Le blog is going retro

Som et ledd i å gjøre bloggen litt mer velsmakende (noe som i og for seg er dødsvanskelig når man for tiden lever et særdeles uinteressant liv. Huh? Les her, du) så fikk jeg plutselig veldig lyst til å gå tilbake til bloggrøttene mine. Jeg har faktisk hatt en blogg i over ti år ( W H A T S A Y ? ! ) og både skrivestil og blogging generelt har forandret seg veldig mye siden den gang. Min «greie» way back when var faktisk gummitrynet mitt. Jeg har alltid vært svært uttryksfull, sånn rent fysisk i alle fall, og postet gladelig bilder av imponerende stygge grimaser over en lav sko, gjerne akkompagnert med en flammende tekster om hvor drittlei og døden nær jeg var av sykepleiestudiet, haha! Leserne mine elsket det og LOL´et utover hele kommentarfeltet mitt, og jeg lo høyt av meg selv jeg også. Fullblods narsisist – selvironi til tross.

Før var det å blogge nemlig mye mer som å publisere en dagbok online, mens i dag er vi alle forfremmet til strenge editors i vårt eget hippe fashion- og livsstilsmagasin. Vi var med andre ord mye mer tørrige og personlige før! I vert fall jeg. Jeg savner litt den old school bloggestilen. Jeg savner det faktisk såppass mye at jeg i nostalgiens navn blander litt retroblogging inn i miksen fremover. Om jeg er gira?

IMG_4740.jpg

Ja. Giret jeg er. 

Blid og fornøyd, og forferdelig uinteressant

«Synes du ikke at livet ditt er interessant?!» spurte han, etter jeg sa nettopp det. Jeg ante en smule fornærmelse i stemmen hans, som jeg prøvde å fjerne med ord som liksom skulle forklare at uinteressant ikke nødvendigvis er synonymt med kjedelig. Men som alltid så failet jeg med min direktesendte formuleringsevne, og som så mange ganger før gav jeg meg selv en innbilt håndflateklask i pannen og lot post-samtale-angsten fortære meg bittelitt etter at punktumet var satt for den praten ved middagsbordet.

Interiør_høst7

Sist uke snakket jeg i telefonen med en god venninne som jeg ikke har snakket med på lenge. Jeg ble oppdatert på livet hennes siden sist. Jeg spurte, hun fortalte om stort og smått. Når det ble min tur ble jeg stille et par sekunder og visste liksom ikke helt hvor jeg skulle begynne. Fordi det ikke var noe å begynne på! Livet mitt er nemlig ikke noe særlig interessant for tiden, og det sier jeg med den aller største takknemlighet. Jeg jobber, fotograferer, lærer litt nye ting, trener litt og slapper desto mye mer av, og bruker eksessivt mye tid på sosiale medier og på Netflix. Jeg er i en intrigefri loop helt uten dramatikk, uten sykdom død og fordervelse. Uten «han sa og hun sa«, og når dramasensoren min går av er jeg rimelig kjapp til å fjerne meg selv langt langt bort fra rød (og gul) sone. Jeg bare ORRRKER ikke, orker orker orker ikke dramatikk. Så her er jeg da. In tha zone og bare langtidsmarinerer meg i et helt ordinært og uinteressant liv. Jeg nyter hvert ett sekund av det, om jeg skal være ærlig. For er det en ting som er sikkert i livet og spesielt i et liv av den udramatiske sorten, så er det at neste tvist og hodebry ligger og lurer rundt en eller annen sving, klar til å røske meg ut av min ufordrageligt behagelige loop. Det skal være vanskelig å holde balansen.

rosetryne

I et forsøk på å spice opp bloggen litt, så kan jo kanskje dere få bestemme hva jeg skal poste neste gang. Utfordre meg litt her jeg diller og daller – uinteressang og med delingsvegring.

Dikt opp en overskrift, så skal jeg prøve å skrive blogginnlegget som passer til! Haha, åhh.. gjør det.

 

Hei skatt

morgenstund, candid,_

Hei skatt

Jeg tar meg selv i å bekymre meg for deg

For ditt pure hjerte, og for alt en sjel må gjennomgå i løpet av et liv

Jeg engster meg over at verden kanskje er et vanskeligere jorde å spire på nå

enn det det var da jeg slo mine små røtter

og over hvor kalde

vi evner å være mot hverandre

Inne i deg kan jeg allerede se en voksende styrke

En ubetinget kjærlighet, og fryktløshet over å spre den

Du sier du elsker meg med så deilig enkelhet

og jeg faller nesten sønder og sammen av kraften fra tre ord fra en femåring

Vi har alle litt å lære fra deg, lille skatt

Jeg sier at jeg elsker deg tilbake mens jeg tenker at

neste gang

skal du få høre det først fra meg

Og slik gjør du meg litt mindre bekymret

over kulden i vår verden

når du på bare ett lite sekund

varmer meg tvers igjennom

En ketooppdatering (og 3 ting flere av dere lurer på)

91350005
Noen av dere har etterlyst en ny keto-oppdatering.
Det gav meg et akkurat passe spark i røven til å sette meg ned og samle tankene og skrive denne posten til dere. Siden sist lchf-post sitter jeg nemlig inne med noen nye erfaringer som jeg vil dele. Tre anledninger hvor jeg «just didn’t feel it» og spiste mye.. vel, dritt.

Men først; det korte svaret mitt på «hvordan går det med keto-dietten» er at det går bra! Jeg er i min tiende måned hvor jeg spiser strikt lchf/keto, og jeg kan med hånden på hjertet ikke se for meg noen som helst annen måte å leve på rent kostholdsmessig. Helsen føles BRA, og en indikasjon på at ting går rette veien og at jeg behandler og nærer kroppen min godt er at jeg har fått tilbake mensen. Sunnhetstegn!

Den eneste ulempen (som egentlig bare er en kjempefordel) med å kutte ut sukker fra kosten er den reaksjonen jeg nå får når jeg en veldig sjelden gang da velger å splurge i mine gamle matvaner. Siden lille julaften i fjor har jeg gitt meg selv frie tøyler og spist etter mitt gamle spisemønster tre ganger. To dager i julen og en dagen derpå nå nylig. Vi snakker melkesjokolade, potetgull, julekaker, iskrem og pizza.

Reaksjonene fra min sukkeravvendte kropp lot ikke vente på seg. Det første som nå skjer når jeg spiser sukker og raske karbohydrater er at pulsen stiger til himmels helt umiddelbart. Jeg får hjertebank, puster litt raskere enn normalt og føler meg rett og slett syk. Jeg blir dårlig og kvalm, spydd og sprutbæsjet har jeg også gjort, og tenker at jeg aldri skal røre sukker igjen. Men, så kræsjer blodsukkeret etter en stund og jeg blir da selvfølgelig fysen på en ny sukkerfix.

Tross alt dette så er det faktisk dagen etter som er den verste.  Jeg får så innmari og utrolig vondt i vevet, huden eller fettet om du vil. Det føles ut som jeg har blitt skikkelig mørbanket på hele overkroppen, til det punktet at støtebe fra å gå i trapper eller klemmer fra M er skikkelig smertefullt. Kroppen er pløsen og væskefylt, og leddene stive og vonde.



000485570001

Noen av dere er nysgjerrige på denne livsstilen, og stiller meg spørsmål både irl, her på jubeln og via andre kanaler. Det liker jeg! Her er tre spørsmål som går igjen:

Jeg er for glad i grønnsaker og frukt til å spise lchf

Noen tror at om man skal leve ketogent så får man kun spise kjøtt og smør, satt litt på spissen. Slik er det overhode ikke! Jeg spiste forøvrig også massemasse frukt og grønnsaker før, og kunne vanskelig se for meg et liv uten. I dag spiser jeg fremdeles masse grønnsaker hver eneste dag, og jordbær og bringebær en gang i blant. For meg forsvant lysten på frukt i det jeg kuttet karbs, økte på det sunne fettet og dermed fikk ett dønn solid blodsukker. Dessuten så betyr ikke lchf at man aldri kan spise gulrot, kålrabi, eple og banan igjen. Det kommer helt an på din egen toleranse for karbs og på hva som er målene dine. Jeg har en veldig lav toleranse for karbohydrater og har i tillegg PCOS med et mål om å bedre min hormonelle status. Derfor spiser jeg for det meste strikt (under 20 gram karbs per dag) og har med det eliminert all frukt og enkelte grønnsaker fra min kost. Andre spiser mer moderat lavkarbo og inkluderer flere grønnsaker og frukter i hverdagskosten sin.

Hva gjør man på fest og i selskap?

En fest trenger ikke bety at «alt blir ødelagt» og at man må starte på nytt neste dag. Det finnes overraskende mange alternativer til å holde partyet lavt på karbohydrater og likevel høyt på kos. Det finnes mange forskjellige rød- og hvitviner som har 1-3 g sukker/l i seg, og dessuten er også rom innafor (om man blander med sukkerfri brus). Man kan snackse på baconsvor eller bacongull og diverse nøtter, og matmessig har vertfall jeg aldri hatt problemer med å finne lchf vennlig alternativer. Jeg dropper brød om jeg bestiller burger, pølse eller kebab på byen, og jeg mikser og trikser litt når jeg spiser hos andre. Noen ganger tar jeg med mat eller kaker/dessert som er lchf-vennlig, og som regel liker alle andre det også. Slik som med denne suksessterta som ingen merket var sukkerfri!

Hvordan holder man på motivasjonen til å fortsette dietten?

Akkurat dette med motivasjon er så forskjellig fra person til person. Da jeg prøvde lavkarbo for første gang for mange år siden mistet jeg raskt motivasjonen til å fortsette. Da hadde jeg en diettmentalitet og visste ikke nok om hverken blodsukker, sukker og dens virkninger på kropp og helse. Motivasjonen var ene og alene antall kilo ned på vekten. I dag kan jeg mye mer og kjenner kroppen min mye bedre, og finner motivasjon i å opprettholde og bedre min generelle helse. Jeg både trives og blomstrer med denne livsstilen, noe jeg tror er essensielt for å fortsette i det lange løp ♥

000468710014

Vil du lære mer? Sjekk ut disse kildene 🙂

Joe Rogan og Dr. D’Agostino om ketogent kosthold

The keto diet podcast (healthful pursuit) 

The keto for women show

Two keto dudes

Phuck yes saturdays

interiør, stemningsbilde, lørdagsmorgen i huset i skauen

Lørdag og ukens favoritt. I dag våknet jeg og tenkte jeg at denne blir ekstra fin. Kanskje fordi jeg har fått ekstra mye dagslys de siste dagene. Kanskje fordi jeg sto opp tidlig i dag. Kanskje er det fordi jeg gleder meg slik til ost og kjeks og vinbursdagsfeiring i kveld. Aller mest sannsynlig er det fordi jeg spiste 300 gram med crunchy grønnkålschips rett før sengetid i går. Hvorfor jeg ikke spiser det hver dag hele dagen vet ikke jeg.

Følelsen av awesomeness ble mildt sagt forsterket på bussturen til byen da jeg til overraskende stor glede observerte en vindusvaskende mann i thermodress som tok en piruett på verandaen sin midt i Little Richards rip it up, og et lite øyeblikk der føltes verden ut som en eneste stor musikal og jeg forventet at de fire andre passasjerene ombord i bussen skulle eksplodere ut i en aldri så liten flash mob i midtgangen rett fremfor øynene på meg.

HALP PLZ

Selvportrett i mitt rette hipsterelement

Sist uke hadde jeg et par ENK-dager hvor jeg rettet fokus mot noe jeg lenge har tenkt på å ferdigstille men som altfor mange ganger har blitt nedprioritert fordi makkverk. Nå er førsteutkastet av hjemmesiden/porteføljen min ferdig og publisert for gud og hvermann å se, og nå merker jeg at jeg virkelig hadde satt pris på praktiske og konstruktive tilbakemeldinger fra dere ♥ Når jeg jobber med oppgaver av denne typen over lengre tid får jeg etterhvert kraftig beslutningsvegring, og noe så «enkelt» som å velge font og fontstørrelse kan bli et skikkelig mareritt, haha!

Derfor hadde jeg blitt utrolig letta og glad om dere surfet dere inn på Hjertejubelfoto.com og tar dere en liten house-tour der inne.  Burde jeg velge en annen kategori fra menyen som startside? Hvilken kategori fanget interessen deres mest? Burde jeg skrive mer, mindre eller noe helt annet i bioen min? Mer eller mindre bilder? Om det var dere som var på fotografshopping – hva er viktig for dere å vite om meg? Og hva med designet, kunne noe vært bedre eller annerledes?

HALP plz.

Secondhand saturday #9. Marble coasters making my coffe extra delish

Secondhand coastersSecondhand coasters2

Jeg husker ikke når. Jeg husker faktisk ikke engang fra hvor. Men i en eller annen bruktbutikk fant jeg disse fire fine bordskånerene i marmor, og tenkte umiddelbart at noen måtte ha lagt dem fra seg ved et uhell eller i ett øyeblikk av sinnsvakthet.

Velkommen hjem til oss, sweeties ♥

Spring throwback

Heklingforalle, Maritparit, crocheting, hekling_1
Heklingforalle, Maritparit, crocheting, hekling_6

Heklingforalle, Maritparit, crocheting, hekling_2Heklingforalle, Maritparit, crocheting, hekling_3

Bare et lite tilbakekast til i fjor vår da M og jeg pakket bilen full av hekla søtsaker og dro på landeveisfotoshoot. Vi snakker om en biestikk blant epletrær i full blomst, selebukse stråhatt og grønske under beina type dag. Og linsebeskyttere som falt i havet pluss en lykkelig og fri svart labrador i hagen.

Bildene er tatt i forbindelse med bokprosjektet Maritparit Hekling for alle

 

Alene

Pitch_bordskåner-spisebrikke_12.jpg

Lyden av egg som koker og buldrer i bunnen av pannen

Lukten av agurkskiver på hvitost, akkurat slik som i barndomslørdagene

Kaffe i skjørt service slik som før i tiden. En kopp til i tussmørket, takk

Regnet som plasker lett på vinduskarmen og drypp drypp drypp fra takrennen

Katten Wilma som går i sirkler rundt beina mine når jeg pjasker ved kjøkkenbenken

Taust brennende antikklys i de fineste lysestakene jeg eier. Secondhand, ofc

Alene, sammen med meg selv

Det var min, hvordan ser deres morgen ut? ♥