Den store LCHF/keto-posten! 6 måneder sukkerfri: mine erfaringer, fordeler og ulemper og veien videre

Et halvt år har gått siden jeg bestemte meg for å satse hundre prosent på å legge om kosten min til strikt lchf/ketogent med mål om å rette på hormonubalansen som herjer i kroppen og lette symptomene mine på pcos. Det er på tide med en ny update!

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hva det vil si å spise ketogent og hvorfor jeg gjør det
I slutten av mai i år var vi på familietur til Gdansk. Da vi kom hjem var energinivået på bunn og kroppen min verket i leddene og lymfene, slik som den vanligvis gjør dagene etter jeg drikker alkohol. Etter å ha brukt lenger tid på å lese meg opp på LCHF bestemte jeg meg for å gi det ett skikkelig forsøk, og for første gang kastet jeg meg ut i en «diett» hvor målet var noe annet enn synkende tall på badevekten.

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det breie om ketose, glukose og insulin. Noen kjappe googlesøk vil videreføre dere til sider som forklarer det mye bedre enn hva jeg kan formidle. Men helt kort fortalt så innebærer et ketogent kosthold at man spiser mat som har liten innvirkning på blodsukkeret og som fremmer produksjonen av ketoner i leveren. Med andre ord mat som inneholder svært lite sukker og stivelse, og like viktig – massevis av sunt fett! Det er en form for LCHF, og kalles også gjerne «strikt» LCHF. Makroene fordeles noe slikt som 5 % karbohydrater, 15 % proteiner og 80 % fett. Ish.

Jeg kan med hevet hode si at de siste seks månedene har jeg holdt stø kurs i min nye livsstil. Jeg kan faktisk både telle på en hånd og identifisere hver eneste gang det har skjedd at jeg har spist utenfor «reglene». En muffins i trettiårslaget til Martinus og deretter kaffe & Baileys i tre forskjellige fester og et uheldig møte med potetgullskålen når natten var blitt til morgen og jenta var sulten og full. Målet mitt med å spise ketogent er å oppnå en sunn hormonbalanse, bli kvitt min sekundær amenorè og ellers lindre/kvitte meg med andre symptomer og plager i forbindelse med PCOS.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Hvordan spiste jeg før VS nå?
Rent praktisk innebar overgangen fra mitt gamle kosthold til keto to ting for meg; å kutte ut det skjulte sukkeret, samt å bli mye mer bevisst på innholdet i maten. En tommelfingerregel i dag er at jeg ikke kjøper matvarer som inneholder mer enn 5/100g karbohydrater.

Med det så ekskluderer man en hel del blodsukkerstigende matvarer som;

Mange frukter og noen typer grønnsaker

Brød, de fleste knekkebrød (utenom Brisk sine), poteter, ris og hvete

De aller fleste yoghurter

Heil- og halvfabrikataer

Raffinert sukker, junkfood og ellers prosessert drittmat – obviously.

Men hva skal man med alt det der ↑ når man heller skal spise superdigg mat, som;

Nøtter, bær og mørk sjokolade

Alt av kjøtt, fugl og fisk

Hjemmelagede sauser og dressinger

Oster, kremfløte, sæterrømme, cottage cheese, egg og gresk yoghurt

Grønnsaker og noen frukter

Knekkebrød, baconsvor, smør og oljer
og mye mye mer ekte og rein mat.

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Fordeler etter kostomleggingen

Blodsukker
Den første om mest fremtredende effekten av å «gå keto» var det dønn stabile blodsukkeret mitt. Før var jeg veldig plaget av en konstant sultfølelse og var avhengig av å spise ca hver andre til m a k s hver tredje time, ellers gikk humør, energi og tålmodighet rett i kjelleren. Jeg ble rett og slett hangry!

Etterhvert ble jeg veldig nysgjerrig på hvor stabilt blodsukkeret mitt faktisk var, og det var da at jeg gikk til innkjøp av et blodsukkerapparat og oppdaget at mitt fastende blodsukker nå ligger på 4 komma noe og jeg har ikke opplevd at blodsukkeret mitt har gått over maks 6,3 etter jeg har spist. DET ER SYKT STABILT og innebærer null mer blodsukker/humørkræsjer og ulvehunger. Mannen er happy for det.

En annen følge av stabilt lavt blodsukker er nedsatt sultfølelse, og når jeg blir sulten så er det ikke den «jeg må spise » følelsen. Jeg kan lett gå mange mange timer mellom måltider, og intermitterende faste (16:8) har blitt ett naturlig spisemønster som følge av det – de fleste dager.

Hud, hår og kropp
Huden min er så bra som den noen gang har vært. Det er evigheter siden jeg har hatt eksemutbrudd og kviser.. hva er det? Det var en periode hvor jeg hadde en del hårtap (før kostomleggingen, vel å merke) men på mine siste frisørbesøk har det blitt påpekt hvor tjukt og fyldig håret mitt har blitt. Bouhafsmanken er tilbake, og det frydes.

Vekten min har holdt seg stabil, noe som er ett mål i seg selv siden jeg alltid har slitt med at jeg legger på meg med en gang jeg ikke følger en streng protokoll. Noe som dessverre også er et vanlig symptom på PCOS. En finurlig greie er at selv om tallet på vekten er den samme så har jeg likevel fått litt mer UMPH i både rumpe og boobsa. YAY, fordi en liten stund der var det ganske så flatt og tragisk. Jeg tenker kanskje det kan være tegn på hormonell forbedring, at fettet samler seg «der det skal være».


Hormoner og andre plager
I forhold til hovedmålet mitt, som er hormonell balanse, så har jeg fremdeles sekundær amenoré. Men, jeg er helt inneforstått med at det kan ta lang tid før det eventuelt retter seg, at mensen kommer tilbake og at ting ellers fungerer som det skal, endokrint sett. Man fikser rett og slett vanligvis ikke en hormonubalanse som har vedvart over mesteparten av livet på bare et halvt år. Jeg har derimot  kvittet meg med de nesten daglige hodepineanfallene som jeg har levd med siden ungdomsskulen. Helt sant, jeg vet det virker for godt til å være det. Så snart det passer skal jeg ta blodprøver og få sjekket hormonverdiene mine – det er jeg uendelig spent på!

Ulemper og bivirkninger?
Så var det baksiden av medaljen. Hvis det finnes en? I starten plages mange at såkalt «keto-flu» hvor man rett og slett opplever influensalignende symptomer i overgangsperioden. For meg var ikke overgangen dramatisk stor, så jeg slapp fint unna denne. Martinus derimot opplevde slapphet og kvalme. Heldigvis holdt han ut og stortrives nå med denne livsstilen!

Ellers så kan en utfordring være å spise ute eller hjemme hos andre. De fleste spisesteder er behjelpelige med å tilpasse retten slik du ønsker den, bare man tørr å spørre om det. Ellers så synes jeg at det er litt travelt å alltid måtte «forsvare» fettinntaket mitt på grunn av den generelle fettfrykten blant folk. Og det er jo ikke rart siden vi i flere tiår har blitt veiledet villedet (!) til å tro at fett er farlig og det som gjør oss feite og syke når sannheten er en helt annen! Jeg oppfordrer derfor alle hvor kosthold blir et samtaleemne om å grave litt om sukkerindustrien og lese forskningen om fett, karbohydrater og et ketogent kosthold. Kanskje kan jeg lage ett eget innlegg hvor jeg linker til gode kilder, dersom noen er interessert i det?

Keto, lchf, ketolyse, ketoner, pcos

Moderering underveis, og planen videre

Fra og med fredag gjorde jeg en moderering i kostholdet mitt som jeg tror er sårt tiltrengt, men som jeg ikke har hatt lyst til å innse de siste månedene. Jeg opplever dessverre at meieriprodukter har en negativ innvirkning på helsen min i form av stive og hovne ledd i hender og fingrer, hovne og sprengte legger og en generell følelse ubehag av å være «pløsen», spesielt i ansiktet. Antakeligvis vil der være en hormonell påvirkning også. Dette er i utganspunktet KRISE for meg for jeg simpelthen elsker jo oster og kremfløte har en helt spesiell plass i hjertet mitt. MEN! Jeg er så innmari dedikert til dette og har den beste motivasjonen til å få det til, så ut året har jeg bestemt meg for å eliminere meieriprodukter fra kosten min for å se om laktose og/eller kasein som er den skyldige. I tillegg til dette har jeg begynt å drikke to ss eplecidereddik daglig på grunn av noen av disse dokumenterte helsefordelene, og også en en ts gurkemeie i min bulletproofe kaffe på grunn av alt dette!

Det var hvordan mitt første halvår med keto har vært, i svært grove trekk. Jeg tenker å komme med en ny større oppdatering om tre måneder, med litt smådrypp her og der for dere som liker å følge med litt oftere. Jeg vet nemlig det er en liten flokk av dere som er interesserte, yay!


YO! Bildene i denne posten er ikke mine egne. Trykk på selve bildene for å komme til kildene.

Det analoge prosjektet – ett år senere

Ett analogt Nikon F Eye Level Prism fra slutten av seksti-/begynnelsen av syttitallet. Ett år. Ett prosjekt. 12 filmruller, minst. Hvordan gikk det? Hvordan gikk det ikke? Hva har jeg lært og hva må jeg fortsatt lære, og hva er egentlig greia med analog fotografering som gjør at flere og flere av oss vender tilbake til det?

Kreta_71Kreta_69Kreta_59Kreta_56

HVORDAN DET ANALOGE PROSJEKTET BLE TIL

Det var midten av september 2016 da jeg tilfeldigvis kom over finn-annonsen hvor SvenskePhilip med småtungt hjerte skulle selge sitt Nikon F speilreflekskamera til fordel for en oppgradering til Leica. Jeg hadde vel egentlig aldri tenkt tanken på at jeg hverken trengte eller hadde lyst på ett old school kamera, men i det øyeblikket jeg så bildet av vidunderet så bestemte jeg meg for at den bare måtte bli min. Den siste dagen i september 2016 hentet jeg min nyeste baby på postkontoret og første oktober var prosjektet allerede i gang.

nikon2sta%cc%8aende-thea-pa%cc%8a-do000401010007
000414010017

DE FØRSTE UTFORDRINGENE – HVORDAN LADDER MAN EGENTLIG DENNE GREIA?

Jeg er ikke ei som vanligvis gjør spontankjøp på mange tusenlapper, men akkurat denne gangen føltes det så nødvendig at det skjedde likevel. Det var et nesten hellig øyeblikk å åpne den nøye pakkede pappesken, og jeg plukket kameraet opp og holdt fast men forsiktig med begge hendene mine. Passet perfekt. Passe tung og robust, fin stand. Svart med litt sølvfargede kanter og hjørner fra slitasjen av et tidligere liv. Jeg elsket det. Utforskende fingrer over knapper og hendler og dingser og bomser fra en nesten svunnen tid. Film fikk jeg også med på kjøpet, og jeg kunne ikke VENTE med å gjøre mitt aller første analoge knips siden langt tilbake i barndommen. Bare… vent.. hvordan ladder jeg denne greia?

000414010022000422170006
000422180020000444040032

I min lokale fotobutikk, Sponland foto, der visste de heldigvis råd, og jeg ble forsikret om at jeg ikke var den eneste som hadde kommet inn i sjappa deres med noe gammelt i hendene og et spørsmålstegn klint over hele ansiktet. Noen minutter senere var Nikonen locked and loaded, og jeg var klar.

000422160005000422180031000422180034000422170018

RO HELT NED, OG FORBLI BLAKK FOR ALLTID

Det var sikkert ikke tilfeldig at jeg valgte å spontankjøpe et analogt kamera i samme tidspunkt i livet hvor jeg for alvor begynte å føle på at tiden min ikke strakk til, og at jeg sløste bort tiden jeg faktisk hadde på ikke så veldig meningsfylte ting. Jeg skulle roe ned, og det skulle hobbyene og omgivelsene mine også. Med digital fotografering går det fort. Det er så innmari lett å ta mangemange bilder av ett og samme objektiv mens man regulerer litt på innstillingene underveis helt til skjermen viser noe man er fornøyd med. Effektivt. Trygt. Forutsigbart. Og litt «tankeløst», kanskje? Men med analogen blir i alle fall jeg tvunget til å roe kraftig ned. Observere forholdene, komposisjonen og objektivet på en mer kritisk måte. Ofre en ekstra tanke eller to på både blender, lukker og ISO/ASA. Og på toppen av alt – håndtere manuelt fokus!

0004440400261.jpg
000444060032000444060031000444060024

Det finnes for øvrig ikke en emneknagg som er mer beskrivende enn #shootfilmstaybroke. Analog fotografering er gøy, spennende og nostalgisk, og det er også shit så dyrt! Et lite regnestykke;

Filmen jeg for det meste har brukt er Kodak Portra 400. Det finnes billigere film, men denne ble jeg anbefalt av SvenskePhilip og siden jeg var så fornøyd med min første rull så ble det til at jeg fortsatte med den. På nettet koster det 799 (inkludert frakt) for 5 ruller à 36 eksponeringer. Om ikke matteskillsene mine svikter meg nå, så vil det si at hvert klikk på utløseren koster 4, 43 kroner. I tillegg skal filmen fremkalles. Planen var å både fremkalle OG få filmen digitalisert, men det skjønte jeg jo fort ville bli en mat i kjøleskapet VS fotoprosjekt type situasjon. Jeg valgte derfor å kun digitalisering filmrullene for å kunne poste prosjektet her på Jubeln og betalte da rundt 170 pr filmrull. 170 kr / 36 eksponeringer = ytterligere 4,72 kr. Altså fra A-Å så koster ETT BILDE hele 9,15 kr!

Jeg har brukt 18 filmruller i år og dermed over seks tusen kroner på prosjektet. Selve kostnaden på kameraet kommer i tillegg. Wæ.

000444050019000444050026000444060010000444060008

FINNES DER EN KONKLUSJON?

JA. Analog fotografering er awesome!

Jeg har lært en hel masse, og jeg har lært at jeg har hinsides mye mer å lære om både kameraene, film og om den generelle prosessen. Jeg har lest disse bøkene, for dere som er spesielt interesserte.

91350011

Jeg har lært at bildene jeg har tatt innendørs sjeldent ble spesielt bra, sann teknisk sett, og at folk er langt mer bekvemme fremfor Nikonen vs Canonen.

000468740007

Jeg har erfart at analog foto er en helt fantastisk måte å forevige spesielle anledninger og turer osv, uten å føle på et press om å ta stadig «måtte» ta «perfekte bilder».

Kreta_63

Jeg har fremdeles til gode å prøve meg på svart/hvitt film, og ikke minst dobbelteksponering. Det gleder jeg meg til å teste ut. Neste år!

91340015

At folk er veldig nysgjerrige og interessert i analog fotografering, at det er dyrt og også men lett verdt pengene både i erfaring og i følelsen bildene gir.

000485570001

SÅ, HVA NÅ?

Jeg fortsetter! Ikke i form av et strukturert prosjekt men jeg kommer definitivt til å fortsette å knipse med NikonBaby.  Jeg vil fortsette å eksperimentere med ulike filmruller, dobbel-eksponering og jeg vil også bli litt mer tørrig og prøve meg mer på streetfotografering. Jeg har MASSE jeg vil, men først og fremst skal jeg knipse ferdig rullen jeg har i kameraet i skrivende stund og publisere de første bildene på den. SÅ er prosjekt analog 100% gjennomført for denne gang ♥

En innspurt og seks ønsker

November og høstkos

Plutselig er det bare knappe to uker igjen av måneden før måneden, og til november blir et tilbakelagt kapittel for denne gang. Jeg vil prioritere å få gjort noen ting før den tid, og siden ukene bare raser forbi nå (sann seriøst, hvordan kan egentlig tiden gå så fort?!) så skal jeg ikke være superambisiøs med tanke på lengden på denne listen.

Før desember starter har jeg veldig lyst til å…

… oppdatere garderobeprosjektet mitt! Det går ut på å samle på stilige/rare/unike brukt- og vintageklær som jeg planlegger å ta vare på for alltid. I løpet av det siste året har jeg blitt mer modig når det gjelder klesstilen min, og tanken på å skille meg ut har gått fra å være noe jeg en gang fryktet til noe jeg nå faktisk ønsker å få til. Derfor vil jeg bruke en dag på å dra thriftshopping og på skattejakt til klesskapet…

… skrive ett innlegg i «Secondhand Saturday» spalten min, og vise dere noen av mine siste garderobefunn. I høst har jeg for eksempel funnet ikke mindre enn TRE skikkelige kilter på Fretex som alle passet meg som støpt. Jeg velger å se på det som et tegn og at Skottland roper mitt navn!…

… gire opp pre-julestemningen med en lightversjon av et juleverksted sammen Thea og Nelia. Og det skal vi faktisk gjøre allerede i dag!♥…

… prøve meg på en lchf/keto-suksessterte eller en annen type godsak…

… publisere oppsummeringsinnlegget om fotoprosjektet mitt – en av de få prosjektene jeg har startet og faktisk fullført som planlagt, haha!…

… male en vinterakvarell og faktisk HENGE DEN PÅ VEGGEN ♥

Hva skal dere i november? 

Nysnø og rosekinn

Etter en usedvanlig grå og sur helg, hvor den eneste turen ut ble en angerfylt joggetur i sludd, regn og vind med numne lår og følelsesløse tær, så ble dagens fjelltur i vinterens første snø en skikkelig stemningsfylt opplevelse.

Han kikket ut vinduet mens jeg gnikket søvnen utav øynene idet jeg traktet dagens aller første kaffekopp, og spurte om ikke vi skulle dra ut i dag. På fjellet, kanskje? JA!

Kaffetermos, fløte til min tilvendende kaffedrikker ( ❤ ) og to reinsdyrskinn i sekken og vi var klar. En nydelig dag ute med roser i kinnene og snufsende neser.

Mine tips til enkle og rimelige hjemmelagede julegaver

Hjemmelaga julegaver er ikke bare forbeholdt for barn eller de som prøver å begrense utgiftene i julestria. Personlig blir jeg ekstatisk over å motta gaver som er laget selv, og ikke minst så elsker jeg også å lage de. I fjor gikk jeg litt ekstra inn for nettopp dette, og jeg tenkte jeg ville dele noen enkle tips til årets DIY-julegaver.


Kakaokuler

Juletrekuler i plast (kjøpt på hobbybutikk) fylt med kakaoblanding. Fyll gjerne på med minimarshmallows og grovhakket sjokolade eller kakaonibs for ekstra luksus, og en dæsj  kanel eller chilli for den eventyrlystne. Husk å forsegle med gaveteip så dere unngår pulvereksplosjon.

diy-julegave-kakaokule


Luksus»ananas»

Kjøp favorittdrikken til den heldige mottakeren og gjør den til noe helt spesielt! Alt du trenger er limpistol, Ferrero Rocher, grønne ark og celofan til innpakning. TIPS! Bruk en sportsteip til og dekk overflaten på flasken hvor sjokoladene skal limes på. Da sitter de nemlig bedre fast enn om du limer direkte på glasset.

ananas7ananas4ananas3


Kakaoskeier

Søte (både bokstavelig og billedlig talt), praktiske og supergode kakaoskeier! Alt mottakeren må gjøre er å varme en kopp med melk, slippe skeien oppi og vente bittelitt, røre og VIPS – kos i en kopp ♥ Skeiene kjøpte jeg den gang på Søstrene Grene, og innholdet i skeiene er smeltet mørk sjokolade som er tilsatt litt meierismør eller kokosfett. Topp skeiene med kakepynt (etter at sjokoladen har stått i kjøleskapet og stivnet litt), knuste polkagriser og istoppinger. Også her kan man være kreativ med å tilsette forskjellige smaker.

diy-julegave-kakaoskei9diy-julegave-kakaoskei8diy-julegave-kakaoskei6diy-julegave-kakaoskei4diy-julegave-kakaoskei3diy-julegave-kakaoskei2diy-julegave-kakaoskei


Brownies i en fei

Bruk oppskriften på din favorittbrownies og legg ingrediensene i et Norgesglass med instruksjoner og en koselig julehilsen. Varier med å tilsette forskjellige nøtter og sjokolade. Dette kan man også gjøre med middager på glass hvor man blander forskjellige krydder og tørrvarer med oppskriften på hvordan matretten videre skal lages. På slutten av instruksjonene ber du fint om en invitasjon til å få smake på resultatet ♥

diy-julegave-browniejar
diy-julegave-browniejar3
diy-julegave-browniejar2


Innrammede tegninger/malerier
Dette kan være en omtenksom og fin gave til en venninne eller kanskje tantebarn som allerede har flust i leker og alt de ellers trenger. Månen malte jeg til en venninne med beskjed om at jeg elsket henne til månen og tilbake, mens georeven malte jeg til lille niese Nelia sitt rom.

DIYgalaxy_akvarell
Akvarell_geometrisk_rev

Det var noen av julegavene jeg lagde i fjor og som noen av dere kanskje kan hente inspirasjon fra til å lage deres egne helt spesielle julegaver ♥ Bruker dere å lage gaver? Kom gjerne med deres tips til meg i kommentarfeltet!

Alt det andre som du ikke ser

Du hater det bildet av deg. Det bildet hvor hodet ditt er tiltet bakover med ansiktet vendt opp mot himmelen. Øynene dine er knepet igjen til to små streker fordi du ler slik. Den ene hånden din klamrer over magen din og den andre er blurry og på vei opp til ansiktet ditt, antakelig skal du holde deg for øynene. Du gjør nemlig det når du ler på denne måten. Du smiler. Ikke et sånt «se mot kamera og smil, smil», men du smiler med hele deg. Lar deg fullstendig rive med i det øyeblikket da vi bare lo og lo, og for en fantastisk følelse det er – å le til magen spenner seg i kramper og kjeven gjør fysisk vondt. Jeg husker ikke hva vi lo av og det spiller heller ingen rolle for jeg husker følelsen. Tryggheten oss i mellom og det kompromissløse vennskapet som gjorde at jeg lo rått med den latteren som du vet. En halvtime senere brast vi begge ut i spontan latter igjen fordi vi begge fortsatt tenkte på det. Det bildet, det hater du. Du hater det fordi armen på vei opp til ansiktet ditt har en hudfold som du ikke klarer slutte tenke på. Den fryste brå bevegelsen kastet en uflatterende skygge på magen din, mener du, og dessuten hater du at kinnene dine er store når du ler. Du hater det. Hater bildet og hater deg selv, og istedenfor å leve et hysterisk bra øyeblikk en gang til så har kroppen din blitt som en overfladisk barriere mellom deg og et fint minne. Om du bare hadde sett bildet fra min vinkel, og alt det andre som gjemmer seg i pixlene som du ikke ser. For du er så fin så uforståelig fin. Utenpå, også.

ariel-lustre-242326.jpg
Photo by Ariel Lustre on Unsplash

På denne tiden i fjor

På denne tiden i fjor følte jeg et kreativt overskudd på tross av at jeg egentlig var sliten så sliten. Jeg hadde langt hår som som oftest var samlet i en rufsete tutt og jeg prøvde meg på akvarellmaling for første gang.

Det gikk sann tålelig greitt – litt mye vann og litt lite maling kanskje men morsomst var det uansett å male med kaffe i forskjellige styrker. Det var her jeg skjønte for at jeg for alvor var i ferd med å bli en såkalt kaffekjærring.

Jeg brukte en hellig fridag før arbeidshelg på å dra på biltur over Ørskogfjellet helt alene, og på ferden møtte jeg på vinterens første frost.

Som det som regel gjør på denne tiden på året så kriblet det også da i fingrene mine etter å skape. Jeg lagde hjemmelagede julegaver, sørget for maks kos i omgivelsene og styrte med andre småprosjekter som egentlig var del av ett mye større prosjekt som het «hold-mørketidsdepresjonen-på-kjepps-avstand». Det gikk!

Jeg var ute så mye jeg klarte og jeg fant endelig et bruksområde for sanden jeg tok med hjem i en Colaflaske fra Saharaørkenen waay tilbake i totusenogni. Og dere, sukkulentene lever fortsatt! (Hjemme hos pappa, vel å merke, men de lever).

Jeg tok bilder. Masse bilder. Både analogt og digitalt, og jeg husker enda at jeg skulle så veldig gjerne ønske at jeg hadde mer tid til å gjøre de tingene som gav meg energi i hverdagen men såg ikke helt hvordan jeg skulle få det til.

Jeg kjøpte masse kaffe med forskjellige smaker på nett som jeg venter på skal komme i posten den dag i dag. Heldigvis kom yummy-teen jeg bestilte fra Iherb som et ok+ plaster på såret.

Sist min ikke minst så viste naturen meg fingern og jeg tok familiebildet med kattekreket Wilma.

God helg, alle i hop ♥

En innedag i punkter

friday-morning
Coffetime.jpg
DIY_jul_03-3
ventlittda
tirsdag8
DIY_jul_01

I dag går ordene fullstendig i stå. Flaks at jeg er en listeperson.

♥ Sleeping in

♥ En «må ingenting» type dag

♥ Intens julestemning etter gårsdagens juleverksted

♥ Smaking av de nye kaffekaplene fra Nespresso. Lakris, sjokolade og appelsin, kokos, vanilje og karamell, mm

♥ Harry Potter maraton, for første gang i mitt liv. Nei, tuller dessverre ikke

♥ Prosjekt «få-M-til-å-bli-en-kaffeperson» skrider fremover. Mannen sitter i skrivende stund i sofaen med skjelvinger

♥ Blitt invitert på julemiddag. Hjertet mitt hoppet over ett slag

♥ Kjølige føtter men snart fyr i peisen

Nadia Enten Eller Bouhafs

Pitch_sonia&harald_04

Foto: privat. Tatt i forbindelse med bokprosjektet «MaritParit – hekling for alle».

Hei på dere, og god mandag ♥

Merkelig nok så er det når jeg er superhektisk og har dårlig med tid at jeg kommer på gode og interessante temaer og ting og tang som jeg kunne ha blogget om, mens når almanakken har lettet en hel god del – slik som den har nå – så går inspirasjonen litt i stå. Tips og ønsker fra dere mottas derfor helt åpenlyst med stor takk!

De siste ti dagene har forsvunnet i en malstrøm av halloweenfeiring (jeg var heks), krabbefesten til svigers, utkledningstrettiårslag (jeg var enhjørning), lange netter med intens bilderedigering og til og med en liten hyttetur til Molde for å støtte superNikko som deltok i NM for Taekwon-do i helgen som var. Imponert tante right here!

Jeg har alltid vært, og kommer fortsatt til å være, et skippertaksmenneske. Det manifesterte seg i ekstrem prestasjonsangst, lockdown og x-antall mentale sammenbrudd før eksamener, innleveringer og ikke minst (!) før fremføringer da jeg var student, og i dag gjenspeiles det i ukeplaner som enten er SMEKKfulle eller luftige og tomme og man kan nesten høre ekko. Det finnes ingen mellomting i livet til en skippertaksperson. Jeg har det jævlig travelt når jeg har det travelt. Heldigvis fungerer det på nøyaktig samme måte når jeg har god tid. Resten av høsten og vinteren skal med andre ord nytes til det fulle med tilstedeværelse og kreativitet. Jeg har jobbet hardt og nå er tiden inne for å leke litt, også. Og med leke mener jeg å nesten løse kryssord og strikke grytekluter.

Ja. Jeg er der. 

A ROLL OF FILM A MONTH // SEPTEMBER PT. IV – the epic road trip

September was the month of the glorious road trip. This is the last one for september, and it’s a big one! We had eight days and almost no plan, except for heading towards the fair called Liseberg in Sweden. We ended up having t h e best holiday together, riding along in our automobile. My baby beside me at the wheel. I stole a kiss at the turn of a mile. My curiosity runnin’ wild. Crusin’ and playin’ the radio
With no particular place to go. Chuck Berry stole the words out of my mouth on this one.

9135001391350012913500039135001191350018913500209135000491350015913500199135000791350006913500019135000591330023913300229133002191350008913300199133002091330018913300179133001691330015913300139133001291330011913300109133001491330009913500029135001091350009