte påskespirit ♥

Påskeeggjakt_Nelis_2
Påskeeggjakt_Thea-Eddine_05

Så, før jeg dro på jobb i går passet jeg på å pakke med meg både kameraet og en ekstra filmrull (Kodak Portra 400, sleeev), klar til å ta fatt i hverdagsfotograferingen på analogt vis igjen ♥

Grab a shot and a seat, will ya

Hallo på den andre siden av ferien!

Dette er meg på onsdag før skjærtorsdag, bare litt overmoden for å kickstarte påsken med en nonchalant påskepose og passende feriehabbit. Med tusenmillioner tanker i hodet – nihundreognittinimillioner av dem som dreide seg om den felles bursdagsfesten Eva og jeg skulle ha sammen dagen etter. Synes dere å ha lest det før? Det stemmer! Jeg elsker jo å ha bursdag så min ble feiret for tjuefjerde gang, mens Eva hadde halvrund dag på dagen og var definitivt kveldens spotlight i mine øyner ♥

Jeg husket utrolig nok å ta bilder FØR dørene ble åpnet og gjestene flommet inn, konfettien fløy noe motvillig gjennom luften og stemningen steig raskt i taket. En meget kurant start på det som ble en superdigg ferie med perfekt balanse mellom fest og fanterier, og beina høgt i sofaen ♥ Noen forsinkede påskepixler kommer, men vi tar det fra begynnelsen…

Secondhand_vintage_retro_outfit_02

Fest_dekor_05
Fest_dekor


GrabashotJOhannenFest_dekor_04
Fest_dekor_03

Aggressiv sjokoladekakedekadens (LCHF/keto, ofc).

Lavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kake
Lavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kakeLavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kakeLavkarbo sjokoladekake, lchf, lavkarbo, keto, ketobakst, sukkerfri, sukkerfribakst, lavkarbo kake


Hver gang jeg står med klissete fingre og hisser ved kjøkkenbenken som er full av smuler og mjøl over alt så husker jeg… jeg hater jo egentlig skikkelig sterkt å bake!!!

Jeg har aldri vært flink til det. Noen gang. Ever. Jeg var en vits i hjemmkunnskapstimene på skolen npr det var bakst på timeplanen. Det er rett og slett bare så langt i fra min greie som over hode mulig. Og prestasjonsangsten skyter i taket når jeg blir spurt om (eller i et sinnsykt øyeblikk tilbyr meg selv) å lage noe til et selskap eller nor sånt.

Når jeg «baker boller» ender jeg bare opp med å lage potensielle drapsvåpen, og om noe skal koke så koker det ALLTID over og ellers blir alt alltid bare litt for godt stekt eller bare pittelitt rått. Selv om jeg følger oppskriften TIL PUNKT OG PRIKKE så går det altså så altfor ofte skeis, og jeg ender alltid med å banne og steike med aggresjon opp til ørene over det elendige resultatet. «Det var godt.» sier bakstsugne og overhøflige familiemedlemer. «…takk» (les: KJØSS MEG), svarer jeg. Og dette var før vi ble ketogene her i hus, og baking har ikke akkurat blitt mindre utfordrende etter det. Det er ikke akkurat sjeldent at bakst, desserter og diverse andre uspenstige kreasjoner tar superekspressen fra ovnen og nedi søppelbøtta foråsidetpådenmåten.

Men noen ganger klaffer det i vert fall litt bedre enn andre, slik som med denne sjukt dekadente sjokoladekaka fra Headbangers Kitchen. Den ble godkjent av både tantebarn og av M, så det regner jeg som en kraftig seier for mitt vedkommende. Neste gang vil jeg lage den samme dagen den skal spises, bare. Den var nemlig i det minste litt småfluffy før den tilbragte et lite døgn i kjøleskapet, men når vi spiste den var den blitt kompakt (nesten som brownie konsistens) og m e k t i g. Jeg delte kaken i to på langs og smørte på med sjokoladeganache i midten og oppå, før den ble toppet med pisket krem og enda mer sjokolade. Puh, og det var det for årets kakebakekvote!

På hodet på stuegulvet

Interiør_budda_wanderlust

G  o  d    m  o  r  g  e  n  ♥


Jeg er i ferd med å tre inn i nattevaktsboblen igjen. Jeg har arbeidshelg, noe som innebærer at de tre neste døgnene mine kommer til å gå noe slik som jobb – trene – sove – sofasliting x 3 men når det er over SÅ starter en friperiode av den mer begivenhetsrike sorten. Vi snakker storbursdagsfeiring (det gledes!!), vennefest på påskeaften, påskelam og eggejakt med familien, og ikke minst årets første møte med ett av brudeparene som jeg skal fotografere i sommer. Iih, snart bryllupssesong igjen!

For å gi meg selv en best mulig start på arbeidshelgen planlegger jeg litt stille selvpleie og offlinetid i dag. Jeg tenker en unplugged joggetur i skauen etterfulgt av en kopp nykvernet påskekaffe på altanen vil gjøre susen. Så vil jeg lese litt i
The Photographer’s Playbook. Eller kanskje skrive litt i dagboken min, om løpeturen maner frem tankerekker som må ut ut ut. Tenker dere på masse rare greier når dere løper? Vanligvis så tenker jeg på ingenting annet enn podcasten eller sangen jeg hører på, men i det siste har jeg vært så inni hamperævva ukonsentrert og ufokusert! Det er som om hjernen min er en sil og at alle tankene mine bare fosser ukontrollert ut fra hvert eneste hull samtidig. Jeg starter på en setning og stopper midtveis fordi ordene unnslipper meg. Mister tankerekken. Går inn i et rom og glemmer helt hva jeg skulle…

Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg hadde blitt smittet av demens, men jeg har på følelsen av at diagnosen heller er en overstimulert hjerne. Derfor prøver jeg å skape skarpere skiller og kontraster mellom tiden jeg bruker offline og online, og også mellom jobb og hvile. Prøve å stoppe aktiviteter fra å flyte over i hverandre, slik som tankene mine for tiden gjør. Legger bort telefonen. Mediterer noen minutter. Står på hodet på stuegulvet.

(Jeg er btw i ferd med å bli ej jævel på å stå på hodet på stuegulvet).

 

Familiefotografering i sibirkulden

Årets første utendørsfotografering helt i begynnelsen av mars ble en iskald affere. Ordet Sibirkulde ble nevnt i værmeldingen, og selv om termometeret «bare» viste to små blå så kjentes det ut som den lille vinden som var blåste tvers gjennom oss. Etter drøye tretti minutter slo vi strek og snufsende neser og iskalde rosekinn småløp mot bilene og varme. Til og med kameraet protesterte så nedkjølt det ble, og jeg konkluderte raskt med at jeg trenger et par fotografhansker med varmepads i til neste gang.

Men iskaldt eller ei.. bildene! Denne familien! ♥ De var så himla sporty, og så var det utrolig kjekt å ta fotograferingen utendørs i naturen.

Familiefotografering_hjertejubelfoto5
Familiefotografering_hjertejubelfoto
Familiefotografering_hjertejubelfoto7
Familiefotografering_hjertejubelfoto2
Familiefotografering_hjertejubelfoto6
Familiefotografering_hjertejubelfoto4-4Familiefotografering_hjertejubelfoto8Familiefotografering_hjertejubelfoto4-3
Familiefotografering_hjertejubelfoto3

Om du vil se flere bilder i porteføljen min (baby/bryllup/familie ++) så kan du besøke den her ♥